Alle frisklivssentraler skal ha et strukturert, individuelt tilpasset og tidsavgrenset tilbud om støtte til endring av levevaner og mestring av helseutfordringer. Tilbudet skal være kunnskapsbasert og ha et helhetsperspektiv. Å fremme fysisk og psykisk helse og vektlegge brukernes ressurser for helse er sentralt i tilbudet.
3.6.1 Strukturert oppfølging i 12 uker av gangen
Det er det strukturerte oppfølgingstilbudet som utgjør basistilbudet ved frisklivssentralen. Tilbudet skal være utformet slik at brukerne kan delta, uavhengig av helseutfordringer og diagnoser, og omfatter støtte til endring av levevaner og mestring av helseutfordringer. Det gjelder fysisk aktivitet, kosthold, tobakk, psykisk helse og søvn. Frisklivssentralen kan også gi veiledning ved risikofylt alkoholbruk. Helsedirektoratet har utarbeidet kurs, verktøy og materiell som kommunene kan benytte. Kommunen bør sørge for at tilbudet er tilgjengelig for målgruppen.
3.6.2 Fysisk aktivitet
Bevisstgjøring av aktivitetsvaner og støtte til fysisk aktivitet skjer gjennom individuelle helsesamtaler, temabaserte samlinger, ulike gruppetilbud og testing av fysisk form. Tilbudet skal være faglig forsvarlig. Veileder må ha kompetanse i bruk av fysisk aktivitet i forebygging og behandling for ulike diagnoser (33;34). Det anbefales at frisklivssentralen har gruppetrening i egen regi.
Fysisk aktivitet ved frisklivssentralen kjennetegnes av at personer med ulike helseutfordringer, diagnoser, alder, fysisk form og kjønn deltar i samme gruppe. Aktiviteten skal tilrettelegges slik at brukerne, uavhengig av forutsetninger, får utbytte av treningen og opplever mestring. Grupper gir muligheter for sosial støtte og et utvidet nettverk. Veileder skal legge til rette for at miljøet i gruppen oppleves inkluderende. Vedrørende tilpasning av tilbudet til ulike alders- og målgrupper, se kapittel 3.9 «Tilrettelegging av tilbudet for ulike alders- og målgrupper».
Trening og veiledning skal følge nasjonale anbefalinger for fysisk aktivitet (35). Det innebærer å bevisstgjøre betydningen av å begrense stillesitting og å øke hverdagsaktiviteten.
Aktivitetshåndboken – fysisk aktivitet i forebygging og behandling (33) og nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av ulike diagnoser og tilstander (36–42), er gode verktøy for å kunne veilede brukerne. Reviderte anbefalinger for bruk av fysisk aktivitet i forebygging og behandling finnes i nasjonale faglige råd for fysisk aktivitet i forebygging og behandling.
Det anbefales å benytte aktiviteter som foregår ute og krever lite utstyr, for eksempel lekinspirert kondisjon-, intervall- og styrketrening med kroppen som belastning. Brukerne skal gjøres kjent med turmuligheter og aktuelle trenings- og aktivitetstilbud. Målet er at brukerne skal bli i stand til å fortsette med regelmessig fysisk aktivitet gjennom egen aktivitet, eller som deltakere i lokale tilbud.
Tidligere brukere kan være en viktig ressurs og motivasjon for nye brukere, og for etablering og gjennomføring av likepersonstilbud. Bruk av støttekontakt eller treningskontakt kan være aktuelt.
Helsedirektoratet har utarbeidet Gode aktivtetsvaner – et samtaleverktøy/undervisningsmateriell om fysisk aktivitet og stillesitting for bruk i helsetjenesten (43–45). Hensikten er å gjøre det enklere å veilede grupper og enkeltpersoner om bevegelse, fysisk aktivitet, trening, fysisk form og helse.
3.6.3 Test av fysisk form og funksjon
For at brukeren skal bli bevisst egne aktivitetsvaner og motivasjon, kan fysiske tester være nyttig. Frisklivssentralen kan gi tilbud om å teste fysisk form ved oppstart, etter 12 ukers oppfølging og på andre tidspunkt ved behov. Den som har henvist brukeren bør få informasjon om testresultatene.
Eksempler på aktuelle tester:
Borgs RPEskala (Ratings of Perceived Exertion) brukes for å vurdere opplevd anstrengelse. Mer informasjon om Borgs skala finnes i Aktivitetsdagboken (46) og i Aktivitetshåndboken (33). Mer informasjon om test av fysisk form og aktuelle tester finnes på Helsedirektoratets temasider om frisklivssentraler.
