I dette kapitlet kartlegger vi helsepersonells oppfatninger av pasienters tilgang til helseopplysninger. Vi undersøker også tillit til at helseopplysninger i pasientens journal er
- trygge og utilgjengelige for uvedkommende (konfidensialitet)
- riktige og sikret mot uriktig endring og sletting (integritet)
- tilgjengelige for helsepersonell man mottar hjelp fra (tilgjengelighet)
Videre kartlegger vi i hvilken grad helsepersonell opplever å ha tilgang til nødvendig informasjon fra andre virksomheter om pasienter og hva som eventuelt er de største hindringene for å få tilgang til denne informasjonen.
Figurnote. Siden 2021 er alternativet «verken enig eller uenig» lagt til i svarskalaen. Vi vurderer at endringen har gitt reduksjon i «vet ikke / ikke relevant»-svar samtidig som respondenter har ønsket å svare «verken enig eller uenig» fra og med 2021. Dette tas hensyn til ved tolkning av resultater over tid.
Tilgang til egen informasjon gir involverte og tryggere pasienter: Majoriteten av helsepersonell har positive oppfatninger til påstandene om pasienters tilgang til egne helseopplysninger i figur 3.11.
Alt i alt er helsepersonells oppfatninger om pasienters tilgang til helseopplysninger er relativt stabile fra 2022 til 2023. I 2021-undersøkelsen ble det mulig å svare «verken enig eller uenig» på påstandene. Det førte til at flere helsepersonell ikke tok stilling til påstandene i 2021, dvs. summen av «vet ikke / ikke relevant» og «verken enig eller uenig»-svar økte. Andelen som ikke tar stilling til påstandene, er stabil fra 2022 til 2023.
Vi finner følgende resultater for enkeltpåstandene:
- 69 % er enig i påstanden «Pasientene blir mer involvert i egen helse når de har enkel tilgang til sine helseopplysninger.», mens 7 % er uenig i 2023. 24 % svarer «verken enig eller uenig» eller «vet ikke / ikke relevant» i 2023.
- 59 % er enig i påstanden «Pasientene føler seg tryggere på behandlingen de mottar når de har tilgang til informasjon om behandlingen digitalt.», mens 8 % er uenig i 2023. 32 % svarer «verken enig eller uenig» eller «vet ikke / ikke relevant» i 2023.
- 56 % er enig i påstanden «Pasientene har tilgang til de helseopplysningene om seg selv som de har behov for.», mens 12 % er uenig i 2023. 33 % svarer «verken enig eller uenig» eller «vet ikke / ikke relevant» i 2023.
Leger (særlig fastleger), helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge og helsepersonell med arbeidssted i Trøndelag er oftere uenig / har mindre positive oppfatninger ved alle påstandene sammenlignet med gjennomsnittet i 2023. Helsepersonell som er uenig i påstandene har oftere mindre positive / mer negative holdninger til digitale helsetjenester, som at de sjeldnere opplever at digitale helsetjenester gjør det lettere å komme i kontakt med pasientene sammenlignet med gjennomsnittet. Alt i alt er helsepersonell som er uenig i påstandene oftere misfornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge sammenlignet med gjennomsnittet.
I 2023-undersøkelsen er spørsmålene til helsepersonell om informasjonssikkerhet, målt gjennom begrepene konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet, endret.[25] Alt i alt finner vi at helsepersonell ofte har tillit til at helseopplysninger i pasientens journal er sikret: 84 % har tillit til at helseopplysninger i pasientens journal er trygge og utilgjengelig for uvedkommende (konfidensialitet), 79 % har tillit til at helseopplysninger i pasientens journal er riktige og sikret mot uriktig endring og sletting (integritet) og 72 % har tillit til at helseopplysninger i pasientens journal er tilgjengelig for helsepersonell man mottar hjelp fra (tilgjengelighet) (figur 3.12).
Mer detaljert finner vi følgende:
- Konfidensialitet: Det er mer utbredt å være uenig i påstanden «Jeg har tillit til at helseopplysninger i pasientens journal er trygge og utilgjengelig for uvedkommende.» blant jordmødre (14 %), helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge (13 %) og helsepersonell med arbeidssted i Trøndelag (13 %) sammenlignet med gjennomsnittet (8 %).
