Denne delen omhandler helsepersonells erfaringer og tilfredshet med sitt elektroniske pasientjournalsystem (EPJ) som de benytter i journalføring i arbeidet sitt. Siden 2023 er spørsmålene i dette kapitlet kun stilt til gruppen som har pasientkontakt eller bruker pasientinformasjon uten å være i direkte kontakt med pasient. Tidligere ble de stilt til alle respondentene i undersøkelsen.
Figurnote 1. Siden 2023 er teksten «i vår virksomhet» erstattet med «på min arbeidsplass» ved påstandene «EPJ-systemet på min arbeidsplass bidrar til at pasientarbeidet går effektivt» og «EPJ-systemet på min arbeidsplass bidrar til at pasientarbeidet blir utført med høy kvalitet». Vi vurderer at endringen ikke har påvirket svaravgivelsene.
Figurnote 2. Siden 2023 er påstandene kun stilt til gruppen som har pasientkontakt eller bruker pasientinformasjon uten å være i direkte kontakt med pasient i arbeidet. Blant helsepersonell som bruker pasientinformasjon uten å være i direkte kontakt med pasient i arbeidet finner vi blant annet enkelte bioingeniører, sykepleiere og leger. I 2022-undersøkelsen ble påstandene stilt både til helsepersonell som har og som ikke har pasientkontakt. Helsepersonell som ikke har pasientkontakt, svarte hyppigere «vet ikke / ikke relevant» på påstandene. Vi vurderer at endringen kan ha gitt en større andel respondenter som tar stilling til påstandene, men med beskjedent utslag ettersom gruppen som spørsmålet filtreres på utgjør 97 % av det totale utvalget i undersøkelsen i 2023.
Figurnote 3. Siden 2022 er svaralternativet «vet ikke» endret til «vet ikke / ikke relevant». Videre er alternativet «verken enig eller uenig» lagt til i svarskalaen. Vi vurderer at sistnevnte endring har gitt reduksjon i «vet ikke / ikke relevant»-svar samtidig som respondenter har ønsket å svare «verken enig eller uenig» i 2022. Dette tas hensyn til ved tolkning av resultater over tid.
Omtrent halvparten av helsepersonell har positive erfaringer med arbeidsplassens EPJ-system over tid (figur 3.16a). I 2023 er:
- 56 % enig i at «Det er lett å finne frem til den pasientinformasjonen jeg trenger.», mens 22 % er uenig. 23 % har ikke tatt stilling til spørsmålet gjennom å besvare «verken enig eller uenig» eller «vet ikke / ikke relevant».
- 49 % enig i at «EPJ-systemet på min arbeidsplass bidrar til at pasientarbeidet blir utført med høy kvalitet.», mens 19 % er uenig. 1 av 3 har ikke tatt stilling til spørsmålet gjennom å besvare «verken enig eller uenig» eller «vet ikke / ikke relevant».
- 47 % enig i at «EPJ-systemet på min arbeidsplass bidrar til at pasientarbeidet går effektivt.», mens 26 % er uenig. 27 % har ikke tatt stilling til spørsmålet gjennom å besvare «verken enig eller uenig» eller «vet ikke / ikke relevant».
Alt i alt er det noe reduksjon i andelen helsepersonell med positive erfaringer med EPJ-systemet, en tydelig økning i andelen med de sterkeste negative erfaringene og noe reduksjon i andelen som ikke tar stiling til påstandene fra 2022 til 2023. Fra 2022 til 2023 er det en dobling i andelene som er helt uenig i påstandene om EPJ-systemet på arbeidsplassen, dvs. som har de sterkeste negative erfaringene med EPJ-systemet. Ca. 1 av 10 er helt uenig i påstandene i 2023.
