3.4. Barrierer og muligheter for endring av levevaner

Det er krevende å endre vaner. Ansatte ved frisklivs­sentralene må ha kunnskap om, og ferdig­heter i, bruk av effektive metoder for endring og mestring (2). De trenger forståelse for hvordan ulike forhold påvirker helsen, hvordan levevaner etableres og for hva som skaper barrierer og muligheter for endring og mestring hos den enkelte. En viktig oppgave for veileder er å bidra til bevisstgjøring og refleksjon over brukerens egen situasjon og endringsprosess.

Både individuelle faktorer og omgivelsene påvirker den enkeltes muligheter og barrierer for endring og mestring. Blant annet vil kulturelle og sosiale rammebetingelser som familie­bak­grunn, bosted, utdan­ning, leve- og arbeidsvilkår ha betydning. Psykologiske faktorer som tanker, følelser og evne til selv­kontroll ser ut til å spille en betydelig rolle (*). Smerter, nedsatt funksjon, søvnproblemer, bruk av rusmidler, manglende sosialt nettverk, emosjonelt stress og belastende livserfaringer (22) kan også skape barrierer for endring (22–24).

Frisklivs­sentralen skal kartlegge den enkeltes barrierer og muligheter og gi individuelt tilpasset opp­følging for endring av levevaner og mestring av helseutfordringer. Personer som strever psykisk, kan ha behov for ekstra oppfølging av helsepersonell. Fastlegen, som har medisinskfaglig ansvar, skal kontaktes dersom brukeren har behov for annen helsehjelp enn det frisklivs­sentralen tilbyr.

Motivasjon, opplevelse av mestring og sosial støtte ser ut til å ha særlig stor betydning for å lykkes med atferdsendring (25;26). Positive opplevelser knyttet til fysisk aktivitet og belønning, i form av for eksem­pel bedre funksjon og kondisjon, påvirker motivasjon og endring i positiv retning (24).

Det er viktig å være oppmerksom på at avhengighetsatferd, som for eksempel røyking og overspising, i noen sammenhenger kan være logiske mestringsstrategier for å håndtere under­liggende psykisk smerte. Atferden kan altså ha en logisk funksjon for den det gjelder. Det får betydning for hvordan vi bør forholde oss til menneskers vaner og synliggjør hvorfor endring kan være problematisk for mange (23;27).

_{(*) Flere teorier er opptatt av hvordan den enkeltes holdninger, intensjoner, personlige normer, mestrings­forventninger og opplevelse av kontroll virker inn på og styrer helserelatert atferd. Disse determinantene er sentrale i såkalte helse­atferdsmodeller, som for eksempel Teorien om planlagt atferd (Theory of Planned behavior). For utdyping, se for eksempel «Helsepsykologi» av Espnes og Smedslund (26), «Social Psychology and Health» av Stroebe (21) og Føllings artikkel i «BMC family practice» fra 2015 (22).}