3.9. Tilrettelegging av tilbudet for ulike alders- og målgrupper

Tilbudene ved frisklivs­sentralen skal tilrettelegges og gjennomføres slik at alle i målgruppen kan delta, uavhengig av helseutfordringer. Veileder er helsepersonell og skal ha tilstrekkelig kompetanse til å gi generelle diagnoseorienterte råd slik at tilbudet er tilpasset den enkelte. Ved behov kan frisklivs­sent­ralen, i egen regi eller i samarbeid med andre, opprette tilbud spesielt tilpasset enkelte gruppers behov. Nedenfor beskrives behovet for tilpasning av til­budet til noen alders- og målgrupper. Det vises til aktuelle retningslinjer og strategier og hva som kan være nyttig å vurdere ved tilrettelegging av tilbud. For mer informasjon, se Helsedirektoratets temasider om frisklivssentraler.

3.9.1 Sammensatte helseutfordringer

Frisklivs­sentralens tilbud skal være tilpasset brukere med sammensatte helseutfordringer og skal tilrette­legges slik at brukere med ulike forutsetninger og flere diagnoser får utbytte av tilbudet og opplever mestring.

Komplekse helseutfordringer krever helhetlig tilnærming. Brukere med sammensatte helse­utfordringer kan ha behov for individuell oppfølging som adresserer flere tema samtidig. Utgangs­punktet er «Hva er viktig for deg?». For eksempel kan psykisk og fysisk helse knyttes tettere sammen ved å rette oppmerksomhet mot somatisk helse og levevaner hos brukere med psykiske lidelser, og mot psykiske plager hos brukere med somatisk sykdom (81).

I 2019 hadde 95 personer pr. 1000 innbyggere over 18 år flere kroniske sykdommer (kompleks multi­morbiditet) (82). Studier fra frisklivs­sentralene viser at av de som benytter tilbudet har 30 % kroniske helseutfordringer og mer enn en diagnose. 3 av 4 (75 %) hadde symptomer på angst og depresjon og høyt nivå av psykologisk stress (83). Gjennomsnittlig KMI var 32.4 (84).

Brukere med behov for flere tjenester må få sitt behov avklart, herunder arbeidsrettede tiltak som gir mulighet for mestring, retur til arbeidslivet og arbeidsdeltakelse. Kommunene bør etterspørre kompe­tanse fra spesialisthelsetjenesten på fagområder hvor det ikke er naturlig å ha spisskompetanse på kom­mu­nalt nivå. Det må utvikles god praksis for gjensidig veiledning og samarbeid mellom tjenester og nivå (85).

Lurt å tenke på:

• Hvem bør vi samarbeide med?
• Har vi behov for veiledning?
• Er det behov for samtidig oppfølging/behandling i flere tjenester?
• Hvordan kan tilbudet tilpasses den enkelte?
• Hvordan gjør vi aktuelle samarbeidspartnere kjent med frisklivs­sentralens tilbud?
• Hvordan gjør vi innbyggere kjent med frisklivs­sentralens tilbud?
• Egnet materiell og verktøy på helsedirektoratet.no eller helsenorge.no
• Hva har andre kommuner gjort?

3.9.2 Eldre

Kommunenes forebyggende arbeid blant eldre skal styrkes (17;65;86–90).

Bo trygt hjemme-reformen (regjeringen.no) har som et overordnet mål å bidra til at eldre kan bo trygt hjemme, og at behovet for helse- og omsorgstjenester blir utsatt gjennom bedre planlegging, styrket forebygging og mer målrettede tjenester. For utviklingen av tjenester til hjemmboende eldre er forebyggende og aktivitetsfremmende tjenester trukket frem som et av tre satsingsområder. Eldre kan ha behov for, og kan benytte, frisklivs­sentralens tilbud. Frisklivs­sentralen bør informere om sine tilbud på en slik måte at det når denne målgruppen.

