Akutt rusbehandling / øyeblikkelig hjelphttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=1947Akutt rusbehandling / øyeblikkelig hjelpAvrusning fra rusmidler og vanedannende legemidlerRetningslinjeseksjon1TrueAvrusning fra rusmidler og...<h2> Mandat</h2><p>Helsedirektoratet har i sitt oppdrag å utarbeide nasjonale faglige retningslinjer for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Avrusning er ofte første ledd i en behandling av rusmiddelproblemer. Avrusning er i dag preget av et mangfold av tilnærmingsmåter, noe som kan føre til at personer med rusmiddelproblemer ikke får kunnskapsbasert behandling. </p><p><strong>Retningslinjen skal beskrive følgende:</strong><br></p><ul><li>Ulike formål med avrusning (avrusning uten videre behandling, avrusning i forkant av annen behandling, avrusning som er nødvendig av medisinske grunner)</li><li>Hvilke typer rusmidler og vanedannende legemidler som krever avrusning</li><li>På hvilket nivå i tjenestene avrusning skal/kan foregå, herunder poliklinisk behandling</li><li>Hvilke avrusningsmetoder som bør benyttes ved ulike tilstander</li><li>Når det foreligger fare for alvorlige rusforgiftningstilstander som krever behandling/overvåkning i ambulansetjenesten og observasjonspost/intensivavdeling</li><li>Psykososiale tiltak som understøtter avrusningsprosessen</li></ul><h2>Målgruppe</h2><p><strong>Målgruppen for denne retningslinjen omfatter:</strong><br></p><ul><li>Ansatte i tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelproblemer (TSB) og andre deler av spesialisthelsetjenesten</li><li>Ansatte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten</li><li>Helsepersonell i fengsel og kriminalomsorg</li><li>Ansatte i avrusningstiltak i privat/frivillig sektor</li><li>Ledere/administratorer i helse- og omsorgstjenesten</li><li>Brukere / pårørende / andre interesserte</li></ul><h2>Arbeidsgruppe</h2><p> Prosjektgruppen for retningslinjearbeidet hadde sitt første møte i august 2010. Prosjektgruppen har avholdt 13 møter.<br></p><p><strong>Deltakere:</strong></p><ul><li>Helsedirektoratet, avd. psykisk helsevern og rus, Gabrielle Welle-Strand, lege/leder av gruppen</li><li>Helsedirektoratet, avd. psykisk helsevern og rus, Stian Haugen, kriminolog</li><li>AFR Helse Bergen/allmennmedisin, Christian Ohldieck, spes. i allmennmedisin</li><li>A-larm, Erik Torjussen, brukerrepresentant</li><li>Bergensklinikkene, Wenche Haga, psykolog</li><li>Høgskolen i Sør-Øst Norge, Stian Biong, sykepleier/professor</li><li>LAR-nett Norge, Dag Myhre, brukerrepresentant</li><li>LAR-nett Norge, Karen Lise Følling, brukerrepresentant</li><li>Oslo kommune, Jon Sundelius, sykepleier</li><li>Oslo Universitetssykehus, Guri Spilhaug, spes. i rus- og avhengighetsmedisin</li><li>Rus Møre og Romsdal, Ole Lorvik, sosionom</li><li>SERAF, Lars Tanum (til 2011), psykiater/farmakolog</li><li>Tromsø kommune, Inger Hilde Trandem, lege</li><li>Vestfoldklinikken, Svein Dittmann, psykiater</li><li>Østfoldklinikken, Arild Schillinger (død høsten 2013), psykiater</li></ul><p>Prosjektgruppen har innhentet råd fra eksterne konsulenter når det har blitt vurdert hensiktsmessig. </p><p>Prosjektgruppen har hatt en rådgivende funksjon for Helsedirektoratet i utarbeidelsen av retningslinjen. Det har vært arbeidet for å oppnå konsensus når det gjelder foreslåtte anbefalinger.<br>Deltakerne i prosjektgruppen har bidratt med skriftlige bidrag til de forskjellige kapitlene. Redigeringen og det endelige produktet har Helsedirektoratet ansvaret for.<br></p><h2>Definisjoner<br></h2><p><strong>Avrusning</strong> vil i hovedsak bli brukt som begrep i retningslinjen. Avrusning innebærer de medisinske, psykologiske og sosiale prosessene som pasienten gjennomgår når han eller hun ønsker å avslutte bruken av ett eller flere rusmidler. I Norge brukes også avgiftning i mange sammenhenger, men det vil ikke bli brukt i denne retningslinjen, siden begrepet i større grad assosieres med eliminering av selve rusmiddelet, eller «giften», fra kroppen.</p><p><strong>Abstinensbehandling</strong>. Dette begrepet vil bli benyttet i retningslinjen om den medisinske, psykologiske og sosiale behandlingen som pasienten mottar under avrusningen. Begrepet innebærer å lindre symptomer som oppstår under avrusningsprosessen. samt hindre komplikasjoner. Abstinensbegrepet gir rom for en forståelse der det tas hensyn til lindring av både psykologiske og fysiologiske reaksjoner under avrusning.</p><h2>Målsettinger for avrusning og abstinensbehandling</h2><ul><li>Sikre avrusning under medisinsk og psykososialt trygge forhold</li><li>Bidra til å redusere helserelaterte rusproblemer</li><li>Tilby kartlegging for psykiske og somatiske helseproblemer </li><li>Bidra til å øke pasientens motivasjon for å redusere eller avslutte bruk av rusmidler</li><li>Gi informasjon og veiledning om aktuelt hjelpeapparat, herunder selvhjelpsgrupper og brukerorganisasjoner, samt hjelp til å komme i kontakt med disse</li><li>Bidra til videreføring til nødvendig behandling og oppfølging</li><li>Hindre brudd i behandlingsforløp for pasienter med rusmiddelproblemer</li><li>Bidra til nødvendig og tilstrekkelig samhandling med ulike instanser som ivaretar pasientens hjelpe- og behandlingstilbud</li><li>Gjøre pasienten i stand til å nyttiggjøre seg pågående dag- og/eller poliklinisk behandling</li><li>Bidra til at eventuelle nye rusepisoder blir kortvarige</li></ul><h2>Prinsipper for avrusning og abstinensbehandling</h2><ul><li>Avrusningen tar utgangspunkt i medisinsk forsvarlighet og pasientens erfaring, ressurser, ønsker og mestring, og den er individuelt tilpasset</li><li>Avrusning er en del av et behandlingsforløp i kommunen og/eller spesialisthelsetjenesten</li><li>Avrusning kan skje i ulike settinger og på ulike behandlingsnivåer, avhengig av pasientens behov, situasjon og ønsker</li><li>Behandlingen bør omfatte kartlegging og utredning av pasientens tilstand, inkludert ønsker og behov for videre oppfølging/behandling</li><li>Behandlingen lindrer abstinenssymptomene</li><li>Behandlingen forebygger komplikasjoner som kan oppstå ved avrusning</li><li>Behandlingen fremmer pasientens egen mestring</li><li>Behandlingen ivaretar pasientens, pårørendes og familiens behov for informasjon og oppfølging</li></ul><h2> Forholdet til andre retningslinjer, veiledere og forskrifter </h2><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-retningslinje-for-legemiddelassistert-rehabilitering-ved-opioidavhengighet" target="_blank">IS-1701. Nasjonal retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering ved opioidavhengighet (2010)</a>. Retningslinjen består av <a href="http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/lar/alle-anbefalinger" target="_blank">111 anbefalinger</a>, hvorav mange vurderes å berøre denne retningslinjen. </p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-retningslinje-for-gravide-i-legemiddelassistert-rehabilitering-lar-og-oppfolging-av-familiene-frem-til-barnet-nar-skolealder" target="_blank">IS-1876. Nasjonal retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder (2012)</a>. Retningslinjen består av <a href="http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/gravide-i-lar/alle-anbefalinger" target="_blank">217 anbefalinger</a>, hvorav en del vurderes å berøre denne retningslinjen. </p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-utredning-behandling-og-oppfolging-av-personer-med-samtidig-ruslidelse-og-psykisk-lidelser" target="_blank">IS-1948. Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse – ROP-lidelser (2012)</a>. Retningslinjen består av <a href="http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/rop/alle-anbefalinger" target="_blank">93 anbefalinger</a>, hvorav mange berører denne retningslinjen. </p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/behandling-og-rehabilitering-av-rusmiddelproblemer-og-avhengighet#k=">IS-2219 Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet (2016)</a>. Retningslinjen består av ca. 60 anbefalinger, hvorav en stor del forventes å berøre denne retningslinjen. </p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/sammen-om-mestring-veileder-i-lokalt-psykisk-helsearbeid-og-rusarbeid-for-voksne" target="_blank">IS-2076. Sammen om mestring – veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne (2014)</a>. Denne veilederen beskriver tjenestene innenfor psykisk helse og rus og skisserer hvordan tjenestene kan tilrettelegge for gode bruker- og pasientforløp. </p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-for-helse-og-omsorgstjenester-til-innsatte-i-fengsel" target="_blank">IS-1971. Veileder for Helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel (2013)</a>. Innsatte i norske fengsler har krav på helsehjelp som befolkningen for øvrig. For innsatte med rusmiddelproblemer finnes ulike behandlingsmuligheter.</p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/vanedannende-legemidler" target="_blank">IS-2014. Veileder for Vanedannende legemidler – rekvirering og forsvarlighet (2014)</a>. Hensikten med veilederen er å gi rekvirenter nødvendig kunnskap for riktig bruk av vanedannende legemidler.</p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/prosedyrer-for-rusmiddeltesting" target="_blank">IS-2231. Veileder for rusmiddeltesting (2014).</a> Hensikten er å gi råd og veiledning ved rusmiddeltesting i biologisk materiale, slik at testing skjer på en faglig forsvarlig måte.</p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-for-utlevering-av-substitusjonslegemiddel-i-og-utenfor-lar" target="_blank">IS-2022. Veileder for utlevering av substitusjonslegemiddel i og utenfor LAR (2013)</a>.</p><p> Veileder for rusmestringsenhetene. Veilederen er et samarbeid mellom Kriminalomsorgsdirektoratet og Helsedirektoratet og forventes <strong data-redactor-tag="strong">publisert i 2016</strong>. Veilederen vil omhandle gode råd for praksis og peke på viktige sider ved organisering, tilrettelegging og videreutvikling av enhetene. </p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/tverrfaglig-spesialisert-rusbehandling-tsb" target="_blank">Prioriteringsveileder TSB</a>. Revidert prioriteringsveileder ble ferdigsstilt i 2015.</p><p> Veileder om tvangstiltak overfor personer med rusmiddelproblemer etter Helse- og omsorgstjenestelovens kapittel 10 vil bli <strong>ferdigstilt i 2016</strong>. </p><p> Ny gjennomføringsforskrift for rusmiddelinstitusjoner var på ekstern høring fra Helse- og omsorgsdepartementet våren 2015. Formålet med forskriften er å gi regler om gjennomføring av opphold i institusjon for personer med rusmiddelproblemer, og å avklare når det er adgang til å bruke tvang. Det er nødvendig med klarere grenser for tvangsbruk i lovgivningen før forskriften kan vedtas, og departementet har fremlagt et lovendringsforslag i Prop. 40 L (2015-2016) som på utgivelsestidspunktet for retningslinjen er til behandling i Stortinget. </p><h2>Historisk utvikling i Norge<br></h2><p>I Norge er det lang tradisjon for avrusning på institusjon. Avrusningsinstitusjonene var frem til rusreformen i 2004 underlagt fylkeskommunen. Oftest ble pasienter som brukte alkohol, innlagt på andre institusjoner enn pasienter som brukte illegale rusmidler. Det ble også til en viss grad skilt mellom sosial og medisinsk avrusning. Den sosiale avrusningen var i større grad for de alkoholavhengige, mens den medisinske avrusningen i større grad var for dem som brukte illegale rusmidler.</p><p>De siste årene har det i økende grad blitt brukt legemidler under avrusning i Norge, men bruken av legemidler varierer i stor grad mellom institusjonene. I økende grad avruses nå pasienter som er avhengig av alkohol, vanedannende legemidler og illegale rusmidler på samme institusjon. Det finnes fremdeles atskilte institusjoner for pasienter som bruker legale og illegale rusmidler, og enkelte institusjoner har separate avdelinger for kvinner og menn.</p><p>De aller fleste med rusmiddelproblemer avruser seg selv uten hjelp fra helsepersonell. I Norge har det i begrenset grad blitt gitt tilbud om poliklinisk avrusning med oppfølging fra helsepersonell, selv om dette i økende grad benyttes i andre land.</p><p>Det har også vært vanlig med et tydelig skille mellom avrusning og behandling. Behandlingstedene har ofte satt som betingelse for å kunne ta i mot en pasient at vedkommende har «rene» urinprøver, det vil si at pasienten ikke lenger har spor etter bruk av rusmidler i urinen.</p><h2>Internasjonal litteratur om avrusning <br></h2><p>Det finnes mye litteratur og forskning internasjonalt om avrusning. Her følger en oversikt over noen sentrale dokumenter.</p><p><a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22628390" target="_blank">«The British Association for Pharmacotherapy»</a> (BAP) kom i 2012 med oppdaterte retningslinjer når det gjelder farmakologisk behandling av ruslidelser. Denne retningslinjen inneholder oppdatert kunnskap om legemidler som benyttes ved avrusning og behandling. Det amerikanske instituttet <a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK64115/" target="_blank">«Substance Abuse and Mental Health Services Administration»</a> (SAMHSA) ga i 2006 ut retningslinjer om avrusning. «National Institute of Clinical Excellence» (NICE) i England har regelmessig oppdatert sine kliniske retningslinjer på området (NICE clinical guidelines <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/cg115" target="_blank">115</a>; <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/cg103" target="_blank">103</a>; <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/cg52/evidence/drug-misuse-opioid-detoxification-full-guideline-196515037" target="_blank">52</a>, <a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1934496/" target="_blank">Pilling 2007</a>).</p><p>Mattick fra Australia publiserte i 1996 en artikkel hvor han satte spørsmålstegn ved om avrusningsprogrammene var effektive (Mattick 1996). Han konkluderer med at effekten av avrusning er avhengig av hva målsettingen med avrusningsprogrammene er. Det vil bli henvist til annen relevant utenlandsk forskningslitteratur under de aktuelle avsnittene i retningslinjen.</p><h2>Norsk litteratur om avrusning<br></h2><p>Det finnes relativt få undersøkelser om avrusning i Norge. Hobbesland foretok en omfattende undersøkelse av avrusningspraksis ved 6 institusjoner i Sør-Norge (Hobbesland 2006). Nordlie og medarbeidere så på behandlingstilbudet til legemiddelavhengige (Nordlie 2002). Kristensen og medarbeidere ved Sørlandet sykehus har sammenliknet to avrusningsregimer for pasienter som er avhengig av flere rusmidler (Kristensen 2006). <a href="http://www.med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/seraf/publikasjoner/rapporter/2001/rapport.SKR-1.2001.pdf" target="_blank">Watten og Waal </a>(2001) undersøkte effekten av ultra-rapid opioid avrusning.</p><p>Helland fra Haukeland sykehus har beskrevet avrusning for alkoholbrukere (Helland 2008) og Lobmeier fra Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf) har beskrevet avrusning for opioidavhengige (Lobmeier 2010). Skjøtskift fra Haukeland sykehus har forfattet «Lommerus», som er et klinisk hjelpemiddel for avrusning ved forskjellige avdelinger på sykehus (Skjøtskift 2015).</p><h2>Videoforedrag</h2><p>Prosjektleder <a href="http://roptv.no/videoer/retningslinjer/gabrielle-welle-strand-1-av-3-introduksjon-av-avrusningsretningslinjen">Gabrielle Welle-Strand presenterer retningslinjen på ROP-TV</a>, og snakker bl.a. om metodikk, prinsipper for avrusning, eksempler på anbefalinger og hvordan retningslinjen er bygget opp.<br></p>/retningslinjer/avrusning-fra-rusmidler-og-vanedannende-legemidler/seksjon?Tittel=akutt-rusbehandling-oyeblikkelig-hjelp-10199
Poliklinisk avrusninghttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=1951Poliklinisk avrusningAvrusning fra rusmidler og vanedannende legemidlerRetningslinjeseksjon1FalseAvrusning fra rusmidler og...<h2> Mandat</h2><p>Helsedirektoratet har i sitt oppdrag å utarbeide nasjonale faglige retningslinjer for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Avrusning er ofte første ledd i en behandling av rusmiddelproblemer. Avrusning er i dag preget av et mangfold av tilnærmingsmåter, noe som kan føre til at personer med rusmiddelproblemer ikke får kunnskapsbasert behandling. </p><p><strong>Retningslinjen skal beskrive følgende:</strong><br></p><ul><li>Ulike formål med avrusning (avrusning uten videre behandling, avrusning i forkant av annen behandling, avrusning som er nødvendig av medisinske grunner)</li><li>Hvilke typer rusmidler og vanedannende legemidler som krever avrusning</li><li>På hvilket nivå i tjenestene avrusning skal/kan foregå, herunder poliklinisk behandling</li><li>Hvilke avrusningsmetoder som bør benyttes ved ulike tilstander</li><li>Når det foreligger fare for alvorlige rusforgiftningstilstander som krever behandling/overvåkning i ambulansetjenesten og observasjonspost/intensivavdeling</li><li>Psykososiale tiltak som understøtter avrusningsprosessen</li></ul><h2>Målgruppe</h2><p><strong>Målgruppen for denne retningslinjen omfatter:</strong><br></p><ul><li>Ansatte i tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelproblemer (TSB) og andre deler av spesialisthelsetjenesten</li><li>Ansatte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten</li><li>Helsepersonell i fengsel og kriminalomsorg</li><li>Ansatte i avrusningstiltak i privat/frivillig sektor</li><li>Ledere/administratorer i helse- og omsorgstjenesten</li><li>Brukere / pårørende / andre interesserte</li></ul><h2>Arbeidsgruppe</h2><p> Prosjektgruppen for retningslinjearbeidet hadde sitt første møte i august 2010. Prosjektgruppen har avholdt 13 møter.<br></p><p><strong>Deltakere:</strong></p><ul><li>Helsedirektoratet, avd. psykisk helsevern og rus, Gabrielle Welle-Strand, lege/leder av gruppen</li><li>Helsedirektoratet, avd. psykisk helsevern og rus, Stian Haugen, kriminolog</li><li>AFR Helse Bergen/allmennmedisin, Christian Ohldieck, spes. i allmennmedisin</li><li>A-larm, Erik Torjussen, brukerrepresentant</li><li>Bergensklinikkene, Wenche Haga, psykolog</li><li>Høgskolen i Sør-Øst Norge, Stian Biong, sykepleier/professor</li><li>LAR-nett Norge, Dag Myhre, brukerrepresentant</li><li>LAR-nett Norge, Karen Lise Følling, brukerrepresentant</li><li>Oslo kommune, Jon Sundelius, sykepleier</li><li>Oslo Universitetssykehus, Guri Spilhaug, spes. i rus- og avhengighetsmedisin</li><li>Rus Møre og Romsdal, Ole Lorvik, sosionom</li><li>SERAF, Lars Tanum (til 2011), psykiater/farmakolog</li><li>Tromsø kommune, Inger Hilde Trandem, lege</li><li>Vestfoldklinikken, Svein Dittmann, psykiater</li><li>Østfoldklinikken, Arild Schillinger (død høsten 2013), psykiater</li></ul><p>Prosjektgruppen har innhentet råd fra eksterne konsulenter når det har blitt vurdert hensiktsmessig. </p><p>Prosjektgruppen har hatt en rådgivende funksjon for Helsedirektoratet i utarbeidelsen av retningslinjen. Det har vært arbeidet for å oppnå konsensus når det gjelder foreslåtte anbefalinger.<br>Deltakerne i prosjektgruppen har bidratt med skriftlige bidrag til de forskjellige kapitlene. Redigeringen og det endelige produktet har Helsedirektoratet ansvaret for.<br></p><h2>Definisjoner<br></h2><p><strong>Avrusning</strong> vil i hovedsak bli brukt som begrep i retningslinjen. Avrusning innebærer de medisinske, psykologiske og sosiale prosessene som pasienten gjennomgår når han eller hun ønsker å avslutte bruken av ett eller flere rusmidler. I Norge brukes også avgiftning i mange sammenhenger, men det vil ikke bli brukt i denne retningslinjen, siden begrepet i større grad assosieres med eliminering av selve rusmiddelet, eller «giften», fra kroppen.</p><p><strong>Abstinensbehandling</strong>. Dette begrepet vil bli benyttet i retningslinjen om den medisinske, psykologiske og sosiale behandlingen som pasienten mottar under avrusningen. Begrepet innebærer å lindre symptomer som oppstår under avrusningsprosessen. samt hindre komplikasjoner. Abstinensbegrepet gir rom for en forståelse der det tas hensyn til lindring av både psykologiske og fysiologiske reaksjoner under avrusning.</p><h2>Målsettinger for avrusning og abstinensbehandling</h2><ul><li>Sikre avrusning under medisinsk og psykososialt trygge forhold</li><li>Bidra til å redusere helserelaterte rusproblemer</li><li>Tilby kartlegging for psykiske og somatiske helseproblemer </li><li>Bidra til å øke pasientens motivasjon for å redusere eller avslutte bruk av rusmidler</li><li>Gi informasjon og veiledning om aktuelt hjelpeapparat, herunder selvhjelpsgrupper og brukerorganisasjoner, samt hjelp til å komme i kontakt med disse</li><li>Bidra til videreføring til nødvendig behandling og oppfølging</li><li>Hindre brudd i behandlingsforløp for pasienter med rusmiddelproblemer</li><li>Bidra til nødvendig og tilstrekkelig samhandling med ulike instanser som ivaretar pasientens hjelpe- og behandlingstilbud</li><li>Gjøre pasienten i stand til å nyttiggjøre seg pågående dag- og/eller poliklinisk behandling</li><li>Bidra til at eventuelle nye rusepisoder blir kortvarige</li></ul><h2>Prinsipper for avrusning og abstinensbehandling</h2><ul><li>Avrusningen tar utgangspunkt i medisinsk forsvarlighet og pasientens erfaring, ressurser, ønsker og mestring, og den er individuelt tilpasset</li><li>Avrusning er en del av et behandlingsforløp i kommunen og/eller spesialisthelsetjenesten</li><li>Avrusning kan skje i ulike settinger og på ulike behandlingsnivåer, avhengig av pasientens behov, situasjon og ønsker</li><li>Behandlingen bør omfatte kartlegging og utredning av pasientens tilstand, inkludert ønsker og behov for videre oppfølging/behandling</li><li>Behandlingen lindrer abstinenssymptomene</li><li>Behandlingen forebygger komplikasjoner som kan oppstå ved avrusning</li><li>Behandlingen fremmer pasientens egen mestring</li><li>Behandlingen ivaretar pasientens, pårørendes og familiens behov for informasjon og oppfølging</li></ul><h2> Forholdet til andre retningslinjer, veiledere og forskrifter </h2><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-retningslinje-for-legemiddelassistert-rehabilitering-ved-opioidavhengighet" target="_blank">IS-1701. Nasjonal retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering ved opioidavhengighet (2010)</a>. Retningslinjen består av <a href="http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/lar/alle-anbefalinger" target="_blank">111 anbefalinger</a>, hvorav mange vurderes å berøre denne retningslinjen. </p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-retningslinje-for-gravide-i-legemiddelassistert-rehabilitering-lar-og-oppfolging-av-familiene-frem-til-barnet-nar-skolealder" target="_blank">IS-1876. Nasjonal retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder (2012)</a>. Retningslinjen består av <a href="http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/gravide-i-lar/alle-anbefalinger" target="_blank">217 anbefalinger</a>, hvorav en del vurderes å berøre denne retningslinjen. </p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-utredning-behandling-og-oppfolging-av-personer-med-samtidig-ruslidelse-og-psykisk-lidelser" target="_blank">IS-1948. Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse – ROP-lidelser (2012)</a>. Retningslinjen består av <a href="http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/rop/alle-anbefalinger" target="_blank">93 anbefalinger</a>, hvorav mange berører denne retningslinjen. </p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/behandling-og-rehabilitering-av-rusmiddelproblemer-og-avhengighet#k=">IS-2219 Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet (2016)</a>. Retningslinjen består av ca. 60 anbefalinger, hvorav en stor del forventes å berøre denne retningslinjen. </p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/sammen-om-mestring-veileder-i-lokalt-psykisk-helsearbeid-og-rusarbeid-for-voksne" target="_blank">IS-2076. Sammen om mestring – veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne (2014)</a>. Denne veilederen beskriver tjenestene innenfor psykisk helse og rus og skisserer hvordan tjenestene kan tilrettelegge for gode bruker- og pasientforløp. </p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-for-helse-og-omsorgstjenester-til-innsatte-i-fengsel" target="_blank">IS-1971. Veileder for Helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel (2013)</a>. Innsatte i norske fengsler har krav på helsehjelp som befolkningen for øvrig. For innsatte med rusmiddelproblemer finnes ulike behandlingsmuligheter.</p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/vanedannende-legemidler" target="_blank">IS-2014. Veileder for Vanedannende legemidler – rekvirering og forsvarlighet (2014)</a>. Hensikten med veilederen er å gi rekvirenter nødvendig kunnskap for riktig bruk av vanedannende legemidler.