Figur 3.16b viser resultater for 2023 på tvers av helseforetak i ulike regioner og gjennomsnitt for helsepersonell (alle besvarelser) fra figur 3.16a. Helsepersonell med arbeidssted i helseforetak i Helse Midt-Norge skiller seg ut med utbredte og sterke negative erfaringer med sitt EPJ-system. Mellom 66 % og 74 % helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge er uenige i påstandene om erfaringer med EPJ-systemet på arbeidsplassen, dvs. de har negative erfaringer med dette i 2023. Videre er over halvparten av helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge helt uenig i påstanden «EPJ-systemet på min arbeidsplass bidrar til at pasientarbeidet går effektivt.» i 2023. Til sammenligning var helt uenig-andelen ved denne påstanden 4 % i 2021 og 3 % i 2022 blant helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge.[27]
Respondentene fra helseforetak i Helse Midt-Norge er hovedsakelig leger og sykepleiere. Vi har sett nærmere på disse to yrkesgruppene i helseforetak i Helse Midt-Norge i 2023.[28] Vi finner at det er mer utbredt å være mer negativ / mindre positiv til påstandene blant leger enn sykepleiere i helseforetak i Helse Midt-Norge (tabell 3.4). Ser vi nærmere på påstanden med sterkest negativt utslag, dvs. «EPJ-systemet på min arbeidsplass bidrar til at pasientarbeidet går effektivt.», finner vi at 9 av 10 leger i helseforetak i Helse Midt-Norge er uenig i påstanden. Tilsvarende andel for leger i helseforetak i de øvrige regionene er 1 av 3. 7 av 10 sykepleiere ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge er uenig i påstanden, mot 15 % for sykepleiere i helseforetak i de øvrige regionene. Det er med andre ord mer utbredt å være uenig i at EPJ-systemet på arbeidsplassen bidrar til at pasientarbeidet går effektivt blant leger i helseforetak i Helse Midt-Norge sammenlignet med sykepleiere i helseforetak i samme region. Det er samtidig langt mer utbredt blant sykepleiere i helseforetak i Helse Midt-Norge (69 %) å være uenig i påstanden sammenlignet med gjennomsnittet av sykepleiere i undersøkelsen (26 %).
| Leger | Sykepleiere | ||
|---|---|---|---|---|
| Helse Midt-Norge | Helseforetak i øvrige regioner | Helse Midt-Norge | Helseforetak i øvrige regioner |
Helt uenig | 74 | 11 | 46 | 3 |
Ganske uenig | 16 | 21 | 23 | 12 |
Sum uenig | 90 | 32 | 69 | 15 |
Også helsepersonell med arbeidssted i Trøndelag har langt mer utbredte negative erfaringer med sitt EPJ-system sammenlignet med gjennomsnittet i 2023:
- 68 % helsepersonell i Trøndelag er uenig i påstanden «EPJ-systemet på min arbeidsplass bidrar til at pasientarbeidet går effektivt.», mot 26 % for gjennomsnittet.
- 63 % helsepersonell i Trøndelag er uenig i påstanden «Det er lett å finne frem til den pasientinformasjonen jeg trenger.», mot 22 % for gjennomsnittet.
- 59 % helsepersonell i Trøndelag er uenig i påstanden «EPJ-systemet på min arbeidsplass bidrar til at pasientarbeidet blir utført med høy kvalitet.», mot 19 % for gjennomsnittet.
Merk at resultatene for Trøndelag består av helsepersonell i det geografiske området.[29] Resultater for Trøndelag reflekterer i stor grad helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge, ettersom disse utgjør 82 % av besvarelsene for Trøndelag.[30]
47 % helsepersonell i Trøndelag er helt uenig i påstanden «EPJ-systemet på min arbeidsplass bidrar til at pasientarbeidet går effektivt.» i 2023. Til sammenligning var tilsvarende helt uenig-andel ved denne påstanden 7 % i 2021 og 14 % i 2022 for helsepersonell i Trøndelag.[31]
Det er mer utbredt med negative erfaringer med EPJ-systemet på arbeidsplassen blant helsepersonell ansatt i kommuner i Trøndelag[32] sammenlignet med helsepersonell ansatt i kommuner utenfor Trøndelag i 2023. Utslagene for helsepersonell ansatt i kommuner i Trøndelag er imidlertid lang mindre sterke enn utslagene for helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge.
