Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Kapittel 2Matvarer

Forbruket av ulike matvarer kan endre seg betydelig over tid, men endrer seg som regel lite fra år til år. I denne rapporten brukes hovedsakelig matforsyningsstatistikk til å beskrive utviklingen i matvareforbruket over tid, mens de nasjonale kostholdsundersøkelsene beskriver inntaket av matvarer i grupper av befolkningen.

Matforsyningsstatistikken er basert på statistikk over import, eksport, produksjon og omsetning av matvarer. Tallene viser mengden av matvarer som tilføres markedet fra produsent til første ledd på mottakersiden, som grossist, detaljist eller ved direkte salg. Matforsyningsstatistikken viser matmengdene som står til rådighet for hele befolkningen på engrosnivå (engrosforbruk). 

Matvareforbruk på engrosnivå skiller seg fra forbruk på husholdningsnivå, som måles i forbruksundersøkelsene, og inntak som måles i kostholdsundersøkelsene. Tallene for engrosforbruk i 2023 er foreløpige, og det kan bli justeringer i neste års rapport. Mer informasjon om datagrunnlaget gis her og i den detaljerte utgaven av rapporten Utviklingen i norsk kosthold 2024 (helsedirektoratet.no). 

Tabell 1 gir oversikt over matvareforbruk på engrosnivå 1953–2023. Tabell 2 gir oversikt over mengde fisk og sjømat omsatt fra grossist til dagligvarehandel og storhusholdning 2003–2023. 

Tabell 1

Matvareforbruk på engrosnivå1. Kilo per person per år. 

 

1953-55

1979

1989

1999

2009

2013

2015

2019

2020

2021

2022

2023*

Korn, som mel (inkl. ris)2

98,7

77,6

79,5

86,6

87,0

82,5

82,9

82,0

86,9

84,1

82,9

79,7

Grønnsaker

35,4

46,4

53,1

60,6

68,5

76,0

76,9

81,2

81,9

80,9

76,6

71,9

Frukt og bær

41,2

76,0

78,6

68,7

89,6

90,7

90,1

84,9

83,5

84,8

82,0

77,5

Matpoteter

92,5

62,5

50,3

32,0

21,1

23,3

18,9

15,4

21,3

20,2

17,7

13,4

Poteter til bearbeiding3

 

11,5

21,3

27,0

28,0

25,5

25,0

28,0

28,8

27,2

30,5

29,5

Erter, nøtter o.l.4

 

 

4,7

6,3

8,7

8,6

9,3

9,2

8,8

10,2

10,0

9,7

Kakao og kakaoprodukter

 

 

3,9

3,1

6,0

6,5

6,2

5,7

6.3

6,7

6,6

6,7

Sukker, honning o.l.

40,1

44,6

40,5

43,8

31,9

27,7

27,0

23,9

25,8

26,1

24,1

24,2

Fisk og sjømat, rund vekt5

 

 

 

 

34,1

36,6

35,8

32,1

31,4

31,6

31,2

30,4

Kjøtt totalt6

35,7

54,2

52,8

62,8

72,1

74,5

73,9

72,3

74,7

79,0

74,4

71,1

Egg

7,4

10,8

11,6

10,8

11,9

12,6

12,8

13,5

13,6

13,4

13,3

13,2

Melk totalt7

204,5

186,4

175,0

127,2

105,5

95,6

90,9

83,1

83,8

80,8

75,7

74,3

Yoghurt

 

 

 

6,8

9,2

9,4

10,3

10,7

10,9

10,9

10,8

11,1

Konserverte melkeprodukter

3,2

14,5

18,5

19,8

31,0

27,5

23,4

23,5

26,8

31,8

31,7

28,5

Fløte, rømme (som 38 % fett)

5,0

6,6

6,9

6,5

6,8

7,5

7,4

7,7

8,0

7,7

7,5

7,4

Ost

8,0

12,0

13,2

14,5

16,8

17,7

18,5

18,7

20,0

20,0

18,7

19,7

Smør, inkl. smør i margarin

3,8

5,4

3,4

3,3

2,9

3,3

3,3

3,5

3,7

3,6

3,3

3,5

Margarin

24,2

15,3

13,0

12,1

9,0

8,6

8,4

7,6

8,1

8,0

7,6

7,5

     herav lettmargarin

 

0,2

1,9

2,5

2,5

2,0

2,4

1,1

1,1

1,2

1,2

1,2

Annet fett

3,8

4,9

4,0

4,0

4,0

4,0

4,0

4,0

4,0

4,0

4,0

4,0

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Folkemengde 1000 stk.

