Alle kommuner bør ha tilbud til personer med milde til moderate psykiske plager, søvnvansker og risikofylt alkoholbruk. Disse kan for eksempel organiseres gjennom frisklivssentralen eller som et samarbeid mellom frisklivssentralen og andre kommunale helsetjenester som rask psykisk helsehjelp (RPH), eller andre lavterskeltilbud innen psykisk helse og rus. For personer med slike helseplager, kan det være ekstra utfordrende å endre levevaner. Det er behov for diagnoseuavhengige og lett tilgjengelige tilbud på alle disse områdene (65;66). Under beskrives eksempler på aktuelle frisklivs-, lærings- og mestringstilbud.
3.7.1 Psykiske plager
Å delta i frisklivssentralens tilbud kan fremme psykisk helse og livskvalitet gjennom positive levevaner, opplevelse av mestring og økt evne til å håndtere belastninger. Det vil også kunne styrke sosiale nettverk (67).
Kurs i mestring av belastninger og psykiske plager
Det anbefales å tilby hjelp til innbyggere som har milde psykiske plager og belastninger i form av kurs i hverdagsglede (psykiskhelse.no) som er basert på fem råd for økt livskvalitet og sterkere psykisk helse (fhi.no). Kursdeltakerne har rapportert om mer glede i hverdagen og økt livsmestring (68).
Kommunene kan også tilby kurs i mestring av belastning (KiB) og kurs i mestring av depresjon (KiD). KiB og KiD er evaluert og prøvd ut i Norge med god effekt (69;70). Kursene anbefales av Folkehelseinstituttet som et av de viktigste forebyggende tiltakene ved mild til moderat depresjon (71). Kursene reduserer depressive symptomer hos både ungdom og voksne. Deltakerne har 38 prosent mindre sannsynlighet for å utvikle alvorlig depresjon sammenlignet med dem som ikke deltar på kurs (72;73).
Veiledet selvhjelp
Veiledet selvhjelp anbefales som et av tiltakene frisklivssentralen kan igangsette ved mild til moderat depresjon (41). Veiledet selvhjelp innebærer at brukeren tilbys oppfølgende samtaler med helsepersonell der konkrete erfaringer og utfordringer diskuteres. Samtalene kan foregå individuelt eller i grupper, og kan kombineres med selvhjelpsmateriell som brosjyrer, bøker, apper eller internettbaserte programmer.
Ressurser for mer informasjon
- Brosjyre: Enkle råd når livet er vanskelig (74)
- Helsedirektoratets temasider om psykisk helse, rus og avhengighet
- Lev (helsenorge.no)
- Hverdagsglede (psykiskhelse.no)
- Selvhjelp.no
- Tankevirus.no
3.7.2 Søvn og søvnvansker
Søvnvansker er et utbredt og undervurdert folkehelseproblem (71). Søvnvansker er vanlig i alle aldersgrupper i befolkningen. 1 av 3 voksne har insomni (søvnløshet), som er den vanligste formen for søvnvansker. Det er antatt at kunnskap og råd om søvnhygiene kan forebygge utvikling av søvnvansker og er et godt alternativ til sovemedisin (75;76).
Det anbefales at søvn tas opp som tema i helsesamtalen, og at de som har lettere søvnproblemer får veiledning i gode søvnvaner.
Frisklivssentralen kan tilby søvnkurs i egen regi eller i samarbeid med andre. Helsedirektoratet har utviklet en mal for søvnkurset Sov godt til bruk i frisklivssentraler. Søvn kan være tema på fagdager, temabaserte samlinger og i undervisning ved Frisklivssentralen.
Ressurser for mer informasjon
- Kursmateriell for søvnkurset Sov godt
- Helsedirektoratets temasider om søvn og søvnvansker (77)
- Folkehelseinstituttets temaside om søvn og søvnvansker (fhi.no)
- Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (sovno.no)
3.7.3 Risikofylt alkoholbruk
Det anbefales å snakke om alkohol og alkoholvaner, og eventuelt gi enkel veiledning knyttet til risikofylt alkoholbruk i helsesamtalen. Dersom det er behov for videre oppfølging og behandling, skal brukeren henvises til fastlege eller rusrådgiver i kommunen. Alkohol kan være tema på fagdager og temasamlinger ved frisklivssentralen. Dersom frisklivssentralen har kapasitet og kompetanse, kan lavterskel rusrådgiving inngå i frisklivssentralens tilbud, gjerne i samarbeid med andre tjenester.
De regionale kompetansesentrene for rus (KoRus) kan kontaktes for råd og veiledning. KoRus skal bidra til at det rusmiddelforebyggende arbeidet i kommunene baseres på systematisk kunnskap om rusmiddelsituasjonen og årsakssammenhenger. De skal også hjelpe kommunene med å iverksette kunnskapsbaserte strategier og tiltak. Se også kapittelet «Å snakke om endring» og les om kompetanse i kapittelet «Personell og kompetanse».