</p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/prosedyrer-for-rusmiddeltesting" target="_blank">IS-2231. Veileder for rusmiddeltesting (2014).</a> Hensikten er å gi råd og veiledning ved rusmiddeltesting i biologisk materiale, slik at testing skjer på en faglig forsvarlig måte.</p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-for-utlevering-av-substitusjonslegemiddel-i-og-utenfor-lar" target="_blank">IS-2022. Veileder for utlevering av substitusjonslegemiddel i og utenfor LAR (2013)</a>.</p><p> Veileder for rusmestringsenhetene. Veilederen er et samarbeid mellom Kriminalomsorgsdirektoratet og Helsedirektoratet og forventes <strong data-redactor-tag="strong">publisert i 2016</strong>. Veilederen vil omhandle gode råd for praksis og peke på viktige sider ved organisering, tilrettelegging og videreutvikling av enhetene. </p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/tverrfaglig-spesialisert-rusbehandling-tsb" target="_blank">Prioriteringsveileder TSB</a>. Revidert prioriteringsveileder ble ferdigsstilt i 2015.</p><p> Veileder om tvangstiltak overfor personer med rusmiddelproblemer etter Helse- og omsorgstjenestelovens kapittel 10 vil bli <strong>ferdigstilt i 2016</strong>. </p><p> Ny gjennomføringsforskrift for rusmiddelinstitusjoner var på ekstern høring fra Helse- og omsorgsdepartementet våren 2015. Formålet med forskriften er å gi regler om gjennomføring av opphold i institusjon for personer med rusmiddelproblemer, og å avklare når det er adgang til å bruke tvang. Det er nødvendig med klarere grenser for tvangsbruk i lovgivningen før forskriften kan vedtas, og departementet har fremlagt et lovendringsforslag i Prop. 40 L (2015-2016) som på utgivelsestidspunktet for retningslinjen er til behandling i Stortinget. </p><h2>Historisk utvikling i Norge<br></h2><p>I Norge er det lang tradisjon for avrusning på institusjon. Avrusningsinstitusjonene var frem til rusreformen i 2004 underlagt fylkeskommunen. Oftest ble pasienter som brukte alkohol, innlagt på andre institusjoner enn pasienter som brukte illegale rusmidler. Det ble også til en viss grad skilt mellom sosial og medisinsk avrusning. Den sosiale avrusningen var i større grad for de alkoholavhengige, mens den medisinske avrusningen i større grad var for dem som brukte illegale rusmidler.</p><p>De siste årene har det i økende grad blitt brukt legemidler under avrusning i Norge, men bruken av legemidler varierer i stor grad mellom institusjonene. I økende grad avruses nå pasienter som er avhengig av alkohol, vanedannende legemidler og illegale rusmidler på samme institusjon. Det finnes fremdeles atskilte institusjoner for pasienter som bruker legale og illegale rusmidler, og enkelte institusjoner har separate avdelinger for kvinner og menn.</p><p>De aller fleste med rusmiddelproblemer avruser seg selv uten hjelp fra helsepersonell. I Norge har det i begrenset grad blitt gitt tilbud om poliklinisk avrusning med oppfølging fra helsepersonell, selv om dette i økende grad benyttes i andre land.</p><p>Det har også vært vanlig med et tydelig skille mellom avrusning og behandling. Behandlingstedene har ofte satt som betingelse for å kunne ta i mot en pasient at vedkommende har «rene» urinprøver, det vil si at pasienten ikke lenger har spor etter bruk av rusmidler i urinen.</p><h2>Internasjonal litteratur om avrusning <br></h2><p>Det finnes mye litteratur og forskning internasjonalt om avrusning. Her følger en oversikt over noen sentrale dokumenter.</p><p><a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22628390" target="_blank">«The British Association for Pharmacotherapy»</a> (BAP) kom i 2012 med oppdaterte retningslinjer når det gjelder farmakologisk behandling av ruslidelser. Denne retningslinjen inneholder oppdatert kunnskap om legemidler som benyttes ved avrusning og behandling. Det amerikanske instituttet <a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK64115/" target="_blank">«Substance Abuse and Mental Health Services Administration»</a> (SAMHSA) ga i 2006 ut retningslinjer om avrusning. «National Institute of Clinical Excellence» (NICE) i England har regelmessig oppdatert sine kliniske retningslinjer på området (NICE clinical guidelines <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/cg115" target="_blank">115</a>; <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/cg103" target="_blank">103</a>; <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/cg52/evidence/drug-misuse-opioid-detoxification-full-guideline-196515037" target="_blank">52</a>, <a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1934496/" target="_blank">Pilling 2007</a>).</p><p>Mattick fra Australia publiserte i 1996 en artikkel hvor han satte spørsmålstegn ved om avrusningsprogrammene var effektive (Mattick 1996). Han konkluderer med at effekten av avrusning er avhengig av hva målsettingen med avrusningsprogrammene er. Det vil bli henvist til annen relevant utenlandsk forskningslitteratur under de aktuelle avsnittene i retningslinjen.</p><h2>Norsk litteratur om avrusning<br></h2><p>Det finnes relativt få undersøkelser om avrusning i Norge. Hobbesland foretok en omfattende undersøkelse av avrusningspraksis ved 6 institusjoner i Sør-Norge (Hobbesland 2006). Nordlie og medarbeidere så på behandlingstilbudet til legemiddelavhengige (Nordlie 2002). Kristensen og medarbeidere ved Sørlandet sykehus har sammenliknet to avrusningsregimer for pasienter som er avhengig av flere rusmidler (Kristensen 2006). <a href="http://www.med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/seraf/publikasjoner/rapporter/2001/rapport.SKR-1.2001.pdf" target="_blank">Watten og Waal </a>(2001) undersøkte effekten av ultra-rapid opioid avrusning.</p><p>Helland fra Haukeland sykehus har beskrevet avrusning for alkoholbrukere (Helland 2008) og Lobmeier fra Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf) har beskrevet avrusning for opioidavhengige (Lobmeier 2010). Skjøtskift fra Haukeland sykehus har forfattet «Lommerus», som er et klinisk hjelpemiddel for avrusning ved forskjellige avdelinger på sykehus (Skjøtskift 2015).</p><h2>Videoforedrag</h2><p>Prosjektleder <a href="http://roptv.no/videoer/retningslinjer/gabrielle-welle-strand-1-av-3-introduksjon-av-avrusningsretningslinjen">Gabrielle Welle-Strand presenterer retningslinjen på ROP-TV</a>, og snakker bl.a. om metodikk, prinsipper for avrusning, eksempler på anbefalinger og hvordan retningslinjen er bygget opp.<br></p>/retningslinjer/avrusning-fra-rusmidler-og-vanedannende-legemidler/seksjon?Tittel=poliklinisk-avrusning-10209
Avrusning på institusjonhttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=1952Avrusning på institusjonAvrusning fra rusmidler og vanedannende legemidlerRetningslinjeseksjon1FalseAvrusning fra rusmidler og...<h2> Mandat</h2><p>Helsedirektoratet har i sitt oppdrag å utarbeide nasjonale faglige retningslinjer for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Avrusning er ofte første ledd i en behandling av rusmiddelproblemer. Avrusning er i dag preget av et mangfold av tilnærmingsmåter, noe som kan føre til at personer med rusmiddelproblemer ikke får kunnskapsbasert behandling. </p><p><strong>Retningslinjen skal beskrive følgende:</strong><br></p><ul><li>Ulike formål med avrusning (avrusning uten videre behandling, avrusning i forkant av annen behandling, avrusning som er nødvendig av medisinske grunner)</li><li>Hvilke typer rusmidler og vanedannende legemidler som krever avrusning</li><li>På hvilket nivå i tjenestene avrusning skal/kan foregå, herunder poliklinisk behandling</li><li>Hvilke avrusningsmetoder som bør benyttes ved ulike tilstander</li><li>Når det foreligger fare for alvorlige rusforgiftningstilstander som krever behandling/overvåkning i ambulansetjenesten og observasjonspost/intensivavdeling</li><li>Psykososiale tiltak som understøtter avrusningsprosessen</li></ul><h2>Målgruppe</h2><p><strong>Målgruppen for denne retningslinjen omfatter:</strong><br></p><ul><li>Ansatte i tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelproblemer (TSB) og andre deler av spesialisthelsetjenesten</li><li>Ansatte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten</li><li>Helsepersonell i fengsel og kriminalomsorg</li><li>Ansatte i avrusningstiltak i privat/frivillig sektor</li><li>Ledere/administratorer i helse- og omsorgstjenesten</li><li>Brukere / pårørende / andre interesserte</li></ul><h2>Arbeidsgruppe</h2><p> Prosjektgruppen for retningslinjearbeidet hadde sitt første møte i august 2010. Prosjektgruppen har avholdt 13 møter.<br></p><p><strong>Deltakere:</strong></p><ul><li>Helsedirektoratet, avd. psykisk helsevern og rus, Gabrielle Welle-Strand, lege/leder av gruppen</li><li>Helsedirektoratet, avd. psykisk helsevern og rus, Stian Haugen, kriminolog</li><li>AFR Helse Bergen/allmennmedisin, Christian Ohldieck, spes. i allmennmedisin</li><li>A-larm, Erik Torjussen, brukerrepresentant</li><li>Bergensklinikkene, Wenche Haga, psykolog</li><li>Høgskolen i Sør-Øst Norge, Stian Biong, sykepleier/professor</li><li>LAR-nett Norge, Dag Myhre, brukerrepresentant</li><li>LAR-nett Norge, Karen Lise Følling, brukerrepresentant</li><li>Oslo kommune, Jon Sundelius, sykepleier</li><li>Oslo Universitetssykehus, Guri Spilhaug, spes. i rus- og avhengighetsmedisin</li><li>Rus Møre og Romsdal, Ole Lorvik, sosionom</li><li>SERAF, Lars Tanum (til 2011), psykiater/farmakolog</li><li>Tromsø kommune, Inger Hilde Trandem, lege</li><li>Vestfoldklinikken, Svein Dittmann, psykiater</li><li>Østfoldklinikken, Arild Schillinger (død høsten 2013), psykiater</li></ul><p>Prosjektgruppen har innhentet råd fra eksterne konsulenter når det har blitt vurdert hensiktsmessig. </p><p>Prosjektgruppen har hatt en rådgivende funksjon for Helsedirektoratet i utarbeidelsen av retningslinjen. Det har vært arbeidet for å oppnå konsensus når det gjelder foreslåtte anbefalinger.<br>Deltakerne i prosjektgruppen har bidratt med skriftlige bidrag til de forskjellige kapitlene. Redigeringen og det endelige produktet har Helsedirektoratet ansvaret for.<br></p><h2>Definisjoner<br></h2><p><strong>Avrusning</strong> vil i hovedsak bli brukt som begrep i retningslinjen. Avrusning innebærer de medisinske, psykologiske og sosiale prosessene som pasienten gjennomgår når han eller hun ønsker å avslutte bruken av ett eller flere rusmidler. I Norge brukes også avgiftning i mange sammenhenger, men det vil ikke bli brukt i denne retningslinjen, siden begrepet i større grad assosieres med eliminering av selve rusmiddelet, eller «giften», fra kroppen.</p><p><strong>Abstinensbehandling</strong>. Dette begrepet vil bli benyttet i retningslinjen om den medisinske, psykologiske og sosiale behandlingen som pasienten mottar under avrusningen. Begrepet innebærer å lindre symptomer som oppstår under avrusningsprosessen. samt hindre komplikasjoner. Abstinensbegrepet gir rom for en forståelse der det tas hensyn til lindring av både psykologiske og fysiologiske reaksjoner under avrusning.</p><h2>Målsettinger for avrusning og abstinensbehandling</h2><ul><li>Sikre avrusning under medisinsk og psykososialt trygge forhold</li><li>Bidra til å redusere helserelaterte rusproblemer</li><li>Tilby kartlegging for psykiske og somatiske helseproblemer </li><li>Bidra til å øke pasientens motivasjon for å redusere eller avslutte bruk av rusmidler</li><li>Gi informasjon og veiledning om aktuelt hjelpeapparat, herunder selvhjelpsgrupper og brukerorganisasjoner, samt hjelp til å komme i kontakt med disse</li><li>Bidra til videreføring til nødvendig behandling og oppfølging</li><li>Hindre brudd i behandlingsforløp for pasienter med rusmiddelproblemer</li><li>Bidra til nødvendig og tilstrekkelig samhandling med ulike instanser som ivaretar pasientens hjelpe- og behandlingstilbud</li><li>Gjøre pasienten i stand til å nyttiggjøre seg pågående dag- og/eller poliklinisk behandling</li><li>Bidra til at eventuelle nye rusepisoder blir kortvarige</li></ul><h2>Prinsipper for avrusning og abstinensbehandling</h2><ul><li>Avrusningen tar utgangspunkt i medisinsk forsvarlighet og pasientens erfaring, ressurser, ønsker og mestring, og den er individuelt tilpasset</li><li>Avrusning er en del av et behandlingsforløp i kommunen og/eller spesialisthelsetjenesten</li><li>Avrusning kan skje i ulike settinger og på ulike behandlingsnivåer, avhengig av pasientens behov, situasjon og ønsker</li><li>Behandlingen bør omfatte kartlegging og utredning av pasientens tilstand, inkludert ønsker og behov for videre oppfølging/behandling</li><li>Behandlingen lindrer abstinenssymptomene</li><li>Behandlingen forebygger komplikasjoner som kan oppstå ved avrusning</li><li>Behandlingen fremmer pasientens egen mestring</li><li>Behandlingen ivaretar pasientens, pårørendes og familiens behov for informasjon og oppfølging</li></ul><h2> Forholdet til andre retningslinjer, veiledere og forskrifter </h2><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-retningslinje-for-legemiddelassistert-rehabilitering-ved-opioidavhengighet" target="_blank">IS-1701. Nasjonal retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering ved opioidavhengighet (2010)</a>. Retningslinjen består av <a href="http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/lar/alle-anbefalinger" target="_blank">111 anbefalinger</a>, hvorav mange vurderes å berøre denne retningslinjen. </p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-retningslinje-for-gravide-i-legemiddelassistert-rehabilitering-lar-og-oppfolging-av-familiene-frem-til-barnet-nar-skolealder" target="_blank">IS-1876. Nasjonal retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder (2012)</a>. Retningslinjen består av <a href="http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/gravide-i-lar/alle-anbefalinger" target="_blank">217 anbefalinger</a>, hvorav en del vurderes å berøre denne retningslinjen. </p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-utredning-behandling-og-oppfolging-av-personer-med-samtidig-ruslidelse-og-psykisk-lidelser" target="_blank">IS-1948. Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse – ROP-lidelser (2012)</a>. Retningslinjen består av <a href="http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/rop/alle-anbefalinger" target="_blank">93 anbefalinger</a>, hvorav mange berører denne retningslinjen. </p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/behandling-og-rehabilitering-av-rusmiddelproblemer-og-avhengighet#k=">IS-2219 Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet (2016)</a>. Retningslinjen består av ca. 60 anbefalinger, hvorav en stor del forventes å berøre denne retningslinjen. </p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/sammen-om-mestring-veileder-i-lokalt-psykisk-helsearbeid-og-rusarbeid-for-voksne" target="_blank">IS-2076. Sammen om mestring – veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne (2014)</a>. Denne veilederen beskriver tjenestene innenfor psykisk helse og rus og skisserer hvordan tjenestene kan tilrettelegge for gode bruker- og pasientforløp. </p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-for-helse-og-omsorgstjenester-til-innsatte-i-fengsel" target="_blank">IS-1971. Veileder for Helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel (2013)</a>. Innsatte i norske fengsler har krav på helsehjelp som befolkningen for øvrig. For innsatte med rusmiddelproblemer finnes ulike behandlingsmuligheter.</p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/vanedannende-legemidler" target="_blank">IS-2014. Veileder for Vanedannende legemidler – rekvirering og forsvarlighet (2014)</a>. Hensikten med veilederen er å gi rekvirenter nødvendig kunnskap for riktig bruk av vanedannende legemidler.</p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/prosedyrer-for-rusmiddeltesting" target="_blank">IS-2231. Veileder for rusmiddeltesting (2014).</a> Hensikten er å gi råd og veiledning ved rusmiddeltesting i biologisk materiale, slik at testing skjer på en faglig forsvarlig måte.</p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-for-utlevering-av-substitusjonslegemiddel-i-og-utenfor-lar" target="_blank">IS-2022. Veileder for utlevering av substitusjonslegemiddel i og utenfor LAR (2013)</a>.</p><p> Veileder for rusmestringsenhetene. Veilederen er et samarbeid mellom Kriminalomsorgsdirektoratet og Helsedirektoratet og forventes <strong data-redactor-tag="strong">publisert i 2016</strong>. Veilederen vil omhandle gode råd for praksis og peke på viktige sider ved organisering, tilrettelegging og videreutvikling av enhetene. </p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/tverrfaglig-spesialisert-rusbehandling-tsb" target="_blank">Prioriteringsveileder TSB</a>. Revidert prioriteringsveileder ble ferdigsstilt i 2015.</p><p> Veileder om tvangstiltak overfor personer med rusmiddelproblemer etter Helse- og omsorgstjenestelovens kapittel 10 vil bli <strong>ferdigstilt i 2016</strong>. </p><p> Ny gjennomføringsforskrift for rusmiddelinstitusjoner var på ekstern høring fra Helse- og omsorgsdepartementet våren 2015. Formålet med forskriften er å gi regler om gjennomføring av opphold i institusjon for personer med rusmiddelproblemer, og å avklare når det er adgang til å bruke tvang. Det er nødvendig med klarere grenser for tvangsbruk i lovgivningen før forskriften kan vedtas, og departementet har fremlagt et lovendringsforslag i Prop. 40 L (2015-2016) som på utgivelsestidspunktet for retningslinjen er til behandling i Stortinget. </p><h2>Historisk utvikling i Norge<br></h2><p>I Norge er det lang tradisjon for avrusning på institusjon. Avrusningsinstitusjonene var frem til rusreformen i 2004 underlagt fylkeskommunen. Oftest ble pasienter som brukte alkohol, innlagt på andre institusjoner enn pasienter som brukte illegale rusmidler. Det ble også til en viss grad skilt mellom sosial og medisinsk avrusning. Den sosiale avrusningen var i større grad for de alkoholavhengige, mens den medisinske avrusningen i større grad var for dem som brukte illegale rusmidler.</p><p>De siste årene har det i økende grad blitt brukt legemidler under avrusning i Norge, men bruken av legemidler varierer i stor grad mellom institusjonene. I økende grad avruses nå pasienter som er avhengig av alkohol, vanedannende legemidler og illegale rusmidler på samme institusjon. Det finnes fremdeles atskilte institusjoner for pasienter som bruker legale og illegale rusmidler, og enkelte institusjoner har separate avdelinger for kvinner og menn.</p><p>De aller fleste med rusmiddelproblemer avruser seg selv uten hjelp fra helsepersonell. I Norge har det i begrenset grad blitt gitt tilbud om poliklinisk avrusning med oppfølging fra helsepersonell, selv om dette i økende grad benyttes i andre land.</p><p>Det har også vært vanlig med et tydelig skille mellom avrusning og behandling. Behandlingstedene har ofte satt som betingelse for å kunne ta i mot en pasient at vedkommende har «rene» urinprøver, det vil si at pasienten ikke lenger har spor etter bruk av rusmidler i urinen.</p><h2>Internasjonal litteratur om avrusning <br></h2><p>Det finnes mye litteratur og forskning internasjonalt om avrusning. Her følger en oversikt over noen sentrale dokumenter.</p><p><a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22628390" target="_blank">«The British Association for Pharmacotherapy»</a> (BAP) kom i 2012 med oppdaterte retningslinjer når det gjelder farmakologisk behandling av ruslidelser. Denne retningslinjen inneholder oppdatert kunnskap om legemidler som benyttes ved avrusning og behandling. Det amerikanske instituttet <a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK64115/" target="_blank">«Substance Abuse and Mental Health Services Administration»</a> (SAMHSA) ga i 2006 ut retningslinjer om avrusning. «National Institute of Clinical Excellence» (NICE) i England har regelmessig oppdatert sine kliniske retningslinjer på området (NICE clinical guidelines <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/cg115" target="_blank">115</a>; <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/cg103" target="_blank">103</a>; <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/cg52/evidence/drug-misuse-opioid-detoxification-full-guideline-196515037" target="_blank">52</a>, <a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1934496/" target="_blank">Pilling 2007</a>).</p><p>Mattick fra Australia publiserte i 1996 en artikkel hvor han satte spørsmålstegn ved om avrusningsprogrammene var effektive (Mattick 1996). Han konkluderer med at effekten av avrusning er avhengig av hva målsettingen med avrusningsprogrammene er. Det vil bli henvist til annen relevant utenlandsk forskningslitteratur under de aktuelle avsnittene i retningslinjen.</p><h2>Norsk litteratur om avrusning<br></h2><p>Det finnes relativt få undersøkelser om avrusning i Norge. Hobbesland foretok en omfattende undersøkelse av avrusningspraksis ved 6 institusjoner i Sør-Norge (Hobbesland 2006). Nordlie og medarbeidere så på behandlingstilbudet til legemiddelavhengige (Nordlie 2002). Kristensen og medarbeidere ved Sørlandet sykehus har sammenliknet to avrusningsregimer for pasienter som er avhengig av flere rusmidler (Kristensen 2006). <a href="http://www.med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/seraf/publikasjoner/rapporter/2001/rapport.SKR-1.2001.pdf" target="_blank">Watten og Waal </a>(2001) undersøkte effekten av ultra-rapid opioid avrusning.</p><p>Helland fra Haukeland sykehus har beskrevet avrusning for alkoholbrukere (Helland 2008) og Lobmeier fra Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf) har beskrevet avrusning for opioidavhengige (Lobmeier 2010). Skjøtskift fra Haukeland sykehus har forfattet «Lommerus», som er et klinisk hjelpemiddel for avrusning ved forskjellige avdelinger på sykehus (Skjøtskift 2015).</p><h2>Videoforedrag</h2><p>Prosjektleder <a href="http://roptv.no/videoer/retningslinjer/gabrielle-welle-strand-1-av-3-introduksjon-av-avrusningsretningslinjen">Gabrielle Welle-Strand presenterer retningslinjen på ROP-TV</a>, og snakker bl.a. om metodikk, prinsipper for avrusning, eksempler på anbefalinger og hvordan retningslinjen er bygget opp.<br></p>/retningslinjer/avrusning-fra-rusmidler-og-vanedannende-legemidler/seksjon?Tittel=avrusning-pa-institusjon-10210
