​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​Alle helseforetak skal sørge for at det er tilgjengelig døgnbehandling, dagbehandling og polikliniske behandling enten i eget foretak eller gjennom private avtaleparter.

Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinjer gir anbefalinger for utredning, behandling og oppfølging. Regjeringens forventninger og krav til helseforetakene, herunder TSB, går blant annet fram av de årlige oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene.

Henvisning

Henvisning til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelproblemer (TSB) sendes aktuell vurderingsenhet i spesialisthelsetjenesten.

Henvisning kan komme fra:
• sosialtjenesten / NAV
• barneverntjenesten
• fastlege / allmennpraktiserende lege
• privatpraktiserende legespesialist
• lege ved andre deler av spesialisthelsetjenesten
• lege i fengselshelsetjenesten
• annet helsepersonell som har rett til å henvise til spesialisthelsetjenesten

Vurdering av rettighetsstatus og frist for start av behandling skal gjøres for den enkelte pasient basert på henvisningen og eventuell tilleggsinformasjon. Det er derfor viktig at henvisningen redegjør for pasientens bakgrunn og nåværende situasjon og inneholder de opplysninger som er nødvendige for å vurdere pasientens tilstand og behov for helsehjelp.

Det bør være opplysninger om type rusmiddel, mengde, hyppighet, administrasjonsform og varighet, og eventuelle aktuelle endringer.

Man bør i tillegg gi opplysninger om skader og følgetilstander, samt sosiale forhold, rammefaktorer og nettverk.

Vurdering av henvisning

En pasient som er henvist til spesialisthelsetjenesten har etter pasientrettighetsloven rett til å få en vurdering av sin helsetilstand.
Vurderingsinstans for tverrfaglig spesialisert behandling av rusproblemer - TSB - har ansvaret for denne oppgaven.

Alle henvisninger skal vurderes i forhold til prioriteringsforskriften og dennes vilkår om tilstanden er alvorlig og om behandlingen anses å være nyttig og kostnadseffektiv.

Der hvor det er behov for supplerende opplysninger må disse innhentes enten via henviser eller ved pasientkontakt og undersøkelse. Det skal avgjøres om pasienten har rett til prioritert (nødvendig) helsehjelp, og det skal settes en medisinsk forsvarlig frist for når den aktuelle helsehjelpen senest skal starte. 

Det kan også være at pasienten vurderes til å ha behov for behandling i spesialisthelsetjenesten, men ikke er å anse som en rettighetspasient med tilhørende frist.

Avrusning

Avrusning er tidsavgrenset helsehjelp som gis når en person ønsker å avslutte bruk av rusmidler. Formålet er å sikre en medisinsk forsvarlig avslutting av rusmiddelbruken og å forebygge og lindre abstinensplagene.

Avrusning kan både finne sted poliklinisk og ved innleggelse på institusjon og kan skje både i spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten.

Avrusning er sjelden aktuelt som et enkeltstående tiltak og bør oftest skje i tilslutning til videre oppfølging og behandling. Det kan være skadelige konsekvenser av isolert avrusning ved opioidavhengighet ved at pasienten mister sin toleranse for opiater og dermed står i økt fare for å ta overdose rett etter en avrusning.

Øyeblikkelig hjelp

I henhold til spesialisthelsetjenesteloven skal helseforetakene peke ut institusjoner innen tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) som har plikt til å yte øyeblikkelig hjelp til pasienter som trenger akutt behandling for sitt rusmiddelproblem.

Plikten til å gi akutt/øyeblikkelig behandling gjelder dersom det ut i fra de foreliggende opplysninger må antas at hjelpen er påtrengende nødvendig og det ikke vil være forsvarlig å henvise pasienten til å følge de ordinære prosedyrene for inntak.

Som for pasienter med rett til nødvendig helsehjelp er hovedregelen at det ikke gjøres ny rettighetsvurdering eller settes ny frist, for eksempel når pasienten henvises fra akuttenhet til poliklinisk behandling eller døgnbehandling. I det videre forløpet innebærer kravet til faglig forsvarlighet at disse pasientene prioriteres på linje med andre rettighetspasienter.

En arbeidsgruppe avleverte i 2010 rapporten «Hva er god akuttbehandling i TSB?» der man forsøker å operasjonalisere plikten til å gi akutt hjelp/øyeblikkelig hjelp i TSB.

Hva er god akuttbehandling i TSB?

Poliklinikk og døgnbehandling

Pasienter som tilkjennes rett til nødvendig helsehjelp, kan få dette i form av poliklinisk behandling, dagbehandling eller døgnbehandling.

