Sammendrag

Rapporten viser utviklingen i kostholdet ut fra årlige tall for landets matforsyning fra 1950-tallet og fram til og med 2023. Matforsyningstallene er basert på statistikk over import, eksport og produksjon. De viser matmengdene som står til rådighet for hele befolkningen på engrosnivå (engrosforbruk). 

Rapporten inkluderer også data fra forbruks-, kostholds- og intervjuundersøkelser. I årets rapport er det tatt med data fra kostholdsundersøkelsen Norkost 4 (2022–23) som gir detaljerte tall for inntak av matvarer og næringsstoffer blant voksne.  

Ifølge matforsyningsstatistikken har forbruket av rødt kjøtt gått ned i 2023. Det gjelder også forbruket av fisk, korn, grønnsaker, frukt og bær, matpoteter, melk og margarin. Forbruket av disse matvaregruppene har også gått ned sammenlignet med tall for 2013. I denne tidsperioden har også sukkerforbruket gått ned, mens forbruket av hvitt kjøtt, ost, yoghurt og smør har økt. 

Mindre korn over tidEngrosforbruket av korn økte fra 1970 til midten av 2000-tallet, men har siden gått ned. Det gikk ned med 4 prosent fra 2022 til 2023. Andelen sammalt mel fra norske møller økte fra 17 prosent i 1999 til 27 prosent i 2018, men har siden gått ned til 23 prosent i 2023.

Mindre grønnsaker og frukt  Over tid har forbruket av grønnsaker, frukt og bær økt betydelig, men ikke de senere årene.  <br>I 2023 har forbruket av grønnsaker, frukt og bær gått ned. Siden 2013 er forbruket av grønnsaker redusert med 5 prosent og forbruket av frukt og bær redusert med 15 prosent.

Langt mindre matpoteter Forbruket av matpoteter har gått mye ned over tid. Bearbeidede poteter har utgjort over halvparten av det totale potetforbruket siden begynnelsen av 2000-tallet. Fra 2022 til 2023 gikk forbruket av matpoteter ned med 24 prosent, mens poteter til bearbeiding gikk ned med 3 prosent.

Fortsatt mindre fisk og sjømat Forbruket av fisk og sjømat har gått ned over tid, og gikk også noe ned i 2023. Forbruket av fisk og sjømat har gått ned med 17 prosent siden 2013, og det gikk også noe ned i 2023.

Kjøttforbruket går ned Engrosforbruket av kjøtt totalt økte betydelig fra 1959 til 2008. Forbruket holdt seg rundt dette nivået frem til 2022, med unntak for pandemiårene da det var høyere. Kjøttforbruket har gått ned med 4 prosent fra 2022 til 2023. De siste tjue årene har forbruket av rødt kjøtt stort sett holdt seg mellom 49 og 51 kilo per person per år, men det gikk ned med 7 prosent fra 2022 til 2023. Forbruket av hvitt kjøtt er omtrent doblet de siste tjue årene, men har holdt seg mellom 20 og 22 kilo per person per år siden 2019.

Mindre melk og mer ost over tid Forbruket av melk har gått betydelig ned over tid, og gikk ytterligere noe ned i 2023. Det har vært en betydelig overgang fra fete til magre melketyper siden 1980-årene, men i de senere år har nedgangen vært størst for de magre melketypene. Forbruket av yoghurt har økt siden 2013, og økte også noe i 2023.Forbruket av ost er omtrent doblet siden 1970-årene. Forbruket har økt med 11 prosent siden 2013, og det økte også i 2023. Forbruket av fløte, inkludert rømme har holdt seg mellom 7 og 8 kilo per person de siste tjue årene.  

Smør og margarin Forbruket av smør har stort sett holdt seg mellom 3 og 4 kilo per person de siste tjue årene. Fra 2022 til 2023 var det økning i forbruket. Margarinforbruket har gått mye ned over tid, og gikk også noe ned i 2023.

Mer mettet fett enn anbefalt Fra 2010 til 2015 økte fettinnholdet i kosten fra 35 til 37 prosent av energiinnholdet (energiprosent). Det har siden holdt seg rundt 37 og 38 energiprosent, og utgjorde 37 energiprosent i 2023. Siden 2015 har innholdet av mettet fett ligget mellom 14 og 15 energiprosent, og var ca. 15 energiprosent i 2023. Dette er betydelig høyere enn anbefalt.