Avrusning på psykiatrisk eller somatisk avdelinghttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=1953Avrusning på psykiatrisk eller somatisk avdelingAvrusning fra rusmidler og vanedannende legemidlerRetningslinjeseksjon1FalseAvrusning fra rusmidler og...<h2> Mandat</h2><p>Helsedirektoratet har i sitt oppdrag å utarbeide nasjonale faglige retningslinjer for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Avrusning er ofte første ledd i en behandling av rusmiddelproblemer. Avrusning er i dag preget av et mangfold av tilnærmingsmåter, noe som kan føre til at personer med rusmiddelproblemer ikke får kunnskapsbasert behandling. </p><p><strong>Retningslinjen skal beskrive følgende:</strong><br></p><ul><li>Ulike formål med avrusning (avrusning uten videre behandling, avrusning i forkant av annen behandling, avrusning som er nødvendig av medisinske grunner)</li><li>Hvilke typer rusmidler og vanedannende legemidler som krever avrusning</li><li>På hvilket nivå i tjenestene avrusning skal/kan foregå, herunder poliklinisk behandling</li><li>Hvilke avrusningsmetoder som bør benyttes ved ulike tilstander</li><li>Når det foreligger fare for alvorlige rusforgiftningstilstander som krever behandling/overvåkning i ambulansetjenesten og observasjonspost/intensivavdeling</li><li>Psykososiale tiltak som understøtter avrusningsprosessen</li></ul><h2>Målgruppe</h2><p><strong>Målgruppen for denne retningslinjen omfatter:</strong><br></p><ul><li>Ansatte i tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelproblemer (TSB) og andre deler av spesialisthelsetjenesten</li><li>Ansatte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten</li><li>Helsepersonell i fengsel og kriminalomsorg</li><li>Ansatte i avrusningstiltak i privat/frivillig sektor</li><li>Ledere/administratorer i helse- og omsorgstjenesten</li><li>Brukere / pårørende / andre interesserte</li></ul><h2>Arbeidsgruppe</h2><p> Prosjektgruppen for retningslinjearbeidet hadde sitt første møte i august 2010. Prosjektgruppen har avholdt 13 møter.<br></p><p><strong>Deltakere:</strong></p><ul><li>Helsedirektoratet, avd. psykisk helsevern og rus, Gabrielle Welle-Strand, lege/leder av gruppen</li><li>Helsedirektoratet, avd. psykisk helsevern og rus, Stian Haugen, kriminolog</li><li>AFR Helse Bergen/allmennmedisin, Christian Ohldieck, spes. i allmennmedisin</li><li>A-larm, Erik Torjussen, brukerrepresentant</li><li>Bergensklinikkene, Wenche Haga, psykolog</li><li>Høgskolen i Sør-Øst Norge, Stian Biong, sykepleier/professor</li><li>LAR-nett Norge, Dag Myhre, brukerrepresentant</li><li>LAR-nett Norge, Karen Lise Følling, brukerrepresentant</li><li>Oslo kommune, Jon Sundelius, sykepleier</li><li>Oslo Universitetssykehus, Guri Spilhaug, spes. i rus- og avhengighetsmedisin</li><li>Rus Møre og Romsdal, Ole Lorvik, sosionom</li><li>SERAF, Lars Tanum (til 2011), psykiater/farmakolog</li><li>Tromsø kommune, Inger Hilde Trandem, lege</li><li>Vestfoldklinikken, Svein Dittmann, psykiater</li><li>Østfoldklinikken, Arild Schillinger (død høsten 2013), psykiater</li></ul><p>Prosjektgruppen har innhentet råd fra eksterne konsulenter når det har blitt vurdert hensiktsmessig. </p><p>Prosjektgruppen har hatt en rådgivende funksjon for Helsedirektoratet i utarbeidelsen av retningslinjen. Det har vært arbeidet for å oppnå konsensus når det gjelder foreslåtte anbefalinger.<br>Deltakerne i prosjektgruppen har bidratt med skriftlige bidrag til de forskjellige kapitlene. Redigeringen og det endelige produktet har Helsedirektoratet ansvaret for.<br></p><h2>Definisjoner<br></h2><p><strong>Avrusning</strong> vil i hovedsak bli brukt som begrep i retningslinjen. Avrusning innebærer de medisinske, psykologiske og sosiale prosessene som pasienten gjennomgår når han eller hun ønsker å avslutte bruken av ett eller flere rusmidler. I Norge brukes også avgiftning i mange sammenhenger, men det vil ikke bli brukt i denne retningslinjen, siden begrepet i større grad assosieres med eliminering av selve rusmiddelet, eller «giften», fra kroppen.</p><p><strong>Abstinensbehandling</strong>. Dette begrepet vil bli benyttet i retningslinjen om den medisinske, psykologiske og sosiale behandlingen som pasienten mottar under avrusningen. Begrepet innebærer å lindre symptomer som oppstår under avrusningsprosessen. samt hindre komplikasjoner. Abstinensbegrepet gir rom for en forståelse der det tas hensyn til lindring av både psykologiske og fysiologiske reaksjoner under avrusning.</p><h2>Målsettinger for avrusning og abstinensbehandling</h2><ul><li>Sikre avrusning under medisinsk og psykososialt trygge forhold</li><li>Bidra til å redusere helserelaterte rusproblemer</li><li>Tilby kartlegging for psykiske og somatiske helseproblemer </li><li>Bidra til å øke pasientens motivasjon for å redusere eller avslutte bruk av rusmidler</li><li>Gi informasjon og veiledning om aktuelt hjelpeapparat, herunder selvhjelpsgrupper og brukerorganisasjoner, samt hjelp til å komme i kontakt med disse</li><li>Bidra til videreføring til nødvendig behandling og oppfølging</li><li>Hindre brudd i behandlingsforløp for pasienter med rusmiddelproblemer</li><li>Bidra til nødvendig og tilstrekkelig samhandling med ulike instanser som ivaretar pasientens hjelpe- og behandlingstilbud</li><li>Gjøre pasienten i stand til å nyttiggjøre seg pågående dag- og/eller poliklinisk behandling</li><li>Bidra til at eventuelle nye rusepisoder blir kortvarige</li></ul><h2>Prinsipper for avrusning og abstinensbehandling</h2><ul><li>Avrusningen tar utgangspunkt i medisinsk forsvarlighet og pasientens erfaring, ressurser, ønsker og mestring, og den er individuelt tilpasset</li><li>Avrusning er en del av et behandlingsforløp i kommunen og/eller spesialisthelsetjenesten</li><li>Avrusning kan skje i ulike settinger og på ulike behandlingsnivåer, avhengig av pasientens behov, situasjon og ønsker</li><li>Behandlingen bør omfatte kartlegging og utredning av pasientens tilstand, inkludert ønsker og behov for videre oppfølging/behandling</li><li>Behandlingen lindrer abstinenssymptomene</li><li>Behandlingen forebygger komplikasjoner som kan oppstå ved avrusning</li><li>Behandlingen fremmer pasientens egen mestring</li><li>Behandlingen ivaretar pasientens, pårørendes og familiens behov for informasjon og oppfølging</li></ul><h2> Forholdet til andre retningslinjer, veiledere og forskrifter </h2><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-retningslinje-for-legemiddelassistert-rehabilitering-ved-opioidavhengighet" target="_blank">IS-1701. Nasjonal retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering ved opioidavhengighet (2010)</a>. Retningslinjen består av <a href="http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/lar/alle-anbefalinger" target="_blank">111 anbefalinger</a>, hvorav mange vurderes å berøre denne retningslinjen. </p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-retningslinje-for-gravide-i-legemiddelassistert-rehabilitering-lar-og-oppfolging-av-familiene-frem-til-barnet-nar-skolealder" target="_blank">IS-1876. Nasjonal retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder (2012)</a>. Retningslinjen består av <a href="http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/gravide-i-lar/alle-anbefalinger" target="_blank">217 anbefalinger</a>, hvorav en del vurderes å berøre denne retningslinjen. </p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-utredning-behandling-og-oppfolging-av-personer-med-samtidig-ruslidelse-og-psykisk-lidelser" target="_blank">IS-1948. Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse – ROP-lidelser (2012)</a>. Retningslinjen består av <a href="http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/rop/alle-anbefalinger" target="_blank">93 anbefalinger</a>, hvorav mange berører denne retningslinjen. </p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/behandling-og-rehabilitering-av-rusmiddelproblemer-og-avhengighet#k=">IS-2219 Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet (2016)</a>. Retningslinjen består av ca. 60 anbefalinger, hvorav en stor del forventes å berøre denne retningslinjen. </p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/sammen-om-mestring-veileder-i-lokalt-psykisk-helsearbeid-og-rusarbeid-for-voksne" target="_blank">IS-2076. Sammen om mestring – veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne (2014)</a>. Denne veilederen beskriver tjenestene innenfor psykisk helse og rus og skisserer hvordan tjenestene kan tilrettelegge for gode bruker- og pasientforløp. </p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-for-helse-og-omsorgstjenester-til-innsatte-i-fengsel" target="_blank">IS-1971. Veileder for Helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel (2013)</a>. Innsatte i norske fengsler har krav på helsehjelp som befolkningen for øvrig. For innsatte med rusmiddelproblemer finnes ulike behandlingsmuligheter.</p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/vanedannende-legemidler" target="_blank">IS-2014. Veileder for Vanedannende legemidler – rekvirering og forsvarlighet (2014)</a>. Hensikten med veilederen er å gi rekvirenter nødvendig kunnskap for riktig bruk av vanedannende legemidler.</p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/prosedyrer-for-rusmiddeltesting" target="_blank">IS-2231. Veileder for rusmiddeltesting (2014).</a> Hensikten er å gi råd og veiledning ved rusmiddeltesting i biologisk materiale, slik at testing skjer på en faglig forsvarlig måte.</p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-for-utlevering-av-substitusjonslegemiddel-i-og-utenfor-lar" target="_blank">IS-2022. Veileder for utlevering av substitusjonslegemiddel i og utenfor LAR (2013)</a>.</p><p> Veileder for rusmestringsenhetene. Veilederen er et samarbeid mellom Kriminalomsorgsdirektoratet og Helsedirektoratet og forventes <strong data-redactor-tag="strong">publisert i 2016</strong>. Veilederen vil omhandle gode råd for praksis og peke på viktige sider ved organisering, tilrettelegging og videreutvikling av enhetene. </p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/tverrfaglig-spesialisert-rusbehandling-tsb" target="_blank">Prioriteringsveileder TSB</a>. Revidert prioriteringsveileder ble ferdigsstilt i 2015.</p><p> Veileder om tvangstiltak overfor personer med rusmiddelproblemer etter Helse- og omsorgstjenestelovens kapittel 10 vil bli <strong>ferdigstilt i 2016</strong>. </p><p> Ny gjennomføringsforskrift for rusmiddelinstitusjoner var på ekstern høring fra Helse- og omsorgsdepartementet våren 2015. Formålet med forskriften er å gi regler om gjennomføring av opphold i institusjon for personer med rusmiddelproblemer, og å avklare når det er adgang til å bruke tvang. Det er nødvendig med klarere grenser for tvangsbruk i lovgivningen før forskriften kan vedtas, og departementet har fremlagt et lovendringsforslag i Prop. 40 L (2015-2016) som på utgivelsestidspunktet for retningslinjen er til behandling i Stortinget. </p><h2>Historisk utvikling i Norge<br></h2><p>I Norge er det lang tradisjon for avrusning på institusjon. Avrusningsinstitusjonene var frem til rusreformen i 2004 underlagt fylkeskommunen. Oftest ble pasienter som brukte alkohol, innlagt på andre institusjoner enn pasienter som brukte illegale rusmidler. Det ble også til en viss grad skilt mellom sosial og medisinsk avrusning. Den sosiale avrusningen var i større grad for de alkoholavhengige, mens den medisinske avrusningen i større grad var for dem som brukte illegale rusmidler.</p><p>De siste årene har det i økende grad blitt brukt legemidler under avrusning i Norge, men bruken av legemidler varierer i stor grad mellom institusjonene. I økende grad avruses nå pasienter som er avhengig av alkohol, vanedannende legemidler og illegale rusmidler på samme institusjon. Det finnes fremdeles atskilte institusjoner for pasienter som bruker legale og illegale rusmidler, og enkelte institusjoner har separate avdelinger for kvinner og menn.</p><p>De aller fleste med rusmiddelproblemer avruser seg selv uten hjelp fra helsepersonell. I Norge har det i begrenset grad blitt gitt tilbud om poliklinisk avrusning med oppfølging fra helsepersonell, selv om dette i økende grad benyttes i andre land.</p><p>Det har også vært vanlig med et tydelig skille mellom avrusning og behandling. Behandlingstedene har ofte satt som betingelse for å kunne ta i mot en pasient at vedkommende har «rene» urinprøver, det vil si at pasienten ikke lenger har spor etter bruk av rusmidler i urinen.</p><h2>Internasjonal litteratur om avrusning <br></h2><p>Det finnes mye litteratur og forskning internasjonalt om avrusning. Her følger en oversikt over noen sentrale dokumenter.</p><p><a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22628390" target="_blank">«The British Association for Pharmacotherapy»</a> (BAP) kom i 2012 med oppdaterte retningslinjer når det gjelder farmakologisk behandling av ruslidelser. Denne retningslinjen inneholder oppdatert kunnskap om legemidler som benyttes ved avrusning og behandling. Det amerikanske instituttet <a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK64115/" target="_blank">«Substance Abuse and Mental Health Services Administration»</a> (SAMHSA) ga i 2006 ut retningslinjer om avrusning. «National Institute of Clinical Excellence» (NICE) i England har regelmessig oppdatert sine kliniske retningslinjer på området (NICE clinical guidelines <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/cg115" target="_blank">115</a>; <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/cg103" target="_blank">103</a>; <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/cg52/evidence/drug-misuse-opioid-detoxification-full-guideline-196515037" target="_blank">52</a>, <a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1934496/" target="_blank">Pilling 2007</a>).</p><p>Mattick fra Australia publiserte i 1996 en artikkel hvor han satte spørsmålstegn ved om avrusningsprogrammene var effektive (Mattick 1996). Han konkluderer med at effekten av avrusning er avhengig av hva målsettingen med avrusningsprogrammene er. Det vil bli henvist til annen relevant utenlandsk forskningslitteratur under de aktuelle avsnittene i retningslinjen.</p><h2>Norsk litteratur om avrusning<br></h2><p>Det finnes relativt få undersøkelser om avrusning i Norge. Hobbesland foretok en omfattende undersøkelse av avrusningspraksis ved 6 institusjoner i Sør-Norge (Hobbesland 2006). Nordlie og medarbeidere så på behandlingstilbudet til legemiddelavhengige (Nordlie 2002). Kristensen og medarbeidere ved Sørlandet sykehus har sammenliknet to avrusningsregimer for pasienter som er avhengig av flere rusmidler (Kristensen 2006). <a href="http://www.med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/seraf/publikasjoner/rapporter/2001/rapport.SKR-1.2001.pdf" target="_blank">Watten og Waal </a>(2001) undersøkte effekten av ultra-rapid opioid avrusning.</p><p>Helland fra Haukeland sykehus har beskrevet avrusning for alkoholbrukere (Helland 2008) og Lobmeier fra Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf) har beskrevet avrusning for opioidavhengige (Lobmeier 2010). Skjøtskift fra Haukeland sykehus har forfattet «Lommerus», som er et klinisk hjelpemiddel for avrusning ved forskjellige avdelinger på sykehus (Skjøtskift 2015).</p><h2>Videoforedrag</h2><p>Prosjektleder <a href="http://roptv.no/videoer/retningslinjer/gabrielle-welle-strand-1-av-3-introduksjon-av-avrusningsretningslinjen">Gabrielle Welle-Strand presenterer retningslinjen på ROP-TV</a>, og snakker bl.a. om metodikk, prinsipper for avrusning, eksempler på anbefalinger og hvordan retningslinjen er bygget opp.<br></p>/retningslinjer/avrusning-fra-rusmidler-og-vanedannende-legemidler/seksjon?Tittel=avrusning-pa-psykiatrisk-eller-10211
Avrusning i fengselhttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=1954Avrusning i fengselAvrusning fra rusmidler og vanedannende legemidlerRetningslinjeseksjon1FalseAvrusning fra rusmidler og...<h2> Mandat</h2><p>Helsedirektoratet har i sitt oppdrag å utarbeide nasjonale faglige retningslinjer for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Avrusning er ofte første ledd i en behandling av rusmiddelproblemer. Avrusning er i dag preget av et mangfold av tilnærmingsmåter, noe som kan føre til at personer med rusmiddelproblemer ikke får kunnskapsbasert behandling. </p><p><strong>Retningslinjen skal beskrive følgende:</strong><br></p><ul><li>Ulike formål med avrusning (avrusning uten videre behandling, avrusning i forkant av annen behandling, avrusning som er nødvendig av medisinske grunner)</li><li>Hvilke typer rusmidler og vanedannende legemidler som krever avrusning</li><li>På hvilket nivå i tjenestene avrusning skal/kan foregå, herunder poliklinisk behandling</li><li>Hvilke avrusningsmetoder som bør benyttes ved ulike tilstander</li><li>Når det foreligger fare for alvorlige rusforgiftningstilstander som krever behandling/overvåkning i ambulansetjenesten og observasjonspost/intensivavdeling</li><li>Psykososiale tiltak som understøtter avrusningsprosessen</li></ul><h2>Målgruppe</h2><p><strong>Målgruppen for denne retningslinjen omfatter:</strong><br></p><ul><li>Ansatte i tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelproblemer (TSB) og andre deler av spesialisthelsetjenesten</li><li>Ansatte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten</li><li>Helsepersonell i fengsel og kriminalomsorg</li><li>Ansatte i avrusningstiltak i privat/frivillig sektor</li><li>Ledere/administratorer i helse- og omsorgstjenesten</li><li>Brukere / pårørende / andre interesserte</li></ul><h2>Arbeidsgruppe</h2><p> Prosjektgruppen for retningslinjearbeidet hadde sitt første møte i august 2010. Prosjektgruppen har avholdt 13 møter.<br></p><p><strong>Deltakere:</strong></p><ul><li>Helsedirektoratet, avd. psykisk helsevern og rus, Gabrielle Welle-Strand, lege/leder av gruppen</li><li>Helsedirektoratet, avd. psykisk helsevern og rus, Stian Haugen, kriminolog</li><li>AFR Helse Bergen/allmennmedisin, Christian Ohldieck, spes. i allmennmedisin</li><li>A-larm, Erik Torjussen, brukerrepresentant</li><li>Bergensklinikkene, Wenche Haga, psykolog</li><li>Høgskolen i Sør-Øst Norge, Stian Biong, sykepleier/professor</li><li>LAR-nett Norge, Dag Myhre, brukerrepresentant</li><li>LAR-nett Norge, Karen Lise Følling, brukerrepresentant</li><li>Oslo kommune, Jon Sundelius, sykepleier</li><li>Oslo Universitetssykehus, Guri Spilhaug, spes. i rus- og avhengighetsmedisin</li><li>Rus Møre og Romsdal, Ole Lorvik, sosionom</li><li>SERAF, Lars Tanum (til 2011), psykiater/farmakolog</li><li>Tromsø kommune, Inger Hilde Trandem, lege</li><li>Vestfoldklinikken, Svein Dittmann, psykiater</li><li>Østfoldklinikken, Arild Schillinger (død høsten 2013), psykiater</li></ul><p>Prosjektgruppen har innhentet råd fra eksterne konsulenter når det har blitt vurdert hensiktsmessig. </p><p>Prosjektgruppen har hatt en rådgivende funksjon for Helsedirektoratet i utarbeidelsen av retningslinjen. Det har vært arbeidet for å oppnå konsensus når det gjelder foreslåtte anbefalinger.<br>Deltakerne i prosjektgruppen har bidratt med skriftlige bidrag til de forskjellige kapitlene. Redigeringen og det endelige produktet har Helsedirektoratet ansvaret for.<br></p><h2>Definisjoner<br></h2><p><strong>Avrusning</strong> vil i hovedsak bli brukt som begrep i retningslinjen. Avrusning innebærer de medisinske, psykologiske og sosiale prosessene som pasienten gjennomgår når han eller hun ønsker å avslutte bruken av ett eller flere rusmidler. I Norge brukes også avgiftning i mange sammenhenger, men det vil ikke bli brukt i denne retningslinjen, siden begrepet i større grad assosieres med eliminering av selve rusmiddelet, eller «giften», fra kroppen.</p><p><strong>Abstinensbehandling</strong>. Dette begrepet vil bli benyttet i retningslinjen om den medisinske, psykologiske og sosiale behandlingen som pasienten mottar under avrusningen. Begrepet innebærer å lindre symptomer som oppstår under avrusningsprosessen. samt hindre komplikasjoner. Abstinensbegrepet gir rom for en forståelse der det tas hensyn til lindring av både psykologiske og fysiologiske reaksjoner under avrusning.</p><h2>Målsettinger for avrusning og abstinensbehandling</h2><ul><li>Sikre avrusning under medisinsk og psykososialt trygge forhold</li><li>Bidra til å redusere helserelaterte rusproblemer</li><li>Tilby kartlegging for psykiske og somatiske helseproblemer </li><li>Bidra til å øke pasientens motivasjon for å redusere eller avslutte bruk av rusmidler</li><li>Gi informasjon og veiledning om aktuelt hjelpeapparat, herunder selvhjelpsgrupper og brukerorganisasjoner, samt hjelp til å komme i kontakt med disse</li><li>Bidra til videreføring til nødvendig behandling og oppfølging</li><li>Hindre brudd i behandlingsforløp for pasienter med rusmiddelproblemer</li><li>Bidra til nødvendig og tilstrekkelig samhandling med ulike instanser som ivaretar pasientens hjelpe- og behandlingstilbud</li><li>Gjøre pasienten i stand til å nyttiggjøre seg pågående dag- og/eller poliklinisk behandling</li><li>Bidra til at eventuelle nye rusepisoder blir kortvarige</li></ul><h2>Prinsipper for avrusning og abstinensbehandling</h2><ul><li>Avrusningen tar utgangspunkt i medisinsk forsvarlighet og pasientens erfaring, ressurser, ønsker og mestring, og den er individuelt tilpasset</li><li>Avrusning er en del av et behandlingsforløp i kommunen og/eller spesialisthelsetjenesten</li><li>Avrusning kan skje i ulike settinger og på ulike behandlingsnivåer, avhengig av pasientens behov, situasjon og ønsker</li><li>Behandlingen bør omfatte kartlegging og utredning av pasientens tilstand, inkludert ønsker og behov for videre oppfølging/behandling</li><li>Behandlingen lindrer abstinenssymptomene</li><li>Behandlingen forebygger komplikasjoner som kan oppstå ved avrusning</li><li>Behandlingen fremmer pasientens egen mestring</li><li>Behandlingen ivaretar pasientens, pårørendes og familiens behov for informasjon og oppfølging</li></ul><h2> Forholdet til andre retningslinjer, veiledere og forskrifter </h2><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-retningslinje-for-legemiddelassistert-rehabilitering-ved-opioidavhengighet" target="_blank">IS-1701. Nasjonal retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering ved opioidavhengighet (2010)</a>. Retningslinjen består av <a href="http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/lar/alle-anbefalinger" target="_blank">111 anbefalinger</a>, hvorav mange vurderes å berøre denne retningslinjen. </p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-retningslinje-for-gravide-i-legemiddelassistert-rehabilitering-lar-og-oppfolging-av-familiene-frem-til-barnet-nar-skolealder" target="_blank">IS-1876. Nasjonal retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder (2012)</a>. Retningslinjen består av <a href="http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/gravide-i-lar/alle-anbefalinger" target="_blank">217 anbefalinger</a>, hvorav en del vurderes å berøre denne retningslinjen. </p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-utredning-behandling-og-oppfolging-av-personer-med-samtidig-ruslidelse-og-psykisk-lidelser" target="_blank">IS-1948. Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse – ROP-lidelser (2012)</a>. Retningslinjen består av <a href="http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/rop/alle-anbefalinger" target="_blank">93 anbefalinger</a>, hvorav mange berører denne retningslinjen. </p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/behandling-og-rehabilitering-av-rusmiddelproblemer-og-avhengighet#k=">IS-2219 Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet (2016)</a>. Retningslinjen består av ca. 60 anbefalinger, hvorav en stor del forventes å berøre denne retningslinjen. </p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/sammen-om-mestring-veileder-i-lokalt-psykisk-helsearbeid-og-rusarbeid-for-voksne" target="_blank">IS-2076. Sammen om mestring – veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne (2014)</a>. Denne veilederen beskriver tjenestene innenfor psykisk helse og rus og skisserer hvordan tjenestene kan tilrettelegge for gode bruker- og pasientforløp. </p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-for-helse-og-omsorgstjenester-til-innsatte-i-fengsel" target="_blank">IS-1971. Veileder for Helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel (2013)</a>. Innsatte i norske fengsler har krav på helsehjelp som befolkningen for øvrig. For innsatte med rusmiddelproblemer finnes ulike behandlingsmuligheter.</p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/vanedannende-legemidler" target="_blank">IS-2014. Veileder for Vanedannende legemidler – rekvirering og forsvarlighet (2014)</a>. Hensikten med veilederen er å gi rekvirenter nødvendig kunnskap for riktig bruk av vanedannende legemidler.</p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/prosedyrer-for-rusmiddeltesting" target="_blank">IS-2231. Veileder for rusmiddeltesting (2014).</a> Hensikten er å gi råd og veiledning ved rusmiddeltesting i biologisk materiale, slik at testing skjer på en faglig forsvarlig måte.</p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-for-utlevering-av-substitusjonslegemiddel-i-og-utenfor-lar" target="_blank">IS-2022. Veileder for utlevering av substitusjonslegemiddel i og utenfor LAR (2013)</a>.</p><p> Veileder for rusmestringsenhetene. Veilederen er et samarbeid mellom Kriminalomsorgsdirektoratet og Helsedirektoratet og forventes <strong data-redactor-tag="strong">publisert i 2016</strong>. Veilederen vil omhandle gode råd for praksis og peke på viktige sider ved organisering, tilrettelegging og videreutvikling av enhetene. </p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/tverrfaglig-spesialisert-rusbehandling-tsb" target="_blank">Prioriteringsveileder TSB</a>. Revidert prioriteringsveileder ble ferdigsstilt i 2015.</p><p> Veileder om tvangstiltak overfor personer med rusmiddelproblemer etter Helse- og omsorgstjenestelovens kapittel 10 vil bli <strong>ferdigstilt i 2016</strong>. </p><p> Ny gjennomføringsforskrift for rusmiddelinstitusjoner var på ekstern høring fra Helse- og omsorgsdepartementet våren 2015. Formålet med forskriften er å gi regler om gjennomføring av opphold i institusjon for personer med rusmiddelproblemer, og å avklare når det er adgang til å bruke tvang. Det er nødvendig med klarere grenser for tvangsbruk i lovgivningen før forskriften kan vedtas, og departementet har fremlagt et lovendringsforslag i Prop. 40 L (2015-2016) som på utgivelsestidspunktet for retningslinjen er til behandling i Stortinget. </p><h2>Historisk utvikling i Norge<br></h2><p>I Norge er det lang tradisjon for avrusning på institusjon. Avrusningsinstitusjonene var frem til rusreformen i 2004 underlagt fylkeskommunen. Oftest ble pasienter som brukte alkohol, innlagt på andre institusjoner enn pasienter som brukte illegale rusmidler. Det ble også til en viss grad skilt mellom sosial og medisinsk avrusning. Den sosiale avrusningen var i større grad for de alkoholavhengige, mens den medisinske avrusningen i større grad var for dem som brukte illegale rusmidler.