- Integritet: Det er mer utbredt å være uenig i påstanden «Jeg har tillit til at helseopplysninger i pasientens journal er riktige og sikret mot uriktig endring og sletting.» blant helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge (21 %) og helsepersonell med arbeidssted i Trøndelag (20 %) sammenlignet med gjennomsnittet (7 %).
- Tilgjengelighet: Det er mer utbredt å være uenig i påstanden «Jeg har tillit til at helseopplysninger i pasientens journal er tilgjengelig for helsepersonell som pasienten mottar hjelp fra.» blant helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge (26 %), helsepersonell med arbeidssted i Trøndelag (23 %) og leger (fastleger, leger som jobber i helseforetak og leger som jobber i kommunene) (25 %) sammenlignet med gjennomsnittet (15 %).
Helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge og helsepersonell med arbeidssted i Trøndelag er oftere uenig ved alle påstandene sammenlignet med gjennomsnittet av helsepersonell. Avstanden mellom resultater for helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt og Trøndelag og gjennomsnittet er størst ved integritetselementet av informasjonssikkerhet.
Helsepersonell som er uenig i påstandene har oftere mindre positive / mer negative holdninger til digitale helsetjenester og er oftere alt i alt misfornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge sammenlignet med gjennomsnittet.
For å få innsikt i om og eventuelt hvordan innbyggere og helsepersonell har divergerende oppfatninger om informasjonssikkerhet, sammenholder vi resultater for helsepersonell med resultater for innbyggere fra Innbyggerundersøkelsen om e-helse 2023 (figur 3.13).[26]
Figur 3.13 Resultater for innbyggere og helsepersonell
.
Helsepersonell, som til daglig arbeider med helseopplysninger, er oftere enig i at de har tillit til at helseopplysninger i pasientens journal er trygge og utilgjengelig for uvedkommende (konfidensialitet) og/eller at helseopplysninger i pasientens journal er riktige og sikret mot uriktig endring og sletting (integritet) sammenlignet med innbyggerne i 2023. Helsepersonell og innbyggerne har tilsvarende grad av tillit til at helseopplysningene i pasientens journal er tilgjengelig for helsepersonell som pasienten mottar hjelp fra (tilgjengelighet).
Figurnote 1. Siden 2023 er spørsmålsformuleringen endret fra «I hvilken grad har du tilgang til nødvendig informasjon om pasienter som er registrert hos andre behandlere?» til «I hvilken grad har du tilgang til nødvendig informasjon fra andre virksomheter om pasienter?». Vi vurderer at endringen ikke har påvirket svaravgivelsene.
Figurnote 2. Siden 2023 er spørsmålet kun stilt til gruppen som har pasientkontakt eller bruker pasientinformasjon uten å være i direkte kontakt med pasient i arbeidet. I 2022-undersøkelsen ble spørsmålet stilt både til helsepersonell som har og som ikke har pasientkontakt. Helsepersonell som ikke har pasientkontakt, svarte hyppigere «vet ikke / ikke relevant» på dette spørsmålet. Vi vurderer at endringen kan ha gitt en større andel respondenter som tar stilling til spørsmålet, men med beskjedent utslag ettersom gruppen som spørsmålet filtreres på utgjør 97 % av det totale utvalget i undersøkelsen i 2023.
Nærmere halvparten av helsepersonell mangler god nok tilgang til informasjon fra andre virksomheter om pasienter: 48 % har i liten grad tilgang til nødvendig informasjon fra andre virksomheter om pasienter i 2023, en økning på 2 prosentpoeng fra 2022 (figur 3.14). 28 % opplever å ha stor grad av tilgang til slik nødvendig informasjon i 2023, en økning på 2 prosentpoeng fra 2022. 1 av 4 svarer enten «i verken stor eller liten grad» eller «vet ikke / ikke relevant». Resultatene viser behov for informasjonsdeling på tvers i helsesektoren.
