I denne delen kartlegger vi helsepersonells bruk av, erfaringer med og inntrykk av digital kommunikasjon. Om helsepersonell har pasientkontakt eller ikke i nåværende stilling har betydning for hvilke helsepersonell som mottar ulike spørsmål.
Av helsepersonell i den seneste undersøkelsen har:
- 86 % pasientkontakt
- 11 % ikke pasientkontakt, men bruker pasientinformasjon uten å være direkte i kontakt med pasient i arbeidet
- 3 % verken pasientkontakt eller benytter pasientinformasjon i arbeidet
Under ser vi nærmere på i hvilken grad helsepersonell benytter digital kontakt henholdsvis i kommunikasjon med pasient og i kommunikasjon med annet helsepersonell om behandling av pasient.
Telefon etterfulgt av skriftlig digital kontakt er de oftest brukte tjenestene for digital kommunikasjon med pasient: Henholdsvis 55 % helsepersonell benytter telefon og 28 % benytter skriftlig digital kontakt i høy eller noen grad i kommunikasjon med pasient i 2023 (figur 3.1). 11 % helsepersonell benytter videosamtaler i høy eller noen grad, mens 72 % ikke bruker videosamtaler i det hele tatt i 2023. Videosamtaler fremstår som et supplement til telefon og skriftlig digital kontakt.
Fastleger har mer bruk av både telefon og skriftlig digital kontakt med pasient sammenlignet med gjennomsnittet av helsepersonell i 2023. De svarer sjeldnere at de ikke i det hele tatt (55 %) bruker videosamtaler sammenlignet med gjennomsnittet (72 %). Helsepersonell under 30 år (83 %) svarer oftere at de ikke i det hele tatt bruker videosamtaler sammenlignet med gjennomsnittet (72 %). Helsepersonell som hovedsakelig jobber innen psykisk helse og rus (23 %) og helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Nord (18 %) har oftere i høy eller noen grad brukt videosamtaler med pasient sammenlignet med gjennomsnittet (11 %).
Videre finner vi at:
- særlig helsesekretærer (84 %) og jordmødre (81 %) oftere har brukt telefon i høy eller noen grad sammenlignet med gjennomsnittet av helsepersonell (55 %) i 2023.
- helsesekretærer (66 %) og leger (fastleger, leger som jobber i helseforetak og leger som jobber i kommunene) (42 %) og spesielt fastleger (97 %) oftere har brukt skriftlig digital kontakt i høy eller noen grad sammenlignet med gjennomsnittet av helsepersonell (28 %) i 2023.
- psykologer (39 %) og sosionomer/miljøterapeuter/miljøarbeidere/aktivitører (18 %) skiller seg ut med hyppigere bruk av videosamtaler i høy eller noen grad sammenlignet med gjennomsnittet av helsepersonell (11 %) i 2023.
Helsepersonell som har mer erfaring med digital kommunikasjon med pasient har også oftere mer erfaring med digital kommunikasjon med annet helsepersonell om pasient. I tillegg ønsker denne gruppen seg hyppigere tilgang til flere muligheter for digital kommunikasjon med pasient og annet helsepersonell enn hva de har tilgang til i sitt arbeid i dag sammenlignet med gjennomsnittet.
Figur 3.2 I hvilken grad benytter du følgende tjenester for kommunikasjon med annet helsepersonell knyttet til behandling av pasient? (2019–2023)
Telefon og skriftlig digital kontakt er fortsatt de oftest brukte tjenestene for digital kommunikasjon mellom helsepersonell om behandling av pasient: Henholdsvis 78 % helsepersonell benytter telefon og 67 % benytter skriftlig digital kontakt i høy eller noen grad i 2023 (figur 3.2). 18 % helsepersonell benytter videosamtaler i høy eller noen grad i 2023. Som ved digital kommunikasjon med pasient, fremstår videosamtaler som et supplement til telefon og skriftlig digital kontakt i helsepersonells kommunikasjon med annet helsepersonell.