</p><p>De siste årene har det i økende grad blitt brukt legemidler under avrusning i Norge, men bruken av legemidler varierer i stor grad mellom institusjonene. I økende grad avruses nå pasienter som er avhengig av alkohol, vanedannende legemidler og illegale rusmidler på samme institusjon. Det finnes fremdeles atskilte institusjoner for pasienter som bruker legale og illegale rusmidler, og enkelte institusjoner har separate avdelinger for kvinner og menn.</p><p>De aller fleste med rusmiddelproblemer avruser seg selv uten hjelp fra helsepersonell. I Norge har det i begrenset grad blitt gitt tilbud om poliklinisk avrusning med oppfølging fra helsepersonell, selv om dette i økende grad benyttes i andre land.</p><p>Det har også vært vanlig med et tydelig skille mellom avrusning og behandling. Behandlingstedene har ofte satt som betingelse for å kunne ta i mot en pasient at vedkommende har «rene» urinprøver, det vil si at pasienten ikke lenger har spor etter bruk av rusmidler i urinen.</p><h2>Internasjonal litteratur om avrusning <br></h2><p>Det finnes mye litteratur og forskning internasjonalt om avrusning. Her følger en oversikt over noen sentrale dokumenter.</p><p><a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22628390" target="_blank">«The British Association for Pharmacotherapy»</a> (BAP) kom i 2012 med oppdaterte retningslinjer når det gjelder farmakologisk behandling av ruslidelser. Denne retningslinjen inneholder oppdatert kunnskap om legemidler som benyttes ved avrusning og behandling. Det amerikanske instituttet <a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK64115/" target="_blank">«Substance Abuse and Mental Health Services Administration»</a> (SAMHSA) ga i 2006 ut retningslinjer om avrusning. «National Institute of Clinical Excellence» (NICE) i England har regelmessig oppdatert sine kliniske retningslinjer på området (NICE clinical guidelines <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/cg115" target="_blank">115</a>; <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/cg103" target="_blank">103</a>; <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/cg52/evidence/drug-misuse-opioid-detoxification-full-guideline-196515037" target="_blank">52</a>, <a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1934496/" target="_blank">Pilling 2007</a>).</p><p>Mattick fra Australia publiserte i 1996 en artikkel hvor han satte spørsmålstegn ved om avrusningsprogrammene var effektive (Mattick 1996). Han konkluderer med at effekten av avrusning er avhengig av hva målsettingen med avrusningsprogrammene er. Det vil bli henvist til annen relevant utenlandsk forskningslitteratur under de aktuelle avsnittene i retningslinjen.</p><h2>Norsk litteratur om avrusning<br></h2><p>Det finnes relativt få undersøkelser om avrusning i Norge. Hobbesland foretok en omfattende undersøkelse av avrusningspraksis ved 6 institusjoner i Sør-Norge (Hobbesland 2006). Nordlie og medarbeidere så på behandlingstilbudet til legemiddelavhengige (Nordlie 2002). Kristensen og medarbeidere ved Sørlandet sykehus har sammenliknet to avrusningsregimer for pasienter som er avhengig av flere rusmidler (Kristensen 2006). <a href="http://www.med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/seraf/publikasjoner/rapporter/2001/rapport.SKR-1.2001.pdf" target="_blank">Watten og Waal </a>(2001) undersøkte effekten av ultra-rapid opioid avrusning.</p><p>Helland fra Haukeland sykehus har beskrevet avrusning for alkoholbrukere (Helland 2008) og Lobmeier fra Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf) har beskrevet avrusning for opioidavhengige (Lobmeier 2010). Skjøtskift fra Haukeland sykehus har forfattet «Lommerus», som er et klinisk hjelpemiddel for avrusning ved forskjellige avdelinger på sykehus (Skjøtskift 2015).</p><h2>Videoforedrag</h2><p>Prosjektleder <a href="http://roptv.no/videoer/retningslinjer/gabrielle-welle-strand-1-av-3-introduksjon-av-avrusningsretningslinjen">Gabrielle Welle-Strand presenterer retningslinjen på ROP-TV</a>, og snakker bl.a. om metodikk, prinsipper for avrusning, eksempler på anbefalinger og hvordan retningslinjen er bygget opp.<br></p>/retningslinjer/avrusning-fra-rusmidler-og-vanedannende-legemidler/seksjon?Tittel=avrusning-i-fengsel-10212
Brukermedvirkning ved avrusninghttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=1955Brukermedvirkning ved avrusningAvrusning fra rusmidler og vanedannende legemidlerRetningslinjeseksjon1FalseAvrusning fra rusmidler og...<h2> Mandat</h2><p>Helsedirektoratet har i sitt oppdrag å utarbeide nasjonale faglige retningslinjer for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Avrusning er ofte første ledd i en behandling av rusmiddelproblemer. Avrusning er i dag preget av et mangfold av tilnærmingsmåter, noe som kan føre til at personer med rusmiddelproblemer ikke får kunnskapsbasert behandling. </p><p><strong>Retningslinjen skal beskrive følgende:</strong><br></p><ul><li>Ulike formål med avrusning (avrusning uten videre behandling, avrusning i forkant av annen behandling, avrusning som er nødvendig av medisinske grunner)</li><li>Hvilke typer rusmidler og vanedannende legemidler som krever avrusning</li><li>På hvilket nivå i tjenestene avrusning skal/kan foregå, herunder poliklinisk behandling</li><li>Hvilke avrusningsmetoder som bør benyttes ved ulike tilstander</li><li>Når det foreligger fare for alvorlige rusforgiftningstilstander som krever behandling/overvåkning i ambulansetjenesten og observasjonspost/intensivavdeling</li><li>Psykososiale tiltak som understøtter avrusningsprosessen</li></ul><h2>Målgruppe</h2><p><strong>Målgruppen for denne retningslinjen omfatter:</strong><br></p><ul><li>Ansatte i tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelproblemer (TSB) og andre deler av spesialisthelsetjenesten</li><li>Ansatte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten</li><li>Helsepersonell i fengsel og kriminalomsorg</li><li>Ansatte i avrusningstiltak i privat/frivillig sektor</li><li>Ledere/administratorer i helse- og omsorgstjenesten</li><li>Brukere / pårørende / andre interesserte</li></ul><h2>Arbeidsgruppe</h2><p> Prosjektgruppen for retningslinjearbeidet hadde sitt første møte i august 2010. Prosjektgruppen har avholdt 13 møter.<br></p><p><strong>Deltakere:</strong></p><ul><li>Helsedirektoratet, avd. psykisk helsevern og rus, Gabrielle Welle-Strand, lege/leder av gruppen</li><li>Helsedirektoratet, avd. psykisk helsevern og rus, Stian Haugen, kriminolog</li><li>AFR Helse Bergen/allmennmedisin, Christian Ohldieck, spes. i allmennmedisin</li><li>A-larm, Erik Torjussen, brukerrepresentant</li><li>Bergensklinikkene, Wenche Haga, psykolog</li><li>Høgskolen i Sør-Øst Norge, Stian Biong, sykepleier/professor</li><li>LAR-nett Norge, Dag Myhre, brukerrepresentant</li><li>LAR-nett Norge, Karen Lise Følling, brukerrepresentant</li><li>Oslo kommune, Jon Sundelius, sykepleier</li><li>Oslo Universitetssykehus, Guri Spilhaug, spes. i rus- og avhengighetsmedisin</li><li>Rus Møre og Romsdal, Ole Lorvik, sosionom</li><li>SERAF, Lars Tanum (til 2011), psykiater/farmakolog</li><li>Tromsø kommune, Inger Hilde Trandem, lege</li><li>Vestfoldklinikken, Svein Dittmann, psykiater</li><li>Østfoldklinikken, Arild Schillinger (død høsten 2013), psykiater</li></ul><p>Prosjektgruppen har innhentet råd fra eksterne konsulenter når det har blitt vurdert hensiktsmessig. </p><p>Prosjektgruppen har hatt en rådgivende funksjon for Helsedirektoratet i utarbeidelsen av retningslinjen. Det har vært arbeidet for å oppnå konsensus når det gjelder foreslåtte anbefalinger.<br>Deltakerne i prosjektgruppen har bidratt med skriftlige bidrag til de forskjellige kapitlene. Redigeringen og det endelige produktet har Helsedirektoratet ansvaret for.<br></p><h2>Definisjoner<br></h2><p><strong>Avrusning</strong> vil i hovedsak bli brukt som begrep i retningslinjen. Avrusning innebærer de medisinske, psykologiske og sosiale prosessene som pasienten gjennomgår når han eller hun ønsker å avslutte bruken av ett eller flere rusmidler. I Norge brukes også avgiftning i mange sammenhenger, men det vil ikke bli brukt i denne retningslinjen, siden begrepet i større grad assosieres med eliminering av selve rusmiddelet, eller «giften», fra kroppen.</p><p><strong>Abstinensbehandling</strong>. Dette begrepet vil bli benyttet i retningslinjen om den medisinske, psykologiske og sosiale behandlingen som pasienten mottar under avrusningen. Begrepet innebærer å lindre symptomer som oppstår under avrusningsprosessen. samt hindre komplikasjoner. Abstinensbegrepet gir rom for en forståelse der det tas hensyn til lindring av både psykologiske og fysiologiske reaksjoner under avrusning.</p><h2>Målsettinger for avrusning og abstinensbehandling</h2><ul><li>Sikre avrusning under medisinsk og psykososialt trygge forhold</li><li>Bidra til å redusere helserelaterte rusproblemer</li><li>Tilby kartlegging for psykiske og somatiske helseproblemer </li><li>Bidra til å øke pasientens motivasjon for å redusere eller avslutte bruk av rusmidler</li><li>Gi informasjon og veiledning om aktuelt hjelpeapparat, herunder selvhjelpsgrupper og brukerorganisasjoner, samt hjelp til å komme i kontakt med disse</li><li>Bidra til videreføring til nødvendig behandling og oppfølging</li><li>Hindre brudd i behandlingsforløp for pasienter med rusmiddelproblemer</li><li>Bidra til nødvendig og tilstrekkelig samhandling med ulike instanser som ivaretar pasientens hjelpe- og behandlingstilbud</li><li>Gjøre pasienten i stand til å nyttiggjøre seg pågående dag- og/eller poliklinisk behandling</li><li>Bidra til at eventuelle nye rusepisoder blir kortvarige</li></ul><h2>Prinsipper for avrusning og abstinensbehandling</h2><ul><li>Avrusningen tar utgangspunkt i medisinsk forsvarlighet og pasientens erfaring, ressurser, ønsker og mestring, og den er individuelt tilpasset</li><li>Avrusning er en del av et behandlingsforløp i kommunen og/eller spesialisthelsetjenesten</li><li>Avrusning kan skje i ulike settinger og på ulike behandlingsnivåer, avhengig av pasientens behov, situasjon og ønsker</li><li>Behandlingen bør omfatte kartlegging og utredning av pasientens tilstand, inkludert ønsker og behov for videre oppfølging/behandling</li><li>Behandlingen lindrer abstinenssymptomene</li><li>Behandlingen forebygger komplikasjoner som kan oppstå ved avrusning</li><li>Behandlingen fremmer pasientens egen mestring</li><li>Behandlingen ivaretar pasientens, pårørendes og familiens behov for informasjon og oppfølging</li></ul><h2> Forholdet til andre retningslinjer, veiledere og forskrifter </h2><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-retningslinje-for-legemiddelassistert-rehabilitering-ved-opioidavhengighet" target="_blank">IS-1701. Nasjonal retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering ved opioidavhengighet (2010)</a>. Retningslinjen består av <a href="http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/lar/alle-anbefalinger" target="_blank">111 anbefalinger</a>, hvorav mange vurderes å berøre denne retningslinjen. </p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-retningslinje-for-gravide-i-legemiddelassistert-rehabilitering-lar-og-oppfolging-av-familiene-frem-til-barnet-nar-skolealder" target="_blank">IS-1876. Nasjonal retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder (2012)</a>. Retningslinjen består av <a href="http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/gravide-i-lar/alle-anbefalinger" target="_blank">217 anbefalinger</a>, hvorav en del vurderes å berøre denne retningslinjen. </p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-utredning-behandling-og-oppfolging-av-personer-med-samtidig-ruslidelse-og-psykisk-lidelser" target="_blank">IS-1948. Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse – ROP-lidelser (2012)</a>. Retningslinjen består av <a href="http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/rop/alle-anbefalinger" target="_blank">93 anbefalinger</a>, hvorav mange berører denne retningslinjen. </p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/behandling-og-rehabilitering-av-rusmiddelproblemer-og-avhengighet#k=">IS-2219 Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet (2016)</a>. Retningslinjen består av ca. 60 anbefalinger, hvorav en stor del forventes å berøre denne retningslinjen. </p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/sammen-om-mestring-veileder-i-lokalt-psykisk-helsearbeid-og-rusarbeid-for-voksne" target="_blank">IS-2076. Sammen om mestring – veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne (2014)</a>. Denne veilederen beskriver tjenestene innenfor psykisk helse og rus og skisserer hvordan tjenestene kan tilrettelegge for gode bruker- og pasientforløp. </p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-for-helse-og-omsorgstjenester-til-innsatte-i-fengsel" target="_blank">IS-1971. Veileder for Helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel (2013)</a>. Innsatte i norske fengsler har krav på helsehjelp som befolkningen for øvrig. For innsatte med rusmiddelproblemer finnes ulike behandlingsmuligheter.</p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/vanedannende-legemidler" target="_blank">IS-2014. Veileder for Vanedannende legemidler – rekvirering og forsvarlighet (2014)</a>. Hensikten med veilederen er å gi rekvirenter nødvendig kunnskap for riktig bruk av vanedannende legemidler.</p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/prosedyrer-for-rusmiddeltesting" target="_blank">IS-2231. Veileder for rusmiddeltesting (2014).</a> Hensikten er å gi råd og veiledning ved rusmiddeltesting i biologisk materiale, slik at testing skjer på en faglig forsvarlig måte.</p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-for-utlevering-av-substitusjonslegemiddel-i-og-utenfor-lar" target="_blank">IS-2022. Veileder for utlevering av substitusjonslegemiddel i og utenfor LAR (2013)</a>.</p><p> Veileder for rusmestringsenhetene. Veilederen er et samarbeid mellom Kriminalomsorgsdirektoratet og Helsedirektoratet og forventes <strong data-redactor-tag="strong">publisert i 2016</strong>. Veilederen vil omhandle gode råd for praksis og peke på viktige sider ved organisering, tilrettelegging og videreutvikling av enhetene. </p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/tverrfaglig-spesialisert-rusbehandling-tsb" target="_blank">Prioriteringsveileder TSB</a>. Revidert prioriteringsveileder ble ferdigsstilt i 2015.</p><p> Veileder om tvangstiltak overfor personer med rusmiddelproblemer etter Helse- og omsorgstjenestelovens kapittel 10 vil bli <strong>ferdigstilt i 2016</strong>. </p><p> Ny gjennomføringsforskrift for rusmiddelinstitusjoner var på ekstern høring fra Helse- og omsorgsdepartementet våren 2015. Formålet med forskriften er å gi regler om gjennomføring av opphold i institusjon for personer med rusmiddelproblemer, og å avklare når det er adgang til å bruke tvang. Det er nødvendig med klarere grenser for tvangsbruk i lovgivningen før forskriften kan vedtas, og departementet har fremlagt et lovendringsforslag i Prop. 40 L (2015-2016) som på utgivelsestidspunktet for retningslinjen er til behandling i Stortinget. </p><h2>Historisk utvikling i Norge<br></h2><p>I Norge er det lang tradisjon for avrusning på institusjon. Avrusningsinstitusjonene var frem til rusreformen i 2004 underlagt fylkeskommunen. Oftest ble pasienter som brukte alkohol, innlagt på andre institusjoner enn pasienter som brukte illegale rusmidler. Det ble også til en viss grad skilt mellom sosial og medisinsk avrusning. Den sosiale avrusningen var i større grad for de alkoholavhengige, mens den medisinske avrusningen i større grad var for dem som brukte illegale rusmidler.</p><p>De siste årene har det i økende grad blitt brukt legemidler under avrusning i Norge, men bruken av legemidler varierer i stor grad mellom institusjonene. I økende grad avruses nå pasienter som er avhengig av alkohol, vanedannende legemidler og illegale rusmidler på samme institusjon. Det finnes fremdeles atskilte institusjoner for pasienter som bruker legale og illegale rusmidler, og enkelte institusjoner har separate avdelinger for kvinner og menn.</p><p>De aller fleste med rusmiddelproblemer avruser seg selv uten hjelp fra helsepersonell. I Norge har det i begrenset grad blitt gitt tilbud om poliklinisk avrusning med oppfølging fra helsepersonell, selv om dette i økende grad benyttes i andre land.</p><p>Det har også vært vanlig med et tydelig skille mellom avrusning og behandling. Behandlingstedene har ofte satt som betingelse for å kunne ta i mot en pasient at vedkommende har «rene» urinprøver, det vil si at pasienten ikke lenger har spor etter bruk av rusmidler i urinen.</p><h2>Internasjonal litteratur om avrusning <br></h2><p>Det finnes mye litteratur og forskning internasjonalt om avrusning. Her følger en oversikt over noen sentrale dokumenter.</p><p><a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22628390" target="_blank">«The British Association for Pharmacotherapy»</a> (BAP) kom i 2012 med oppdaterte retningslinjer når det gjelder farmakologisk behandling av ruslidelser. Denne retningslinjen inneholder oppdatert kunnskap om legemidler som benyttes ved avrusning og behandling. Det amerikanske instituttet <a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK64115/" target="_blank">«Substance Abuse and Mental Health Services Administration»</a> (SAMHSA) ga i 2006 ut retningslinjer om avrusning. «National Institute of Clinical Excellence» (NICE) i England har regelmessig oppdatert sine kliniske retningslinjer på området (NICE clinical guidelines <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/cg115" target="_blank">115</a>; <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/cg103" target="_blank">103</a>; <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/cg52/evidence/drug-misuse-opioid-detoxification-full-guideline-196515037" target="_blank">52</a>, <a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1934496/" target="_blank">Pilling 2007</a>).</p><p>Mattick fra Australia publiserte i 1996 en artikkel hvor han satte spørsmålstegn ved om avrusningsprogrammene var effektive (Mattick 1996). Han konkluderer med at effekten av avrusning er avhengig av hva målsettingen med avrusningsprogrammene er. Det vil bli henvist til annen relevant utenlandsk forskningslitteratur under de aktuelle avsnittene i retningslinjen.</p><h2>Norsk litteratur om avrusning<br></h2><p>Det finnes relativt få undersøkelser om avrusning i Norge. Hobbesland foretok en omfattende undersøkelse av avrusningspraksis ved 6 institusjoner i Sør-Norge (Hobbesland 2006). Nordlie og medarbeidere så på behandlingstilbudet til legemiddelavhengige (Nordlie 2002). Kristensen og medarbeidere ved Sørlandet sykehus har sammenliknet to avrusningsregimer for pasienter som er avhengig av flere rusmidler (Kristensen 2006). <a href="http://www.med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/seraf/publikasjoner/rapporter/2001/rapport.SKR-1.2001.pdf" target="_blank">Watten og Waal </a>(2001) undersøkte effekten av ultra-rapid opioid avrusning.</p><p>Helland fra Haukeland sykehus har beskrevet avrusning for alkoholbrukere (Helland 2008) og Lobmeier fra Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf) har beskrevet avrusning for opioidavhengige (Lobmeier 2010). Skjøtskift fra Haukeland sykehus har forfattet «Lommerus», som er et klinisk hjelpemiddel for avrusning ved forskjellige avdelinger på sykehus (Skjøtskift 2015).</p><h2>Videoforedrag</h2><p>Prosjektleder <a href="http://roptv.no/videoer/retningslinjer/gabrielle-welle-strand-1-av-3-introduksjon-av-avrusningsretningslinjen">Gabrielle Welle-Strand presenterer retningslinjen på ROP-TV</a>, og snakker bl.a. om metodikk, prinsipper for avrusning, eksempler på anbefalinger og hvordan retningslinjen er bygget opp.<br></p>/retningslinjer/avrusning-fra-rusmidler-og-vanedannende-legemidler/seksjon?Tittel=brukermedvirkning-ved-avrusning-10213
Psykososial behandling ved avrusninghttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=1956Psykososial behandling ved avrusningAvrusning fra rusmidler og vanedannende legemidlerRetningslinjeseksjon4FalseAvrusning fra rusmidler og...<h2> Mandat</h2><p>Helsedirektoratet har i sitt oppdrag å utarbeide nasjonale faglige retningslinjer for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Avrusning er ofte første ledd i en behandling av rusmiddelproblemer. Avrusning er i dag preget av et mangfold av tilnærmingsmåter, noe som kan føre til at personer med rusmiddelproblemer ikke får kunnskapsbasert behandling. </p><p><strong>Retningslinjen skal beskrive følgende:</strong><br></p><ul><li>Ulike formål med avrusning (avrusning uten videre behandling, avrusning i forkant av annen behandling, avrusning som er nødvendig av medisinske grunner)</li><li>Hvilke typer rusmidler og vanedannende legemidler som krever avrusning</li><li>På hvilket nivå i tjenestene avrusning skal/kan foregå, herunder poliklinisk behandling</li><li>Hvilke avrusningsmetoder som bør benyttes ved ulike tilstander</li><li>Når det foreligger fare for alvorlige rusforgiftningstilstander som krever behandling/overvåkning i ambulansetjenesten og observasjonspost/intensivavdeling</li><li>Psykososiale tiltak som understøtter avrusningsprosessen</li></ul><h2>Målgruppe</h2><p><strong>Målgruppen for denne retningslinjen omfatter:</strong><br></p><ul><li>Ansatte i tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelproblemer (TSB) og andre deler av spesialisthelsetjenesten</li><li>Ansatte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten</li><li>Helsepersonell i fengsel og kriminalomsorg</li><li>Ansatte i avrusningstiltak i privat/frivillig sektor</li><li>Ledere/administratorer i helse- og omsorgstjenesten</li><li>Brukere / pårørende / andre interesserte</li></ul><h2>Arbeidsgruppe</h2><p> Prosjektgruppen for retningslinjearbeidet hadde sitt første møte i august 2010. Prosjektgruppen har avholdt 13 møter.<br></p><p><strong>Deltakere:</strong></p><ul><li>Helsedirektoratet, avd. psykisk helsevern og rus, Gabrielle Welle-Strand, lege/leder av gruppen</li><li>Helsedirektoratet, avd. psykisk helsevern og rus, Stian Haugen, kriminolog</li><li>AFR Helse Bergen/allmennmedisin, Christian Ohldieck, spes. i allmennmedisin</li><li>A-larm, Erik Torjussen, brukerrepresentant</li><li>Bergensklinikkene, Wenche Haga, psykolog</li><li>Høgskolen i Sør-Øst Norge, Stian Biong, sykepleier/professor</li><li>LAR-nett Norge, Dag Myhre, brukerrepresentant</li><li>LAR-nett Norge, Karen Lise Følling, brukerrepresentant</li><li>Oslo kommune, Jon Sundelius, sykepleier</li><li>Oslo Universitetssykehus, Guri Spilhaug, spes. i rus- og avhengighetsmedisin</li><li>Rus Møre og Romsdal, Ole Lorvik, sosionom</li><li>SERAF, Lars Tanum (til 2011), psykiater/farmakolog</li><li>Tromsø kommune, Inger Hilde Trandem, lege</li><li>Vestfoldklinikken, Svein Dittmann, psykiater</li><li>Østfoldklinikken, Arild Schillinger (død høsten 2013), psykiater</li></ul><p>Prosjektgruppen har innhentet råd fra eksterne konsulenter når det har blitt vurdert hensiktsmessig. </p><p>Prosjektgruppen har hatt en rådgivende funksjon for Helsedirektoratet i utarbeidelsen av retningslinjen. Det har vært arbeidet for å oppnå konsensus når det gjelder foreslåtte anbefalinger.<br>Deltakerne i prosjektgruppen har bidratt med skriftlige bidrag til de forskjellige kapitlene. Redigeringen og det endelige produktet har Helsedirektoratet ansvaret for.<br></p><h2>Definisjoner<br></h2><p><strong>Avrusning</strong> vil i hovedsak bli brukt som begrep i retningslinjen. Avrusning innebærer de medisinske, psykologiske og sosiale prosessene som pasienten gjennomgår når han eller hun ønsker å avslutte bruken av ett eller flere rusmidler. I Norge brukes også avgiftning i mange sammenhenger, men det vil ikke bli brukt i denne retningslinjen, siden begrepet i større grad assosieres med eliminering av selve rusmiddelet, eller «giften», fra kroppen.</p><p><strong>Abstinensbehandling</strong>. Dette begrepet vil bli benyttet i retningslinjen om den medisinske, psykologiske og sosiale behandlingen som pasienten mottar under avrusningen. Begrepet innebærer å lindre symptomer som oppstår under avrusningsprosessen. samt hindre komplikasjoner. Abstinensbegrepet gir rom for en forståelse der det tas hensyn til lindring av både psykologiske og fysiologiske reaksjoner under avrusning.