Kapittel 3.12Hovedtrekk på tvers av undergrupper

Vi finner enkelte utslag i helsepersonells bruk av, holdninger til og tilfredshet med digitale helsetjenester på tvers av variabler som (1) kjønn, (2) alder, (3) om man jobber hovedsakelig innen somatikk, psykisk helse og rus eller både innen somatikk og psykisk helse og rus, (4) om man arbeider som fastlege, i kommune eller helseforetak (5) yrkesgruppe og (6) geografi (fylke og helseforetak i ulike regioner). De sterkeste utslagene i 2023 finner vi for (4), (5) og særlig (6). Gjennomgangen under tar utgangspunkt i resultater for 2023-målingen.

1. Kvinner og menn har omtrent like utstrakt bruk av digitale tjenester i kommunikasjon med pasient og i kommunikasjon med annet helsepersonell knyttet til behandling av pasient. Samtidig har kvinner mer utbredte positive holdninger til digitale helsetjenester enn menn. Kvinner er oftere tilfreds både med EPJ-systemet på arbeidsplassen og alt i alt med de digitale helsetjenestene i Norge sammenlignet med menn. Alt i alt er forskjellene mellom kjønn begrenset i målingen.
2. Helsepersonell under 30 år har mindre erfaring med videosamtaler i kommunikasjon med pasient og i kommunikasjon med annet helsepersonell knyttet til behandling av pasient sammenlignet med gjennomsnittet. Den yngste aldersgruppen tar noe oftere ikke stilling til spørsmålene i undersøkelsen, og svarer «vet ikke / ikke relevant». Dette kan henge sammen med erfaring og yrke. På den andre siden opplever helsepersonell under 30 år oftere at de har nødvendige ferdigheter for å bruke digitale plattformer og systemer på arbeidsplassen på en god og effektiv måte sammenlignet med gjennomsnittet. Andelen som ikke ønsker seg tilgang til flere muligheter for digital kommunikasjon / digitale helsetjenester med pasient og annet helsepersonell om behandling av pasient enn de har tilgang til i dag vokser med økende alder. Alt i alt finner vi kun mindre forskjeller på tvers av helsepersonells alder. 
3. Helsepersonell som hovedsakelig jobber innen psykisk helse og rus har hyppigere bruk av videosamtaler i kommunikasjon med pasient og i kommunikasjon med annet helsepersonell knyttet til behandling av pasient sammenlignet med gjennomsnittet. Videre opplever helsepersonell innen psykisk helse og rus oftere at siste, fysiske pasientkontakt kunne vært erstattet av videosamtale sammenlignet med gjennomsnittet. Helsepersonell innen psykisk helse og rus opplever oftere at det er enkelt å kommunisere direkte elektronisk med annet helsepersonell, mens helsepersonell innen somatikk sjeldnere opplever dette sammenlignet med gjennomsnittet.
4. Fastlegene har oftere brukt skriftlig digital kontakt i kommunikasjon med pasient og annet helsepersonell om behandling av pasient sammenlignet med gjennomsnittet. I tillegg foretrekker de oftere en slik kontaktform. Også helsepersonell ansatt i kommunene har hyppigere brukt skriftlig digital kontakt for kommunikasjon med annet helsepersonell om behandling av pasient. Fastleger opplever hyppigere å ha tilgang til nødvendig informasjon fra andre virksomheter om pasienter sammenlignet med gjennomsnittet. De har også oftere positive erfaringer med EPJ-systemet sitt. Fastleger opplever langt oftere at det henholdsvis er enkelt å kommunisere direkte elektronisk med annet helsepersonell og at digitale helsetjenester gjør det lettere å komme i kontakt med pasientene. Fastleger opplever i tillegg oftere at de har nødvendige ferdigheter for å bruke digitale plattformer og systemer sammenlignet med gjennomsnittet. Alt i alt har fastleger mer positive holdninger til og er oftere fornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge sammenlignet med gjennomsnittet. De ønsker seg imidlertid sjeldnere tilgang til flere muligheter for digital kommunikasjon med pasienter eller annet helsepersonell om behandling av pasient enn de har tilgang til i sitt arbeid i dag sammenlignet med gjennomsnittet. På den andre siden ønsker helsepersonell ansatt i kommunene seg oftere tilgang til flere muligheter for digital kommunikasjon med pasient enn de har tilgang til i sitt arbeid i dag. Helsepersonell ansatt i helseforetak utgjør 81 % av totalutvalget. Svarene fra denne gruppen veier dermed tungt i totalresultatene som presenteres.  
5. Totalgruppen leger (fastleger, leger som jobber i helseforetak og leger som jobber i kommunene) har hyppigere bruk av skriftlig digital kontakt, mens psykologer og sosionomer/miljøterapeuter/miljøarbeidere/ aktivitører skiller seg ut med oftere bruk av videosamtaler i kommunikasjon med pasient og i kommunikasjon med annet helsepersonell om behandling av pasient. Leger bruker også hyppigere telefon i kommunikasjon med annet helsepersonell knyttet til behandling av pasient sammenlignet med gjennomsnittet.
   
   Leger opplever oftere at pasientens problem ble løst/avsluttet i deres siste videokonsultasjon eller oppfølging over video med pasient, mens psykologer opplever oftere at det var behov for ny digital oppfølging eller fysisk oppmøte i etterkant. Det er en tendens til at leger har mindre utbredte positive / mer utbredte negative oppfatninger av og holdninger til digitale helsetjenester mens psykologer har mer positive oppfatninger og holdninger. Leger er også oftere misfornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge, mens psykologene er gjennomsnittlig tilfredse. 
6. I 2023-undersøkelsen er det større utslag på tvers av fylker og helseforetak i ulike regioner enn tidligere år. Helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge har oftere mindre positive oppfatninger om pasienters tilgang til helseopplysninger og informasjonssikkerhet sammenlignet med gjennomsnittet. Videre har helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge betydelig oftere negative / mindre positive erfaringer med EPJ-systemet på arbeidsplassen og er hyppigere misfornøyd med det. Helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge har oftere deltatt på kurs, opplæring eller utdanning gjennom jobben for å øke sine IKT-ferdigheter det siste året, men opplever hyppigere at de ikke har de nødvendige ferdighetene for å bruke digitale plattformer og systemer på arbeidsplassen på en god og effektiv måte enn gjennomsnittet. Videre har helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge mindre utbredte positive / mer utbredte negative oppfatninger av og holdninger til digitale helsetjenester, de ønsker seg sjeldnere tilgang til flere muligheter for digital kommunikasjon / digitale helsetjenester med pasient eller annet helsepersonell om behandling av pasient og de er oftere misfornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge enn gjennomsnittet.

De største forskjellene i svar mellom helsepersonell i helseforetak i Helse Midt-Norge sammenlignet med gjennomsnittet av helsepersonell er knyttet til erfaringer og tilfredshet med EPJ-systemet på arbeidsplassen. Deretter følger påstander om at helheten av digital støtte bidrar til en hhv. enklere og mer effektiv arbeidsdag og tilfredshet med de digitale helsetjenestene i Norge. På disse undertemaene er det langt mer utbredt å svare mindre positivt / mer negativt blant helsepersonell i helseforetak i Helse Midt-Norge.