Koronapandemien medførte økt bruk av digitale helsetjenester og økt bruk av teknologi, mye som følge av begrensninger på fysisk og sosial kontakt. Bruken av videosamtaler økte betydelig fra 2019 til 2020 i tilknytning til koronapandemien. 6 av 10 av helsepersonell oppgir i 2023 at de ikke bruker video i det hele tatt, en reduksjon på 9 prosentpoeng fra 2019. Fra 2022 til 2023 var det reduksjon i helsepersonells bruk av både telefon, skriftlig digital kontakt og videosamtaler i kommunikasjon med annet helsepersonell knyttet til behandling av pasient.
Skriftlig digital kontakt er hyppigere brukt av fastleger og helsepersonell ansatt i kommunene sammenlignet med gjennomsnittet. For bruk av telefon og videosamtaler finner vi ikke forskjeller på tvers av om helsepersonell er ansatt i helseforetak, ansatt i kommune eller fastleger.
Videre finner vi at:
- sosionomer/miljøterapeuter/miljøarbeidere/aktivitører (88 %) og leger (fastleger, leger som jobber i helseforetak og leger som jobber i kommunene) (87 %) oftere har brukt telefon i høy eller noen grad sammenlignet med gjennomsnittet av helsepersonell (78 %) i 2023.
- leger (fastleger, leger som jobber i helseforetak og leger som jobber i kommunene) (84 %) og spesielt fastleger (99 %) oftere har brukt skriftlig digital kontakt i høy eller noen grad sammenlignet med gjennomsnittet av helsepersonell (67 %) i 2023.
- vernepleiere (51 %), psykologer (49 %) og sosionomer/miljøterapeuter/miljøarbeidere/ aktivitører (39 %) skiller seg ut med hyppigere bruk av videosamtaler i høy eller noen grad sammenlignet med gjennomsnittet av helsepersonell (18 %) i 2023.
- helsepersonell under 30 år (72 %) og helsepersonell som jobber innen somatikk (70 %) har oftere, mens helsepersonell som jobber innen psykisk helse og rus (29 %) har sjeldnere ikke i det hele tatt benyttet videosamtaler for kommunikasjon med annet helsepersonell knyttet til behandling av pasient sammenlignet med gjennomsnittet (60 %) i 2023.
Helsepersonell som har mer erfaring med digital kommunikasjon med annet helsepersonell om pasient har også oftere mer erfaring med digital kommunikasjon med pasient. I tillegg har de noe oftere positive holdninger til digitale helsetjenester og ønsker seg oftere tilgang til flere muligheter for digital kommunikasjon med pasient og/eller annet helsepersonell om behandling av pasient enn hva de har tilgang til i sitt arbeid i dag sammenlignet med gjennomsnittet.
Figurnote 1. Siden 2023 er svaralternativet «Nei, det var behov for ny digital oppfølging» lagt til. Vi vurderer at differensieringsmuligheten i «nei-svar» har gitt en økning i samlede «nei-svar».
Figurnote 2. Siden 2023 er spørsmålet filtrert på gruppen som i liten, noen eller høy grad har benyttet videosamtale i kommunikasjon med pasient. Tidligere har det vært filtrert på gruppen som (noen gang) har gjennomført konsultasjon eller oppfølging av pasient over video. Resultater fra 2023-undersøkelsen viser at det er langt mer utbredt å svare «vet ikke» blant helsepersonell som i liten grad har benyttet videosamtale i kommunikasjon med pasienter enn for gjennomsnittet. Vi vurderer at endret filter kan ha påvirket svarfordelingene i retning av en større andel «vet ikke»-svar i 2023 sammenlignet med 2022.
Figurnote 3. Siden 2023 er spørsmålsformuleringen forkortet fra «Sist gang du hadde videokonsultasjon eller oppfølging over video med en pasient, ble pasientens problem løst/avsluttet med denne konsultasjonen, eller måtte pasienten likevel oppsøke lege fysisk etterpå fordi video ikke var tilstrekkelig for undersøkelsen av pasienten?» til «Sist gang du hadde videokonsultasjon eller oppfølging over video med en pasient, ble pasientens problem løst/avsluttet med denne konsultasjonen?» Vi vurderer at endringen ikke har påvirket svaravgivelsene.
