Kostholdet har stor betydning for helsen vår. I tillegg til å forsyne kroppen med energi og nødvendige næringsstoffer, kan et sunt og variert kosthold bidra til å forebygge en rekke ikke-smittsomme sykdommer, som blant annet hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2, enkelte former for kreft, samt overvekt og fedme (1, 2). Alle disse tilstandene er i dag vesentlige årsaker til både uførhet og for tidlig død, og potensialet og behovet for forebygging er stort (2). Verdens helseorganisasjon har vedtatt et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer med 33 % for de mellom 30 – 69 år innen 2030 ved hjelp av ni delmål (3) I Norge er det særlig målene om å redusere fysisk inaktivitet, redusere salt i kostholdet og stoppe økningen i andelen av befolkningen med fedme og diabetes som fremstår som utfordringer (3).
Helsedirektoratet har nylig lansert oppdaterte referanseverdier for energi og næringsstoffer samt kostråd for befolkningen (4, 5), basert på det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget fra Nordic Nutrition Recommendations 2023 (6). Kostrådene anbefaler et hovedsakelig plantebasert kosthold som består av rikelig med grønnsaker, frukt, bær, belgfrukter, nøtter og fullkorn. Videre anbefales inntak av både fet og mager fisk, nøtter og meieriprodukter med mindre fett. Inntaket av rødt kjøtt og bearbeidet mat med mye fett, sukker og salt bør begrenses. Inntaket av bearbeidet rødt og hvitt kjøtt og alkohol bør minimeres.
Oppdatert informasjon om kostholdet i befolkningen er nødvendig for å kunne vurdere hvordan det norske kostholdet samsvarer med anbefalingene. Det er tidligere gjennomført tre landsrepresentative kostholdsundersøkelser blant voksne i Norge, i 1993-94 (Norkost 1) (7), i 1997 (Norkost 2) (8) og i 2010/11 (Norkost 3) (9). Formålet med Norkost 4 var å kartlegge kostholdet i et representativt utvalg av befolkningen i alderen 18 til 80 år. Dataene som er samlet inn gir grunnlag for å sammenligne kostholdet med anbefalt inntak av matvarer og næringsstoffer og studere utviklingen i befolkningens kosthold over tid. Dataene vil også bli brukt til beregninger på inntak av potensielt skadelige fremmedstoffer og til å vurdere kostholdets miljøavtrykk. Det er kun de to første punktene som omtales i denne rapporten.