Et poliklinisk tilbud er gjerne basert på individuelle samtaler, par,- familie eller gruppesamtaler.

For noen pasienter kan det være aktuelt med et dagtilbud. Det kan være tilbud i en døgninstitusjon der pasientene kan komme og følge et behandlingsopplegg på dagtid, eller det kan være tilbud i et eget dagsenter. I et døgnbehandlingstilbud bor pasienten på institusjonen.

Ambulante tjenester kan gis til pasienter enten i egen bolig eller på andre steder pasienten oppholder seg og har behov for bistand. Ofte skjer dette i samarbeid med kommunehelsetjenesten.

Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er en medikamentell behandling av opioidavhengige som kan gis alene eller sammen med annen behandling, for eksempel polikliniske samtaler.

Bestemmelsene i pasientrettighetsloven om fritt behandlingsvalg og rett til fornyet vurdering gjelder med svært få unntak for pasienter med rusproblemer.

Under bestemte vilkår kan pasienter med rusmiddelproblemer som setter sin egen fysiske eller psykiske helse i fare og gravide, hvis rusmiddelbruk setter fosteret i fare, holdes tilbake på institusjon. Dette er hjemlet i helse og omsorgstjenesteloven.

Individuell plan

Alle pasienter med sammensatte behov har krav på å få utarbeidet en individuell plan (IP) hvis de ønsker det, og helsepersonell har plikt til å tilby pasienter som ikke har IP å få utarbeidet en slik.

Helsemyndighetene og pasientorganisasjonene ser på IP som et svært godt redskap i et behandlingsløp. Arbeidet med IP kan med fordel organiseres i en ansvarsgruppe. Samarbeidsmøter med andre involverte som fastlege, sosialkontor/NAV og lignende kan avtales nærmere avhengig av ønske og behov.

Oppfølging etter behandling

Behandling i spesialisthelsetjenesten er normalt en kortere del av et langvarig behandlingsforløp.

Hovedansvaret for oppfølgingen ligger i kommunens helse- og sosialtjeneste og kan skje parallelt med poliklinisk behandling i spesialisthelsetjenesten, eller etter opphold i institusjon. Noen institusjoner har egne ettervernopplegg.

Sentralt i oppfølgingsarbeidet står etablering i egnet bolig, bistand til å skape innhold i hverdagen i form av aktiviteter, utdanning eller arbeidstrening og hjelp til å skaffe seg et sosialt nettverk. Mange har også utbytte av deltagelse i selvhjelpsgrupper.

Tiltak for å forebygge tilbakefall vil være sentralt. Mange av tiltakene i kommunen blir naturlig ivaretatt i samarbeid med frivillige organisasjoner.

Kompetanse og kvalitet

Kvalitetsindikatorer måler utviklingen og kvaliteten på hjelpetilbudet til mennesker med psykiske lidelser og ruslidelser. Brukerne blir også spurt.
Kvalitetsforbedring krever en bred tilnærming, tydelig ledelse og en organisasjon preget av kontinuerlig læring. 

Nasjonal brukerundersøkelse 

Kunnskapssenteret for helsetjenesten har på oppdrag fra Helsedirektoratet gjennomført den første nasjonale brukerundersøkelsen i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).

Brukerundersøkelsen peker på flere områder hvor det er rom for forbedringer.

Dette gjelder:
• forhold rundt utskrivning (bolig, trygt nettverk, arbeid, praktisk hjelp)
• hjelp og oppfølging fra kommunene og samarbeid med pårørende
• hjelp for psykiske og somatiske plager 

Utbytte av behandling

Samtidig mener 64 prosent at de har hatt et bra utbytte av behandlingen totalt sett, og 61 prosent har gjennom behandlingen fått økt tro på et bedre liv etter utskrivning. Godt over halvparten føler de er bedre i stand til å mestre egne rusproblemer etter behandling, og svært mange opplever at de blir godt tatt i mot ved institusjonen. 

Forbedringstiltak

Helsedirektoratet jobber med flere ulike tiltak for å bedre tilbudet:
• Lokale undersøkelser i regi av Kompetansetjeneste ROP for å se hvor stort gapet er mellom praksis og anbefalingene i retningslinjen for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse
• Et nasjonalt opplæringsprogram i regi av Kompetansetjeneste ROP for ansatte og ledere som har kontakt med personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse
• Nasjonal faglig retningslinje for avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidler
• Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet
• Kvalitetsindikatorer på rus og psykisk helsefeltet for å gi pasienter, pårørende og publikum bedre kunnskap om kvaliteten på behandlingen i helsetjenesten

Faglige ressurser

Sist faglig oppdatert: 21. juni 2017

skriv ut del på facebook del på twitter