Blant helsepersonell som i liten, noen eller høy grad har benyttet videosamtale i kommunikasjon med pasient, opplevde 3 av 10 at pasientens problem ble løst/avsluttet med denne konsultasjonen i 2023 (figur 3.3). 14 % helsepersonell opplevde at det var behov for ny digital oppfølging, mens 3 av 10 opplevde at det var behov for fysisk oppmøte i etterkant. Over 1 av 4 svarer at de ikke vet. Merk at det er brudd i tidsserien på denne indikatoren ettersom det nye svaralternativet om behov for ny digital oppfølging er lagt til. I tillegg er filtreingsspørsmålet endret sammenlignet med tidligere målinger.
Fysio- eller manuellterapeuter (44 %), helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge (41 %) og leger (fastleger, leger som jobber i helseforetak og leger som jobber i kommunene) (37 %) og spesielt fastleger (56 %) opplever oftere at saken ble løst/avsluttet med denne videokonsultasjonen/-oppfølgingen sammenlignet med gjennomsnittet (30 %) i 2023. Til sammenligning opplevde 72 % av innbyggere som har hatt én eller flere videokonsultasjoner med fastlege / privat allmennlege i løpet av de siste 12 månedene at de fikk tilstrekkelig hjelp, dvs. at det ikke var behov for å oppsøke lege fysisk etterpå, i 2023.[18]
Helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Nord (24 %), psykologer (21 %) og de som jobber innen psykisk helse og rus (20 %) opplever oftere at det var behov for ny digital oppfølging sammenlignet med gjennomsnittet (14 %) i 2023. Psykologer (42 %) og de som jobber innen psykisk helse og rus (40 %) opplever også oftere at det var behov for fysisk oppmøte i etterkant sammenlignet med gjennomsnittet (30 %) i 2023.
Holdningene til digitale helsetjenester for helsepersonell som har opplevd at saken ble løst/avsluttet med videokonsultasjonen/-oppfølgingen er som for gjennomsnittet av helsepersonell i 2023. Denne gruppen er oftere fornøyd med bruk av video for egnede pasientkonsultasjoner (42 %), men også oftere alt i alt misfornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge (38 %) sammenlignet med gjennomsnittet (30 %).
Figurnote. Siden 2023 er spørsmålet stilt til gruppen som i liten, noen eller høy grad har benyttet videosamtale i kommunikasjon med pasient. Tidligere ble spørsmålet stilt til gruppen som (noen gang) har gjennomført konsultasjon eller oppfølging av pasient over video. Resultater fra 2023-undersøkelsen viser at det er langt mer utbredt å svare «vet ikke» blant helsepersonell som i liten grad har benyttet videosamtale i kommunikasjon med pasienter enn for gjennomsnittet. Vi vurderer at endret filter kan ha påvirket svarfordelingene i retning av en større andel «vet ikke»-svar i 2023 sammenlignet med 2022.
Over halvparten av helsepersonell som har benyttet videosamtale i liten, noen eller høy grad i kommunikasjon med pasient er fornøyd med bruk av video for egnede konsultasjoner i 2023 (figur 3.4). Denne andelen økte med 18 prosentpoeng fra 2019 til 2020. Andelen forholdt seg stabil fra 2022 til 2023, dvs. endringen er ikke utenfor feilmarginen. Andelen som er misfornøyd er redusert fra 19 % i 2022 til 9 % i 2023. Parallelt har andelen som ikke tar stilling til spørsmålet gjennom å svare verken fornøyd eller misfornøyd eller at de ikke vet økt fra 25 % i 2022 til 39 % i 2023. Resultatet kan henge sammen med endret filter i den seneste målingen, se figurnote.