Antallet respondenter (helsepersonell) med arbeidssted i Møre og Romsdal er lavt i 2023 (n=53). Vi finner ingen signifikante forskjeller i svar om EPJ-system for helsepersonell i Møre og Romsdal sammenlignet med gjennomsnittet av helsepersonell.[33]
I likhet med resultatene for 2019 til 2022, har fastleger betydelig oftere positive erfaringer med EPJ-systemet sitt sammenlignet med gjennomsnittet av helsepersonell i 2023. Over 8 av 10 fastleger er enig i påstanden «Det er lett å finne frem til den pasientinformasjonen jeg trenger.» i 2023. Helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Nord har også oftere positive erfaringer med EPJ-systemet sitt sammenlignet med gjennomsnittet. Videre er det en positiv sammenheng mellom henholdsvis opplevde digitale ferdigheter og opplevelse av at arbeidsplassen tilrettelegger for bruk av digitale verktøy og erfaringer med EPJ-systemet. Helsepersonell med positive erfaringer med EPJ-systemet, har oftere positive holdninger til digitale helsetjenester og er hyppigere fornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge alt i alt.
Figurnote. Siden 2023 er spørsmålet kun stilt til gruppen som har pasientkontakt eller bruker pasientinformasjon uten å være i direkte kontakt med pasient. Vi vurderer at endringen kan ha gitt en større andel respondenter som tar stilling til spørsmålet, men med beskjedent utslag ettersom gruppen som spørsmålet filtreres på utgjør 97 % av det totale utvalget i undersøkelsen i 2023.
Andelen helsepersonell som er tilfreds med EPJ-systemet på arbeidsplassen beveger seg mellom ca. 40 % og 55 % over tid (figur 3.17a). Fra 2022 til 2023 er det en økning både i andelen som er forøyd og andelen som er misfornøyd med EPJ-systemet, mens andelen som ikke tar stilling til spørsmålet er redusert. Redusert andel som ikke tar stilling til spørsmålet kan henge sammen med at spørsmålet siden 2023 kun er stilt til gruppen som har pasientkontakt eller bruker pasientinformasjon uten å være i direkte kontakt med pasient.
Figurnote. Siden 2023 er spørsmålet kun stilt til gruppen som har pasientkontakt eller bruker pasientinformasjon uten å være i direkte kontakt med pasient. Vi vurderer at endringen kan ha gitt en større andel respondenter som tar stilling til spørsmålet, men med beskjedent utslag ettersom gruppen som spørsmålet filtreres på utgjør 97 % av det totale utvalget i undersøkelsen i 2023.
Figur 3.17b viser resultater for 2023 på tvers av helseforetak i ulike regioner og gjennomsnitt for helsepersonell (alle besvarelser) fra figur 3.17a. Helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge (64 %) og er langt oftere misfornøyd med sitt EPJ-system sammenlignet med gjennomsnittet (19 %) i 2023 (figur 3.17b).
Totalt var andelen svært misfornøyde med EPJ-systemet 7 % i 2023, mot 3 % i både 2022 og 2021. Til sammenligning var svært misfornøyd-andelen for helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge 39 % i 2023, 2 % i 2022 og 3 % i 2021.[34]
Resultatene for leger og sykepleiere i helseforetak i Helse Midt-Norge viser tilsvarende funn som for leger og sykepleiere ved påstander om erfaringer med EPJ-systemet i 2023 (tabell 3.4). Leger i helseforetak i Helse Midt-Norge er hyppigere misfornøyd med sitt EPJ-system enn leger i øvrige regioner, og tilsvarende gjelder for sykepleiere (tabell 3.5).
