I denne delen kartlegger vi helsepersonells holdninger til digitale helsetjenester ved at de tar stilling til hvor enig eller uenig de er i utvalgte påstander. Vi søker å finne systematikk i besvarelsene for å kunne si noe om hvilke grupper som har mer eller mindre utbredte positive eller negative holdninger til digitale helsetjenester.
Figurnote 1. Siden 2023 er spørsmålet kun stilt til helsepersonellgruppen som har pasientkontakt eller som bruker pasientinformasjon uten å være i direkte kontakt med pasient i arbeidet. Vi vurderer at endringen ikke har påvirket svaravgivelsene.
Figurnote 2. Siden 2022 er svaralternativet «vet ikke» endret til «vet ikke / ikke relevant». Videre er alternativet «verken enig eller uenig» lagt til i svarskalaen. Vi vurderer at sistnevnte endring har gitt reduksjon i «vet ikke / ikke relevant»-svar samtidig som respondenter har ønsket å svare «verken enig eller uenig» i 2022. Dette tas hensyn til ved tolkning av resultater over tid.
34 % av helsepersonell er enig i påstanden «Digitale helsetjenester gjør det lettere for meg å komme i kontakt med pasientene.» i 2023 (figur 3.21). Dette er en reduksjon på 2 prosentpoeng fra 2022. Parallelt er det en tilsvarende økning i andelen som er uenig fra 17 % i 2022 til 19 % i 2023.
Hva kjennetegner helsepersonell om er enig i at digitale helsetjenester gjør det lettere å komme i kontakt med pasientene (34 %)?
- Fastleger (89 %), helsesekretærer (60 %) og psykologer (52 %) er oftere enig, mens helsepersonell i helseforetak i Helse Midt-Norge (31 %) og helsepersonell med arbeidssted i Trøndelag (31 %) sjeldnere er enig i påstanden sammenlignet med gjennomsnittet (34 %). Blant bioingeniører, ambulansearbeidere eller paramedic og radiografer er det større andeler som svarer at de ikke vet eller at spørsmålet ikke er relevant.
Helsepersonell som hyppigere er enig i påstanden har oftere mer erfaring med bruk av digitale helsetjenester (med pasient og/eller annet helsepersonell om pasient), de svarer oftere positivt på andre holdningsspørsmål og er oftere tilfreds med de digitale helsetjenestene i Norge. De ønsker seg også oftere tilgang til flere muligheter for digital kommunikasjon / digitale helsetjenester med pasient og/eller annet helsepersonell om behandling av pasient enn de har tilgang til i dag.
Figurnote 1. Siden 2023 er «telefon» lagt til i påstanden «Det er enkelt for meg å kommunisere direkte elektronisk med annet helsepersonell (både videosamtale, telefon og/eller skriftlig digital kontakt).» Vi vurderer at endringen ikke har påvirket svaravgivelsene.
Figurnote 2. Siden 2022 er svaralternativet «vet ikke» endret til «vet ikke / ikke relevant». Videre er alternativet «verken enig eller uenig» lagt til i svarskalaen. Vi vurderer at sistnevnte endring har gitt reduksjon i «vet ikke / ikke relevant»-svar samtidig som respondenter har ønsket å svare «verken enig eller uenig» i 2022. Dette tas hensyn til ved tolkning av resultater over tid.
58 % helsepersonell er enig i påstanden «Helheten av digital støtte bidrar til en mer effektiv arbeidshverdag.» som er ny i 2023 (figur 3.22). Helsesekretærer (78 %), fastleger (70 %) og helsepersonell med arbeidssted i Vestfold og Telemark (70 %) eller Troms og Finnmark (69 %) er oftere enig i påstanden sammenlignet med gjennomsnittet (58 %) i 2023.
Helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge (38 %), helsepersonell med arbeidssted i Trøndelag (35 %) og totalgruppen leger (fastleger, leger som jobber i helseforetak og leger som jobber i kommunene) (31 %) er oftere uenig i påstanden sammenlignet med gjennomsnittet (15 %) i 2023.
