Måloppnåelse i nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2023)
I Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2023) var det satt kvantitative mål for endringer i kostholdet innen 2023. Det var mål om å øke forbruket av grove kornvarer, grønnsaker, frukt og bær, og fisk med 20 prosent. Det var også mål om reduksjon i kostens innhold av mettet fett, tilsatt sukker og salt. Startpunktet for endringene i forbruket er 2015. Matforsyningsstatistikken er hovedkilden for å måle endringene, bortsett fra for salt. Tilsvarende mål er satt i intensjonsavtalen for et sunnere kosthold mellom matvarebransje og helsemyndigheter, her er årstall for måloppnåelse 2025.
Tall for matforsyningsstatistikken 2023 viser ingen endringer i positiv retning sammenlignet med matforsyningstallene for 2022 som ble rapportert på i fjor. Målene om 20 prosent økning i forbruket av grønnsaker, frukt og bær og fisk er ikke nådd (Figur 45) og målene for reduksjon i mettet fett og tilsatt sukker er heller ikke nådd (Figur 46). Vi mangler tall for totalt forbruk av grove kornvarer, men andelen sammalt mel fra norske møller kan gi noe indikasjon. Andelen sammalt mel er redusert siden 2015.
Figur 45
* Foreløpige tall
Figur 46
Norkost 4 og kostrådene
Ifølge Norkost 4 (2022–23) har mindre enn en tredjedel av de voksne et kosthold i tråd med hvert enkelt av Helsedirektoratets kostråd om mengde fullkorn, frukt, bær, grønnsaker og fisk, og førti prosent spiser i tråd med rådet om å begrense inntaket av rødt kjøtt. Flere kvinner enn menn kommer opp i anbefalt mengde for frukt, bær og grønnsaker, og flere kvinner spiser i tråd med rådet om begrensning i mengden av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt. En større andel av menn spiser i tråd med kostrådene om mengde fullkorn, fisk og meieriprodukter (Figur 47). Noe av disse forskjellene kan komme av at kvinner i noe større grad legger vekt på et sunt kosthold, samt at kvinner i gjennomsnitt har et vesentlig lavere energiinntak enn menn (8,0 mot 10,6 MJ/d i Norkost 4).
Figur 47
Gjennomsnittlig inntak av frukt, bær og grønnsaker, fullkorn, nøtter, fisk totalt og fet fisk var under anbefalt mengde i kostrådene (Tabell 11). Inntaket av rødt kjøtt og bearbeidet rødt og hvitt kjøtt var høyere enn anbefalt.
Matvarer | Kostråd | Inntak | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
Alle | Kvinner | Menn | |||||
| Gram per dag | |||||||
Frukt, bær og grønnsaker | 500-800 | 299 | 311 | 284 | |||
Fullkorn | ≥90 | 57 | 50 | 64 | |||
Usaltede nøtter | 20-30 | 3 | 3 | 3 | |||
Melk og meieriprodukter* | 3 porsjoner | * | * | * | |||
Gram per uke | |||||||
Rødt kjøtt (tilberedt vekt) | ≤350 | 623 | 448 | 805 | |||
Bearbeidet kjøtt (tilberedt vekt) | minimalt | 343 | 245 | 448 | |||
Fisk (tilberedt vekt) | 300-450 | 231 | 203 | 266 | |||
Fet fisk (tilberedt vekt) | 200 | 105 | 84 | 126 | |||
* Den samlede mengden av melk og meieriprodukter med mindre fett er ikke beregnet. Atten prosent (14 prosent av kvinner og 23 prosent av menn) oppfylte kostrådet om minst 3 porsjoner meieriprodukter med mindre fett per dag, hvorav to porsjoner bør være melk eller yoghurt.
Det har vært flere endringer i kostholdet fra Norkost 3 (2010–11) til Norkost 4 (2022–23). Inntaket av brød, frukt/bær, poteter, fisk/fiskeprodukter og melk har gått ned, mens inntaket av grønnsaker, ost, sukker/søtsaker og sukkerfri saft/brus har gått opp. Kostens innhold av fett har gått opp og innholdet av karbohydrat har gått ned. Innholdet av mettede fettsyrer har holdt seg relativt stabilt, og innholdet av tilsatt sukker var lik i begge undersøkelsene. Trenden for de fleste av disse endringene fra Norkost 3 til Norkost 4 samsvarer med endringer man ser i matforsyningsstatistikken siden 2010.