| Leger | Sykepleiere | ||
|---|---|---|---|---|
| Helse Midt-Norge | Helseforetak i øvrige regioner | Helse Midt-Norge | Helseforetak i øvrige regioner |
Svært misfornøyd | 62 | 4 | 29 | 1 |
Ganske misfornøyd | 23 | 16 | 27 | 7 |
Sum misfornøyd | 85 | 20 | 56 | 8 |
Også helsepersonell med arbeidssted i Trøndelag (58 %) er oftere misfornøyd med sitt EPJ-system sammenlignet med gjennomsnittet i 2023. Merk at resultatene for Trøndelag består av helsepersonell i det geografiske området.
Helsepersonell ansatt i kommuner i Trøndelag er oftere misfornøyd med EPJ-systemet på arbeidsplassen sammenlignet med helsepersonell ansatt i kommuner utenfor Trøndelag i 2023. Utslagene er imidlertid lang mindre sterke enn utslagene for helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge.
Antallet respondenter (helsepersonell) med arbeidssted i Møre og Romsdal er lavt i 2023 (n=53). Vi finner ingen signifikante forskjeller tilfredshet for helsepersonell i Møre og Romsdal sammenlignet med gjennomsnittet av helsepersonell.[35]
Menn er oftere misfornøyd (26 %) enn kvinner (17 %). På den andre siden er fastleger (78 %), ambulansearbeidere eller paramedic (72 %) og helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Nord (65 %) oftere fornøyd med EPJ-systemet sammenlignet med gjennomsnittet (54 %) i 2023. Også i de tidligere gjennomførte helsepersonellundersøkelsene om e-helse har det vært mer utbredt å være fornøyd med EPJ-systemet blant fastleger. Helsepersonell som er fornøyd med EPJ-systemet har oftere positive holdninger til digitale helsetjenester og er hyppigere fornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge alt i alt sammenlignet med gjennomsnittet i 2023.
Resultatene om helsepersonells erfaringer med EPJ-systemet på arbeidsplassen og tilfredshet med EPJ-systemet kan ses i sammenheng med innføringen av Helseplattformen, se nærmere omtale i kapittel 3.2.
[27] For helseforetak i Helse Midt-Norge er deltakelsen i undersøkelsen følgende de ulike årene: n=454 i 2021, n=41 i 2022 og n=531 i 2023. Merk at det var særlig få respondenter fra regionen i 2022.
[28] Merk at n=531 for helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge dvs. det er 531 helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge som har besvart undersøkelsen i 2023. N=163 for leger og n=240 for sykepleiere i helseforetak i Helse Midt-Norge i 2023, dvs. resultatene i avsnittet over er basert på et begrenset antall intervju. Disse to yrkesgruppene utgjør samlet 76 % av respondentene fra helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge.
[29] N=116 for helsepersonell ansatt i kommuner i Trøndelag i 2023. Av disse er det ingen leger og 26 sykepleiere.
[30] N=654 i Trøndelag. Av disse er n=534 fra helseforetak i Helse Midt-Norge, dvs. 82 %.
[31] For Trøndelag er deltakelsen i undersøkelsen følgende de ulike årene: n=892 i 2021, n=533 i 2022 og n=654 i 2023.
[32] N=116 for helsepersonell ansatt i kommuner i Trøndelag i 2023.
[33] Merk at n=53 inkluderer helsepersonell i det geografiske området Møre og Romsdal. N=47 for helsepersonell ansatt i kommuner i Møre og Romsdal i 2023.
[34] For helsepersonell i helseforetak i Helse Midt-Norge er deltakelsen i undersøkelsen følgende de ulike årene: n=454 i 2021, n=41 i 2022 og n=531 i 2023. Merk at det var særlig få respondenter fra helseforetak i Helse Midt-Norge i 2022.
[35] Merk at n=53 inkluderer helsepersonell i det geografiske området Møre og Romsdal. N=47 for helsepersonell ansatt i kommuner i Møre og Romsdal i 2023.