Når det gjelder inntak av de ulike matvaregruppene, viser undersøkelsen at det fremdeles er langt å gå før kostholdet oppfyller anbefalingene i kostrådene. Særlig var inntaket av frukt, bær og grønnsaker og fisk for lavt, mens inntaket av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt var høyere enn den anbefalte øvre grensen for inntak. Inntaket av fullkorn var vesentlig lavere enn det som anbefales.
Når det gjelder næringsstoffer, er befolkningens kosthold på mange områder i tråd med myndighetenes anbefalinger. Inntaket av mettet fett er imidlertid fremdeles for høyt, mens inntaket av karbohydrat er litt under det som anbefales. Inntaket av folat og kalsium (kun kvinner) var rett under anbefalt inntak, mens inntaket av selen var lavere enn anbefalt. Særlig inntaket av vitamin D var avhengig av bruk av kosttilskudd for å komme opp i anbefalt inntak.
Det er viktig å merke seg at grupper av befolkningen kan ha inntak under anbefalt inntak selv om gjennomsnittet for inntak blant alle deltagerne er i tråd med eller over anbefalt inntak.
Undersøkelsen viser også en del forskjeller i inntak av matvarer og næringsstoffer mellom grupper av befolkningen. Eldre hadde et kosthold med mer poteter, frukt/bær og fisk, mens yngre hadde et høyere inntak av ris/pasta, kjøtt/kjøttprodukter og saft/brus. Deltagere med utdanning fra universitet/høyskole hadde på flere områder et noe sunnere kosthold enn deltagere uten høyere utdanning med et høyere inntak av frukt, bær og grønnsaker, nøtter/frø og drikkevann. På næringsstoffnivå var inntaket av fiber høyere blant deltagere med utdanning fra universitet/høyskole. På den andre siden hadde også deltagere med utdanning fra universitet/høyskole et høyere inntak av alkohol enn deltagere uten høyere utdanning.
Sammenlignet med resultatene fra Norkost 3 som ble gjennomført i 2010/11 ser vi at inntaket av poteter, brød, fisk og frukt/bær er lavere og at inntaket av grønnsaker er litt høyere enn tidligere. Inntaket av melk har gått ned, mens inntaket av ost har gått opp. Sammenlignet med Norkost 3, ser vi i Norkost 4 et lavere inntak av brus og saft med sukker og et høyere inntak av kunstig søtet saft og brus. Disse endringene peker generelt i samme retning som endringene vi ser i den årlige rapporten «Utviklingen i norsk kosthold» som utgis av Helsedirektoratet (13). På næringsstoffnivå er den største forskjellen mellom undersøkelsene at inntaket av fett, hovedsakelig enumettet fett, har gått opp mens inntaket av karbohydrat har gått ned. Inntaket av mettet fett har holdt seg relativt stabilt til tross for det økte fettinntaket.
Det er viktig å være klar over begrensningene i de innsamlede dataene. Alle dataene er selvrapporterte, og kvaliteten vil avhenge av den enkelte deltagers hukommelse, samt evne og vilje til å beskrive hva vedkommende har spist og drukket. Hver deltager har bidratt med to registreringsdager, noe som ofte er for lite til å si noe om det vanlige kostholdet til den enkelte deltager, men som kan brukes til å si noe om kostholdet på gruppenivå. En generell utfordring i kostholdsundersøkelser er underrapportering av matinntaket, noe som også er tilfellet i denne undersøkelsen. Sytten prosent av deltagerne ble karakterisert som underrapportører, dette er på linje med resultatene fra forrige Norkost-undersøkelse. Resultatene fra undersøkelsen må derfor ses i lys av at det registrerte energiinntaket på gruppenivå antageligvis er lavere enn det som faktisk ble inntatt av deltagerne.
Et annet forbehold er den relativt lave deltagelsen blant de som ble trukket ut til å delta. Vi kan derfor ikke utelukke at de som ikke deltok hadde et annerledes kosthold enn de som deltok. Alders- og kjønnsfordelingen blant deltagerne var relativt lik den i det trukne utvalget, men andelen med utdanning fra universitet/høyskole var høyere blant deltagerne enn i den generelle befolkningen. Siden kostholdet ofte er gunstigere blant personer med høyere utdanning enn blant personer uten høyere utdanning, noe vi også så i denne undersøkelsen, kan resultatene fra denne undersøkelsen vise et noe gunstigere bilde av kostholdet enn det som er tilfellet i den generelle befolkningen. Det vil imidlertid også si at de kostholdsmessige utfordringene som avdekkes i denne studien mest sannsynlig er minst like store i den generelle befolkningen.