Helsepersonell som i liten grad opplever å ha tilgang til nødvendig informasjon fra andre virksomheter om pasienter er oftere ambulansearbeider eller paramedic (75 %) eller bioingeniør (56 %) sammenlignet med gjennomsnittet (48 %) i 2023. På den andre siden opplever fastleger (47 %) og ergoterapeuter (44 %) oftere i stor grad å ha tilgang til nødvendig informasjon fra andre virksomheter om pasienter sammenlignet med gjennomsnittet (28 %). Helsepersonell som i liten grad opplever å ha tilgang til nødvendig informasjon har oftere mindre positive / mer negative holdninger til digitale helsetjenester. I denne gruppen oppleves det eksempelvis sjeldnere at man har henholdsvis enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger, og man er oftere misfornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge sammenlignet med gjennomsnittet.
Figurnote 1. Spørsmålsformulering og svaralternativ er endret i 2021. Spørsmålet lød tidligere «Hva er det største hinderet for å få tilgang til denne informasjonen?». Her var det mulighet for å oppgi flere svar. Det var ikke mulighet for å svare «vet ikke». («Vet ikke»-svar for 2019 og 2020 i figuren skyldes koding av åpne svar fra «annet, notér.) Spørsmålsformuleringen er i 2021 endret til å omhandle hindringer i flertall: «Hva er de største hindringene for å få tilgang til denne informasjonen?» med mulighet for å oppgi flere svar. Videre er svaralternativet «vet ikke» lagt til, noe som har gitt flere slike svar.
Figurnote 2. «Annet, notér»-svar for er kodet i grupper for alle år i figuren.
Helsepersonell som i liten grad eller verken stor eller liten grad har tilgang til nødvendig informasjon fra andre virksomheter om pasienter, opplever at hindringene for å få tilgang til denne informasjonen hyppigst er av teknisk eller juridisk karakter i 2023 (figur 3.15). Slike hindringer er også trukket frem som største hindringer tidligere år.
Tekniske hindre oppgis oftere blant totalgruppen leger (fastleger, leger som jobber i helseforetak og leger som jobber i kommunene) (73 %) og helsepersonell i Helse Midt-Norge (60 %) og sjeldnere blant bioingeniører (36 %) og helsefagarbeidere (26 %) sammenlignet med gjennomsnittet (52 %) i 2023.
Juridiske hindre forekommer oftere blant ambulansearbeidere eller paramedic (59 %) og helsepersonell i Troms og Finnmark (48 %) og sjeldnere blant helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge (18 %) og helsepersonell med arbeidssted i Trøndelag (21 %) sammenlignet med gjennomsnittet (35 %) i 2023.
At det er for tidkrevende forekommer hyppigere blant psykologer (38 %) og totalgruppen leger (fastleger, leger som jobber i helseforetak og leger som jobber i kommunene) (35 %) og sjeldnere blant bioingeniører (9 %) og jordmødre (8 %) sammenlignet med gjennomsnittet (22 %).
Å oppleve at det er vanskelig å komme i kontakt med riktig person forekommer oftere blant fysio- eller manuellterapeuter (33 %) og sjeldnere blant helsefagarbeidere (12 %) sammenlignet med gjennomsnittet (21 %).
Det er en tendens til at å oppleve tekniske hindre, at det er vanskelig å komme i kontakt med riktig person og at det er for tidkrevende å få tak i nødvendig informasjon fra andre virksomheter om pasienter synker med helsepersonells økende alder. Å oppleve disse hindringene er i tillegg gjennomgående mer utbredt blant menn enn kvinner.
Videre er det en tendens til at helsepersonell som opplever hindringer oftere har mindre positive / mer negative holdninger til digitale helsetjenester sammenlignet med gjennomsnittet. De er hyppigere misfornøyde med de digitale helsetjeneste i Norge og ønsker seg oftere tilgang til flere muligheter for digital kommunikasjon med pasient og/eller annet helsepersonell om behandling av pasient enn de har i dag.
[25] Se Direktoratet for e-helse (2023), Helsepersonellundersøkelsen om e-helse 2022, kapittel 3.3 Oppfatninger av tilgang til helseopplysninger og informasjonssikkerhet for tidligere indikatorer og resultater.
[26] Helsedirektoratet (2024), Innbyggerundersøkelsen om e-helse 2023