Kostens innhold av mettede fettsyrer gikk ned fra 16 til 14 energiprosent fra 1980 til 1990, ifølge matforsyningsstatistikken (Figur 33). Siden 2015 har innholdet av mettede fettsyrer ligget mellom 14 og 15 energiprosent, og var på ca. 15 energiprosent i 2023. Det anbefales at kostens innhold av mettede fettsyrer begrenses til under 10 energiprosent.
Kostens innhold av transfettsyrer har gått betydelig ned over tid. Siden 2005 har transfettsyrer utgjort under 1 energiprosent. Det anbefales at kostens innhold av transfettsyrer holdes så lavt som mulig.
Kostens innhold av enumettede fettsyrer gikk ned i perioden 1980–2000, fra 13 til 11 energiprosent, og økte siden til 14 energiprosent i 2015. Det har holdt seg rundt dette nivået i senere år. Det anbefales at enumettede fettsyrer bidrar med 10–20 energiprosent.
Kostens innhold av flerumettede fettsyrer har siden 1980-årene holdt seg på 5 til 6 energiprosent. Det anbefales at flerumettede fettsyrer bidrar med 5–10 energiprosent.
Figur 33
Ifølge de nasjonale kostholdsundersøkelsene var kostens innhold av mettede fettsyrer i gjennomsnitt 13 til 14 energiprosent blant 4-, 9- og 13-åringer (Ungkost 3, 2015–16) og 13 energiprosent blant voksne (Norkost 4, 2022–23). I Norkost 4 hadde 14 prosent et inntak av mettede fettsyrer under 10 energiprosent. Flerumettede fettsyrer bidro i gjennomsnitt med rundt 5 energiprosent blant barn og unge og 6 energiprosent blant voksne.
Sammenlignet med Norkost 3 (2010–11) har energiprosent enumettede fettsyrer økt, mens energiprosent mettede fettsyrer og flerumettede fettsyrer er relativt lik mellom undersøkelsene.
De største kildene til mettede fettsyrer ifølge matforsyningsstatistikken er melk og meieriprodukter og kjøtt (Tabell 9). Melk og meieriprodukter bidro samlet med 45 prosent i 2023, og kjøtt bidro med 23 prosent (Figur 34). Av meieriproduktene bidro ost med mest mettede fettsyrer.
Tilsvarende ble sett i Norkost 4, der de viktigste kildene til mettede fettsyrer var melk og meieriprodukter og kjøtt/kjøttprodukter, og av meieriproduktene bidro ost mest.
Margarin og matoljer var de største kildene til flerumettede fettsyrer, ifølge matforsyningsstatistikken (Tabell 9). Andelen flerumettede fettsyrer fra kjøtt har økt noe siden 2015. Andre matvarer, som kornvarer og nøtter, var også kilder til flerumettede fettsyrer.
I Norkost 4 var viktigste kildene til flerumettede fettsyrer margarin/olje/dressing, kjøtt/kjøttprodukter og brød.
Figur 34
| Mettede fettsyrer | Enumettede fettsyrer | Flerumettede fettsyrer | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2015 | 2022 | 2023* | 2015 | 2022 | 2023* | 2015 | 2022 | 2023* |
Melk og meieriprodukter | 45 | 44 | 45 | 17 | 18 | 19 | 4 | 4 | 4 |
melk, yoghurt | 9 | 8 | 8 | 4 | 3 | 3 | 1 | 1 | 1 |
fløte, rømme | 11 | 12 | 12 | 4 | 5 | 5 | 1 | 1 | 1 |
ost | 18 | 17 | 18 | 6 | 7 | 8 | 1 | 2 | 2 |
smør1 | 7 | 7 | 8 | 3 | 3 | 3 | 1 | 1 | 1 |
Kjøtt og innmat | 22 | 24 | 23 | 27 | 29 | 29 | 17 | 21 | 21 |
Fisk | 1 | 1 | 1 | 2 | 2 | 2 | 4 | 4 | 4 |
Margarin2 | 15 | 12 | 12 | 18 | 17 | 17 | 22 | 17 | 18 |
Matolje, annet fett | 4 | 4 | 4 | 14 | 13 | 13 | 22 | 19 | 19 |
Andre matvarer3 | 13 | 15 | 15 | 22 | 21 | 20 | 31 | 35 | 33 |