Direktoratet for e-helse (nå Helsedirektoratet) har kartlagt helsepersonells bruk av, holdninger til og tilfredshet med digitale helsetjenester. Undersøkelsen er utført årlig siden 2019 med bistand fra analyseinstituttet Kantar Public. Parallelt med helsepersonellundersøkelsen er det gjennomført en innbyggerundersøkelse med samme tematikk. Undersøkelsene inngår som en del av Nasjonal e-helsemonitor, en samling nøkkeltall og analyser som skal sikre et godt kunnskapsgrunnlag om bruk og effekter av IKT i helse- og omsorgssektoren.
Målgruppen i spørreundersøkelsen er helsepersonell i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Undersøkelsen er gjennomført elektronisk blant et utvalg fastleger, helsepersonell i utvalgte kommuner og helsepersonell i helseforetak. Det er samlet inn totalt 4505 intervju med helsepersonell i 2023, hvorav 8 av 10 er helsepersonell i helseforetak. Gjennomsnittsvarene reflekterer derfor i stor grad helsepersonell i helseforetak.
Telefon etterfulgt av skriftlig digital kontakt er fortsatt de oftest brukte tjenestene for digital kommunikasjon med henholdsvis pasient og/eller annet helsepersonell knyttet til behandling av pasient. Videosamtaler fremstår som et supplement. Fra 2022 til 2023 var det reduksjon i helsepersonells bruk av både telefon, skriftlig digital kontakt og videosamtaler i kommunikasjon med annet helsepersonell knyttet til behandling av pasient.
Blant helsepersonell som har benyttet videosamtale i kommunikasjon med pasient, opplevde 3 av 10 at pasientens problem ble løst/avsluttet med denne konsultasjonen i 2023. 14 % helsepersonell opplevde at det var behov for ny digital oppfølging, mens 3 av 10 opplevde at det var behov for fysisk oppmøte i etterkant. Over halvparten (52 %) av helsepersonell som har benyttet videosamtale i kommunikasjon med pasient er fornøyd med bruk av video for egnede konsultasjoner i 2023, uendret fra 2022.
Fysisk konsultasjon foretrekkes ved 8 av 10 pasientkontakter i 2023, en økning på 11 prosentpoeng siden 2022. Vi vurderer at endringen henger sammen med at spørsmålet siden 2023 kun er stilt til helsepersonell med pasientkontakt. Etter fysisk konsultasjon følger telefonkontakt, som stadig foretrekkes ved ca. 9-10 % pasientkontakter. Både skriftlig digital kontakt og video foretrekkes ved 4 % av tilfellene. Resultatene for telefonkontakt, skriftlig digital kontakt og video har vært relativt stabile siden 2020.
Majoriteten av helsepersonell har positive oppfatninger om pasienters tilgang til egne helseopplysninger. Alt i alt er resultatene relativt stabile fra 2022 til 2023. Videre har helsepersonell ofte tillit til at helseopplysninger i pasientens journal er sikret: 84 % har tillit til at helseopplysninger i pasientens journal er trygge og utilgjengelig for uvedkommende (konfidensialitet), 79 % har tillit til at helseopplysninger i pasientens journal er riktige og sikret mot uriktig endring og sletting (integritet) og 72 % har tillit til at helseopplysninger i pasientens journal er tilgjengelig for helsepersonell man mottar hjelp fra (tilgjengelighet).
Nærmere halvparten av helsepersonell mangler god nok tilgang til informasjon hos andre behandlere: 48 % har i liten grad tilgang til nødvendig informasjon fra andre virksomheter om pasienter i 2023, en økning på 2 prosentpoeng fra 2022. Hindringene for å få tilgang til denne informasjonen er hyppigst av teknisk eller juridisk karakter gjennom hele måleperioden fra 2019 til 2023.
Omtrent halvparten av helsepersonell har positive erfaringer med det elektroniske pasientjournalsystemet (EPJ-system) på arbeidsplassen i 2023, som at man finner den pasientinformasjonen man trenger og at systemet bidrar til høy kvalitet og effektivitet i pasientarbeidet. 54 % er fornøyd med EPJ-systemet på arbeidsplassen i 2023. Alt i alt er det en økning i andelen helsepersonell med negative erfaringer med EPJ-systemet fra 2022 til 2023, og de negative erfaringene har blitt sterkere. Helsepersonell med arbeidssted i helseforetak i Helse Midt-Norge[1] har oftere negative erfaringer med sitt EPJ-system, og er oftere misfornøyd med systemet sammenlignet med helsepersonellgjennomsnittet i 2023. Det er mer utbredt med negative erfaringer med EPJ-systemet på arbeidsplassen blant helsepersonell ansatt i kommuner i Trøndelag[2] sammenlignet med helsepersonell ansatt i kommuner utenfor Trøndelag. Utslagene for helsepersonell ansatt i kommuner i Trøndelag er imidlertid lang mindre sterke enn utslagene for helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge. Det er få besvarelser fra helsepersonell ansatt i kommuner i Møre og Romsdal, og vi finner ikke signifikante forskjeller i svar om EPJ-system fra denne gruppen sammenlignet med gjennomsnittet av helsepersonell. Resultatene henger sammen med innføring av Helseplattformen, som medfører et krevende endringsarbeid og stor omstilling for mange.
36 % helsepersonell har deltatt på kurs, opplæring eller utdanning gjennom jobben for å øke sine IKT-ferdigheter i løpet av de siste 12 månedene i 2023. Dette er en nedgang på 2 prosentpoeng siden 2022. Videre er en majoritet (76 %) enig i påstanden «Jeg har de ferdighetene som er nødvendige for å bruke digitale plattformer og systemer på min arbeidsplass på en god og effektiv måte.» i 2023, uendret fra 2022.
Alt i alt er det stabilitet i helsepersonells oppfatninger og holdninger til digitale helsetjenester fra 2022 til 2023. Resultatene på ulike holdningsspørsmål trekker i litt forskjellig retning: 54 % helsepersonell opplever at det er enkelt å kommunisere direkte elektronisk med annet helsepersonell, og 34 % opplever at digitale helsetjenester gjør det lettere å komme i kontakt med pasientene i 2023. Helsepersonells overordnede vurderinger av de digitale helsetjenestene viser relativt stabile resultater fra 2022 til 2023: Det er fortsatt mer utbredt å oppleve at man har sikker (84 %) enn enkel (75 %) tilgang til pasient- og brukeropplysninger i 2023.
28 % helsepersonell ønsker seg tilgang til flere muligheter for digital kommunikasjon / digitale helsetjenester med pasient enn de har tilgang til i sitt arbeid i dag i 2023. 1 av 3 helsepersonell ønsker seg tilgang til flere muligheter for digital kommunikasjon med annet helsepersonell om behandling av pasient enn de har tilgang til i sitt arbeid i dag i 2023. Udekkede behov er oftest knyttet til digitale kommunikasjonsløsninger mellom ulike aktører i helse- og omsorgstjenesten og tilgang til journal/pasientinformasjon (inkludert fra andre avdelinger/foretak/aktører).
Kunstig intelligens, videokonsultasjon / digital konsultasjon og bedre samhandling på tvers av helse- og omsorgssektoren er blant helsepersonells hyppigste innspill til hvilke kommende e-helseteknologier de tror vil påvirke og endre helse- og omsorgssektoren på lengre sikt, når de spørres helt åpent.
Helsepersonells tilfredshet med de digitale helsetjenestene i Norge er uendret fra 2022 til 2023: 53 % er fornøyde, mens andelen misfornøyde er 14 % i 2023. Ser vi på utviklingen fra 2019 til 2023, har tilfredsheten økt med 6 prosentpoeng.
Alt i alt forekommer positive holdninger til de digitale tjenestene noe oftere blant helsepersonell med mer erfaring med digital kommunikasjon / digitale helsetjenester med pasient og med annet helsepersonell om behandling av pasient sammenlignet med gjennomsnittet. Videre er helsepersonell med positive holdninger til tjenestene oftere tilfreds med de digitale helsetjenestene i Norge enn gjennomsnittet.
På tvers av definerte undergrupper kan vi oppsummere følgende (2023):
- Helsepersonell som hovedsakelig jobber innen psykisk helse og rus har hyppigere bruk av videosamtaler i kommunikasjon med pasient og i kommunikasjon med annet helsepersonell knyttet til behandling av pasient sammenlignet med gjennomsnittet. Helsepersonell innen psykisk helse og rus opplever oftere at det er enkelt å kommunisere direkte elektronisk med annet helsepersonell, mens helsepersonell innen somatikk sjeldnere opplever dette sammenlignet med gjennomsnittet.
- Fastlegene har oftere brukt skriftlig digital kontakt i kommunikasjon med pasient og annet helsepersonell om behandling av pasient sammenlignet med gjennomsnittet. I tillegg foretrekker de oftere en slik kontaktform. Også helsepersonell ansatt i kommunene har hyppigere brukt skriftlig digital kontakt for kommunikasjon med annet helsepersonell om behandling av pasient. Alt i alt har fastleger mer positive holdninger til og er oftere fornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge sammenlignet med gjennomsnittet. De ønsker seg imidlertid sjeldnere tilgang til flere muligheter for digital kommunikasjon med pasienter eller annet helsepersonell om behandling av pasient enn de har tilgang til i sitt arbeid i dag sammenlignet med gjennomsnittet. Resultatet kan ses i lys av funn fra Kantars kvalitative, oppfølgende studie av helsepersonellundersøkelsen om e-helse fra 2023.[3] Studien finner at mange fastleger opplever at digitalisering har økt tilgjengeligheten deres, og at det er lavere terskel for å ta kontakt. Økt tilgjengelighet gir mer kontakt med samme pasient. På den andre siden ønsker helsepersonell ansatt i kommunene seg oftere tilgang til flere muligheter for digital kommunikasjon med pasient enn de har tilgang til i sitt arbeid i dag.
- Totalgruppen leger (fastleger, leger som jobber i helseforetak og leger som jobber i kommunene) har hyppigere bruk av skriftlig digital kontakt, mens psykologer og sosionomer/miljøterapeuter/miljøarbeidere/aktivitører skiller seg ut med hyppigere bruk av videosamtaler i kommunikasjon med pasient og i kommunikasjon med annet helsepersonell om behandling av pasient. Det er en tendens til at leger har mindre utbredte positive / mer utbredte negative oppfatninger av og holdninger til digitale helsetjenester mens psykologer har mer positive oppfatninger og holdninger til dette enn gjennomsnittet. Leger er også oftere misfornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge, mens psykologene svarer som gjennomsnittet.
Sammenlignet med den parallelt gjennomførte Innbyggerundersøkelsen om e-helse 2023, finner vi at flertallet av innbyggerne foretrekker å møte fastlege / privat allmennlege fysisk (67 %) og majoriteten av helsepersonell foretrekker fysisk konsultasjon som pasientkontakt (81 %). Innbyggerne og helsepersonell opplever omtrent like store udekkede behov for digitale helsetjenester. Mens innbyggerne oftest ønsker seg tjenester knyttet til prøvesvar og tilgang til journal fra fastlegen, ønsker helsepersonell seg hyppigst tjenester knyttet til digital kommunikasjon på tvers av helse- og omsorgstjenestene.
Innbyggerne har oftere positive holdninger til digitale helsetjenester sammenlignet med helsepersonell ved en rekke indikatorer: Innbyggere (71 %) er oftere fornøyd med videokonsultasjon sammenlignet med helsepersonell (52 %) i 2023. I tillegg er innbyggerne (58 %) oftere alt i alt tilfreds med de digitale helsetjenestene i Norge sammenlignet med helsepersonell (53 %) i 2023. Helsepersonell, som til daglig arbeider med helseopplysninger, er oftere enig i at de har tillit til at helseopplysninger i pasientens journal er trygge og utilgjengelig for uvedkommende (konfidensialitet) og/eller at helseopplysninger i pasientens journal er riktige og sikret mot uriktig endring og sletting (integritet) sammenlignet med innbyggerne i 2023.