Vi finner mindre forskjeller på tvers av undergrupper, som yrkesgrupper i 2023. Det er imidlertid noe mer utbredt med mer positive holdninger til digitale helsetjenester blant helsepersonell som er fornøyd med bruk av video for egnede pasientkonsultasjoner sammenlignet med gjennomsnittet. Denne gruppen opplever for eksempel oftere at digitale helsetjenester gjør det lettere å komme i kontakt med pasientene sammenlignet med gjennomsnittet. I tillegg er de oftere tilfreds med de digitale helsetjenestene i Norge sammenlignet med gjennomsnittet.
Helsepersonell som er svært misfornøyd med bruk av video ved pasientkonsultasjoner er i 2023-undersøkelsen stilt et oppfølgingsspørsmål om hvorfor de er svært misfornøyd. Åtte av totalt elleve respondenter som var svært misfornøyd har lagt inn et fritekstsvar. Svarene strekker seg fra at det tekniske ikke fungerer til at videokonsultasjon ikke egner seg innen fagfeltet deres. Feltene som nevnes er dermatologi, psykologisk utredning, rus og psykiatri.
I figur 3.5 sammenholder vi resultater for helsepersonell med resultater for innbyggere fra Innbyggerundersøkelsen om e-helse 2023 på dette spørsmålet.[19]
Figur 3.5 Resultater for innbyggere og helsepersonell
Figurnote. Helsepersonell: Siden 2023 er spørsmålet stilt til gruppen som i liten, noen eller høy grad har benyttet videosamtale i kommunikasjon med pasient. Tidligere ble spørsmålet stilt til gruppen som (noen gang) har gjennomført konsultasjon eller oppfølging av pasient over video. Resultater fra 2023-undersøkelsen viser at det er langt mer utbredt å svare «vet ikke» blant helsepersonell som i liten grad har benyttet videosamtale i kommunikasjon med pasienter enn for gjennomsnittet. Vi vurderer at endret filter kan ha påvirket svarfordelingene i retning av en større andel «vet ikke»-svar i 2023 sammenlignet med 2022.
Innbyggere (71 %) er oftere fornøyd med videokonsultasjon sammenlignet med helsepersonell (52 %) i 2023 (figur 3.5). Merk at innbyggerne svarer om konsultasjon med fastlege / privat allmennlege, mens spørsmålet til helsepersonell ikke er avgrenset til fastlege / privat allmennlege. Fra undergrupper i helsepersonellundersøkelsen finner vi at 49 % fastleger er fornøyd med videokonsultasjon i 2023.
Figurnote 1. Respondentene er bedt om å legge inn prosentandel pr. kanal slik at totalt antall kanaler summerer seg til 100 %.
Figurnote 2. Siden 2023 er spørsmålet kun stilt til gruppen som har pasientkontakt. Tidligere ble spørsmålet stilt til alle respondentene. Resultater fra 2022-målingen viser at det er mer utbredt å svare «fysisk konsultasjon» og mindre utbredt å svare «annet» blant helsepersonell med pasientkontakt sammenlignet med gjennomsnittet i 2022. Vi vurderer at filteret kan ha påvirket svarfordelingene i retning av en større andel «fysisk konsultasjon»-svar og en mindre andel «annet»-svar i 2023 sammenlignet med 2022.
Fysisk konsultasjon foretrekkes ved 8 av 10 pasientkontakter i 2023 (figur 3.6), en økning på 11 prosentpoeng siden 2022. Vi vurderer at endringen henger sammen med at spørsmålet siden 2023 kun er stilt til helsepersonell med pasientkontakt, se figurnote. Etter fysisk konsultasjon følger telefonkontakt, som stadig foretrekkes ved ca. 9-10 % pasientkontakter. Både skriftlig digital kontakt og video foretrekkes ved 4 % av tilfellene. Resultatene for telefonkontakt, skriftlig digital kontakt og video har vært relativt stabile siden 2020. Andelen som svarer «annet» er betydelig redusert fra 2022 til 2023.[20] Vi vurderer at endringen henger sammen med at spørsmålet siden 2023 kun er stilt til helsepersonell med pasientkontakt, se figurnote. Følgende undergrupper skiller seg mest fra gjennomsnittet av helsepersonell i 2023:
- Det er særlig utbredt å foretrekke fysisk konsultasjon blant radiografer sammenlignet med gjennomsnittet. Resultatet er ikke overraskende, og henger sammen med bruk av store apparater.