Mange eldre opplever at det sosiale nettverket reduseres. Deltakelse i kurs og gruppetilbud gir mulighet for sosial støtte og styrket sosialt nettverk. Frisklivs­sentralen bør stimulere til, og samarbeide med andre aktører, om et mangfold av lett tilgjengelige tilbud til eldre.

Mange eldre er for lite fysisk aktive (91) og har behov for støtte til økt fysisk aktivitet. Fall er den hyp­pigste ulykkestype hos eldre, og trening er viktig i fallforebyggende arbeid (92). Frisklivs­sentralen bør bidra til dette gjennom å inkludere styrke- og balansetrening i sitt tilbud*. Frisklivs­sentralen bør infor­mere om aktuelle tilbud og veilede eldre til aktivitet i regi av lokale aktører**. Ved behov og kapasitet kan frisklivs­sentralen ha egne tilbud til eldre***.

Frisklivs­sentralen kan fremme helse og livskvalitet for eldre gjennom befolkningsrettede tiltak, slik som informasjon i lokalmedia, kampanjer og lokale arrangementer. Fastlege, rehabili­te­rings­institusjoner, hverdagsrehabiliteringsteam, seniorsentre, helse- og omsorgstjenesten, koordinerende enhet og ulike frivillige organisasjoner er viktige samarbeidspartnere.

Risikofaktorer for demens ser i hovedsak ut til å være de samme som risikofaktorene for hjerte- og kar­sykdommer. Tiltak som rettes mot forebygging av hjerte- og karsykdommer kan trolig også redusere antall tilfeller av demens (93–95).

Lurt å tenke på:

• Hvem bør vi samarbeide med?
• Har vi behov for veiledning?
• Hva har andre kommuner gjort?
• Hvordan kan vi tilpasse tilbud slik at eldre kan delta?
• Er det behov for å utvikle egne tilbud?
• Hvordan gjør vi aktuelle samarbeidspartnere kjent med frisklivs­sentralens tilbud?
• Hvordan gjør vi eldre kjent med frisklivs­sentralens tilbud?
• Egnet materiell og verktøy.

3.9.3 Gravide

Mange er motivert for å endre levevaner og ta ekstra godt vare på helsen under graviditet. Gravide har ofte spørsmål om, og trenger hjelp til, å etablere gode levevaner. Støtte til snus- og røykeslutt, fysisk aktivitet og gode matvaner, er særlig aktuelt.

Gravide kan delta i frisklivs­sentralens tilbud på samme måte som andre brukere. Deltakelse i fysisk aktivitet bør avklares med fastlege eller annen henviser. Fastlege, jordmor, helsestasjon, svangerskaps­poliklinikker og barselavdelinger i spesialisthelsetjenesten er viktige samarbeids­partnere med tanke på henvisning og oppfølging. Det samme gjelder bedrifts­helse­tjenesten og NAV ved behov for tilrettelegging av arbeid.

På Helsedirektoratets nettsider finnes retningslinjer for svangerskapsomsorgen (96) og mer informasjon, brosjyrer og veiledning for samtaler om levevaner med gravide (97).

Se blant annet Anbefalinger for fysisk aktivitet under svangerskap og etter fødsel (98), Aktivitets­håndboken – Graviditet (99) og Gode levevaner før og i svangerskapet (100).

Lurt å tenke på:

• Hvem bør vi samarbeide med?
• Har vi behov for veiledning?
• Hva har andre kommuner gjort?
• Hvordan kan tilbud tilpasses gravide?
• Hvordan gjør vi aktuelle samarbeidspartnere kjent med frisklivs­sentralens tilbud?
• Hvordan gjør vi gravide kjent med frisklivs­sentralens tilbud?
• Egnet materiell og verktøy.

3.9.4 Den samiske befolkningen

Helse- og omsorgstjenesten er forpliktet til å tilby like­verdige helsetjenester til den samiske befolk­ningen, og sørge for at det samiske perspektivet ivaretas. Med et likeverdig tjenestetilbud menes at alle med behov for helsetjenester har likeverdig tilgang på helsetjenester av god kvalitet, uavhengig av bosted, økonomi, sosial status, alder, kjønn og etnisk tilhørighet (102).

