Helseplattformen utvikler og innfører en ny, felles pasientjournal for kommuner, sykehus, fastleger og avtalespesialister sammen med helsetjenesten i Midt-Norge.[13] Målet er en mer sammenhengende helsetjeneste for pasienter og ansatte i hele regionen. Helseplattformen skal blant annet støtte personellet i deres daglige arbeidsprosesser i tillegg til å legge til rette for beslutningsstøtte.[14]
Pr. 3. januar 2024 har 34 av 67 kommuner tatt i bruk eller vedtatt å ta i bruk Helseplattformen. 20 kommuner og St. Olavs hospital har innført har innført Helseplattformen.[15] Det betyr at over halvparten av de som jobber i helsetjenesten i Midt-Norge nå bruker Helseplattformen som arbeidsverktøy , og at 75 % av innbyggerne i Midt-Norge bor i en kommune som har innført eller har bestemt seg for å innføre Helseplattformen.
I Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027. Vår felles helsetjeneste pekes det på at innføring av Helseplattformen medfører et krevende endringsarbeid der brukervennlighet og pasientsikkerhet må ivaretas. Det er utfordringer knyttet til innføringen ved St. Olavs hospital HF, noe som har ført til behov for feilretting og forbedring av løsningen, og forsinket innføring i regionen.[16] Funn fra Helsepersonellundersøkelsen om e-helse 2023 understøtter vurderingen om at endringsarbeidet er krevende, se særlig kapittel 3.5 Erfaringer og tilfredshet med elektroniske pasientjournalsystemer.
Deltakelsen i undersøkelsen fra helsepersonell i Trøndelag har økt noe fra 2022 til 2023, mens deltakelsen fra Møre og Romsdal gjennomgående er lav (tabell 3.1). I Helsepersonellundersøkelsen om e-helse 2022 var det lav deltakelse fra helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge med bakgrunn i produksjonssetting av Helseplattformen.[17] I 2023-undersøkelsen har deltakelsen fra helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge økt (tabell 3.2). 98 % av respondentene i gruppen helseforetak i Helse Midt-Norge jobber ved St. Olavs hospital i 2023. Deltakelsen fra helsepersonell ansatt i kommuner i Møre og Romsdal og Trøndelag utgjør henholdsvis 6 % og 15 % av helsepersonell ansatt i kommuner i undersøkelsen i 2023 (tabell 3.3). Vi er oppmerksomme på status for innføringen av Helseplattformen og varierende deltakelse i undersøkelsen fra ansatte i Trøndelag og Møre og Romsdal i analysene.
Se vedlegg 2 om intervjufordeling over tid for lengre tidsserie for deltakelse fra helsepersonell i helseforetak i ulike regioner og fylker.
2021 | 2022 | 2023 | ||||
---|---|---|---|---|---|---|
Antall | Prosent | Antall | Prosent | Antall | Prosent | |
Møre og Romsdal | 84 | 2 | 121 | 2 | 53 | 1 |
Trøndelag | 892 | 23 | 533 | 11 | 654 | 15 |
Totalt helsepersonell i undersøkelsen | 3831 | 100 | 4997 | 100 | 4505 | 100 |
| 2021 | 2022 | 2023 | |||
---|---|---|---|---|---|---|
| Antall | Prosent | Antall | Prosent | Antall | Prosent |
Helseforetak i Helse Midt-Norge | 454 | 18 | 41 | 1 | 531 | 15 |
Totalt helsepersonell ansatt i helseforetak | 2547 | 100 | 3294 | 100 | 3633 | 100 |
| 2021 | 2022 | 2023 | |||
---|---|---|---|---|---|---|
| Antall | Prosent | Antall | Prosent | Antall | Prosent |
Møre og Romsdal (ansatt i kommuner) | 78 | 7 | 73 | 5 | 47 | 6 |
Trøndelag (ansatt i kommuner) | 427 | 36 | 523 | 33 | 116 | 15 |
Totalt helsepersonell ansatt i kommuner | 1197 | 100 | 1584 | 100 | 750 | 100 |
[13] Helseplattformens nettsider: <Forside - Helseplattformen AS> (Hentedato: 25.02.2024)
[14] Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027. Vår felles helsetjeneste.
[15] Kommuner i Trøndelag som har innført Helseplattformen er Trondheim, Åfjord, Indre Fosen, Ørland, Holtålen, Røros, Rindal, Verdal og Levanger.
Kommuner i Møre og Romsdal som har innført Helseplattformen er Ålesund, Haram, Kristiansund, Hustadvika, Molde, Rauma, Vestnes, Aukra, Fjord og Sula.
Kommune i Innlandet: Os
[16] Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027. Vår felles helsetjeneste.
[17] Direktoratet for e-helse (2023), Helsepersonellundersøkelsen om e-helse 2022