- Telefonkontakt foretrekkes langt oftere blant helsesekretærer sammenlignet med gjennomsnittet. Resultatet henger sammen med helsesekretærers arbeidsoppgaver som blant annet kan innebære å yte telefonservice.
- Særlig psykologer, men også sosionomer/miljøterapeuter/miljøarbeidere/aktivitører foretrekker oftere video sammenlignet med gjennomsnittet. Tidligere har vi sett at disse yrkesgruppene skiller seg ut med hyppigere bruk av videosamtaler i kommunikasjon med pasient i høy eller noen grad sammenlignet med gjennomsnittet (figur 3.1).
- Skriftlig digital kontakt foretrekkes oftere av helsesekretærer og fastleger sammenlignet med gjennomsnittet.
I figur 3.7 sammenholder vi resultater for helsepersonell med resultater for innbyggere fra Innbyggerundersøkelsen om e-helse 2023.[21]
Figur 3.7 Resultater for innbyggere og helsepersonell
Figurnote. Helsepersonell: Siden 2023 er spørsmålet kun stilt til gruppen som har pasientkontakt. Tidligere ble spørsmålet stilt til alle respondentene. Resultater fra 2022-målingen viser at det er mer utbredt å svare «fysisk konsultasjon» og mindre utbredt å svare «annet» blant helsepersonell med pasientkontakt sammenlignet med gjennomsnittet i 2022. Vi vurderer at filteret har påvirket svarfordelingene i retning av en større andel «fysisk konsultasjon»-svar og en mindre andel «annet»-svar i 2023 sammenlignet med 2022.
Fysisk oppmøte hos fastlege / privat allmennlege foretrekkes av innbyggerne (67 %) ved behov for hjelp i 2023, og fysisk konsultasjon er stadig helsepersonells foretrukne pasientkontakt (81 %) i 2023 (figur 3.7).[22] Merk at spørsmålsformuleringer og svaralternativ i de to undersøkelsene ikke er helt sammenlignbare.
Figurnote. Siden 2023 er spørsmålet kun stilt til gruppen som har pasientkontakt. Vi vurderer at endringen har gitt større andel svar om at siste, fysiske pasientkontakt ikke kunne vært erstattet med digital kontakt og en mindre andel «vet ikke / ikke relevant»-svar. Vurderingen har bakgrunn i resultater fra 2022-undersøkelsen, hvor spørsmålet ble stilt både til gruppen med og gruppen uten pasientkontakt. Resultatene viser at det er langt mer utbredt blant helsepersonell med pasientkontakt å svare at deres siste, fysiske pasientkontakt ikke kunne vært erstattet med digital kontakt og mindre utbredt blant helsepersonell med pasientkontakt å svare «vet ikke / ikke relevant» på spørsmålet sammenlignet med gjennomsnittet. Videre utgjør helsepersonell ansatt i helseforetak en større andel av totalutvalget i 2023 sammenlignet med 2022, se vedlegg 2. Det kan også ha påvirket i retning av en større andel som svarer at siste, fysiske pasientkontakt ikke kunne vært erstattet med digital kontakt. Helsepersonell ansatt i helseforetak svarer oftere at siste, fysiske pasientkontakt ikke kunne vært erstattet med digital kontakt, sammenlignet med gjennomsnittet i 2023.
En økt andel helsepersonell opplever behov for at pasientkontakt må være fysisk: 83 % mener den siste, fysiske pasientkontakten ikke kunne vært erstattet med digital kontakt, dersom det hadde vært tilgjengelig i 2023 (figur 3.8). Dette er en økning på 13 prosentpoeng fra 2022. Vi vurderer at endringen kan henge sammen med at spørsmålet siden 2023 kun er stilt til helsepersonell med pasientkontakt og at helsepersonell ansatt i helseforetakene utgjør en større andel av respondentene i 2023-undersøkelsen sammenlignet med 2022, se figurnote.