3394

4073

4227

4462

4829

5080

5190

5348

5379

5408

5457

5520

* Foreløpige tall.
1 Grensehandel er ikke inkludert i engrostallene. Det er foretatt en rekke revisjoner i tallseriene siden 1950-årene, se detaljert utgave av Utviklingen i norsk kosthold 2024.
2 Omfatter mel fra alle kornslag og fra importerte bearbeidede produkter av korn og mel. 
3 Potetprodukter er omregnet til matpoteter, f.o.m. 1989. Potetprodukter omfatter ikke poteter brukt til produksjon av potetmel.
4 Inkluderer tørre erter, bønner, linser og andre belgvekster, nøtter, peanøtter og oljeholdige frø og frukter.
5 Statistikken for fisk og sjømat er basert på tall for omsetning fra grossist til dagligvarehandel og storhusholdning, se tabell 2. Mengden fisk og sjømat registreres som produktvekt i den form de er anskaffet. Produktvekten kan omregnes til filet eller hel urenset fisk (rund vekt).
6 Kjøtt totalt omfatter kjøtt fra alle typer husdyr, kjøttbiprodukter, hval og vilt. Metoden for beregning av mengde kjøttbiprodukter er endret f.o.m. 2002.
7 Omfatter helmelk, lettmelk og skummet melk.

Tabell 2

Fisk og sjømat. Mengde omsatt fra grossist til dagligvarehandel og storhusholdning. Kilo per person per år1

 

2003

2005

2009

2010

2013

2015

2017

2019

2020

2021

2022

2023*

Produktvekt21,221,021,220,922,121,419,719,419,319,518,918,4
Filetvekt13,413,714,013,815,214,913,613,513,313,413,112,7

Hel urenset

32,9

33,8

34,1

33,8

36,6

35,8

32,7

32,1

31,4

31,6

31,2

30,4

*Foreløpige tall.
1 Produktvekt: Mengden fisk og sjømat i den form de er anskaffet.
  Filetvekt: Produktvekt omregnet til filet.
  Hel urenset: Produktvekt omregnet til hel urenset fisk (rund vekt).

Matforsyningsstatistikk og grensehandel 

Privat grensehandel av matvarer er ikke inkludert i tallene for engrosforbruk. NIBIO har beregnet grove anslag for grensehandel av korn- og melvarer, kjøtt, meierivarer, sukkervarer, sjokolade og sukker i brus. Anslagene for grensehandel er illustrert i figurene for korn, kjøtt og sukker.Se omtale her.

Covid-19-pandemien førte til betydelig nedgang i grensehandelen i 2020 og 2021, og til økt ordinær import og økt nasjonal produksjon av en del varer. Disse endringene bidro til høyere engrosforbruk av noen varegrupper, men dette har siden justert seg ned igjen. Grensehandelen tok seg opp etter pandemien, men var i 2023 fortsatt lavere enn i 2019. 

2.1. Korn

2.2. Grønnsaker, frukt og bær

2.3. Belgfrukter og nøtter

2.4. Poteter

2.5. Fisk og sjømat

2.6. Kjøtt og kjøttvarer

2.7. Melk og meieriprodukter

2.8. Smør, margarin og annet fett

2.9. Sukker

2.10. Brus, mineralvann, sjokolade og sukkervarer

2.11. Anslag grensehandel

2.12. Selvforsyningsgrad

2.13. Matvarepriser

2.14. Morsmelk

2.15. Skolemåltidet

Siste faglige endring: 05. desember 2024