Den forrige landsrepresentative kostholdsundersøkelsen blant voksne i Norge, Norkost 3, ble gjennomført i 2010 og 2011 (9). Også i Norkost 3 ble informasjon om kostholdet innhentet ved hjelp av to 24-timers kostintervjuer, på samme måte som i Norkost 4. Deltagelsesprosentene i de to undersøkelsene var relativt like med 37 % i Norkost 3 og 40 % i Norkost 4. Enkelte av resultatene fra Norkost 4 vil i dette avsnittet bli sammenlignet med resultatene fra Norkost 3. Utvalget som ble trukket fra folkeregisteret i Norkost 3 skilte seg imidlertid fra utvalget i Norkost 4 ved at aldersintervallet gikk fra 18-70 år (18-80 år i Norkost 4) samt at kun personer født i Norge, Sverige eller Danmark ble invitert i Norkost 3 (det var ingen begrensinger på fødeland i Norkost 4). For denne sammenligningen, er derfor deltagere over 70 år og deltagere født i andre land enn Norge, Sverige og Danmark tatt ut av utvalget i Norkost 4 slik at resultatene fra de to undersøkelsene blir mest mulig sammenlignbare. For å sikre at eventuelle forskjeller ikke skyldes en ujevn fordeling mellom ukedager, er resultatene fra begge undersøkelsene vektet for ukedag. Matvaregrupperingen som er brukt i dette avsnittet tilsvarer grupperingen som ble brukt i Norkost 3 og skiller seg på enkelte punkter fra grupperingen i Norkost 4.
3.15.1 Bakgrunnsvariabler
Tabell 88-90 viser aldersfordeling, kjønnsfordeling og utdanningsnivå blant deltagerne i Norkost 3 og Norkost 4. Alders- og kjønnsfordelingen var relativt lik i de to undersøkelsene, men andelen i den yngste aldersgruppen (18-29 år) var noe høyere (21 %) i Norkost 4 enn i Norkost 3 (16 %), mens andelen deltagere mellom 40 og 49 år var høyere i Norkost 3 (24 %) enn i Norkost 4 (19 %) (tabell 88). Utdanningsnivået blant deltagerne i Norkost 4 var høyere enn i Norkost 3 (tabell 90), omtrent tilsvarende utviklingen i utdanningsnivå i den generelle befolkningen fra 2010 til 2023.
3.15.2 Matinntak
Det har vært flere endringer i inntaket av matvaregrupper fra Norkost 3 til Norkost 4 (tabell 91). Det gjennomsnittlige inntaket av brød har gått ned med rundt 30 gram per dag. Det er særlig inntaket av grove brødtyper som har gått ned, mens inntaket av fint brød har gått opp med 10 gram per dag.
Inntaket av grønnsaker har gått opp med ca. 15 gram per dag, mens inntaket av poteter har gått ned med rundt 10 gram per dag.
Inntaket av frisk frukt og bær har gått markant ned med rundt 55 gram per dag fra Norkost 3 til Norkost 4. Vi ser også en reduksjon i inntaket av juice/smoothie på rundt 30 gram per dag.
For kjøtt og kjøttprodukter har det vært en beskjeden økning i inntaket med i underkant av 10 gram per dag, men det er særlig inntaket av malt kjøtt (kjøttdeig/karbonadedeig og lignende) som har økt.
For fisk, fiskeprodukter og skalldyr, har det vært en nedgang på rundt 20 gram per dag mellom de to undersøkelsene. Inntaket av fete fiskeslag har imidlertid holdt seg stabilt.
Mens inntaket av helmelk og lettmelk med 0,5 % fett har holdt seg stabilt, har inntaket av lettmelk med 1 % fett og skummetmelk gått ned. Yoghurtinntaket er tilsvarende som i forrige undersøkelse.
Inntaket av gulost har økt med rundt 10 gram per dag siden forrige Norkost-undersøkelse, dette gjelder både fete og magrere varianter. Inntaket av brunost har imidlertid ikke endret seg.
Det totale inntaket av smør, margarin, olje og dressinger har ikke endret seg mellom undersøkelsene, men innad i denne matvaregruppen har det vært en nedgang i inntaket av margarin (både vanlig margarin og lettmargarin) og mindre økninger i flere av de øvrige undergruppene.
Når det gjelder drikke, ser vi en nedgang i inntaket av både kaffe og te. Inntaket av sukkerfri saft/brus har gått opp med rundt 160 gram per dag, mens inntaket av saft/brus med sukker har gått ned med 35 gram per dag. Det totale inntaket av saft/brus er derfor høyere i Norkost 4 enn i Norkost 3.
Både inntaket av sjokolade/søtsaker og salt snacks som potetgull og popcorn har gått noe opp fra Norkost 3 til Norkost 4.
3.15.3 Næringsstoffer
Tabell 92-93 viser inntaket av næringsstoffer i Norkost 3 og Norkost 4. Kosttilskudd er ikke inkludert i beregningene da resultatene ble presentert uten kosttilskudd i rapporten fra Norkost 3 (9). Det samlede energiinntaket er relativt likt i de to undersøkelsene, med et noe lavere energiinntak blant menn og et noe høyere energiinntak blant kvinner i Norkost 4 sammenlignet med Norkost 3 (tabell 92). Andelen energi som kom fra protein, alkohol og fiber var relativt likt i begge undersøkelser (tabell 93). Andelen energi som kom fra fett var høyere i Norkost 4 mens inntaket av energi i fra karbohydrat var lavere i Norkost 4 sammenlignet med Norkost 3. Andelen energi som kom fra tilsatt sukker skilte seg ikke mellom undersøkelsene.
Når det gjelder fettsyresammensetning, var det hovedsakelig andelen energi fra enumettet fett som var høyere i Norkost 4 sammenlignet med Norkost 3. Andelen energi fra mettet fett og flerumettet fett var relativt likt mellom undersøkelsene.
Inntaket av vitaminer og mineraler var stort sett tilsvarende i begge undersøkelser, med unntak av vitamin C, som var lavere i Norkost 4 enn i Norkost 3, på grunn av det lavere inntaket av frisk frukt/bær og juice/smoothie.
Til tross for et lavere inntak av melk i Norkost 4 enn i Norkost 3, var inntaket av kalsium litt høyere enn tidligere, hovedsakelig på grunn av et høyere inntak av ost. Inntaket av jod ble ikke beregnet i Norkost 3 og det er derfor ikke mulig å sammenligne inntaket mellom undersøkelsene.