Kapittel 2.6Kjøtt og kjøttvarer

Engrosforbruket av kjøtt totalt økte fra 38 til 74 kilo per person per år i perioden 1959–2008 (Figur 15). Det holdt seg siden mellom 71 og 74 kilo fram til 2022, med unntak for pandemiårene 2020 og 2021 da det var høyere. Kjøttforbruket minket med drøyt 3 kilo (4 prosent) per person per år fra 2022 til 2023. 

Figur 15

Grensehandelen av kjøtt har siden 1999 ligget mellom 2 til 4 kilo per person per år, med unntak for pandemiårene da den var meget liten. Betydningen av grensehandelen på kjøttforbruket er vist i figur 15. Dersom grensehandel legges til engrosforbruket, vil det fortsatt være en nedgang i kjøttforbruket i 2023. Grensehandelen gjelder kjøtt totalt og er ikke fordelt på rødt og hvitt kjøtt. 

De siste tjue årene har forbruket av rødt kjøtt (svin, storfe/kalv, sau/lam og geit/kje) stort sett holdt seg mellom 49 og 51 kilo per person per år, men det gikk ned med 7 prosent, fra 49 til 46 kilo fra 2022 til 2023. Forbruket av hvitt kjøtt er omtrent doblet de siste tjue årene, men forbruket har flatet ut og holdt seg mellom 20 og 22 kilo per person per år siden 2019. I 2022 og 2023 var forbruket på om lag 22 kilo. 

Kjøtt fra svin, fjørfe og storfe utgjør mesteparten av kjøttforbruket, mens sau og andre husdyr bidrar med mindre andeler av kjøttforbruket (Figur 16). 

Figur 16

Fordeling av kjøttforbruket etter dyreslag fra 1978–2023 viser at det har vært høyest forbruk av kjøtt fra svin over lang tid (Figur 17). Forbruket av kjøtt fra fjørfe har siden 2017 vært høyere enn forbruket av kjøtt fra storfe. Fra 2022 til 2023 har alle slagene av rødt kjøtt gått ned, svin med 7 prosent, storfe med 6 prosent og sau med 5 prosent. 

Figur 17

NIBIO har gjort anslag på hvordan mengden kjøtt på engrosnivå påvirkes når man trekker fra anslag for uspiselige deler og svinn gjennom verdikjeden. Ifølge NIBIOs anslag for 2023 vil mengden kjøtt totalt på engrosnivå (uten grensehandel) gå fra 71 til 53 kilo per person. 

KostrådVelg oftere fisk og sjømat, bønner og linser enn rødt kjøtt. Spis minst mulig bearbeidet kjøtt

I Helsedirektoratets kostråd anbefales det å begrense rødt kjøtt og å spise minst mulig bearbeidede produkter av rødt og hvitt kjøtt. Rødt kjøtt bør begrenses til 350 gram per uke eller lavere. Mengden gjelder spiseklart produkt. 

Anbefalt mengdeInntil 350 gram rødt kjøtt per uke

StatusGjennomsnitt 623 gram per uke. 40 prosent spiser inntil 350 gram i uken (Norkost 4)

I Norkost 4 (2022–23) var gjennomsnittlig inntak av rødt kjøtt 623 gram (tilberedt vekt) per uke (448 gram blant kvinner og 805 gram blant menn). Førti prosent (51 prosent av kvinner og 28 prosent av menn) spiste inntil 350 gram rødt kjøtt i uken. Inntaket av rødt kjøtt var fordelt på ca. halvparten helt/malt kjøtt og halvparten bearbeidet kjøtt. 

Sammenlignet med Norkost 3 (2010–11) har det samlede inntaket av kjøtt og kjøttprodukter gått opp med 5 prosent i Norkost 4. 

I kostrådene anbefales det å ha et minimalt inntak av bearbeidede produkter av rødt og hvitt kjøtt. 

I Norkost 4 var gjennomsnittlig inntak av bearbeidet rødt og hvitt kjøtt 49 gram (tilberedt vekt) per dag (35 gram blant kvinner og 64 gram blant menn). Ca. 90 prosent av det bearbeidede kjøttet var rødt bearbeidet kjøtt. Tjueto prosent hadde ikke spist bearbeidede produkter av rødt og hvitt kjøtt. 

Kostrådene anbefaler å gjerne velge hvitt kjøtt fremfor rødt kjøtt. I Norkost 4 utgjorde hvitt kjøtt rundt 1/4 av samlet kjøttinntak. Mesteparten var som helt/malt hvitt kjøtt, og lite som bearbeidet hvitt kjøtt.  

Kjøtt oftere enn fisk

Kjøttforbruket er betydelig høyere enn forbruket av fisk. I de nasjonale kostholdsundersøkelsene blant barn og unge var inntaket av kjøtt og kjøttprodukter mer enn dobbelt så høyt som inntaket av fisk og fiskeprodukter (Ungkost 3). Blant voksne var inntaket av kjøtt og kjøttprodukter mer enn tre ganger så høyt som inntaket av fisk og fiskeprodukter (Norkost 4). 

Kjøtt og kjøttmat har i lang tid vært den vanligste middagsretten, ifølge Norske Spisefakta (Figur 18). Fra 1990-årene og fram til 2013 økte antall kjøtt- og kyllingmiddager, mens for antall fiskemiddager var det mindre endring. I perioden 2013–2023 har antall kjøttmiddager i året holdt seg på samme nivå, antall kyllingmiddager har først gått ned, for siden å øke, mens antall fiskemiddager har gått ned. 

Figur 18

Siden 2013 har kvinner og de med lang utdanning redusert på antall kjøttmiddager per år, mens de med kort utdanning noe oftere spiser kjøttmiddager (Figur 19a). Menn spiser oftere kjøttmiddager, mens kvinner noe oftere spiser kylling (Figur 19b) eller fisk (Figur 19c). Antall middager med kjøtt eller kylling i året blir færre med alderen, mens antall fiskemiddager øker med alderen. De med kort utdanning spiser noe oftere kjøtt og kylling, og sjeldnere fisk til middag enn de med lang utdanning. 

Figur 19a 

Figur 19b

Figur 19c