</p><h2>Målsettinger for avrusning og abstinensbehandling</h2><ul><li>Sikre avrusning under medisinsk og psykososialt trygge forhold</li><li>Bidra til å redusere helserelaterte rusproblemer</li><li>Tilby kartlegging for psykiske og somatiske helseproblemer </li><li>Bidra til å øke pasientens motivasjon for å redusere eller avslutte bruk av rusmidler</li><li>Gi informasjon og veiledning om aktuelt hjelpeapparat, herunder selvhjelpsgrupper og brukerorganisasjoner, samt hjelp til å komme i kontakt med disse</li><li>Bidra til videreføring til nødvendig behandling og oppfølging</li><li>Hindre brudd i behandlingsforløp for pasienter med rusmiddelproblemer</li><li>Bidra til nødvendig og tilstrekkelig samhandling med ulike instanser som ivaretar pasientens hjelpe- og behandlingstilbud</li><li>Gjøre pasienten i stand til å nyttiggjøre seg pågående dag- og/eller poliklinisk behandling</li><li>Bidra til at eventuelle nye rusepisoder blir kortvarige</li></ul><h2>Prinsipper for avrusning og abstinensbehandling</h2><ul><li>Avrusningen tar utgangspunkt i medisinsk forsvarlighet og pasientens erfaring, ressurser, ønsker og mestring, og den er individuelt tilpasset</li><li>Avrusning er en del av et behandlingsforløp i kommunen og/eller spesialisthelsetjenesten</li><li>Avrusning kan skje i ulike settinger og på ulike behandlingsnivåer, avhengig av pasientens behov, situasjon og ønsker</li><li>Behandlingen bør omfatte kartlegging og utredning av pasientens tilstand, inkludert ønsker og behov for videre oppfølging/behandling</li><li>Behandlingen lindrer abstinenssymptomene</li><li>Behandlingen forebygger komplikasjoner som kan oppstå ved avrusning</li><li>Behandlingen fremmer pasientens egen mestring</li><li>Behandlingen ivaretar pasientens, pårørendes og familiens behov for informasjon og oppfølging</li></ul><h2> Forholdet til andre retningslinjer, veiledere og forskrifter </h2><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-retningslinje-for-legemiddelassistert-rehabilitering-ved-opioidavhengighet" target="_blank">IS-1701. Nasjonal retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering ved opioidavhengighet (2010)</a>. Retningslinjen består av <a href="http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/lar/alle-anbefalinger" target="_blank">111 anbefalinger</a>, hvorav mange vurderes å berøre denne retningslinjen. </p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-retningslinje-for-gravide-i-legemiddelassistert-rehabilitering-lar-og-oppfolging-av-familiene-frem-til-barnet-nar-skolealder" target="_blank">IS-1876. Nasjonal retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder (2012)</a>. Retningslinjen består av <a href="http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/gravide-i-lar/alle-anbefalinger" target="_blank">217 anbefalinger</a>, hvorav en del vurderes å berøre denne retningslinjen. </p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-utredning-behandling-og-oppfolging-av-personer-med-samtidig-ruslidelse-og-psykisk-lidelser" target="_blank">IS-1948. Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse – ROP-lidelser (2012)</a>. Retningslinjen består av <a href="http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/rop/alle-anbefalinger" target="_blank">93 anbefalinger</a>, hvorav mange berører denne retningslinjen. </p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/behandling-og-rehabilitering-av-rusmiddelproblemer-og-avhengighet#k=">IS-2219 Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet (2016)</a>. Retningslinjen består av ca. 60 anbefalinger, hvorav en stor del forventes å berøre denne retningslinjen. </p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/sammen-om-mestring-veileder-i-lokalt-psykisk-helsearbeid-og-rusarbeid-for-voksne" target="_blank">IS-2076. Sammen om mestring – veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne (2014)</a>. Denne veilederen beskriver tjenestene innenfor psykisk helse og rus og skisserer hvordan tjenestene kan tilrettelegge for gode bruker- og pasientforløp. </p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-for-helse-og-omsorgstjenester-til-innsatte-i-fengsel" target="_blank">IS-1971. Veileder for Helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel (2013)</a>. Innsatte i norske fengsler har krav på helsehjelp som befolkningen for øvrig. For innsatte med rusmiddelproblemer finnes ulike behandlingsmuligheter.</p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/vanedannende-legemidler" target="_blank">IS-2014. Veileder for Vanedannende legemidler – rekvirering og forsvarlighet (2014)</a>. Hensikten med veilederen er å gi rekvirenter nødvendig kunnskap for riktig bruk av vanedannende legemidler.</p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/prosedyrer-for-rusmiddeltesting" target="_blank">IS-2231. Veileder for rusmiddeltesting (2014).</a> Hensikten er å gi råd og veiledning ved rusmiddeltesting i biologisk materiale, slik at testing skjer på en faglig forsvarlig måte.</p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-for-utlevering-av-substitusjonslegemiddel-i-og-utenfor-lar" target="_blank">IS-2022. Veileder for utlevering av substitusjonslegemiddel i og utenfor LAR (2013)</a>.</p><p> Veileder for rusmestringsenhetene. Veilederen er et samarbeid mellom Kriminalomsorgsdirektoratet og Helsedirektoratet og forventes <strong data-redactor-tag="strong">publisert i 2016</strong>. Veilederen vil omhandle gode råd for praksis og peke på viktige sider ved organisering, tilrettelegging og videreutvikling av enhetene. </p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/tverrfaglig-spesialisert-rusbehandling-tsb" target="_blank">Prioriteringsveileder TSB</a>. Revidert prioriteringsveileder ble ferdigsstilt i 2015.</p><p> Veileder om tvangstiltak overfor personer med rusmiddelproblemer etter Helse- og omsorgstjenestelovens kapittel 10 vil bli <strong>ferdigstilt i 2016</strong>. </p><p> Ny gjennomføringsforskrift for rusmiddelinstitusjoner var på ekstern høring fra Helse- og omsorgsdepartementet våren 2015. Formålet med forskriften er å gi regler om gjennomføring av opphold i institusjon for personer med rusmiddelproblemer, og å avklare når det er adgang til å bruke tvang. Det er nødvendig med klarere grenser for tvangsbruk i lovgivningen før forskriften kan vedtas, og departementet har fremlagt et lovendringsforslag i Prop. 40 L (2015-2016) som på utgivelsestidspunktet for retningslinjen er til behandling i Stortinget. </p><h2>Historisk utvikling i Norge<br></h2><p>I Norge er det lang tradisjon for avrusning på institusjon. Avrusningsinstitusjonene var frem til rusreformen i 2004 underlagt fylkeskommunen. Oftest ble pasienter som brukte alkohol, innlagt på andre institusjoner enn pasienter som brukte illegale rusmidler. Det ble også til en viss grad skilt mellom sosial og medisinsk avrusning. Den sosiale avrusningen var i større grad for de alkoholavhengige, mens den medisinske avrusningen i større grad var for dem som brukte illegale rusmidler.</p><p>De siste årene har det i økende grad blitt brukt legemidler under avrusning i Norge, men bruken av legemidler varierer i stor grad mellom institusjonene. I økende grad avruses nå pasienter som er avhengig av alkohol, vanedannende legemidler og illegale rusmidler på samme institusjon. Det finnes fremdeles atskilte institusjoner for pasienter som bruker legale og illegale rusmidler, og enkelte institusjoner har separate avdelinger for kvinner og menn.</p><p>De aller fleste med rusmiddelproblemer avruser seg selv uten hjelp fra helsepersonell. I Norge har det i begrenset grad blitt gitt tilbud om poliklinisk avrusning med oppfølging fra helsepersonell, selv om dette i økende grad benyttes i andre land.</p><p>Det har også vært vanlig med et tydelig skille mellom avrusning og behandling. Behandlingstedene har ofte satt som betingelse for å kunne ta i mot en pasient at vedkommende har «rene» urinprøver, det vil si at pasienten ikke lenger har spor etter bruk av rusmidler i urinen.</p><h2>Internasjonal litteratur om avrusning <br></h2><p>Det finnes mye litteratur og forskning internasjonalt om avrusning. Her følger en oversikt over noen sentrale dokumenter.</p><p><a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22628390" target="_blank">«The British Association for Pharmacotherapy»</a> (BAP) kom i 2012 med oppdaterte retningslinjer når det gjelder farmakologisk behandling av ruslidelser. Denne retningslinjen inneholder oppdatert kunnskap om legemidler som benyttes ved avrusning og behandling. Det amerikanske instituttet <a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK64115/" target="_blank">«Substance Abuse and Mental Health Services Administration»</a> (SAMHSA) ga i 2006 ut retningslinjer om avrusning. «National Institute of Clinical Excellence» (NICE) i England har regelmessig oppdatert sine kliniske retningslinjer på området (NICE clinical guidelines <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/cg115" target="_blank">115</a>; <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/cg103" target="_blank">103</a>; <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/cg52/evidence/drug-misuse-opioid-detoxification-full-guideline-196515037" target="_blank">52</a>, <a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1934496/" target="_blank">Pilling 2007</a>).</p><p>Mattick fra Australia publiserte i 1996 en artikkel hvor han satte spørsmålstegn ved om avrusningsprogrammene var effektive (Mattick 1996). Han konkluderer med at effekten av avrusning er avhengig av hva målsettingen med avrusningsprogrammene er. Det vil bli henvist til annen relevant utenlandsk forskningslitteratur under de aktuelle avsnittene i retningslinjen.</p><h2>Norsk litteratur om avrusning<br></h2><p>Det finnes relativt få undersøkelser om avrusning i Norge. Hobbesland foretok en omfattende undersøkelse av avrusningspraksis ved 6 institusjoner i Sør-Norge (Hobbesland 2006). Nordlie og medarbeidere så på behandlingstilbudet til legemiddelavhengige (Nordlie 2002). Kristensen og medarbeidere ved Sørlandet sykehus har sammenliknet to avrusningsregimer for pasienter som er avhengig av flere rusmidler (Kristensen 2006). <a href="http://www.med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/seraf/publikasjoner/rapporter/2001/rapport.SKR-1.2001.pdf" target="_blank">Watten og Waal </a>(2001) undersøkte effekten av ultra-rapid opioid avrusning.</p><p>Helland fra Haukeland sykehus har beskrevet avrusning for alkoholbrukere (Helland 2008) og Lobmeier fra Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf) har beskrevet avrusning for opioidavhengige (Lobmeier 2010). Skjøtskift fra Haukeland sykehus har forfattet «Lommerus», som er et klinisk hjelpemiddel for avrusning ved forskjellige avdelinger på sykehus (Skjøtskift 2015).</p><h2>Videoforedrag</h2><p>Prosjektleder <a href="http://roptv.no/videoer/retningslinjer/gabrielle-welle-strand-1-av-3-introduksjon-av-avrusningsretningslinjen">Gabrielle Welle-Strand presenterer retningslinjen på ROP-TV</a>, og snakker bl.a. om metodikk, prinsipper for avrusning, eksempler på anbefalinger og hvordan retningslinjen er bygget opp.<br></p>/retningslinjer/avrusning-fra-rusmidler-og-vanedannende-legemidler/seksjon?Tittel=psykososial-behandling-ved-avrusning-10214
Legemiddelbehandling av søvnforstyrrelser, angst og uro ved avrusninghttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=1957Legemiddelbehandling av søvnforstyrrelser, angst og uro ved avrusningAvrusning fra rusmidler og vanedannende legemidlerRetningslinjeseksjon2FalseAvrusning fra rusmidler og...<h2> Mandat</h2><p>Helsedirektoratet har i sitt oppdrag å utarbeide nasjonale faglige retningslinjer for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Avrusning er ofte første ledd i en behandling av rusmiddelproblemer. Avrusning er i dag preget av et mangfold av tilnærmingsmåter, noe som kan føre til at personer med rusmiddelproblemer ikke får kunnskapsbasert behandling. </p><p><strong>Retningslinjen skal beskrive følgende:</strong><br></p><ul><li>Ulike formål med avrusning (avrusning uten videre behandling, avrusning i forkant av annen behandling, avrusning som er nødvendig av medisinske grunner)</li><li>Hvilke typer rusmidler og vanedannende legemidler som krever avrusning</li><li>På hvilket nivå i tjenestene avrusning skal/kan foregå, herunder poliklinisk behandling</li><li>Hvilke avrusningsmetoder som bør benyttes ved ulike tilstander</li><li>Når det foreligger fare for alvorlige rusforgiftningstilstander som krever behandling/overvåkning i ambulansetjenesten og observasjonspost/intensivavdeling</li><li>Psykososiale tiltak som understøtter avrusningsprosessen</li></ul><h2>Målgruppe</h2><p><strong>Målgruppen for denne retningslinjen omfatter:</strong><br></p><ul><li>Ansatte i tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelproblemer (TSB) og andre deler av spesialisthelsetjenesten</li><li>Ansatte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten</li><li>Helsepersonell i fengsel og kriminalomsorg</li><li>Ansatte i avrusningstiltak i privat/frivillig sektor</li><li>Ledere/administratorer i helse- og omsorgstjenesten</li><li>Brukere / pårørende / andre interesserte</li></ul><h2>Arbeidsgruppe</h2><p> Prosjektgruppen for retningslinjearbeidet hadde sitt første møte i august 2010. Prosjektgruppen har avholdt 13 møter.<br></p><p><strong>Deltakere:</strong></p><ul><li>Helsedirektoratet, avd. psykisk helsevern og rus, Gabrielle Welle-Strand, lege/leder av gruppen</li><li>Helsedirektoratet, avd. psykisk helsevern og rus, Stian Haugen, kriminolog</li><li>AFR Helse Bergen/allmennmedisin, Christian Ohldieck, spes. i allmennmedisin</li><li>A-larm, Erik Torjussen, brukerrepresentant</li><li>Bergensklinikkene, Wenche Haga, psykolog</li><li>Høgskolen i Sør-Øst Norge, Stian Biong, sykepleier/professor</li><li>LAR-nett Norge, Dag Myhre, brukerrepresentant</li><li>LAR-nett Norge, Karen Lise Følling, brukerrepresentant</li><li>Oslo kommune, Jon Sundelius, sykepleier</li><li>Oslo Universitetssykehus, Guri Spilhaug, spes. i rus- og avhengighetsmedisin</li><li>Rus Møre og Romsdal, Ole Lorvik, sosionom</li><li>SERAF, Lars Tanum (til 2011), psykiater/farmakolog</li><li>Tromsø kommune, Inger Hilde Trandem, lege</li><li>Vestfoldklinikken, Svein Dittmann, psykiater</li><li>Østfoldklinikken, Arild Schillinger (død høsten 2013), psykiater</li></ul><p>Prosjektgruppen har innhentet råd fra eksterne konsulenter når det har blitt vurdert hensiktsmessig. </p><p>Prosjektgruppen har hatt en rådgivende funksjon for Helsedirektoratet i utarbeidelsen av retningslinjen. Det har vært arbeidet for å oppnå konsensus når det gjelder foreslåtte anbefalinger.<br>Deltakerne i prosjektgruppen har bidratt med skriftlige bidrag til de forskjellige kapitlene. Redigeringen og det endelige produktet har Helsedirektoratet ansvaret for.<br></p><h2>Definisjoner<br></h2><p><strong>Avrusning</strong> vil i hovedsak bli brukt som begrep i retningslinjen. Avrusning innebærer de medisinske, psykologiske og sosiale prosessene som pasienten gjennomgår når han eller hun ønsker å avslutte bruken av ett eller flere rusmidler. I Norge brukes også avgiftning i mange sammenhenger, men det vil ikke bli brukt i denne retningslinjen, siden begrepet i større grad assosieres med eliminering av selve rusmiddelet, eller «giften», fra kroppen.</p><p><strong>Abstinensbehandling</strong>. Dette begrepet vil bli benyttet i retningslinjen om den medisinske, psykologiske og sosiale behandlingen som pasienten mottar under avrusningen. Begrepet innebærer å lindre symptomer som oppstår under avrusningsprosessen. samt hindre komplikasjoner. Abstinensbegrepet gir rom for en forståelse der det tas hensyn til lindring av både psykologiske og fysiologiske reaksjoner under avrusning.</p><h2>Målsettinger for avrusning og abstinensbehandling</h2><ul><li>Sikre avrusning under medisinsk og psykososialt trygge forhold</li><li>Bidra til å redusere helserelaterte rusproblemer</li><li>Tilby kartlegging for psykiske og somatiske helseproblemer </li><li>Bidra til å øke pasientens motivasjon for å redusere eller avslutte bruk av rusmidler</li><li>Gi informasjon og veiledning om aktuelt hjelpeapparat, herunder selvhjelpsgrupper og brukerorganisasjoner, samt hjelp til å komme i kontakt med disse</li><li>Bidra til videreføring til nødvendig behandling og oppfølging</li><li>Hindre brudd i behandlingsforløp for pasienter med rusmiddelproblemer</li><li>Bidra til nødvendig og tilstrekkelig samhandling med ulike instanser som ivaretar pasientens hjelpe- og behandlingstilbud</li><li>Gjøre pasienten i stand til å nyttiggjøre seg pågående dag- og/eller poliklinisk behandling</li><li>Bidra til at eventuelle nye rusepisoder blir kortvarige</li></ul><h2>Prinsipper for avrusning og abstinensbehandling</h2><ul><li>Avrusningen tar utgangspunkt i medisinsk forsvarlighet og pasientens erfaring, ressurser, ønsker og mestring, og den er individuelt tilpasset</li><li>Avrusning er en del av et behandlingsforløp i kommunen og/eller spesialisthelsetjenesten</li><li>Avrusning kan skje i ulike settinger og på ulike behandlingsnivåer, avhengig av pasientens behov, situasjon og ønsker</li><li>Behandlingen bør omfatte kartlegging og utredning av pasientens tilstand, inkludert ønsker og behov for videre oppfølging/behandling</li><li>Behandlingen lindrer abstinenssymptomene</li><li>Behandlingen forebygger komplikasjoner som kan oppstå ved avrusning</li><li>Behandlingen fremmer pasientens egen mestring</li><li>Behandlingen ivaretar pasientens, pårørendes og familiens behov for informasjon og oppfølging</li></ul><h2> Forholdet til andre retningslinjer, veiledere og forskrifter </h2><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-retningslinje-for-legemiddelassistert-rehabilitering-ved-opioidavhengighet" target="_blank">IS-1701. Nasjonal retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering ved opioidavhengighet (2010)</a>. Retningslinjen består av <a href="http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/lar/alle-anbefalinger" target="_blank">111 anbefalinger</a>, hvorav mange vurderes å berøre denne retningslinjen. </p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-retningslinje-for-gravide-i-legemiddelassistert-rehabilitering-lar-og-oppfolging-av-familiene-frem-til-barnet-nar-skolealder" target="_blank">IS-1876. Nasjonal retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder (2012)</a>. Retningslinjen består av <a href="http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/gravide-i-lar/alle-anbefalinger" target="_blank">217 anbefalinger</a>, hvorav en del vurderes å berøre denne retningslinjen. </p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-utredning-behandling-og-oppfolging-av-personer-med-samtidig-ruslidelse-og-psykisk-lidelser" target="_blank">IS-1948. Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse – ROP-lidelser (2012)</a>. Retningslinjen består av <a href="http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/rop/alle-anbefalinger" target="_blank">93 anbefalinger</a>, hvorav mange berører denne retningslinjen. </p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/behandling-og-rehabilitering-av-rusmiddelproblemer-og-avhengighet#k=">IS-2219 Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet (2016)</a>. Retningslinjen består av ca. 60 anbefalinger, hvorav en stor del forventes å berøre denne retningslinjen. </p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/sammen-om-mestring-veileder-i-lokalt-psykisk-helsearbeid-og-rusarbeid-for-voksne" target="_blank">IS-2076. Sammen om mestring – veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne (2014)</a>. Denne veilederen beskriver tjenestene innenfor psykisk helse og rus og skisserer hvordan tjenestene kan tilrettelegge for gode bruker- og pasientforløp. </p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-for-helse-og-omsorgstjenester-til-innsatte-i-fengsel" target="_blank">IS-1971. Veileder for Helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel (2013)</a>. Innsatte i norske fengsler har krav på helsehjelp som befolkningen for øvrig. For innsatte med rusmiddelproblemer finnes ulike behandlingsmuligheter.</p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/vanedannende-legemidler" target="_blank">IS-2014. Veileder for Vanedannende legemidler – rekvirering og forsvarlighet (2014)</a>. Hensikten med veilederen er å gi rekvirenter nødvendig kunnskap for riktig bruk av vanedannende legemidler.</p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/prosedyrer-for-rusmiddeltesting" target="_blank">IS-2231. Veileder for rusmiddeltesting (2014).</a> Hensikten er å gi råd og veiledning ved rusmiddeltesting i biologisk materiale, slik at testing skjer på en faglig forsvarlig måte.</p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-for-utlevering-av-substitusjonslegemiddel-i-og-utenfor-lar" target="_blank">IS-2022. Veileder for utlevering av substitusjonslegemiddel i og utenfor LAR (2013)</a>.</p><p> Veileder for rusmestringsenhetene. Veilederen er et samarbeid mellom Kriminalomsorgsdirektoratet og Helsedirektoratet og forventes <strong data-redactor-tag="strong">publisert i 2016</strong>. Veilederen vil omhandle gode råd for praksis og peke på viktige sider ved organisering, tilrettelegging og videreutvikling av enhetene. </p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/tverrfaglig-spesialisert-rusbehandling-tsb" target="_blank">Prioriteringsveileder TSB</a>. Revidert prioriteringsveileder ble ferdigsstilt i 2015.</p><p> Veileder om tvangstiltak overfor personer med rusmiddelproblemer etter Helse- og omsorgstjenestelovens kapittel 10 vil bli <strong>ferdigstilt i 2016</strong>. </p><p> Ny gjennomføringsforskrift for rusmiddelinstitusjoner var på ekstern høring fra Helse- og omsorgsdepartementet våren 2015. Formålet med forskriften er å gi regler om gjennomføring av opphold i institusjon for personer med rusmiddelproblemer, og å avklare når det er adgang til å bruke tvang. Det er nødvendig med klarere grenser for tvangsbruk i lovgivningen før forskriften kan vedtas, og departementet har fremlagt et lovendringsforslag i Prop. 40 L (2015-2016) som på utgivelsestidspunktet for retningslinjen er til behandling i Stortinget. </p><h2>Historisk utvikling i Norge<br></h2><p>I Norge er det lang tradisjon for avrusning på institusjon. Avrusningsinstitusjonene var frem til rusreformen i 2004 underlagt fylkeskommunen. Oftest ble pasienter som brukte alkohol, innlagt på andre institusjoner enn pasienter som brukte illegale rusmidler. Det ble også til en viss grad skilt mellom sosial og medisinsk avrusning. Den sosiale avrusningen var i større grad for de alkoholavhengige, mens den medisinske avrusningen i større grad var for dem som brukte illegale rusmidler.</p><p>De siste årene har det i økende grad blitt brukt legemidler under avrusning i Norge, men bruken av legemidler varierer i stor grad mellom institusjonene. I økende grad avruses nå pasienter som er avhengig av alkohol, vanedannende legemidler og illegale rusmidler på samme institusjon. Det finnes fremdeles atskilte institusjoner for pasienter som bruker legale og illegale rusmidler, og enkelte institusjoner har separate avdelinger for kvinner og menn.</p><p>De aller fleste med rusmiddelproblemer avruser seg selv uten hjelp fra helsepersonell. I Norge har det i begrenset grad blitt gitt tilbud om poliklinisk avrusning med oppfølging fra helsepersonell, selv om dette i økende grad benyttes i andre land.</p><p>Det har også vært vanlig med et tydelig skille mellom avrusning og behandling. Behandlingstedene har ofte satt som betingelse for å kunne ta i mot en pasient at vedkommende har «rene» urinprøver, det vil si at pasienten ikke lenger har spor etter bruk av rusmidler i urinen.</p><h2>Internasjonal litteratur om avrusning <br></h2><p>Det finnes mye litteratur og forskning internasjonalt om avrusning. Her følger en oversikt over noen sentrale dokumenter.</p><p><a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22628390" target="_blank">«The British Association for Pharmacotherapy»</a> (BAP) kom i 2012 med oppdaterte retningslinjer når det gjelder farmakologisk behandling av ruslidelser. Denne retningslinjen inneholder oppdatert kunnskap om legemidler som benyttes ved avrusning og behandling. Det amerikanske instituttet <a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK64115/" target="_blank">«Substance Abuse and Mental Health Services Administration»</a> (SAMHSA) ga i 2006 ut retningslinjer om avrusning. «National Institute of Clinical Excellence» (NICE) i England har regelmessig oppdatert sine kliniske retningslinjer på området (NICE clinical guidelines <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/cg115" target="_blank">115</a>; <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/cg103" target="_blank">103</a>; <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/cg52/evidence/drug-misuse-opioid-detoxification-full-guideline-196515037" target="_blank">52</a>, <a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1934496/" target="_blank">Pilling 2007</a>).</p><p>Mattick fra Australia publiserte i 1996 en artikkel hvor han satte spørsmålstegn ved om avrusningsprogrammene var effektive (Mattick 1996). Han konkluderer med at effekten av avrusning er avhengig av hva målsettingen med avrusningsprogrammene er. Det vil bli henvist til annen relevant utenlandsk forskningslitteratur under de aktuelle avsnittene i retningslinjen.</p><h2>Norsk litteratur om avrusning<br></h2><p>Det finnes relativt få undersøkelser om avrusning i Norge. Hobbesland foretok en omfattende undersøkelse av avrusningspraksis ved 6 institusjoner i Sør-Norge (Hobbesland 2006). Nordlie og medarbeidere så på behandlingstilbudet til legemiddelavhengige (Nordlie 2002). Kristensen og medarbeidere ved Sørlandet sykehus har sammenliknet to avrusningsregimer for pasienter som er avhengig av flere rusmidler (Kristensen 2006). <a href="http://www.med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/seraf/publikasjoner/rapporter/2001/rapport.SKR-1.2001.pdf" target="_blank">Watten og Waal </a>(2001) undersøkte effekten av ultra-rapid opioid avrusning.</p><p>Helland fra Haukeland sykehus har beskrevet avrusning for alkoholbrukere (Helland 2008) og Lobmeier fra Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf) har beskrevet avrusning for opioidavhengige (Lobmeier 2010). Skjøtskift fra Haukeland sykehus har forfattet «Lommerus», som er et klinisk hjelpemiddel for avrusning ved forskjellige avdelinger på sykehus (Skjøtskift 2015).</p><h2>Videoforedrag</h2><p>Prosjektleder <a href="http://roptv.no/videoer/retningslinjer/gabrielle-welle-strand-1-av-3-introduksjon-av-avrusningsretningslinjen">Gabrielle Welle-Strand presenterer retningslinjen på ROP-TV</a>, og snakker bl.a. om metodikk, prinsipper for avrusning, eksempler på anbefalinger og hvordan retningslinjen er bygget opp.<br></p>/retningslinjer/avrusning-fra-rusmidler-og-vanedannende-legemidler/seksjon?Tittel=legemiddelbehandling-av-sovnforstyrrelser-angst-10216