Samene er en heterogen gruppe med ulike samiske språk, kultur og bosettingsområder og dermed ulike behov. Én type tilpasning av helsetjenestene vil derfor ikke passe for alle samiske befolkningsgrupper (103). En kunnskapsoppsummering om samers bruk av helse- og omsorgs­tjenester konkluderer med at samer bruker helsetjenester i omtrent like stor grad som andre i befolkningen (104).

Helsepersonell må ha tilstrekkelig kunnskap om samisk kultur, historie, levesett og språk for å kunne gi tjenester tilpasset den samiske befolkningen. God og trygg kommunikasjon handler om pasienters mulighet for å bruke sitt eget språk og å bli møtt av en kultursensitiv tjeneste (105).

Den samiske befolkningens behov for helsetjenester skal ivaretas nasjonalt og kompetanse om samisk helse, språk og kultur må være tilgjengelig i alle deler av landet (106).

Lurt å tenke på:

• Har vi behov for mer kompetanse?
• Har vi behov for veiledning?
• Hvordan kan vi tilpasse tilbud slik at alle kan delta?
• Hvem bør vi samarbeid med?
• Hvordan gjør vi aktuelle samarbeidspartnere kjent med frisklivs­sentralens tilbud?
• Hvordan gjør vi samisk befolkning kjent med frisklivs­sentralens tilbud?
• Er det behov for bruk av tolk?
• Er det behov for å oversette informasjon og materiell?
• Egnet materiell og verktøy på temasiden om frisklivssentraler og Sámegiella - helsenorge.no
• Hva har andre kommuner gjort?

Ressurser for mer informasjon:

• E-læringsprogram om samer og nasjonale minoriteter på Læringsplattformen (dfo.no)
• eSANKS – Samisk kulturforståelse (esanks.no)
• Senter for samisk helseforskning (uit.no)
• SANKS – Samisk nasjonal kompetansetjeneste – psykisk helsevern og rus (finnmarkssykehuset.no)
• Nasjonal handlingsplan for samiske helsetjenester (helse-nord.no)
• Sørsamisk helsenettverk (sorsamisk-helsenettverk.no)

3.9.5 Innvandrere

En del innvandrergrupper har stor risiko for og forekomst av ikke-smittsomme sykdommer, og dermed behov for kunnskap og støtte til endring av levevaner (107). Evalueringer har vist at det kan være vanskelig for helsetjenesten å nå frem med informasjon om tilbud til noen inn­vandrergrupper (108;109).

Frisklivs­sentralens tilbud skal være tilpasset brukere med annen kulturell og språklig bakgrunn enn norsk. Frisklivssentraler erfarer at tilbudet passer godt for brukere med innvandrer­bak­grunn, og at det er en viktig sosial arena og et godt integreringstiltak.

Begrensede norskkunnskaper, en annen forståelse av helse og sykdom samt manglende kunn­skap om helsetjenesten i Norge, kan føre til et underforbruk av helsetjenester (107). For å ivare­ta den lovfestede retten til helsehjelp (64), er det nødvendig med tiltak som gjør innvand­rer­befolkningen kjent med frisk­livs­­sentralens tilbud. Det kan være hensiktsmessig med opp­søkende virksomhet. Frisklivs­sentralen bør ha kontakt og dialog med ressurs- og nøkkel­personer i innvandrermiljøene. Samarbeid med innvandrer- og brukerorganisasjoner er viktig for å informere om tilbud, kartlegge behov og utvikle tilpassede tilbud. Det kan også gi kunn­skap om aktuelle kanaler for informasjon.

For å inkludere flest mulig bør behovet for egne tilbud vurderes, for eksempel grupper kun for kvinner. Disse kan drives av frisklivs­sentralen selv og i samarbeid med, eller av, andre aktører. Samarbeid med andre aktører om kompetanseutvikling og befolkningsrettede tiltak kan være aktuelt. Se også omtale av «Aktuelle samarbeidspartnere» i kapittelet «Oversikt og samarbeid».