Blant helsepersonell som mener den fysiske pasientkontakten kunne vært erstattet med digital kontakt, er det mest utbredt å se for seg videosamtale (6 %) eller telefon (4 %) som erstatning i 2023. Andelen som ikke har tatt stilling til spørsmålet og svarer at de ikke vet / ikke relevant er redusert fra 2022 (13 %) til 2023 (7 %). Mer detaljert finner vi følgende:
- Radiografer (95 %), fysio- eller manuellterapeuter (92 %) og sykepleiere (86 %) opplever oftere at siste, fysiske pasientkontakt ikke kunne vært erstattet med digital kontakt sammenlignet med gjennomsnittet (83 %) i 2023.
- Psykologer (22 %) og sosionomer/miljøterapeuter/miljøarbeidere/aktivitører (10 %) opplever oftere at siste, fysiske pasientkontakt kunne vært erstattet med videosamtale sammenlignet med gjennomsnittet (6 %) i 2023. Tidligere har vi sett at disse yrkesgruppene skiller seg ut med hyppigere bruk av videosamtaler i kommunikasjon med pasient i høy eller noen grad sammenlignet med gjennomsnittet (figur 3.1). Helsepersonell som hovedsakelig jobber innen psykisk helse og rus opplever også oftere at siste, fysiske pasientkontakt kunne vært erstattet av videosamtale sammenlignet med gjennomsnittet.
Helsepersonell som opplever at siste, fysiske pasientkontakt kunne vært erstattet med videosamtale har mer positive holdninger til digitale helsetjenester sammenlignet med gjennomsnittet i 2023. Videre har de mer erfaring med bruk av video i kommunikasjon med pasient og/eller i kommunikasjon med annet helsepersonell om pasient, og de er oftere fornøyd med bruk av video for egnede pasientkonsultasjoner sammenlignet med gjennomsnittet. De ønsker seg også oftere tilgang til flere muligheter for digital kommunikasjon med pasient og/eller annet helsepersonell om behandling av pasient enn hva de har tilgang til i sitt arbeid i dag sammenlignet med gjennomsnittet.
I figur 3.9 sammenholder vi resultater for helsepersonell med resultater for innbyggere fra Innbyggerundersøkelsen om e-helse 2023 på dette spørsmålet.[23]
Figur 3.9 Resultater for innbyggere og helsepersonell
Figurnote. Helsepersonell: Siden 2023 er spørsmålet kun stilt til gruppen som har pasientkontakt. Vi vurderer at endringen har gitt større andel svar om at siste, fysiske pasientkontakt ikke kunne vært erstattet med digital kontakt og en mindre andel «vet ikke / ikke relevant»-svar. Vurderingen har bakgrunn i resultater for 2022-undersøkelsen, hvor spørsmålet ble stilt både til gruppen med og gruppen uten pasientkontakt. Resultatene viser at det er langt mer utbredt blant helsepersonell med pasientkontakt å svare at deres siste, fysiske pasientkontakt ikke kunne vært erstattet med digital kontakt og mindre utbredt blant helsepersonell med pasientkontakt å svare «vet ikke / ikke relevant» på spørsmålet sammenlignet med gjennomsnittet. Videre utgjør helsepersonell ansatt i helseforetak en større andel av totalutvalget i 2023 sammenlignet med 2022. Det kan også ha påvirket i retning av en større andel som svarer at siste, fysiske pasientkontakt ikke kunne vært erstattet med digital kontakt. Helsepersonell ansatt i helseforetak svarer oftere at siste, fysiske pasientkontakt ikke kunne vært erstattet med digital kontakt, sammenlignet med gjennomsnittet i 2023.
Vi finner at innbyggerne sjeldnere opplever at fysisk oppmøte var nødvendig ved siste fysiske oppmøte hos fastlege / privat allmennlege (74 %) sammenlignet med sykehusbesøk (87 %) i 2023. Til sammenligning mener 83 % helsepersonell at deres siste, fysiske pasientkontakt ikke kunne vært erstattet med digital kontakt i 2023.