Helsepersonell som er uenig i at helheten av digital støtte bidrar til en mer effektiv arbeidshverdag er stilt det åpne oppfølgingsspørsmålet «Hva er det som gjør at du mener at arbeidshverdagen blir mindre effektiv med den digitale støtten du har tilgjengelig?». 533 helsepersonell (81 % av gruppen som er uenig i påstanden) har lagt inn et fritekstsvar. Flere av tilbakemeldingene handler om misnøye med Helseplattformen. Andre trekker frem tekniske svakheter og/eller lite brukervennlige og tungvinte systemer. Enkelte har en generell misnøye mot digitale løsninger, mens andre viser til lite opplæring, dårlig oppfølging av opplæring og manglende kompetanse hos arbeidsgiver.
«Langsom tilgang til EPJ-systemene (pålogging)»
«Alt som er digitalt tar lenger tid.»
«Datasystemer samarbeider ikke, og er ulogisk bygget opp»
Påstanden «Helheten av digital støtte bidrar til en enklere arbeidsdag.» er svært lik påstanden «Helheten av digital støtte bidrar til en mer effektiv arbeidshverdag.» Her skiller vi på opplevelsen av «enklere» og «mer effektiv». Dette har gitt kun mindre forskjeller i svar fra helsepersonell. Blant annet er helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge (35 %), helsepersonell med arbeidssted i Trøndelag (32 %) og totalgruppen leger (fastleger, leger som jobber i helseforetak og leger som jobber i kommunene) (29 %) er oftere uenig i påstanden sammenlignet med gjennomsnittet (14 %) i 2023. Merk samtidig at det har vært en økning i andelen som er uenig i påstanden «Helheten av digital støtte bidrar til en enklere arbeidsdag.» fra 2022 til 2023.
54 % er enig i påstanden «Det er enkelt for meg å kommunisere direkte elektronisk med annet helsepersonell (både videosamtale, telefon og/eller skriftlig digital kontakt)» i 2023. Denne andelen har økt med 3 prosentpoeng fra 2022 til 2023.
Hva kjennetegner helsepersonell som er enig i at det er enkelt å kommunisere direkte elektronisk med annet helsepersonell (54 %)?
- Fastleger (75 %), sosionomer/miljøterapeuter/miljøarbeidere/aktivitører (75 %), psykologer (70 %) og helsepersonell som hovedsakelig jobber innen psykisk helse og rus (67 %) er oftere enig, mens helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge (45 %) og jordmødre (35 %) er sjeldnere enig i at det er enkelt å kommunisere direkte elektronisk med annet helsepersonell sammenlignet med gjennomsnittet (54 %).
34 % er enig i påstanden «Digitale helsetjenester gjør at pasientene får mulighet til å løse flere oppgaver selv.» mens 17 % er uenig. Nærmere halvparten tar ikke stilling til påstanden og svarer verken enig eller uenig eller at de ikke vet. Denne påstanden er ny i 2023.
Hva kjennetegner helsepersonell som er enig i at digitale helsetjenester gjør at pasientene får mulighet til å løse flere oppgaver selv (34 %)?
- Helsesekretærer (57 %) og helsepersonell med arbeidssted i Troms og Finnmark (47 %) er oftere enig, mens leger (25 %), helsepersonell med arbeidssted i Trøndelag (25 %), helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge (24 %) og helsefagarbeidere (23 %) er sjeldnere enig sammenlignet med gjennomsnittet (34 %).
Fastleger og kvinner har noe mer utbredte positive holdninger (svarer oftere at de er enig) til påstandene i figur 3.22 enn gjennomsnittet. Alt i alt har helsepersonell med positive holdninger til påstandene mer erfaring med bruk av digitale helsetjenester (med pasient og/eller annet helsepersonell om pasient), svarer oftere positivt på andre holdningsspørsmål og er oftere tilfreds med de digitale helsetjenestene i Norge enn gjennomsnittet.
I figur 3.23 sammenholder vi resultater for helsepersonell med resultater for innbyggere fra Innbyggerundersøkelsen om e-helse 2023.[40]
Figur 3.23 Resultater for innbyggere og helsepersonell
Figurnote 1. Innbyggerundersøkelsen: Siden 2023 har innbyggere hatt mulighet for å svare «verken enig eller uenig». Det har bidratt til redusert enig-andel (og redusert uenig-andel) fra 2022 til 2023.
Figurnote 2. Helsepersonellundersøkelsen: Siden 2023 er spørsmålet kun stilt til helsepersonellgruppen som har pasientkontakt eller som bruker pasientinformasjon uten å være i direkte kontakt med pasient i arbeidet. Vi vurderer at endringen ikke har påvirket svaravgivelsene.