Tolk skal benyttes ved behov. Det kan være nødvendig for å gi forsvarlig helsehjelp, informa­sjon og veiledning til pasienter og pårørende med begrensede norskkunnskaper. Det er spesielt viktig i helse­samtalen. Tolkeregisteret.no inneholder oversikt over tolkers formelle kompetanse. Se også Helsedirektoratets veiledning for bruk av tolketjenester (110).

Det anbefales å vurdere om det er behov for å oversette viktig informasjon til enkelte minori­tets­språk. Skriftlig informasjon er imidlertid ikke alltid tilstrekkelig. I flere kulturer er den muntlige beskjeden den viktigste. Det anbefales om nødvendig å gi muntlige beskjeder, benytte visuell kommunikasjon og på ulike måter sjekke ut om informasjonen er forstått.

Se også FHIs temaside om migrasjonshelse og Kommunalt introduksjonsprogram (regjeringen.no).

Lurt å tenke på:

• Hvem bør vi samarbeid med?
• Hvordan gjør vi aktuelle samarbeidspartnere kjent med frisklivs­sentralens tilbud?
• Er det behov for bruk av tolk?
• Har vi behov for veiledning?
• Hva har andre kommuner gjort?
• Hvordan kan vi tilpasse tilbud slik at alle kan delta?
• Hvordan gjør vi innvandrerbefolkningen kjent med frisklivs­sentralens tilbud?
• Egnet materiell og verktøy.

3.9.6 Barn og unge

Kommunen har en viktig rolle når det gjelder å legge til rette for et helhetlig og samlet helse­tilbud til barn, unge og deres foresatte (12;87). Å fange opp risikopersoner og problemer tidlig, samt sette inn nødvendige forebyggende tiltak, er sentralt. Det må legges stor vekt på forebyggingsstrategier for barn og unge.

Overvekt og fedme er blant de tilstander som er krevende å behandle. Anbefaling om veiing og måling i Nasjonal retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom (111) peker på at det er behov for oppfølgingstilbud til barn og unge med vektproblemer, eller som har risiko for å utvikle dette. Helsestasjons- og skolehelse­tjenesten skal forebygge sykdom og fremme god fysisk og psykisk helse hos barn og unge.

Se Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjons- og skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom (111).

Barnevernsreformen trådte i kraft i 2022. Den gir kommunene mer ansvar på barneverns­området og skal styrke kommunenes forebyggende arbeid og tidlig innsats. Reformen regu­lerer først og fremst barnevernet, men målene skal nås gjennom endringer i hele oppvekst­sektoren i kommunen. Reformen omfatter tverrfaglig samhandling mellom de ulike kommu­nale tjenestene og nivåene. Målet er at utsatte barn og unge får hjelpen de trenger tidlig (113).

Frisklivs­sentralen kan være er en viktig samarbeidspartner for barn, unge og familier som har behov for hjelp til å endre levevaner og mestre helseutfordringer. Foresatte- og familie­pers­pektivet må vektlegges i utforming av tilbudene. Tall fra Statistisk sentralbyrå (2019) viser at drøyt en tredjedel av frisklivs­sentralene har tilbud til barn og unge og deres foresatte (114).

Lurt å tenke på:

• Hvem bør vi samarbeide med?
• Har vi behov for veiledning?
• Hva har andre kommuner gjort?
• Hvordan kan vi tilpasse tilbudet til barn, unge og deres foresatte?
• Er det behov for å utvikle egne tilbud?
• Hvordan gjør vi aktuelle samarbeidspartnere kjent med frisklivs­sentralens tilbud?
• Hvordan gjør vi barn, unge og deres foresatte kjent med frisklivs­sentralens tilbud?
• Egnet materiell og verktøy.

_{* For eksempel: Basis (e-læring) og Sterk og stødig (aldringoghelse.no).}

_{** Informasjon på helsenorge.no om eldre og fysisk aktivitet.}

_{*** For eksempel Takk bare bra – kurs i forebygging og mestring av depresjon for personer over 60 år (aldringoghelse.no).}