Kapittel 3.2Fett, protein og karbohydrat

Fordelingen av kostens innhold av energigivende næringsstoffer (fett, protein og karbohydrat) har forandret seg betydelig over tid (Figur 31). 

Fra midten av 1970-årene til 2010 gikk kostens fettinnhold ned fra 40 til 35 prosent av energiinnholdet (energiprosent), men har siden økt. Fra 2015 har fettinnholdet ligget rundt 37 og 38 energiprosent, og utgjorde ca. 37 energiprosent i 2023. Det anbefales at kostens fettinnhold ligger mellom 25–40 energiprosent. 

Proteininnholdet i kosten har økt siden 1970-årene, og de siste ti årene har det økt fra om lag 15 til ca. 16 energiprosent. Det anbefales at proteininnholdet ligger mellom 10–20 energiprosent. 

Karbohydratinnholdet i kosten utgjorde rundt 50–52 energiprosent i 1980- og 1990-årene. I perioden 2010–2023 har karbohydratinnholdet gått ned fra 48 til ca. 45 energiprosent. I tillegg har kostfiber bidratt med ca. 2 energiprosent i denne perioden. Det anbefales at det totale karbohydratinnholdet inkludert kostfiber ligger mellom 45–60 energiprosent. 

Figur 31

I de nasjonale kostholdsundersøkelsene utgjorde fett i gjennomsnitt 32–33 energiprosent blant 4-, 9- og 13-åringer (Ungkost 3, 2015–16) og 38 energiprosent blant voksne (Norkost 4, 2022–23). Protein bidro i gjennomsnitt med 16 energiprosent blant barn og unge og 18 energiprosent blant voksne. Karbohydrat bidro med 49–51 energiprosent blant 4-, 9- og 13-åringer og 40 energiprosent blant voksne. I tillegg bidro kostfiber i gjennomsnitt med ca. 2 energiprosent blant barn, unge og voksne. 

Kilder til protein 

De største kildene til protein ifølge matforsyningsstatistikken er kjøtt, korn og kornprodukter og melk og meieriprodukter (Figur 32). 

Figur 32

I Norkost 4 var de viktigste proteinkildene kjøtt/kjøttprodukter, melk og meieriprodukter og brød. 

Kilder til fett 

De største kildene til fett ifølge matforsyningsstatistikken er melk og meieriprodukter, kjøtt, margarin og annet spisefett (Tabell 8). I perioden 1975 til 1995 gikk andelen fett fra melk og meieriprodukter og margarin ned, mens den økte for kjøtt. Innen meierivarene var det en vridning i fettkildene fra melk og smør til ost og fløte. I perioden 1995–2010 minket andelen fett fra margarin ytterligere og andelen fett fra ost økte, mens det var mindre endringer for de andre varegruppene. Fra 2015 til 2023 har andelen fett fra ost, smør og kjøtt økt noe, mens den var uforandret for melk og fløte, og gikk ned for margarin. 

I Norkost 4 var de viktigste fettkildene melk og meieriprodukter, kjøtt/kjøttprodukter og margarin/olje/dressing.