Figurnote 3. Helsepersonellundersøkelsen: Siden 2022 har helsepersonell hatt mulighet for å svare «verken enig eller uenig» på påstanden, noe som har bidratt til redusert enig-andel (og redusert uenig-andel) fra 2021 til 2022.
Det er langt mer utbredt å oppleve at digitale helsetjenester gjør kontakt lettere blant innbyggere (64 %) enn blant helsepersonell (34 %) i 2023 (figur 3.23). Andelen innbyggere som opplever at digitale helsetjenester gjør kontakt lettere er redusert fra 2022 til 2023. Resultatet henger sammen med at innbyggerne siden 2023 har hatt mulighet for å svare «verken enig eller uenig». Det har bidratt til redusert enig-andel (og redusert uenig-andel) fra 2022 til 2023. Utviklingen for helsepersonell viser en liten reduksjon i enig-andelen fra 2022 til 2023. Merk at bak gjennomsnittet til helsepersonell på 34 %, ligger en spredning innad blant helsepersonell avhengig av om de er helsepersonell ansatt i helseforetak (33 % enig), helsepersonell ansatt i kommuner (31 % enig) eller fastleger (89 % enig).
Videre kan den nye påstanden i helsepersonellundersøkelsen «Digitale helsetjenester gjør at pasientene får mulighet til å løse flere oppgaver selv.» (figur 3.22) sammenholdes med den nye påstanden «Digitale helsetjenester gjør at jeg får mulighet til å løse flere oppgaver selv.» i Innbyggerundersøkelsen om e-helse 2023. Det er mer utbredt å oppleve at digitale helsetjenester gjør at innbyggerne/pasienter får mulighet til å løse flere oppgaver selv blant innbyggerne (55 %) enn helsepersonell (34 %) i 2023.
Figurnote. Siden 2023 er spørsmålet kun stilt til helsepersonellgruppen som har pasientkontakt eller som bruker pasientinformasjon uten å være i direkte kontakt med pasient i arbeidet. Vi vurderer at endringen ikke har påvirket svaravgivelsene.
I 2021-undersøkelsen ble det inkludert nye indikatorer om helsepersonell opplever å ha henholdsvis sikker og enkel tilgang til pasient- og brukeropplysninger (figur 3.24). Her gjør helsepersonell overordnede vurderinger med hensyn til disse to faktorene. Alt i alt er resultatene fra 2022 til 2023 relativt stabile. Vi legger likevel merke til en økning i andelen som er helt enig i at de har sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger fra 2022 (31 %) til 2023 (38 %). Samtidig reduseres andelen som er enig i at de har enkelt tilgang til pasient- og brukeropplysninger med 2 prosentpoeng fra 2022 til 2023.
En betydelig majoritet helsepersonell har positive, overordnede opplevelser av digitale helsetjenester: Det er mer utbredt å oppleve at man har sikker (84 %) enn enkel (75 %) tilgang til pasient- og brukeropplysninger blant helsepersonell i 2023.
Psykologer, helsesekretærer og fysio- eller manuellterapeuter har oftere mer positive oppfatninger, mens ambulansearbeidere eller paramedic, helsepersonell med arbeidssted i Trøndelag og helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge har oftere mindre positive oppfatninger av utsagnene sammenlignet med gjennomsnittet. Kvinner har oftere mer positive oppfatninger enn menn.
Helsepersonell som opplever hyppigere at de har henholdsvis sikker og enkel tilgang til pasient- og brukeropplysninger har oftere positive holdninger til digitale helsetjenester på andre holdningsspørsmål i undersøkelsen og er oftere fornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge sammenlignet med gjennomsnittene for påstandene.
Oppsummert finner vi mindre endringer i helsepersonells oppfatninger og holdninger til digitale helsetjenester målt ved påstandene i dette kapitlet fra 2022 til 2023. Enkelte påstander viser til noe mer utbredte positive holdninger (som påstanden om at det er enkelt å kommunisere direkte elektronisk med annet helsepersonell), mens andre viser til noe mindre utbredte positive / mer utbredte negative holdninger (som påstanden om at digitale helsetjenester gjør det lettere å komme i kontakt med pasientene). Alt i alt vurderer vi at det er stabilitet i helsepersonells oppfatninger og holdninger til digitale helsetjenester fra 2022 til 2023.
[40] Helsedirektoratet (2024), Innbyggerundersøkelsen om e-helse 2023