Fysisk aktivitet, musikkterapi og akupunktur ved avrusninghttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=1958Fysisk aktivitet, musikkterapi og akupunktur ved avrusningAvrusning fra rusmidler og vanedannende legemidlerRetningslinjeseksjon1FalseAvrusning fra rusmidler og...<h2> Mandat</h2><p>Helsedirektoratet har i sitt oppdrag å utarbeide nasjonale faglige retningslinjer for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Avrusning er ofte første ledd i en behandling av rusmiddelproblemer. Avrusning er i dag preget av et mangfold av tilnærmingsmåter, noe som kan føre til at personer med rusmiddelproblemer ikke får kunnskapsbasert behandling. </p><p><strong>Retningslinjen skal beskrive følgende:</strong><br></p><ul><li>Ulike formål med avrusning (avrusning uten videre behandling, avrusning i forkant av annen behandling, avrusning som er nødvendig av medisinske grunner)</li><li>Hvilke typer rusmidler og vanedannende legemidler som krever avrusning</li><li>På hvilket nivå i tjenestene avrusning skal/kan foregå, herunder poliklinisk behandling</li><li>Hvilke avrusningsmetoder som bør benyttes ved ulike tilstander</li><li>Når det foreligger fare for alvorlige rusforgiftningstilstander som krever behandling/overvåkning i ambulansetjenesten og observasjonspost/intensivavdeling</li><li>Psykososiale tiltak som understøtter avrusningsprosessen</li></ul><h2>Målgruppe</h2><p><strong>Målgruppen for denne retningslinjen omfatter:</strong><br></p><ul><li>Ansatte i tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelproblemer (TSB) og andre deler av spesialisthelsetjenesten</li><li>Ansatte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten</li><li>Helsepersonell i fengsel og kriminalomsorg</li><li>Ansatte i avrusningstiltak i privat/frivillig sektor</li><li>Ledere/administratorer i helse- og omsorgstjenesten</li><li>Brukere / pårørende / andre interesserte</li></ul><h2>Arbeidsgruppe</h2><p> Prosjektgruppen for retningslinjearbeidet hadde sitt første møte i august 2010. Prosjektgruppen har avholdt 13 møter.<br></p><p><strong>Deltakere:</strong></p><ul><li>Helsedirektoratet, avd. psykisk helsevern og rus, Gabrielle Welle-Strand, lege/leder av gruppen</li><li>Helsedirektoratet, avd. psykisk helsevern og rus, Stian Haugen, kriminolog</li><li>AFR Helse Bergen/allmennmedisin, Christian Ohldieck, spes. i allmennmedisin</li><li>A-larm, Erik Torjussen, brukerrepresentant</li><li>Bergensklinikkene, Wenche Haga, psykolog</li><li>Høgskolen i Sør-Øst Norge, Stian Biong, sykepleier/professor</li><li>LAR-nett Norge, Dag Myhre, brukerrepresentant</li><li>LAR-nett Norge, Karen Lise Følling, brukerrepresentant</li><li>Oslo kommune, Jon Sundelius, sykepleier</li><li>Oslo Universitetssykehus, Guri Spilhaug, spes. i rus- og avhengighetsmedisin</li><li>Rus Møre og Romsdal, Ole Lorvik, sosionom</li><li>SERAF, Lars Tanum (til 2011), psykiater/farmakolog</li><li>Tromsø kommune, Inger Hilde Trandem, lege</li><li>Vestfoldklinikken, Svein Dittmann, psykiater</li><li>Østfoldklinikken, Arild Schillinger (død høsten 2013), psykiater</li></ul><p>Prosjektgruppen har innhentet råd fra eksterne konsulenter når det har blitt vurdert hensiktsmessig. </p><p>Prosjektgruppen har hatt en rådgivende funksjon for Helsedirektoratet i utarbeidelsen av retningslinjen. Det har vært arbeidet for å oppnå konsensus når det gjelder foreslåtte anbefalinger.<br>Deltakerne i prosjektgruppen har bidratt med skriftlige bidrag til de forskjellige kapitlene. Redigeringen og det endelige produktet har Helsedirektoratet ansvaret for.<br></p><h2>Definisjoner<br></h2><p><strong>Avrusning</strong> vil i hovedsak bli brukt som begrep i retningslinjen. Avrusning innebærer de medisinske, psykologiske og sosiale prosessene som pasienten gjennomgår når han eller hun ønsker å avslutte bruken av ett eller flere rusmidler. I Norge brukes også avgiftning i mange sammenhenger, men det vil ikke bli brukt i denne retningslinjen, siden begrepet i større grad assosieres med eliminering av selve rusmiddelet, eller «giften», fra kroppen.</p><p><strong>Abstinensbehandling</strong>. Dette begrepet vil bli benyttet i retningslinjen om den medisinske, psykologiske og sosiale behandlingen som pasienten mottar under avrusningen. Begrepet innebærer å lindre symptomer som oppstår under avrusningsprosessen. samt hindre komplikasjoner. Abstinensbegrepet gir rom for en forståelse der det tas hensyn til lindring av både psykologiske og fysiologiske reaksjoner under avrusning.</p><h2>Målsettinger for avrusning og abstinensbehandling</h2><ul><li>Sikre avrusning under medisinsk og psykososialt trygge forhold</li><li>Bidra til å redusere helserelaterte rusproblemer</li><li>Tilby kartlegging for psykiske og somatiske helseproblemer </li><li>Bidra til å øke pasientens motivasjon for å redusere eller avslutte bruk av rusmidler</li><li>Gi informasjon og veiledning om aktuelt hjelpeapparat, herunder selvhjelpsgrupper og brukerorganisasjoner, samt hjelp til å komme i kontakt med disse</li><li>Bidra til videreføring til nødvendig behandling og oppfølging</li><li>Hindre brudd i behandlingsforløp for pasienter med rusmiddelproblemer</li><li>Bidra til nødvendig og tilstrekkelig samhandling med ulike instanser som ivaretar pasientens hjelpe- og behandlingstilbud</li><li>Gjøre pasienten i stand til å nyttiggjøre seg pågående dag- og/eller poliklinisk behandling</li><li>Bidra til at eventuelle nye rusepisoder blir kortvarige</li></ul><h2>Prinsipper for avrusning og abstinensbehandling</h2><ul><li>Avrusningen tar utgangspunkt i medisinsk forsvarlighet og pasientens erfaring, ressurser, ønsker og mestring, og den er individuelt tilpasset</li><li>Avrusning er en del av et behandlingsforløp i kommunen og/eller spesialisthelsetjenesten</li><li>Avrusning kan skje i ulike settinger og på ulike behandlingsnivåer, avhengig av pasientens behov, situasjon og ønsker</li><li>Behandlingen bør omfatte kartlegging og utredning av pasientens tilstand, inkludert ønsker og behov for videre oppfølging/behandling</li><li>Behandlingen lindrer abstinenssymptomene</li><li>Behandlingen forebygger komplikasjoner som kan oppstå ved avrusning</li><li>Behandlingen fremmer pasientens egen mestring</li><li>Behandlingen ivaretar pasientens, pårørendes og familiens behov for informasjon og oppfølging</li></ul><h2> Forholdet til andre retningslinjer, veiledere og forskrifter </h2><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-retningslinje-for-legemiddelassistert-rehabilitering-ved-opioidavhengighet" target="_blank">IS-1701. Nasjonal retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering ved opioidavhengighet (2010)</a>. Retningslinjen består av <a href="http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/lar/alle-anbefalinger" target="_blank">111 anbefalinger</a>, hvorav mange vurderes å berøre denne retningslinjen. </p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-retningslinje-for-gravide-i-legemiddelassistert-rehabilitering-lar-og-oppfolging-av-familiene-frem-til-barnet-nar-skolealder" target="_blank">IS-1876. Nasjonal retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder (2012)</a>. Retningslinjen består av <a href="http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/gravide-i-lar/alle-anbefalinger" target="_blank">217 anbefalinger</a>, hvorav en del vurderes å berøre denne retningslinjen. </p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-utredning-behandling-og-oppfolging-av-personer-med-samtidig-ruslidelse-og-psykisk-lidelser" target="_blank">IS-1948. Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse – ROP-lidelser (2012)</a>. Retningslinjen består av <a href="http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/rop/alle-anbefalinger" target="_blank">93 anbefalinger</a>, hvorav mange berører denne retningslinjen. </p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/behandling-og-rehabilitering-av-rusmiddelproblemer-og-avhengighet#k=">IS-2219 Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet (2016)</a>. Retningslinjen består av ca. 60 anbefalinger, hvorav en stor del forventes å berøre denne retningslinjen. </p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/sammen-om-mestring-veileder-i-lokalt-psykisk-helsearbeid-og-rusarbeid-for-voksne" target="_blank">IS-2076. Sammen om mestring – veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne (2014)</a>. Denne veilederen beskriver tjenestene innenfor psykisk helse og rus og skisserer hvordan tjenestene kan tilrettelegge for gode bruker- og pasientforløp. </p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-for-helse-og-omsorgstjenester-til-innsatte-i-fengsel" target="_blank">IS-1971. Veileder for Helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel (2013)</a>. Innsatte i norske fengsler har krav på helsehjelp som befolkningen for øvrig. For innsatte med rusmiddelproblemer finnes ulike behandlingsmuligheter.</p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/vanedannende-legemidler" target="_blank">IS-2014. Veileder for Vanedannende legemidler – rekvirering og forsvarlighet (2014)</a>. Hensikten med veilederen er å gi rekvirenter nødvendig kunnskap for riktig bruk av vanedannende legemidler.</p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/prosedyrer-for-rusmiddeltesting" target="_blank">IS-2231. Veileder for rusmiddeltesting (2014).</a> Hensikten er å gi råd og veiledning ved rusmiddeltesting i biologisk materiale, slik at testing skjer på en faglig forsvarlig måte.</p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-for-utlevering-av-substitusjonslegemiddel-i-og-utenfor-lar" target="_blank">IS-2022. Veileder for utlevering av substitusjonslegemiddel i og utenfor LAR (2013)</a>.</p><p> Veileder for rusmestringsenhetene. Veilederen er et samarbeid mellom Kriminalomsorgsdirektoratet og Helsedirektoratet og forventes <strong data-redactor-tag="strong">publisert i 2016</strong>. Veilederen vil omhandle gode råd for praksis og peke på viktige sider ved organisering, tilrettelegging og videreutvikling av enhetene. </p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/tverrfaglig-spesialisert-rusbehandling-tsb" target="_blank">Prioriteringsveileder TSB</a>. Revidert prioriteringsveileder ble ferdigsstilt i 2015.</p><p> Veileder om tvangstiltak overfor personer med rusmiddelproblemer etter Helse- og omsorgstjenestelovens kapittel 10 vil bli <strong>ferdigstilt i 2016</strong>. </p><p> Ny gjennomføringsforskrift for rusmiddelinstitusjoner var på ekstern høring fra Helse- og omsorgsdepartementet våren 2015. Formålet med forskriften er å gi regler om gjennomføring av opphold i institusjon for personer med rusmiddelproblemer, og å avklare når det er adgang til å bruke tvang. Det er nødvendig med klarere grenser for tvangsbruk i lovgivningen før forskriften kan vedtas, og departementet har fremlagt et lovendringsforslag i Prop. 40 L (2015-2016) som på utgivelsestidspunktet for retningslinjen er til behandling i Stortinget. </p><h2>Historisk utvikling i Norge<br></h2><p>I Norge er det lang tradisjon for avrusning på institusjon. Avrusningsinstitusjonene var frem til rusreformen i 2004 underlagt fylkeskommunen. Oftest ble pasienter som brukte alkohol, innlagt på andre institusjoner enn pasienter som brukte illegale rusmidler. Det ble også til en viss grad skilt mellom sosial og medisinsk avrusning. Den sosiale avrusningen var i større grad for de alkoholavhengige, mens den medisinske avrusningen i større grad var for dem som brukte illegale rusmidler.</p><p>De siste årene har det i økende grad blitt brukt legemidler under avrusning i Norge, men bruken av legemidler varierer i stor grad mellom institusjonene. I økende grad avruses nå pasienter som er avhengig av alkohol, vanedannende legemidler og illegale rusmidler på samme institusjon. Det finnes fremdeles atskilte institusjoner for pasienter som bruker legale og illegale rusmidler, og enkelte institusjoner har separate avdelinger for kvinner og menn.</p><p>De aller fleste med rusmiddelproblemer avruser seg selv uten hjelp fra helsepersonell. I Norge har det i begrenset grad blitt gitt tilbud om poliklinisk avrusning med oppfølging fra helsepersonell, selv om dette i økende grad benyttes i andre land.</p><p>Det har også vært vanlig med et tydelig skille mellom avrusning og behandling. Behandlingstedene har ofte satt som betingelse for å kunne ta i mot en pasient at vedkommende har «rene» urinprøver, det vil si at pasienten ikke lenger har spor etter bruk av rusmidler i urinen.</p><h2>Internasjonal litteratur om avrusning <br></h2><p>Det finnes mye litteratur og forskning internasjonalt om avrusning. Her følger en oversikt over noen sentrale dokumenter.</p><p><a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22628390" target="_blank">«The British Association for Pharmacotherapy»</a> (BAP) kom i 2012 med oppdaterte retningslinjer når det gjelder farmakologisk behandling av ruslidelser. Denne retningslinjen inneholder oppdatert kunnskap om legemidler som benyttes ved avrusning og behandling. Det amerikanske instituttet <a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK64115/" target="_blank">«Substance Abuse and Mental Health Services Administration»</a> (SAMHSA) ga i 2006 ut retningslinjer om avrusning. «National Institute of Clinical Excellence» (NICE) i England har regelmessig oppdatert sine kliniske retningslinjer på området (NICE clinical guidelines <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/cg115" target="_blank">115</a>; <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/cg103" target="_blank">103</a>; <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/cg52/evidence/drug-misuse-opioid-detoxification-full-guideline-196515037" target="_blank">52</a>, <a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1934496/" target="_blank">Pilling 2007</a>).</p><p>Mattick fra Australia publiserte i 1996 en artikkel hvor han satte spørsmålstegn ved om avrusningsprogrammene var effektive (Mattick 1996). Han konkluderer med at effekten av avrusning er avhengig av hva målsettingen med avrusningsprogrammene er. Det vil bli henvist til annen relevant utenlandsk forskningslitteratur under de aktuelle avsnittene i retningslinjen.</p><h2>Norsk litteratur om avrusning<br></h2><p>Det finnes relativt få undersøkelser om avrusning i Norge. Hobbesland foretok en omfattende undersøkelse av avrusningspraksis ved 6 institusjoner i Sør-Norge (Hobbesland 2006). Nordlie og medarbeidere så på behandlingstilbudet til legemiddelavhengige (Nordlie 2002). Kristensen og medarbeidere ved Sørlandet sykehus har sammenliknet to avrusningsregimer for pasienter som er avhengig av flere rusmidler (Kristensen 2006). <a href="http://www.med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/seraf/publikasjoner/rapporter/2001/rapport.SKR-1.2001.pdf" target="_blank">Watten og Waal </a>(2001) undersøkte effekten av ultra-rapid opioid avrusning.</p><p>Helland fra Haukeland sykehus har beskrevet avrusning for alkoholbrukere (Helland 2008) og Lobmeier fra Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf) har beskrevet avrusning for opioidavhengige (Lobmeier 2010). Skjøtskift fra Haukeland sykehus har forfattet «Lommerus», som er et klinisk hjelpemiddel for avrusning ved forskjellige avdelinger på sykehus (Skjøtskift 2015).</p><h2>Videoforedrag</h2><p>Prosjektleder <a href="http://roptv.no/videoer/retningslinjer/gabrielle-welle-strand-1-av-3-introduksjon-av-avrusningsretningslinjen">Gabrielle Welle-Strand presenterer retningslinjen på ROP-TV</a>, og snakker bl.a. om metodikk, prinsipper for avrusning, eksempler på anbefalinger og hvordan retningslinjen er bygget opp.<br></p>/retningslinjer/avrusning-fra-rusmidler-og-vanedannende-legemidler/seksjon?Tittel=fysisk-aktivitet-musikkterapi-og-10217
Oppfølging/behandling etter avrusninghttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=1959Oppfølging/behandling etter avrusningAvrusning fra rusmidler og vanedannende legemidlerRetningslinjeseksjon1FalseAvrusning fra rusmidler og...<h2> Mandat</h2><p>Helsedirektoratet har i sitt oppdrag å utarbeide nasjonale faglige retningslinjer for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Avrusning er ofte første ledd i en behandling av rusmiddelproblemer. Avrusning er i dag preget av et mangfold av tilnærmingsmåter, noe som kan føre til at personer med rusmiddelproblemer ikke får kunnskapsbasert behandling. </p><p><strong>Retningslinjen skal beskrive følgende:</strong><br></p><ul><li>Ulike formål med avrusning (avrusning uten videre behandling, avrusning i forkant av annen behandling, avrusning som er nødvendig av medisinske grunner)</li><li>Hvilke typer rusmidler og vanedannende legemidler som krever avrusning</li><li>På hvilket nivå i tjenestene avrusning skal/kan foregå, herunder poliklinisk behandling</li><li>Hvilke avrusningsmetoder som bør benyttes ved ulike tilstander</li><li>Når det foreligger fare for alvorlige rusforgiftningstilstander som krever behandling/overvåkning i ambulansetjenesten og observasjonspost/intensivavdeling</li><li>Psykososiale tiltak som understøtter avrusningsprosessen</li></ul><h2>Målgruppe</h2><p><strong>Målgruppen for denne retningslinjen omfatter:</strong><br></p><ul><li>Ansatte i tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelproblemer (TSB) og andre deler av spesialisthelsetjenesten</li><li>Ansatte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten</li><li>Helsepersonell i fengsel og kriminalomsorg</li><li>Ansatte i avrusningstiltak i privat/frivillig sektor</li><li>Ledere/administratorer i helse- og omsorgstjenesten</li><li>Brukere / pårørende / andre interesserte</li></ul><h2>Arbeidsgruppe</h2><p> Prosjektgruppen for retningslinjearbeidet hadde sitt første møte i august 2010. Prosjektgruppen har avholdt 13 møter.<br></p><p><strong>Deltakere:</strong></p><ul><li>Helsedirektoratet, avd. psykisk helsevern og rus, Gabrielle Welle-Strand, lege/leder av gruppen</li><li>Helsedirektoratet, avd. psykisk helsevern og rus, Stian Haugen, kriminolog</li><li>AFR Helse Bergen/allmennmedisin, Christian Ohldieck, spes. i allmennmedisin</li><li>A-larm, Erik Torjussen, brukerrepresentant</li><li>Bergensklinikkene, Wenche Haga, psykolog</li><li>Høgskolen i Sør-Øst Norge, Stian Biong, sykepleier/professor</li><li>LAR-nett Norge, Dag Myhre, brukerrepresentant</li><li>LAR-nett Norge, Karen Lise Følling, brukerrepresentant</li><li>Oslo kommune, Jon Sundelius, sykepleier</li><li>Oslo Universitetssykehus, Guri Spilhaug, spes. i rus- og avhengighetsmedisin</li><li>Rus Møre og Romsdal, Ole Lorvik, sosionom</li><li>SERAF, Lars Tanum (til 2011), psykiater/farmakolog</li><li>Tromsø kommune, Inger Hilde Trandem, lege</li><li>Vestfoldklinikken, Svein Dittmann, psykiater</li><li>Østfoldklinikken, Arild Schillinger (død høsten 2013), psykiater</li></ul><p>Prosjektgruppen har innhentet råd fra eksterne konsulenter når det har blitt vurdert hensiktsmessig. </p><p>Prosjektgruppen har hatt en rådgivende funksjon for Helsedirektoratet i utarbeidelsen av retningslinjen. Det har vært arbeidet for å oppnå konsensus når det gjelder foreslåtte anbefalinger.<br>Deltakerne i prosjektgruppen har bidratt med skriftlige bidrag til de forskjellige kapitlene. Redigeringen og det endelige produktet har Helsedirektoratet ansvaret for.<br></p><h2>Definisjoner<br></h2><p><strong>Avrusning</strong> vil i hovedsak bli brukt som begrep i retningslinjen. Avrusning innebærer de medisinske, psykologiske og sosiale prosessene som pasienten gjennomgår når han eller hun ønsker å avslutte bruken av ett eller flere rusmidler. I Norge brukes også avgiftning i mange sammenhenger, men det vil ikke bli brukt i denne retningslinjen, siden begrepet i større grad assosieres med eliminering av selve rusmiddelet, eller «giften», fra kroppen.</p><p><strong>Abstinensbehandling</strong>. Dette begrepet vil bli benyttet i retningslinjen om den medisinske, psykologiske og sosiale behandlingen som pasienten mottar under avrusningen. Begrepet innebærer å lindre symptomer som oppstår under avrusningsprosessen. samt hindre komplikasjoner. Abstinensbegrepet gir rom for en forståelse der det tas hensyn til lindring av både psykologiske og fysiologiske reaksjoner under avrusning.</p><h2>Målsettinger for avrusning og abstinensbehandling</h2><ul><li>Sikre avrusning under medisinsk og psykososialt trygge forhold</li><li>Bidra til å redusere helserelaterte rusproblemer</li><li>Tilby kartlegging for psykiske og somatiske helseproblemer </li><li>Bidra til å øke pasientens motivasjon for å redusere eller avslutte bruk av rusmidler</li><li>Gi informasjon og veiledning om aktuelt hjelpeapparat, herunder selvhjelpsgrupper og brukerorganisasjoner, samt hjelp til å komme i kontakt med disse</li><li>Bidra til videreføring til nødvendig behandling og oppfølging</li><li>Hindre brudd i behandlingsforløp for pasienter med rusmiddelproblemer</li><li>Bidra til nødvendig og tilstrekkelig samhandling med ulike instanser som ivaretar pasientens hjelpe- og behandlingstilbud</li><li>Gjøre pasienten i stand til å nyttiggjøre seg pågående dag- og/eller poliklinisk behandling</li><li>Bidra til at eventuelle nye rusepisoder blir kortvarige</li></ul><h2>Prinsipper for avrusning og abstinensbehandling</h2><ul><li>Avrusningen tar utgangspunkt i medisinsk forsvarlighet og pasientens erfaring, ressurser, ønsker og mestring, og den er individuelt tilpasset</li><li>Avrusning er en del av et behandlingsforløp i kommunen og/eller spesialisthelsetjenesten</li><li>Avrusning kan skje i ulike settinger og på ulike behandlingsnivåer, avhengig av pasientens behov, situasjon og ønsker</li><li>Behandlingen bør omfatte kartlegging og utredning av pasientens tilstand, inkludert ønsker og behov for videre oppfølging/behandling</li><li>Behandlingen lindrer abstinenssymptomene</li><li>Behandlingen forebygger komplikasjoner som kan oppstå ved avrusning</li><li>Behandlingen fremmer pasientens egen mestring</li><li>Behandlingen ivaretar pasientens, pårørendes og familiens behov for informasjon og oppfølging</li></ul><h2> Forholdet til andre retningslinjer, veiledere og forskrifter </h2><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-retningslinje-for-legemiddelassistert-rehabilitering-ved-opioidavhengighet" target="_blank">IS-1701. Nasjonal retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering ved opioidavhengighet (2010)</a>. Retningslinjen består av <a href="http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/lar/alle-anbefalinger" target="_blank">111 anbefalinger</a>, hvorav mange vurderes å berøre denne retningslinjen. </p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-retningslinje-for-gravide-i-legemiddelassistert-rehabilitering-lar-og-oppfolging-av-familiene-frem-til-barnet-nar-skolealder" target="_blank">IS-1876. Nasjonal retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder (2012)</a>. Retningslinjen består av <a href="http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/gravide-i-lar/alle-anbefalinger" target="_blank">217 anbefalinger</a>, hvorav en del vurderes å berøre denne retningslinjen. </p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-utredning-behandling-og-oppfolging-av-personer-med-samtidig-ruslidelse-og-psykisk-lidelser" target="_blank">IS-1948. Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse – ROP-lidelser (2012)</a>. Retningslinjen består av <a href="http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/rop/alle-anbefalinger" target="_blank">93 anbefalinger</a>, hvorav mange berører denne retningslinjen. </p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/behandling-og-rehabilitering-av-rusmiddelproblemer-og-avhengighet#k=">IS-2219 Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet (2016)</a>. Retningslinjen består av ca. 60 anbefalinger, hvorav en stor del forventes å berøre denne retningslinjen. </p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/sammen-om-mestring-veileder-i-lokalt-psykisk-helsearbeid-og-rusarbeid-for-voksne" target="_blank">IS-2076. Sammen om mestring – veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne (2014)</a>. Denne veilederen beskriver tjenestene innenfor psykisk helse og rus og skisserer hvordan tjenestene kan tilrettelegge for gode bruker- og pasientforløp. </p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-for-helse-og-omsorgstjenester-til-innsatte-i-fengsel" target="_blank">IS-1971. Veileder for Helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel (2013)</a>. Innsatte i norske fengsler har krav på helsehjelp som befolkningen for øvrig. For innsatte med rusmiddelproblemer finnes ulike behandlingsmuligheter.</p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/vanedannende-legemidler" target="_blank">IS-2014. Veileder for Vanedannende legemidler – rekvirering og forsvarlighet (2014)</a>. Hensikten med veilederen er å gi rekvirenter nødvendig kunnskap for riktig bruk av vanedannende legemidler.</p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/prosedyrer-for-rusmiddeltesting" target="_blank">IS-2231. Veileder for rusmiddeltesting (2014).</a> Hensikten er å gi råd og veiledning ved rusmiddeltesting i biologisk materiale, slik at testing skjer på en faglig forsvarlig måte.</p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-for-utlevering-av-substitusjonslegemiddel-i-og-utenfor-lar" target="_blank">IS-2022. Veileder for utlevering av substitusjonslegemiddel i og utenfor LAR (2013)</a>.</p><p> Veileder for rusmestringsenhetene. Veilederen er et samarbeid mellom Kriminalomsorgsdirektoratet og Helsedirektoratet og forventes <strong data-redactor-tag="strong">publisert i 2016</strong>. Veilederen vil omhandle gode råd for praksis og peke på viktige sider ved organisering, tilrettelegging og videreutvikling av enhetene. </p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/tverrfaglig-spesialisert-rusbehandling-tsb" target="_blank">Prioriteringsveileder TSB</a>. Revidert prioriteringsveileder ble ferdigsstilt i 2015.</p><p> Veileder om tvangstiltak overfor personer med rusmiddelproblemer etter Helse- og omsorgstjenestelovens kapittel 10 vil bli <strong>ferdigstilt i 2016</strong>. </p><p> Ny gjennomføringsforskrift for rusmiddelinstitusjoner var på ekstern høring fra Helse- og omsorgsdepartementet våren 2015. Formålet med forskriften er å gi regler om gjennomføring av opphold i institusjon for personer med rusmiddelproblemer, og å avklare når det er adgang til å bruke tvang. Det er nødvendig med klarere grenser for tvangsbruk i lovgivningen før forskriften kan vedtas, og departementet har fremlagt et lovendringsforslag i Prop. 40 L (2015-2016) som på utgivelsestidspunktet for retningslinjen er til behandling i Stortinget. </p><h2>Historisk utvikling i Norge<br></h2><p>I Norge er det lang tradisjon for avrusning på institusjon. Avrusningsinstitusjonene var frem til rusreformen i 2004 underlagt fylkeskommunen. Oftest ble pasienter som brukte alkohol, innlagt på andre institusjoner enn pasienter som brukte illegale rusmidler. Det ble også til en viss grad skilt mellom sosial og medisinsk avrusning. Den sosiale avrusningen var i større grad for de alkoholavhengige, mens den medisinske avrusningen i større grad var for dem som brukte illegale rusmidler.</p><p>De siste årene har det i økende grad blitt brukt legemidler under avrusning i Norge, men bruken av legemidler varierer i stor grad mellom institusjonene. I økende grad avruses nå pasienter som er avhengig av alkohol, vanedannende legemidler og illegale rusmidler på samme institusjon. Det finnes fremdeles atskilte institusjoner for pasienter som bruker legale og illegale rusmidler, og enkelte institusjoner har separate avdelinger for kvinner og menn.</p><p>De aller fleste med rusmiddelproblemer avruser seg selv uten hjelp fra helsepersonell. I Norge har det i begrenset grad blitt gitt tilbud om poliklinisk avrusning med oppfølging fra helsepersonell, selv om dette i økende grad benyttes i andre land.</p><p>Det har også vært vanlig med et tydelig skille mellom avrusning og behandling. Behandlingstedene har ofte satt som betingelse for å kunne ta i mot en pasient at vedkommende har «rene» urinprøver, det vil si at pasienten ikke lenger har spor etter bruk av rusmidler i urinen.</p><h2>Internasjonal litteratur om avrusning <br></h2><p>Det finnes mye litteratur og forskning internasjonalt om avrusning. Her følger en oversikt over noen sentrale dokumenter.</p><p><a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22628390" target="_blank">«The British Association for Pharmacotherapy»</a> (BAP) kom i 2012 med oppdaterte retningslinjer når det gjelder farmakologisk behandling av ruslidelser. Denne retningslinjen inneholder oppdatert kunnskap om legemidler som benyttes ved avrusning og behandling. Det amerikanske instituttet <a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK64115/" target="_blank">«Substance Abuse and Mental Health Services Administration»</a> (SAMHSA) ga i 2006 ut retningslinjer om avrusning. «National Institute of Clinical Excellence» (NICE) i England har regelmessig oppdatert sine kliniske retningslinjer på området (NICE clinical guidelines <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/cg115" target="_blank">115</a>; <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/cg103" target="_blank">103</a>; <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/cg52/evidence/drug-misuse-opioid-detoxification-full-guideline-196515037" target="_blank">52</a>, <a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1934496/" target="_blank">Pilling 2007</a>).</p><p>Mattick fra Australia publiserte i 1996 en artikkel hvor han satte spørsmålstegn ved om avrusningsprogrammene var effektive (Mattick 1996). Han konkluderer med at effekten av avrusning er avhengig av hva målsettingen med avrusningsprogrammene er. Det vil bli henvist til annen relevant utenlandsk forskningslitteratur under de aktuelle avsnittene i retningslinjen.</p><h2>Norsk litteratur om avrusning<br></h2><p>Det finnes relativt få undersøkelser om avrusning i Norge. Hobbesland foretok en omfattende undersøkelse av avrusningspraksis ved 6 institusjoner i Sør-Norge (Hobbesland 2006). Nordlie og medarbeidere så på behandlingstilbudet til legemiddelavhengige (Nordlie 2002). Kristensen og medarbeidere ved Sørlandet sykehus har sammenliknet to avrusningsregimer for pasienter som er avhengig av flere rusmidler (Kristensen 2006). <a href="http://www.med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/seraf/publikasjoner/rapporter/2001/rapport.SKR-1.2001.pdf" target="_blank">Watten og Waal </a>(2001) undersøkte effekten av ultra-rapid opioid avrusning.</p><p>Helland fra Haukeland sykehus har beskrevet avrusning for alkoholbrukere (Helland 2008) og Lobmeier fra Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf) har beskrevet avrusning for opioidavhengige (Lobmeier 2010). Skjøtskift fra Haukeland sykehus har forfattet «Lommerus», som er et klinisk hjelpemiddel for avrusning ved forskjellige avdelinger på sykehus (Skjøtskift 2015).</p><h2>Videoforedrag</h2><p>Prosjektleder <a href="http://roptv.no/videoer/retningslinjer/gabrielle-welle-strand-1-av-3-introduksjon-av-avrusningsretningslinjen">Gabrielle Welle-Strand presenterer retningslinjen på ROP-TV</a>, og snakker bl.a. om metodikk, prinsipper for avrusning, eksempler på anbefalinger og hvordan retningslinjen er bygget opp.<br></p>/retningslinjer/avrusning-fra-rusmidler-og-vanedannende-legemidler/seksjon?Tittel=oppfolging-behandling-etter-avrusning-10218
Kartlegging ved avrusninghttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=1960Kartlegging ved avrusningAvrusning fra rusmidler og vanedannende legemidlerRetningslinjeseksjon3FalseAvrusning fra rusmidler og...<h2> Mandat</h2><p>Helsedirektoratet har i sitt oppdrag å utarbeide nasjonale faglige retningslinjer for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Avrusning er ofte første ledd i en behandling av rusmiddelproblemer. Avrusning er i dag preget av et mangfold av tilnærmingsmåter, noe som kan føre til at personer med rusmiddelproblemer ikke får kunnskapsbasert behandling. </p><p><strong>Retningslinjen skal beskrive følgende:</strong><br></p><ul><li>Ulike formål med avrusning (avrusning uten videre behandling, avrusning i forkant av annen behandling, avrusning som er nødvendig av medisinske grunner)</li><li>Hvilke typer rusmidler og vanedannende legemidler som krever avrusning</li><li>På hvilket nivå i tjenestene avrusning skal/kan foregå, herunder poliklinisk behandling</li><li>Hvilke avrusningsmetoder som bør benyttes ved ulike tilstander</li><li>Når det foreligger fare for alvorlige rusforgiftningstilstander som krever behandling/overvåkning i ambulansetjenesten og observasjonspost/intensivavdeling</li><li>Psykososiale tiltak som understøtter avrusningsprosessen</li></ul><h2>Målgruppe</h2><p><strong>Målgruppen for denne retningslinjen omfatter:</strong><br></p><ul><li>Ansatte i tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelproblemer (TSB) og andre deler av spesialisthelsetjenesten</li><li>Ansatte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten</li><li>Helsepersonell i fengsel og kriminalomsorg</li><li>Ansatte i avrusningstiltak i privat/frivillig sektor</li><li>Ledere/administratorer i helse- og omsorgstjenesten</li><li>Brukere / pårørende / andre interesserte</li></ul><h2>Arbeidsgruppe</h2><p> Prosjektgruppen for retningslinjearbeidet hadde sitt første møte i august 2010. Prosjektgruppen har avholdt 13 møter.<br></p><p><strong>Deltakere:</strong></p><ul><li>Helsedirektoratet, avd. psykisk helsevern og rus, Gabrielle Welle-Strand, lege/leder av gruppen</li><li>Helsedirektoratet, avd. psykisk helsevern og rus, Stian Haugen, kriminolog</li><li>AFR Helse Bergen/allmennmedisin, Christian Ohldieck, spes. i allmennmedisin</li><li>A-larm, Erik Torjussen, brukerrepresentant</li><li>Bergensklinikkene, Wenche Haga, psykolog</li><li>Høgskolen i Sør-Øst Norge, Stian Biong, sykepleier/professor</li><li>LAR-nett Norge, Dag Myhre, brukerrepresentant</li><li>LAR-nett Norge, Karen Lise Følling, brukerrepresentant</li><li>Oslo kommune, Jon Sundelius, sykepleier</li><li>Oslo Universitetssykehus, Guri Spilhaug, spes. i rus- og avhengighetsmedisin</li><li>Rus Møre og Romsdal, Ole Lorvik, sosionom</li><li>SERAF, Lars Tanum (til 2011), psykiater/farmakolog</li><li>Tromsø kommune, Inger Hilde Trandem, lege</li><li>Vestfoldklinikken, Svein Dittmann, psykiater</li><li>Østfoldklinikken, Arild Schillinger (død høsten 2013), psykiater</li></ul><p>Prosjektgruppen har innhentet råd fra eksterne konsulenter når det har blitt vurdert hensiktsmessig. </p><p>Prosjektgruppen har hatt en rådgivende funksjon for Helsedirektoratet i utarbeidelsen av retningslinjen. Det har vært arbeidet for å oppnå konsensus når det gjelder foreslåtte anbefalinger.<br>Deltakerne i prosjektgruppen har bidratt med skriftlige bidrag til de forskjellige kapitlene. Redigeringen og det endelige produktet har Helsedirektoratet ansvaret for.<br></p><h2>Definisjoner<br></h2><p><strong>Avrusning</strong> vil i hovedsak bli brukt som begrep i retningslinjen. Avrusning innebærer de medisinske, psykologiske og sosiale prosessene som pasienten gjennomgår når han eller hun ønsker å avslutte bruken av ett eller flere rusmidler. I Norge brukes også avgiftning i mange sammenhenger, men det vil ikke bli brukt i denne retningslinjen, siden begrepet i større grad assosieres med eliminering av selve rusmiddelet, eller «giften», fra kroppen.</p><p><strong>Abstinensbehandling</strong>. Dette begrepet vil bli benyttet i retningslinjen om den medisinske, psykologiske og sosiale behandlingen som pasienten mottar under avrusningen. Begrepet innebærer å lindre symptomer som oppstår under avrusningsprosessen. samt hindre komplikasjoner. Abstinensbegrepet gir rom for en forståelse der det tas hensyn til lindring av både psykologiske og fysiologiske reaksjoner under avrusning.</p><h2>Målsettinger for avrusning og abstinensbehandling</h2><ul><li>Sikre avrusning under medisinsk og psykososialt trygge forhold</li><li>Bidra til å redusere helserelaterte rusproblemer</li><li>Tilby kartlegging for psykiske og somatiske helseproblemer </li><li>Bidra til å øke pasientens motivasjon for å redusere eller avslutte bruk av rusmidler</li><li>Gi informasjon og veiledning om aktuelt hjelpeapparat, herunder selvhjelpsgrupper og brukerorganisasjoner, samt hjelp til å komme i kontakt med disse</li><li>Bidra til videreføring til nødvendig behandling og oppfølging</li><li>Hindre brudd i behandlingsforløp for pasienter med rusmiddelproblemer</li><li>Bidra til nødvendig og tilstrekkelig samhandling med ulike instanser som ivaretar pasientens hjelpe- og behandlingstilbud</li><li>Gjøre pasienten i stand til å nyttiggjøre seg pågående dag- og/eller poliklinisk behandling</li><li>Bidra til at eventuelle nye rusepisoder blir kortvarige</li></ul><h2>Prinsipper for avrusning og abstinensbehandling</h2><ul><li>Avrusningen tar utgangspunkt i medisinsk forsvarlighet og pasientens erfaring, ressurser, ønsker og mestring, og den er individuelt tilpasset</li><li>Avrusning er en del av et behandlingsforløp i kommunen og/eller spesialisthelsetjenesten</li><li>Avrusning kan skje i ulike settinger og på ulike behandlingsnivåer, avhengig av pasientens behov, situasjon og ønsker</li><li>Behandlingen bør omfatte kartlegging og utredning av pasientens tilstand, inkludert ønsker og behov for videre oppfølging/behandling</li><li>Behandlingen lindrer abstinenssymptomene</li><li>Behandlingen forebygger komplikasjoner som kan oppstå ved avrusning</li><li>Behandlingen fremmer pasientens egen mestring</li><li>Behandlingen ivaretar pasientens, pårørendes og familiens behov for informasjon og oppfølging</li></ul><h2> Forholdet til andre retningslinjer, veiledere og forskrifter </h2><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-retningslinje-for-legemiddelassistert-rehabilitering-ved-opioidavhengighet" target="_blank">IS-1701. Nasjonal retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering ved opioidavhengighet (2010)</a>. Retningslinjen består av <a href="http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/lar/alle-anbefalinger" target="_blank">111 anbefalinger</a>, hvorav mange vurderes å berøre denne retningslinjen. </p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-retningslinje-for-gravide-i-legemiddelassistert-rehabilitering-lar-og-oppfolging-av-familiene-frem-til-barnet-nar-skolealder" target="_blank">IS-1876. Nasjonal retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder (2012)</a>. Retningslinjen består av <a href="http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/gravide-i-lar/alle-anbefalinger" target="_blank">217 anbefalinger</a>, hvorav en del vurderes å berøre denne retningslinjen. </p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-utredning-behandling-og-oppfolging-av-personer-med-samtidig-ruslidelse-og-psykisk-lidelser" target="_blank">IS-1948. Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse – ROP-lidelser (2012)</a>. Retningslinjen består av <a href="http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/rop/alle-anbefalinger" target="_blank">93 anbefalinger</a>, hvorav mange berører denne retningslinjen. </p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/behandling-og-rehabilitering-av-rusmiddelproblemer-og-avhengighet#k=">IS-2219 Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet (2016)</a>. Retningslinjen består av ca. 60 anbefalinger, hvorav en stor del forventes å berøre denne retningslinjen. </p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/sammen-om-mestring-veileder-i-lokalt-psykisk-helsearbeid-og-rusarbeid-for-voksne" target="_blank">IS-2076. Sammen om mestring – veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne (2014)</a>. Denne veilederen beskriver tjenestene innenfor psykisk helse og rus og skisserer hvordan tjenestene kan tilrettelegge for gode bruker- og pasientforløp. </p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-for-helse-og-omsorgstjenester-til-innsatte-i-fengsel" target="_blank">IS-1971. Veileder for Helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel (2013)</a>. Innsatte i norske fengsler har krav på helsehjelp som befolkningen for øvrig. For innsatte med rusmiddelproblemer finnes ulike behandlingsmuligheter.</p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/vanedannende-legemidler" target="_blank">IS-2014. Veileder for Vanedannende legemidler – rekvirering og forsvarlighet (2014)</a>. Hensikten med veilederen er å gi rekvirenter nødvendig kunnskap for riktig bruk av vanedannende legemidler.</p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/prosedyrer-for-rusmiddeltesting" target="_blank">IS-2231. Veileder for rusmiddeltesting (2014).</a> Hensikten er å gi råd og veiledning ved rusmiddeltesting i biologisk materiale, slik at testing skjer på en faglig forsvarlig måte.</p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-for-utlevering-av-substitusjonslegemiddel-i-og-utenfor-lar" target="_blank">IS-2022. Veileder for utlevering av substitusjonslegemiddel i og utenfor LAR (2013)</a>.</p><p> Veileder for rusmestringsenhetene. Veilederen er et samarbeid mellom Kriminalomsorgsdirektoratet og Helsedirektoratet og forventes <strong data-redactor-tag="strong">publisert i 2016</strong>. Veilederen vil omhandle gode råd for praksis og peke på viktige sider ved organisering, tilrettelegging og videreutvikling av enhetene. </p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/tverrfaglig-spesialisert-rusbehandling-tsb" target="_blank">Prioriteringsveileder TSB</a>. Revidert prioriteringsveileder ble ferdigsstilt i 2015.</p><p> Veileder om tvangstiltak overfor personer med rusmiddelproblemer etter Helse- og omsorgstjenestelovens kapittel 10 vil bli <strong>ferdigstilt i 2016</strong>. </p><p> Ny gjennomføringsforskrift for rusmiddelinstitusjoner var på ekstern høring fra Helse- og omsorgsdepartementet våren 2015. Formålet med forskriften er å gi regler om gjennomføring av opphold i institusjon for personer med rusmiddelproblemer, og å avklare når det er adgang til å bruke tvang. Det er nødvendig med klarere grenser for tvangsbruk i lovgivningen før forskriften kan vedtas, og departementet har fremlagt et lovendringsforslag i Prop. 40 L (2015-2016) som på utgivelsestidspunktet for retningslinjen er til behandling i Stortinget. </p><h2>Historisk utvikling i Norge<br></h2><p>I Norge er det lang tradisjon for avrusning på institusjon. Avrusningsinstitusjonene var frem til rusreformen i 2004 underlagt fylkeskommunen. Oftest ble pasienter som brukte alkohol, innlagt på andre institusjoner enn pasienter som brukte illegale rusmidler. Det ble også til en viss grad skilt mellom sosial og medisinsk avrusning. Den sosiale avrusningen var i større grad for de alkoholavhengige, mens den medisinske avrusningen i større grad var for dem som brukte illegale rusmidler.</p><p>De siste årene har det i økende grad blitt brukt legemidler under avrusning i Norge, men bruken av legemidler varierer i stor grad mellom institusjonene. I økende grad avruses nå pasienter som er avhengig av alkohol, vanedannende legemidler og illegale rusmidler på samme institusjon. Det finnes fremdeles atskilte institusjoner for pasienter som bruker legale og illegale rusmidler, og enkelte institusjoner har separate avdelinger for kvinner og menn.</p><p>De aller fleste med rusmiddelproblemer avruser seg selv uten hjelp fra helsepersonell. I Norge har det i begrenset grad blitt gitt tilbud om poliklinisk avrusning med oppfølging fra helsepersonell, selv om dette i økende grad benyttes i andre land.</p><p>Det har også vært vanlig med et tydelig skille mellom avrusning og behandling. Behandlingstedene har ofte satt som betingelse for å kunne ta i mot en pasient at vedkommende har «rene» urinprøver, det vil si at pasienten ikke lenger har spor etter bruk av rusmidler i urinen.</p><h2>Internasjonal litteratur om avrusning <br></h2><p>Det finnes mye litteratur og forskning internasjonalt om avrusning. Her følger en oversikt over noen sentrale dokumenter.</p><p><a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22628390" target="_blank">«The British Association for Pharmacotherapy»</a> (BAP) kom i 2012 med oppdaterte retningslinjer når det gjelder farmakologisk behandling av ruslidelser. Denne retningslinjen inneholder oppdatert kunnskap om legemidler som benyttes ved avrusning og behandling. Det amerikanske instituttet <a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK64115/" target="_blank">«Substance Abuse and Mental Health Services Administration»</a> (SAMHSA) ga i 2006 ut retningslinjer om avrusning. «National Institute of Clinical Excellence» (NICE) i England har regelmessig oppdatert sine kliniske retningslinjer på området (NICE clinical guidelines <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/cg115" target="_blank">115</a>; <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/cg103" target="_blank">103</a>; <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/cg52/evidence/drug-misuse-opioid-detoxification-full-guideline-196515037" target="_blank">52</a>, <a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1934496/" target="_blank">Pilling 2007</a>).</p><p>Mattick fra Australia publiserte i 1996 en artikkel hvor han satte spørsmålstegn ved om avrusningsprogrammene var effektive (Mattick 1996). Han konkluderer med at effekten av avrusning er avhengig av hva målsettingen med avrusningsprogrammene er. Det vil bli henvist til annen relevant utenlandsk forskningslitteratur under de aktuelle avsnittene i retningslinjen.</p><h2>Norsk litteratur om avrusning<br></h2><p>Det finnes relativt få undersøkelser om avrusning i Norge. Hobbesland foretok en omfattende undersøkelse av avrusningspraksis ved 6 institusjoner i Sør-Norge (Hobbesland 2006). Nordlie og medarbeidere så på behandlingstilbudet til legemiddelavhengige (Nordlie 2002). Kristensen og medarbeidere ved Sørlandet sykehus har sammenliknet to avrusningsregimer for pasienter som er avhengig av flere rusmidler (Kristensen 2006). <a href="http://www.med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/seraf/publikasjoner/rapporter/2001/rapport.SKR-1.2001.pdf" target="_blank">Watten og Waal </a>(2001) undersøkte effekten av ultra-rapid opioid avrusning.</p><p>Helland fra Haukeland sykehus har beskrevet avrusning for alkoholbrukere (Helland 2008) og Lobmeier fra Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf) har beskrevet avrusning for opioidavhengige (Lobmeier 2010). Skjøtskift fra Haukeland sykehus har forfattet «Lommerus», som er et klinisk hjelpemiddel for avrusning ved forskjellige avdelinger på sykehus (Skjøtskift 2015).</p><h2>Videoforedrag</h2><p>Prosjektleder <a href="http://roptv.no/videoer/retningslinjer/gabrielle-welle-strand-1-av-3-introduksjon-av-avrusningsretningslinjen">Gabrielle Welle-Strand presenterer retningslinjen på ROP-TV</a>, og snakker bl.a. om metodikk, prinsipper for avrusning, eksempler på anbefalinger og hvordan retningslinjen er bygget opp.<br></p>/retningslinjer/avrusning-fra-rusmidler-og-vanedannende-legemidler/seksjon?Tittel=kartlegging-ved-avrusning-10219