Regelmessig egenevaluering av gjennomført trening og aktivitet er et viktig redskap for å opprettholde motivasjon. Her kan Aktivitetsdagboken, ulike apper og aktivitetsmålere være til hjelp.
Ressurser for mer informasjon
- Aktivitetsdagbok – for deg som vil bli i bedre form (46)
- Aktivitetshåndboken – fysisk aktivitet i forebygging og behandling (33)
- Gode aktivitetsvaner, veiledning for helsepersonell (PDF) (43)
- Gode aktivitetsvaner, oversikt over 12 tema (PDF) (44)
- Gode aktivitetsvaner, presentasjon (PPT) (45)
- Anbefalinger for økt fysisk aktivitet og tid i ro (35)
- Sterk og stødig (aldringoghelse.no)
- Basis - e-læring i fallforebyggende trening (basis-fallforebygging.no)
- Smart mosjon i arbeidslivet (48)
- Statistikk om fysisk aktivitet og stillesitting (49)
- Strategier og tiltak for økt fysisk aktivitet (50)
- Lev (helsenorge.no)
- Nasjonal Kompetansetjeneste Trening som medisin (stolav.no)
3.6.4 Kosthold
Oppfølging av brukere med behov for kostholdsendringer foregår gjennom individuelle helsesamtaler, temabaserte samlinger og kurset Bra mat for bedre helse (51). I tilbud til personer som har etablert sykdom kreves kompetanse om kosthold og ernæring i forebygging og behandling. Gruppetilbud kan gjennomføres i samarbeid med, eller av andre aktører. Tilbudet skal støtte brukerne i å gjøre varige kostholdsendringer som kan gi bedre helse, forebygge sykdom eller bidra til at de mestrer hverdagen med etablert sykdom bedre.
Frisklivssentraler bør informere om og oppfordre brukere med behov for annen eller videre oppfølging, til å benytte seg av andre tilgjengelige lokale og/eller digitale tilbud. Tilbudet ved frisklivssentralen og tilbud som frisklivssentralen samarbeider med, og henviser til, skal være basert på de nasjonale kostrådene og relevante nasjonale faglige retningslinjer. Tilbudet ved frisklivssentralen skal være basert på de nasjonale kostrådene og relevante nasjonale retningslinjer.
Matvarefrekvensskjema, Matdagbok og annen kostregistrering kan være nyttige verktøy for bevisstgjøring og måling av effekt.
Helsedirektoratets kurs Bra mat for bedre helse er et inspirasjonskurs for endring av matvaner og matvarevalg, basert på de nasjonale kostrådene. Kurset kan være en god start for å få til varig endring av kostholdet. Det er både teoretisk og praktisk og vektlegger kostholdsendring over tid.
Evaluering viser at kurset gjør det enklere å planlegge sunne måltider og at det bidrar til å endre matvaner (52).
Personer som deltar i frisklivssentralens tilbud og har etablert sykdom og/eller et sammensatt sykdomsbilde, kan ha behov for diagnosespesifikk kostveiledning knyttet til medisinsk behandling. Slik veiledning gis av klinisk ernæringsfysiolog. Fastlegen har medisinskfaglig oppfølgingsansvar for sine pasienter (220).
Ressurser for mer informasjon
- Helsedirektoratets kursmateriell til Bra mat for bedre helse
- Helsedirektoratets kostråd (54)
- Kostholdsplanleggeren.no (55)
- Matvaretabellen.no (56)
- KMI-kalkulator
- Kosthold og ernæring
- Lev (helsenorge.no)
- Matdagbok – for deg som vil bli mer bevisst på kostholdet
3.6.5 Tobakk
Støtte til snus- og røykeslutt på frisklivssentralene foregår gjennom individuell veiledning og snus- og røykesluttkurs. Tobakk og helse, snus- og røykeslutt kan tas opp i temabaserte samlinger. Hovedprinsippene i tobakksavvenning er veiledning i kombinasjon med medikamentell behandling (59–61). Medikamentell behandling omfatter både reseptfrie og reseptbelagte legemidler.
Helsedirektoratet har utarbeidet en samtaleguide Snakk om snus- og røykeslutt (62), som gir anbefalinger for hvordan individuell veiledning kan foregå. Tilsvarende kan kursmalen Tobakksfri (63) benyttes ved snus- og røykesluttkurs.
Frisklivssentraler som ikke har slutteveilederkompetanse, eller ikke har kapasitet til å ha egne snus- og røykesluttgrupper, bør informere om og oppfordre til å benytte tilgjengelige sluttetilbud (64). Se helsenorge.no for en oversikt.
I arbeidet med tobakksavvenning er det viktig å samarbeide med tannhelsetjenesten, fastlegene, helse- og skolehelsetjenesten.