Protein, karbohydrat og kostfiber Kostens proteininnhold var på 15 energiprosent i perioden 2010–2020, men har de siste årene økt til ca. 16 energiprosent. I perioden 2010–2023 har karbohydratinnholdet gått ned fra 48 til ca. 45 energiprosent. I tillegg har kostfiber bidratt med ca. 2 energiprosent i denne perioden. Kostens fiberinnhold har økt fra 2,2 til 2,5 gram per MJ siden 2010, men er fortsatt lavere enn anbefalt.

Mindre sukker over tid I perioden 1999–2019 gikk engrosforbruket av sukker ned fra 44 til 24 kilo per person per år. Under pandemien økte forbruket, men det har siden gått ned igjen til nær samme nivå som i 2019. Fra 2022 til 2023 har sukkerforbruket endret seg lite. Kostens innhold av tilsatt sukker utgjorde ca. 14 energiprosent i 2010. Det har siden gått ned og holdt seg på ca. 12 energiprosent siden 2020. Dette er fortsatt høyere enn anbefalt.

Mer salt enn anbefalt Gjennomsnittlig saltinntak er beregnet til omtrent 10-11 gram per dag for menn og ca. 8 gram hos kvinner. Dette er betydelig høyere enn anbefalt.

Ulikheter i kostholdet 

Det er en rekke forskjeller i kostholdet etter kjønn, utdanning og sosioøkonomisk status. For eksempel spiser kvinner i gjennomsnitt mer frukt og bær og mindre kjøtt og fullkorn enn menn, og de med kortere utdanning spiser mindre frukt, bær og grønnsaker, oftere kjøtt, energidrikker, brus med sukker og sjeldnere fisk enn de med lang utdanning. 

Mange spedbarn får morsmelk, men andelen bør øke 

En stor andel av spedbarna i Norge får morsmelk, men for en kortere periode enn anbefalt. Basert på data fra 2018—2019 er det beregnet at mødre i Norge til sammen produserer ca. 10,1 millioner liter morsmelk per år. 

Andel som oppfyller kostrådene 

Ifølge Norkost 4 (2022–23) har mindre enn en tredjedel av de voksne et kosthold i tråd med hvert enkelt av Helsedirektoratets kostråd om mengde fullkorn, frukt, bær, grønnsaker og fisk, og førti prosent spiser i tråd med rådet om å begrense inntaket av rødt kjøtt.  

Tillit og kjennskap til kostrådene 

Målt i januar 2024 svarer 66 prosent at de har ganske/svært stor tillit til kostrådene fra Helsedirektoratet, dette er en nedgang fra 72 prosent i 2023. 

Kjennskapen til Nøkkelhullet holder seg stabilt høy, og er på 96 prosent i 2024. Tilliten til merkeordningen er god. 

Handlingsplanen for bedre kosthold 2015–2023 

Matforsyningsstatistikken for 2023 viser at vi ikke nådde målene i nasjonal handlingsplan for bedre kosthold om 20 prosent økning i forbruk av grove kornvarer, grønnsaker, frukt og bær og fisk. For disse matvaregruppene har utviklingen gått i feil retning. Målene om reduksjon i mettet fett og tilsatt sukker er heller ikke nådd. 

Tallmaterialet viser at kostholdet i Norge har klare utfordringer. En endring av kostholdet i tråd med Helsedirektoratets kostråd vil dekke kroppens behov for næringsstoffer og kan redusere risikoen for utvikling av ikke-smittsomme sykdommer, som kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2. 

Helsedirektoratet arbeider for:

• økt forbruk av grønnsaker 

• økt forbruk av frukt og bær 

• økt forbruk av belgfrukter 

• økt forbruk av fullkorn og grove kornprodukter 

• økt forbruk av fisk og sjømat 

• vridning i forbruket fra fete meieriprodukter til meieriprodukter med mindre fett 

• vridning i forbruket fra fete potetprodukter til matpoteter 

• nedgang i forbruket av spisefett, og vridning i forbruket til myk margarin og matolje 

• begrenset forbruk av rødt kjøtt 

• minimalt forbruk av bearbeidede produkter av rødt og hvitt kjøtt 

• redusert inntak av mettet fett, sukker og salt 

• at flere spedbarn fullammes og ammes i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger