Kapittel 3.6Digitale ferdigheter, kompetanse og opplæringsmuligheter

Begrepet digital kompetanse diskuteres i kompetansebehovsutvalgets tredje rapport.[36] De skriver at «Digital kompetanse rommer mye, både evnen til å ta i bruk digitale teknologier, men også forståelse av personvern, informasjonssikkerhet og andre forhold knyttet til problemløsning i et digitalt miljø.» Kompetansebehovsutvalget definerer kompetanse som et samlebegrep på kunnskap, forståelse, ferdigheter, egenskaper, holdninger og verdier. Denne forståelsen kan også anvendes på digital kompetanse (figur 3.18).

Helsepersonellkommisjonen omtaler helsepersonells digitale ferdigheter som gode. «Det er god digital systemforståelse i sektoren og solide kunnskaper om utvikling og bruk av teknologi for å løse ulike oppgaver.»[37]

I helsepersonellundersøkelsen om e-helse tilnærmer vi oss de ulike aspektene fra kompetansebehovsutvalget forståelse av digital kompetanse:

• Digitale ferdigheter

Vi finner at det er utbredt blant helsepersonell å oppleve at man har tilfredsstillende digitale ferdigheter: En betydelig majoritet (76 %) er enig i utsagnet «Jeg har de ferdighetene som er nødvendige for å bruke digitale plattformer og systemer på min arbeidsplass på en god og effektiv måte.», mens 10 % er uenig i 2023 (figur 3.19). 74 % er enig i påstanden «På min arbeidsplass legges det til rette for bruk av digitale verktøy.», mens 9 % er uenig i 2023.  Tidligere har vi sett at majoriteten av helsepersonell opplever at det er lett å finne frem til den pasientinformasjonen de trenger i 2023 (figur 3.16a). Resultatet kan vise tilbake til både den enkeltes ferdigheter og selve systemet.

• Digital kunnskap og forståelse

Resultater om informasjonssikkerhet gir et bilde av kunnskaps- og forståelsesaspektet av digital kompetanse. Det er stor tillit blant helsepersonell til at sikkerheten rundt pasientenes helseopplysninger er god: 84 % har tillit til at helseopplysninger i pasientens journal er trygge og utilgjengelig for uvedkommende (konfidensialitet), 79 % har tillit til at helseopplysninger i pasientens journal er riktige og sikret mot uriktig endring og sletting (integritet) og 72 % har tillit til at helseopplysninger i pasientens journal er tilgjengelig for helsepersonell man mottar hjelp fra (tilgjengelighet) i 2023 (figur 3.12).

• Egenskaper, holdninger, verdier

Helsepersonell foretrekker fysisk konsultasjon ved 8 av 10 pasientkontakter i 2023 (figur 3.6). Deretter følger telefonkontakt, som foretrekkes ved nesten 1 av 10 pasientkontakter. Både skriftlig digital kontakt og video foretrekkes ved 4 % av tilfellene.

Vi finner at 59 % helsepersonell opplever at helheten av digital støtte bidrar til en mer effektiv arbeidshverdag i 2023 (figur 3.22). Videre opplever helsepersonell oftere at det er enkelt å kommunisere direkte elektronisk med annet helsepersonell (54 %) enn at digitale helsetjenester gjør det lettere å komme i kontakt med pasientene (34 %) i 2023 (figur 3.21).

Gitt de spørsmål og påstander som er kategorisert inn under de ulike aspektene av digital kompetansebegrepet i undersøkelsen, fremstår det alt i alt som at helsepersonell har god (egenrapportert) digital kompetanse. Vi vurderer samtidig at ferdighet, kunnskap og forståelsesdimensjonene står noe sterkere enn holdningsdimensjonen blant helsepersonell. Resultatene peker også i retning av at helsepersonell anerkjenner behov for å videreutvikle og vedlikeholde sin digitale kompetanse. Dette underbygges av funn fra en kvalitativ, oppfølgende studie av funn fra helsepersonellundersøkelsen om e-helse fra 2023.[38] Studien finner at intervjuobjektene opplever at de selv har god nok digital kompetanse å holde følge med den digitale utviklingen i arbeidshverdagen. Spesielt deltakerne over 60 år fremhever viktigheten av å kunne lære og ta i bruk digitale tjenester for å holde følge med yngre kollegaer.

Vi finner følgende:

• 76 % er enig i påstanden «Jeg har de ferdighetene som er nødvendige for å bruke digitale plattformer og systemer på min arbeidsplass på en god og effektiv måte.», mens 11 % er uenig i 2023 (figur 3.19).
• 74 % er enig i påstanden «På min arbeidsplass legges det til rette for bruk av digitale verktøy.» mens 9 % er uenig i 2023. Denne påstanden er ny i 2023.

Fastleger og helsesekretærer opplever oftere at de har nødvendige ferdigheter og at arbeidsplassen legger til rette for bruk av digitale verktøy sammenlignet med gjennomsnittet. Andelen som opplever at de har nødvendige ferdigheter synker med økende alder. Blant helsepersonell i helseforetak i Helse Midt-Norge og de med arbeidssted i Trøndelag er det mer utbredt å oppleve at man ikke de har nødvendige ferdigheter og at arbeidsplassen legger til rette for bruk av digitale verktøy sammenlignet med gjennomsnittet, dvs. de er hyppigere uenig i påstandene i figur 3.19.

Helsepersonell som er enig i påstandene har oftere positive holdninger til digitale helsetjenester og er oftere tilfreds med de digitale helsetjenestene i Norge alt i alt sammenlignet med gjennomsnittet

Majoriteten (57 %) av helsepersonell har ikke deltatt på kurs, opplæring eller utdanning gjennom jobben for å øke sine IKT-ferdigheter i løpet av de siste 12 månedene i 2023 (figur 3.20). 36 % har deltatt på dette, en nedgang fra 38 % i 2022. Helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge (55 %), helsepersonell med arbeidssted i Trøndelag (53 %), helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Vest (47 %) og leger (fastleger, leger som jobber i helseforetak og leger som jobber i kommunene) (44 %) har oftere deltatt på kurs, opplæring eller utdanning gjennom jobben for å øke sine IKT-ferdigheter i løpet av de siste 12 månedene enn gjennomsnittet (36 %) i 2023. Vi finner ikke forskjeller på tvers av ulik alder.  

Helsepersonell som har deltatt på kurs, opplæring eller utdanning gjennom jobben for å øke sine IKT-ferdigheter i løpet av de siste 12 månedene har mer bruk av video for kommunikasjon med pasient og/eller kommunikasjon med annet helsepersonell knyttet til behandling av pasient sammenlignet med gjennomsnittet. Videre har de sjeldnere positive holdninger / oftere mer negative holdninger til digitale helsetjenester, blant annet ved opplevelse av å ha sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger sammenlignet med gjennomsnittet i 2023.[39]