Tabell V2.1 viser intervjufordeling på utvalgte undergrupper for helsepersonellundersøkelsen om e-helse 2019 til 2023. Søylene viser den prosentvise andelen av intervjuene som tilhører de ulike gruppene.
Over tid har det vært variasjoner i antall totalt gjennomførte intervju og i ulike undergrupper. Dette gjelder spesielt på tvers av yrkesgrupper, fylker og helseforetak i ulike regioner. Under gis det en beskrivelse og vurdering av svarfordelingen langs sentrale bakgrunnsvariabler i materialet.
- De tre målgruppene/arbeidsplass: Gjennom perioden har et flertall av intervjuene i undersøkelsen blitt gjennomført blant helsepersonell i helseforetakene. I 2019 til 2022 ble mellom 66 % og 71 % av alle intervju gjennomført i denne gruppen. I 2023 ble 8 av 10 intervju gjennomført blant personell i helseforetakene. 25-32 % av intervjuene har blitt gjennomført blant helsepersonell i kommunene fra 2019 til 2022. I 2023 er denne andelen redusert til 17 %. Andelen av intervjuene som har blitt gjennomført blant fastleger har gjennom hele perioden vært lavt, og varierer mellom 2 og 4 %. Vi er oppmerksomme på at en større andel av respondentene i den seneste undersøkelsen er ansatt i helseforetak og en mindre andel er ansatt i kommuner sammenlignet med tidligere. I den grad det avdekkes forskjeller i resultatene i de tre gruppene, er det primært svar fra fastlegene som skiller seg ut.
- Kjønn og alder: Fordelingen av intervju knyttet til kjønn og alder har variert lite gjennom undersøkelsene over tid, med en betydelig overvekt av kvinnelige respondenter.
- Arbeid innen somatikk, psykisk helse og rus eller både somatikk, psykisk helse og rus: Det er en overvekt av respondenter som hovedsakelig jobber innen somatikk over tid. Svaralternativet «Jeg jobber både innen somatikk og psykisk helse og rus» lagt til i 2023. Det har gitt noe reduksjon i gruppene som svarer at de hovedsakelig jobber innen «somatikk» og «psykisk helse og rus» fra 2022 til 2023.
- Fylke/geografi: Fordelingen av intervju på tvers av fylker har variert gjennom de fem målingene. I 2020 var andelen intervju i Vestland og Rogaland lavt, mens det i 2021 særlig var Møre og Romsdal, Innlandet, Vestfold og Telemark og til dels Agder som i mindre grad var representert i undersøkelsen. I 2022 var det igjen Møre og Romsdal som hadde et lavt antall intervju. I tillegg var Trøndelag svakere representert enn tidligere år. Dette har sammenheng med innføringen av Helseplattformen. I 2023 er særlig andelen intervju fra Møre og Romsdal og Vestfold og Telemark lavt, mens intervjuandelen fra Trøndelag har gått noe opp siden 2022. Den geografiske distribusjonen av intervju henger sammen med hvilke helseforetak som velger å delta i undersøkelsen (alle inviteres), hvilke kommuner som inviteres og velger å delta i undersøkelsen (et utvalg kommuner inviteres basert på uttrekk med spredning på kommunenes sentralitet) og hvor mange helsepersonell undersøkelsen distribueres til. Det er ikke lagt føringer på type stilling til helsepersonell som inviteres til å delta i undersøkelsen. Variasjoner innenfor fylker med tanke på type stilling og arbeidsplass vil trolig ha større effekt på resultatene innenfor et geografisk område enn tilhørigheten til det geografiske området i seg selv. I tillegg vil effekten av disse forskjellene variere på tvers av ulike spørsmål. Merk imidlertid at innføringen av Helseplattformen i helsetjenesten i Midt-Norge har påvirket resultatene i 2023 og er knyttet til et geografisk område.
- Yrkesgrupper: I alle målingene dominerer sykepleiere og leger i antall besvarelser som er samlet inn. I de tre siste målingene har det imidlertid vært en større bredde i helsepersonells yrker enn i de to første målingene. I 2019 og 2020 var andelen sykepleiere over 50 %. I 2022 oppgir 38 % av de som har deltatt i undersøkelsen at de er sykepleiere. Andelen som oppgir at de er leger var 23 % i 2019, 26 % i 2020, 15 % i 2021 og 19 % i 2022. Rekrutteringen i 2021 til 2023 ser på den måten ut til å ha nådd en større bredde av yrkesgrupper enn de to første målingene.
- Helseforetak i ulike regioner: Fordelingen av intervju blant ansatte i de ulike helseforetakene domineres i alle målingene av intervju fra helsepersonell ansatt i Helse Sør-Øst, med mer enn halvparten av intervjuene. I 2020 var andelen av intervjuene gjennomført blant helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Vest svært lav, med kun 3 % av det totale antall intervju innenfor gruppen. Innføringen av Helseplattformen i Midt-Norge høsten 2022 medførte at få helsepersonell derfra deltok i undersøkelsen i 2022 (1 %). I 2023 utgjorde helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge 15 % av totalt antall intervju blant helseforetakene, og det er ingen særskilt lave deltakerandeler på tvers av helseforetak i ulike regioner. Innføringen av Helseplattformen i helsetjenesten i Midt-Norge har påvirket totalresultatene i 2023.
- Oppsummering og vurdering: Ved vurdering av representativiteten til undersøkelsen bør eventuelle forskjeller i svarfordelingen i aktuelle undergrupper tas hensyn til ved tolkning av resultatene på de ulike spørsmålene. Antall besvarelser i undersøkelsen er relativt høyt i alle gjennomføringsrundene og på generelt grunnlag er det relativt små forskjeller i svar i ulike undergrupper. Generelt sett er det lite trolig at forskjeller i utvalgssammensetningen alene forklarer de endringene som avdekkes fra år til år. Vi vurderer det dithen at endringene vi ser i svarfordeling på den enkelte bakgrunnsvariabel ikke alene kan forklare endringene som avdekkes på overordnet nivå. Det er imidlertid ikke mulig å utelukke at sammensetningen av intervju i kombinasjoner av bakgrunnsvariabler kan ha en viss effekt. Styrken på denne effekten vil variere fra spørsmål til spørsmål, og vil måtte vurderes i hvert enkelt tilfelle, avhengig av hvilke forskjeller som finnes mellom grupper og kombinasjoner av grupper, over tid. Merk at helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge gir uttrykk for andre oppfatninger på enkelte spørsmål sammenlignet med gjennomsnittet i 2023. Samtidig øker antall svar fra helseforetak i Helse Midt-Norge. Dette har påvirket resultatene på totalnivå i målingen. Hvor mye det påvirker varierer fra spørsmål til spørsmål, men mest ved erfaringer og tilfredshet med elektronisk pasientjournalsystem i tillegg til opplevelsen av effektivitet ved bruk av digitale verktøy på arbeidsplassen og generell tilfredshet med de digitale helsetjenestene i Norge.