Figurnote 1. Siden 2023 er formuleringen «ordinær konsultasjon» i spørsmålsformuleringen byttet ut med «fysisk oppmøte / konsultasjon». Vi vurderer at endringen ikke har påvirket svaravgivelsene.
Figurnote 2. Siden 2022 er svaralternativet «vet ikke» endret til «vet ikke / ikke relevant». Videre er alternativet «verken enig eller uenig» lagt til i svarskalaen. Vi vurderer at sistnevnte endring har gitt reduksjon i «vet ikke / ikke relevant»-svar samtidig som respondenter har ønsket å svare «verken enig eller uenig» i 2022. Dette tas hensyn til ved tolkning av resultater over tid.
Helsepersonell oppfatter i større grad digital pasientkontakt som et supplement enn et alternativ til fysiske konsultasjoner: Helsepersonell er oftere enig i påstanden «Digital kontakt med pasientene kommer i tillegg til fysisk oppmøte / konsultasjon.» (54 %) enn de er enig i påstanden «Digital kontakt med pasientene kommer i stedet for fysisk oppmøte / konsultasjon.» (17 %) i 2023 (figur 3.10). Resultatene ved begge påstandene er uendret fra 2022 til 2023.
Videre finner vi at fastleger (76 %) og psykologer (69 %) oftere er enig i at digital kontakt med pasientene kommer i tillegg til fysisk oppmøte / konsultasjon sammenlignet med gjennomsnittet (54 %) i 2023. De samme gruppene, psykologer (28 %) og fastleger (26 %), er også hyppigere enig i at digital kontakt med pasientene kommer i stedet for fysisk oppmøte / konsultasjon sammenlignet med gjennomsnittet (16 %). Fastlegene og psykologene opplever med andre ord oftere at digital kontakt er et supplement og oftere at det er et alternativ til fysiske konsultasjoner. Kantars kvalitative, oppfølgende studie av funn fra helsepersonellundersøkelsen om e-helse fra 2023 problematiserer påstandene i figur 3.10.[24] Kantar finner at digital kontakt i hovedsak oppleves som et supplement til fysisk kontakt av intervjuobjektene (helsepersonell) i studien, på godt og vondt. «Positivt fordi de ser det som helt nødvendig at det digitale er et supplement og ikke en erstatning. Negativt fordi det i noen situasjoner fører til dobbeltarbeid.» Studien finner videre at mange fastleger opplever at digitalisering har økt tilgjengeligheten deres, og at det er lavere terskel for å ta kontakt. Økt tilgjengelighet gir mer kontakt med samme pasient.
Helsepersonell som er enig i at digital kontakt med pasientene kommer i stedet for fysisk oppmøte / konsultasjon har noe oftere positive holdninger til digitale helsetjenester, som å oppleve at digitale helsetjenester gjør at pasientene får mulighet til å løse flere oppgaver selv sammenlignet med gjennomsnittet i 2023. De ønsker seg også oftere tilgang til flere muligheter for digital kommunikasjon med pasient og/eller annet helsepersonell om behandling av pasient enn hva de har tilgang til i sitt arbeid i dag sammenlignet med gjennomsnittet.
[18] Helsedirektoratet (2024), Innbyggerundersøkelsen om e-helse 2023
[19] Helsedirektoratet (2024), Innbyggerundersøkelsen om e-helse 2023
[20] I 2022-undersøkelsen ble gruppen som svarte «annet» spurt hvilken kontakt dette kunne være. I disse svarene inngikk blant annet at respondentene ikke har pasientkontakt, at de foretrekker SMS, brev eller hjemmebesøk.
[21] Helsedirektoratet (2024), Innbyggerundersøkelsen om e-helse 2023
[22] 81 % av helsepersonell foretrekker fysisk konsultasjon som pasientkontakt i 2023. Deretter følger telefonkontakt (9 %), skriftlig digital kontakt (4 %) og video (4 %) i 2023.
[23] Helsedirektoratet (2024), Innbyggerundersøkelsen om e-helse 2023