Et usunt kosthold er blant de viktigste risikofaktorene for sykdom og for tidlig død, både i Norge og i resten av verden. Norge følger opp Verdens helseorganisasjons (WHO) mål om å redusere forekomsten av for tidlig død av kreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2 og kols med en tredjedels reduksjon innen 2030.
Sykdomsbyrdeprosjektet (Global burden of disease), gir data om risikofaktorer relatert til helse. Her er det 15 kostholdsrelaterte risikofaktorer som sier noe om sammenhengen mellom hva vi spiser og risikoen for å utvikle ulike sykdommer. For Norge var et lavt inntak av fullkorn den kostholdsrelaterte risikofaktoren som bidro mest til hjerteinfarkt og tykk- og endetarmskreft i 2021. Deretter er et høyt inntak av bearbeidet og rødt kjøtt de største bidragsyterne til sykdomsbyrden i Norge når det gjelder kosthold.
I august 2024 lanserte Helsedirektoratet nye kostråd. Oppdaterte referanseverdier for energi og næringsstoffer ble lansert høsten 2023. De nasjonale kostrådene er utelukkende basert på sammenhengen mellom kosthold og helse. De nordiske ernæringsanbefalingene, NNR 2023 (norden.org) utgjør det vitenskapelige forskningsgrunnlaget. Klima- og miljømessig påvirkning av ulike matvaregrupper er ikke vektlagt i utforming av kostrådene. Imidlertid samsvarer et kosthold i tråd med kostrådene i stor grad med et kosthold som er klima- og miljøvennlig.
Datagrunnlaget
Utviklingen i norsk kosthold bygger hovedsakelig på data fra matforsyningsstatistikk for hele landet i perioden 1953–2023, samt data over omsetning av fisk og sjømat fra grossist til dagligvarehandel og storhusholdning i perioden 2003–2023.
I tillegg er det inkludert data fra Statistisk sentralbyrås forbruksundersøkelser, de nasjonale kostholdsundersøkelsene Norkost, Ungkost, Sped- og Småbarnskost, Ipsos´ Norske Spisefakta, samt årlige undersøkelser om holdninger og kjennskap til Helsedirektoratets kostråd og Nøkkelhullet.
I årets rapport er det tatt med data fra den nasjonale kostholdsundersøkelsen Norkost 4, som ble gjennomført i 2022–23. Norkost 4 gir detaljerte tall for inntak av matvarer og næringsstoffer blant voksne (18–80 år), og dataene benyttes bl.a. til å vurdere inntak av matvarer opp mot de nye kostrådene og inntak av næringsstoffer opp mot nye referanseverdier for energi og næringsstoffer. For utfyllende resultater og for sammenligning med Norkost 3 (2010–11) blant voksne (18–70 år), se rapporten Norkost 4.
Se mer i kapittelet Om datagrunnlaget.