Avrusning fra alkoholhttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=1961Avrusning fra alkoholAvrusning fra rusmidler og vanedannende legemidlerRetningslinjeseksjon6TrueAvrusning fra rusmidler og...<h2> Mandat</h2><p>Helsedirektoratet har i sitt oppdrag å utarbeide nasjonale faglige retningslinjer for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Avrusning er ofte første ledd i en behandling av rusmiddelproblemer. Avrusning er i dag preget av et mangfold av tilnærmingsmåter, noe som kan føre til at personer med rusmiddelproblemer ikke får kunnskapsbasert behandling. </p><p><strong>Retningslinjen skal beskrive følgende:</strong><br></p><ul><li>Ulike formål med avrusning (avrusning uten videre behandling, avrusning i forkant av annen behandling, avrusning som er nødvendig av medisinske grunner)</li><li>Hvilke typer rusmidler og vanedannende legemidler som krever avrusning</li><li>På hvilket nivå i tjenestene avrusning skal/kan foregå, herunder poliklinisk behandling</li><li>Hvilke avrusningsmetoder som bør benyttes ved ulike tilstander</li><li>Når det foreligger fare for alvorlige rusforgiftningstilstander som krever behandling/overvåkning i ambulansetjenesten og observasjonspost/intensivavdeling</li><li>Psykososiale tiltak som understøtter avrusningsprosessen</li></ul><h2>Målgruppe</h2><p><strong>Målgruppen for denne retningslinjen omfatter:</strong><br></p><ul><li>Ansatte i tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelproblemer (TSB) og andre deler av spesialisthelsetjenesten</li><li>Ansatte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten</li><li>Helsepersonell i fengsel og kriminalomsorg</li><li>Ansatte i avrusningstiltak i privat/frivillig sektor</li><li>Ledere/administratorer i helse- og omsorgstjenesten</li><li>Brukere / pårørende / andre interesserte</li></ul><h2>Arbeidsgruppe</h2><p> Prosjektgruppen for retningslinjearbeidet hadde sitt første møte i august 2010. Prosjektgruppen har avholdt 13 møter.<br></p><p><strong>Deltakere:</strong></p><ul><li>Helsedirektoratet, avd. psykisk helsevern og rus, Gabrielle Welle-Strand, lege/leder av gruppen</li><li>Helsedirektoratet, avd. psykisk helsevern og rus, Stian Haugen, kriminolog</li><li>AFR Helse Bergen/allmennmedisin, Christian Ohldieck, spes. i allmennmedisin</li><li>A-larm, Erik Torjussen, brukerrepresentant</li><li>Bergensklinikkene, Wenche Haga, psykolog</li><li>Høgskolen i Sør-Øst Norge, Stian Biong, sykepleier/professor</li><li>LAR-nett Norge, Dag Myhre, brukerrepresentant</li><li>LAR-nett Norge, Karen Lise Følling, brukerrepresentant</li><li>Oslo kommune, Jon Sundelius, sykepleier</li><li>Oslo Universitetssykehus, Guri Spilhaug, spes. i rus- og avhengighetsmedisin</li><li>Rus Møre og Romsdal, Ole Lorvik, sosionom</li><li>SERAF, Lars Tanum (til 2011), psykiater/farmakolog</li><li>Tromsø kommune, Inger Hilde Trandem, lege</li><li>Vestfoldklinikken, Svein Dittmann, psykiater</li><li>Østfoldklinikken, Arild Schillinger (død høsten 2013), psykiater</li></ul><p>Prosjektgruppen har innhentet råd fra eksterne konsulenter når det har blitt vurdert hensiktsmessig. </p><p>Prosjektgruppen har hatt en rådgivende funksjon for Helsedirektoratet i utarbeidelsen av retningslinjen. Det har vært arbeidet for å oppnå konsensus når det gjelder foreslåtte anbefalinger.<br>Deltakerne i prosjektgruppen har bidratt med skriftlige bidrag til de forskjellige kapitlene. Redigeringen og det endelige produktet har Helsedirektoratet ansvaret for.<br></p><h2>Definisjoner<br></h2><p><strong>Avrusning</strong> vil i hovedsak bli brukt som begrep i retningslinjen. Avrusning innebærer de medisinske, psykologiske og sosiale prosessene som pasienten gjennomgår når han eller hun ønsker å avslutte bruken av ett eller flere rusmidler. I Norge brukes også avgiftning i mange sammenhenger, men det vil ikke bli brukt i denne retningslinjen, siden begrepet i større grad assosieres med eliminering av selve rusmiddelet, eller «giften», fra kroppen.</p><p><strong>Abstinensbehandling</strong>. Dette begrepet vil bli benyttet i retningslinjen om den medisinske, psykologiske og sosiale behandlingen som pasienten mottar under avrusningen. Begrepet innebærer å lindre symptomer som oppstår under avrusningsprosessen. samt hindre komplikasjoner. Abstinensbegrepet gir rom for en forståelse der det tas hensyn til lindring av både psykologiske og fysiologiske reaksjoner under avrusning.</p><h2>Målsettinger for avrusning og abstinensbehandling</h2><ul><li>Sikre avrusning under medisinsk og psykososialt trygge forhold</li><li>Bidra til å redusere helserelaterte rusproblemer</li><li>Tilby kartlegging for psykiske og somatiske helseproblemer </li><li>Bidra til å øke pasientens motivasjon for å redusere eller avslutte bruk av rusmidler</li><li>Gi informasjon og veiledning om aktuelt hjelpeapparat, herunder selvhjelpsgrupper og brukerorganisasjoner, samt hjelp til å komme i kontakt med disse</li><li>Bidra til videreføring til nødvendig behandling og oppfølging</li><li>Hindre brudd i behandlingsforløp for pasienter med rusmiddelproblemer</li><li>Bidra til nødvendig og tilstrekkelig samhandling med ulike instanser som ivaretar pasientens hjelpe- og behandlingstilbud</li><li>Gjøre pasienten i stand til å nyttiggjøre seg pågående dag- og/eller poliklinisk behandling</li><li>Bidra til at eventuelle nye rusepisoder blir kortvarige</li></ul><h2>Prinsipper for avrusning og abstinensbehandling</h2><ul><li>Avrusningen tar utgangspunkt i medisinsk forsvarlighet og pasientens erfaring, ressurser, ønsker og mestring, og den er individuelt tilpasset</li><li>Avrusning er en del av et behandlingsforløp i kommunen og/eller spesialisthelsetjenesten</li><li>Avrusning kan skje i ulike settinger og på ulike behandlingsnivåer, avhengig av pasientens behov, situasjon og ønsker</li><li>Behandlingen bør omfatte kartlegging og utredning av pasientens tilstand, inkludert ønsker og behov for videre oppfølging/behandling</li><li>Behandlingen lindrer abstinenssymptomene</li><li>Behandlingen forebygger komplikasjoner som kan oppstå ved avrusning</li><li>Behandlingen fremmer pasientens egen mestring</li><li>Behandlingen ivaretar pasientens, pårørendes og familiens behov for informasjon og oppfølging</li></ul><h2> Forholdet til andre retningslinjer, veiledere og forskrifter </h2><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-retningslinje-for-legemiddelassistert-rehabilitering-ved-opioidavhengighet" target="_blank">IS-1701. Nasjonal retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering ved opioidavhengighet (2010)</a>. Retningslinjen består av <a href="http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/lar/alle-anbefalinger" target="_blank">111 anbefalinger</a>, hvorav mange vurderes å berøre denne retningslinjen. </p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-retningslinje-for-gravide-i-legemiddelassistert-rehabilitering-lar-og-oppfolging-av-familiene-frem-til-barnet-nar-skolealder" target="_blank">IS-1876. Nasjonal retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder (2012)</a>. Retningslinjen består av <a href="http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/gravide-i-lar/alle-anbefalinger" target="_blank">217 anbefalinger</a>, hvorav en del vurderes å berøre denne retningslinjen. </p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-utredning-behandling-og-oppfolging-av-personer-med-samtidig-ruslidelse-og-psykisk-lidelser" target="_blank">IS-1948. Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse – ROP-lidelser (2012)</a>. Retningslinjen består av <a href="http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/rop/alle-anbefalinger" target="_blank">93 anbefalinger</a>, hvorav mange berører denne retningslinjen. </p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/behandling-og-rehabilitering-av-rusmiddelproblemer-og-avhengighet#k=">IS-2219 Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet (2016)</a>. Retningslinjen består av ca. 60 anbefalinger, hvorav en stor del forventes å berøre denne retningslinjen. </p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/sammen-om-mestring-veileder-i-lokalt-psykisk-helsearbeid-og-rusarbeid-for-voksne" target="_blank">IS-2076. Sammen om mestring – veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne (2014)</a>. Denne veilederen beskriver tjenestene innenfor psykisk helse og rus og skisserer hvordan tjenestene kan tilrettelegge for gode bruker- og pasientforløp. </p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-for-helse-og-omsorgstjenester-til-innsatte-i-fengsel" target="_blank">IS-1971. Veileder for Helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel (2013)</a>. Innsatte i norske fengsler har krav på helsehjelp som befolkningen for øvrig. For innsatte med rusmiddelproblemer finnes ulike behandlingsmuligheter.</p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/vanedannende-legemidler" target="_blank">IS-2014. Veileder for Vanedannende legemidler – rekvirering og forsvarlighet (2014)</a>. Hensikten med veilederen er å gi rekvirenter nødvendig kunnskap for riktig bruk av vanedannende legemidler.</p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/prosedyrer-for-rusmiddeltesting" target="_blank">IS-2231. Veileder for rusmiddeltesting (2014).</a> Hensikten er å gi råd og veiledning ved rusmiddeltesting i biologisk materiale, slik at testing skjer på en faglig forsvarlig måte.</p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-for-utlevering-av-substitusjonslegemiddel-i-og-utenfor-lar" target="_blank">IS-2022. Veileder for utlevering av substitusjonslegemiddel i og utenfor LAR (2013)</a>.</p><p> Veileder for rusmestringsenhetene. Veilederen er et samarbeid mellom Kriminalomsorgsdirektoratet og Helsedirektoratet og forventes <strong data-redactor-tag="strong">publisert i 2016</strong>. Veilederen vil omhandle gode råd for praksis og peke på viktige sider ved organisering, tilrettelegging og videreutvikling av enhetene. </p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/tverrfaglig-spesialisert-rusbehandling-tsb" target="_blank">Prioriteringsveileder TSB</a>. Revidert prioriteringsveileder ble ferdigsstilt i 2015.</p><p> Veileder om tvangstiltak overfor personer med rusmiddelproblemer etter Helse- og omsorgstjenestelovens kapittel 10 vil bli <strong>ferdigstilt i 2016</strong>. </p><p> Ny gjennomføringsforskrift for rusmiddelinstitusjoner var på ekstern høring fra Helse- og omsorgsdepartementet våren 2015. Formålet med forskriften er å gi regler om gjennomføring av opphold i institusjon for personer med rusmiddelproblemer, og å avklare når det er adgang til å bruke tvang. Det er nødvendig med klarere grenser for tvangsbruk i lovgivningen før forskriften kan vedtas, og departementet har fremlagt et lovendringsforslag i Prop. 40 L (2015-2016) som på utgivelsestidspunktet for retningslinjen er til behandling i Stortinget. </p><h2>Historisk utvikling i Norge<br></h2><p>I Norge er det lang tradisjon for avrusning på institusjon. Avrusningsinstitusjonene var frem til rusreformen i 2004 underlagt fylkeskommunen. Oftest ble pasienter som brukte alkohol, innlagt på andre institusjoner enn pasienter som brukte illegale rusmidler. Det ble også til en viss grad skilt mellom sosial og medisinsk avrusning. Den sosiale avrusningen var i større grad for de alkoholavhengige, mens den medisinske avrusningen i større grad var for dem som brukte illegale rusmidler.</p><p>De siste årene har det i økende grad blitt brukt legemidler under avrusning i Norge, men bruken av legemidler varierer i stor grad mellom institusjonene. I økende grad avruses nå pasienter som er avhengig av alkohol, vanedannende legemidler og illegale rusmidler på samme institusjon. Det finnes fremdeles atskilte institusjoner for pasienter som bruker legale og illegale rusmidler, og enkelte institusjoner har separate avdelinger for kvinner og menn.</p><p>De aller fleste med rusmiddelproblemer avruser seg selv uten hjelp fra helsepersonell. I Norge har det i begrenset grad blitt gitt tilbud om poliklinisk avrusning med oppfølging fra helsepersonell, selv om dette i økende grad benyttes i andre land.</p><p>Det har også vært vanlig med et tydelig skille mellom avrusning og behandling. Behandlingstedene har ofte satt som betingelse for å kunne ta i mot en pasient at vedkommende har «rene» urinprøver, det vil si at pasienten ikke lenger har spor etter bruk av rusmidler i urinen.</p><h2>Internasjonal litteratur om avrusning <br></h2><p>Det finnes mye litteratur og forskning internasjonalt om avrusning. Her følger en oversikt over noen sentrale dokumenter.</p><p><a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22628390" target="_blank">«The British Association for Pharmacotherapy»</a> (BAP) kom i 2012 med oppdaterte retningslinjer når det gjelder farmakologisk behandling av ruslidelser. Denne retningslinjen inneholder oppdatert kunnskap om legemidler som benyttes ved avrusning og behandling. Det amerikanske instituttet <a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK64115/" target="_blank">«Substance Abuse and Mental Health Services Administration»</a> (SAMHSA) ga i 2006 ut retningslinjer om avrusning. «National Institute of Clinical Excellence» (NICE) i England har regelmessig oppdatert sine kliniske retningslinjer på området (NICE clinical guidelines <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/cg115" target="_blank">115</a>; <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/cg103" target="_blank">103</a>; <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/cg52/evidence/drug-misuse-opioid-detoxification-full-guideline-196515037" target="_blank">52</a>, <a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1934496/" target="_blank">Pilling 2007</a>).</p><p>Mattick fra Australia publiserte i 1996 en artikkel hvor han satte spørsmålstegn ved om avrusningsprogrammene var effektive (Mattick 1996). Han konkluderer med at effekten av avrusning er avhengig av hva målsettingen med avrusningsprogrammene er. Det vil bli henvist til annen relevant utenlandsk forskningslitteratur under de aktuelle avsnittene i retningslinjen.</p><h2>Norsk litteratur om avrusning<br></h2><p>Det finnes relativt få undersøkelser om avrusning i Norge. Hobbesland foretok en omfattende undersøkelse av avrusningspraksis ved 6 institusjoner i Sør-Norge (Hobbesland 2006). Nordlie og medarbeidere så på behandlingstilbudet til legemiddelavhengige (Nordlie 2002). Kristensen og medarbeidere ved Sørlandet sykehus har sammenliknet to avrusningsregimer for pasienter som er avhengig av flere rusmidler (Kristensen 2006). <a href="http://www.med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/seraf/publikasjoner/rapporter/2001/rapport.SKR-1.2001.pdf" target="_blank">Watten og Waal </a>(2001) undersøkte effekten av ultra-rapid opioid avrusning.</p><p>Helland fra Haukeland sykehus har beskrevet avrusning for alkoholbrukere (Helland 2008) og Lobmeier fra Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf) har beskrevet avrusning for opioidavhengige (Lobmeier 2010). Skjøtskift fra Haukeland sykehus har forfattet «Lommerus», som er et klinisk hjelpemiddel for avrusning ved forskjellige avdelinger på sykehus (Skjøtskift 2015).</p><h2>Videoforedrag</h2><p>Prosjektleder <a href="http://roptv.no/videoer/retningslinjer/gabrielle-welle-strand-1-av-3-introduksjon-av-avrusningsretningslinjen">Gabrielle Welle-Strand presenterer retningslinjen på ROP-TV</a>, og snakker bl.a. om metodikk, prinsipper for avrusning, eksempler på anbefalinger og hvordan retningslinjen er bygget opp.<br></p>/retningslinjer/avrusning-fra-rusmidler-og-vanedannende-legemidler/seksjon?Tittel=avrusning-fra-alkohol-10220
Avrusning fra benzodiazepinerhttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=1965Avrusning fra benzodiazepinerAvrusning fra rusmidler og vanedannende legemidlerRetningslinjeseksjon1TrueAvrusning fra rusmidler og...<h2> Mandat</h2><p>Helsedirektoratet har i sitt oppdrag å utarbeide nasjonale faglige retningslinjer for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Avrusning er ofte første ledd i en behandling av rusmiddelproblemer. Avrusning er i dag preget av et mangfold av tilnærmingsmåter, noe som kan føre til at personer med rusmiddelproblemer ikke får kunnskapsbasert behandling. </p><p><strong>Retningslinjen skal beskrive følgende:</strong><br></p><ul><li>Ulike formål med avrusning (avrusning uten videre behandling, avrusning i forkant av annen behandling, avrusning som er nødvendig av medisinske grunner)</li><li>Hvilke typer rusmidler og vanedannende legemidler som krever avrusning</li><li>På hvilket nivå i tjenestene avrusning skal/kan foregå, herunder poliklinisk behandling</li><li>Hvilke avrusningsmetoder som bør benyttes ved ulike tilstander</li><li>Når det foreligger fare for alvorlige rusforgiftningstilstander som krever behandling/overvåkning i ambulansetjenesten og observasjonspost/intensivavdeling</li><li>Psykososiale tiltak som understøtter avrusningsprosessen</li></ul><h2>Målgruppe</h2><p><strong>Målgruppen for denne retningslinjen omfatter:</strong><br></p><ul><li>Ansatte i tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelproblemer (TSB) og andre deler av spesialisthelsetjenesten</li><li>Ansatte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten</li><li>Helsepersonell i fengsel og kriminalomsorg</li><li>Ansatte i avrusningstiltak i privat/frivillig sektor</li><li>Ledere/administratorer i helse- og omsorgstjenesten</li><li>Brukere / pårørende / andre interesserte</li></ul><h2>Arbeidsgruppe</h2><p> Prosjektgruppen for retningslinjearbeidet hadde sitt første møte i august 2010. Prosjektgruppen har avholdt 13 møter.<br></p><p><strong>Deltakere:</strong></p><ul><li>Helsedirektoratet, avd. psykisk helsevern og rus, Gabrielle Welle-Strand, lege/leder av gruppen</li><li>Helsedirektoratet, avd. psykisk helsevern og rus, Stian Haugen, kriminolog</li><li>AFR Helse Bergen/allmennmedisin, Christian Ohldieck, spes. i allmennmedisin</li><li>A-larm, Erik Torjussen, brukerrepresentant</li><li>Bergensklinikkene, Wenche Haga, psykolog</li><li>Høgskolen i Sør-Øst Norge, Stian Biong, sykepleier/professor</li><li>LAR-nett Norge, Dag Myhre, brukerrepresentant</li><li>LAR-nett Norge, Karen Lise Følling, brukerrepresentant</li><li>Oslo kommune, Jon Sundelius, sykepleier</li><li>Oslo Universitetssykehus, Guri Spilhaug, spes. i rus- og avhengighetsmedisin</li><li>Rus Møre og Romsdal, Ole Lorvik, sosionom</li><li>SERAF, Lars Tanum (til 2011), psykiater/farmakolog</li><li>Tromsø kommune, Inger Hilde Trandem, lege</li><li>Vestfoldklinikken, Svein Dittmann, psykiater</li><li>Østfoldklinikken, Arild Schillinger (død høsten 2013), psykiater</li></ul><p>Prosjektgruppen har innhentet råd fra eksterne konsulenter når det har blitt vurdert hensiktsmessig. </p><p>Prosjektgruppen har hatt en rådgivende funksjon for Helsedirektoratet i utarbeidelsen av retningslinjen. Det har vært arbeidet for å oppnå konsensus når det gjelder foreslåtte anbefalinger.<br>Deltakerne i prosjektgruppen har bidratt med skriftlige bidrag til de forskjellige kapitlene. Redigeringen og det endelige produktet har Helsedirektoratet ansvaret for.<br></p><h2>Definisjoner<br></h2><p><strong>Avrusning</strong> vil i hovedsak bli brukt som begrep i retningslinjen. Avrusning innebærer de medisinske, psykologiske og sosiale prosessene som pasienten gjennomgår når han eller hun ønsker å avslutte bruken av ett eller flere rusmidler. I Norge brukes også avgiftning i mange sammenhenger, men det vil ikke bli brukt i denne retningslinjen, siden begrepet i større grad assosieres med eliminering av selve rusmiddelet, eller «giften», fra kroppen.</p><p><strong>Abstinensbehandling</strong>. Dette begrepet vil bli benyttet i retningslinjen om den medisinske, psykologiske og sosiale behandlingen som pasienten mottar under avrusningen. Begrepet innebærer å lindre symptomer som oppstår under avrusningsprosessen. samt hindre komplikasjoner. Abstinensbegrepet gir rom for en forståelse der det tas hensyn til lindring av både psykologiske og fysiologiske reaksjoner under avrusning.</p><h2>Målsettinger for avrusning og abstinensbehandling</h2><ul><li>Sikre avrusning under medisinsk og psykososialt trygge forhold</li><li>Bidra til å redusere helserelaterte rusproblemer</li><li>Tilby kartlegging for psykiske og somatiske helseproblemer </li><li>Bidra til å øke pasientens motivasjon for å redusere eller avslutte bruk av rusmidler</li><li>Gi informasjon og veiledning om aktuelt hjelpeapparat, herunder selvhjelpsgrupper og brukerorganisasjoner, samt hjelp til å komme i kontakt med disse</li><li>Bidra til videreføring til nødvendig behandling og oppfølging</li><li>Hindre brudd i behandlingsforløp for pasienter med rusmiddelproblemer</li><li>Bidra til nødvendig og tilstrekkelig samhandling med ulike instanser som ivaretar pasientens hjelpe- og behandlingstilbud</li><li>Gjøre pasienten i stand til å nyttiggjøre seg pågående dag- og/eller poliklinisk behandling</li><li>Bidra til at eventuelle nye rusepisoder blir kortvarige</li></ul><h2>Prinsipper for avrusning og abstinensbehandling</h2><ul><li>Avrusningen tar utgangspunkt i medisinsk forsvarlighet og pasientens erfaring, ressurser, ønsker og mestring, og den er individuelt tilpasset</li><li>Avrusning er en del av et behandlingsforløp i kommunen og/eller spesialisthelsetjenesten</li><li>Avrusning kan skje i ulike settinger og på ulike behandlingsnivåer, avhengig av pasientens behov, situasjon og ønsker</li><li>Behandlingen bør omfatte kartlegging og utredning av pasientens tilstand, inkludert ønsker og behov for videre oppfølging/behandling</li><li>Behandlingen lindrer abstinenssymptomene</li><li>Behandlingen forebygger komplikasjoner som kan oppstå ved avrusning</li><li>Behandlingen fremmer pasientens egen mestring</li><li>Behandlingen ivaretar pasientens, pårørendes og familiens behov for informasjon og oppfølging</li></ul><h2> Forholdet til andre retningslinjer, veiledere og forskrifter </h2><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-retningslinje-for-legemiddelassistert-rehabilitering-ved-opioidavhengighet" target="_blank">IS-1701. Nasjonal retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering ved opioidavhengighet (2010)</a>. Retningslinjen består av <a href="http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/lar/alle-anbefalinger" target="_blank">111 anbefalinger</a>, hvorav mange vurderes å berøre denne retningslinjen. </p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-retningslinje-for-gravide-i-legemiddelassistert-rehabilitering-lar-og-oppfolging-av-familiene-frem-til-barnet-nar-skolealder" target="_blank">IS-1876. Nasjonal retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder (2012)</a>. Retningslinjen består av <a href="http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/gravide-i-lar/alle-anbefalinger" target="_blank">217 anbefalinger</a>, hvorav en del vurderes å berøre denne retningslinjen. </p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-utredning-behandling-og-oppfolging-av-personer-med-samtidig-ruslidelse-og-psykisk-lidelser" target="_blank">IS-1948. Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse – ROP-lidelser (2012)</a>. Retningslinjen består av <a href="http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/rop/alle-anbefalinger" target="_blank">93 anbefalinger</a>, hvorav mange berører denne retningslinjen. </p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/behandling-og-rehabilitering-av-rusmiddelproblemer-og-avhengighet#k=">IS-2219 Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet (2016)</a>. Retningslinjen består av ca. 60 anbefalinger, hvorav en stor del forventes å berøre denne retningslinjen. </p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/sammen-om-mestring-veileder-i-lokalt-psykisk-helsearbeid-og-rusarbeid-for-voksne" target="_blank">IS-2076. Sammen om mestring – veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne (2014)</a>. Denne veilederen beskriver tjenestene innenfor psykisk helse og rus og skisserer hvordan tjenestene kan tilrettelegge for gode bruker- og pasientforløp. </p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-for-helse-og-omsorgstjenester-til-innsatte-i-fengsel" target="_blank">IS-1971. Veileder for Helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel (2013)</a>. Innsatte i norske fengsler har krav på helsehjelp som befolkningen for øvrig. For innsatte med rusmiddelproblemer finnes ulike behandlingsmuligheter.</p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/vanedannende-legemidler" target="_blank">IS-2014. Veileder for Vanedannende legemidler – rekvirering og forsvarlighet (2014)</a>. Hensikten med veilederen er å gi rekvirenter nødvendig kunnskap for riktig bruk av vanedannende legemidler.</p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/prosedyrer-for-rusmiddeltesting" target="_blank">IS-2231. Veileder for rusmiddeltesting (2014).</a> Hensikten er å gi råd og veiledning ved rusmiddeltesting i biologisk materiale, slik at testing skjer på en faglig forsvarlig måte.</p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-for-utlevering-av-substitusjonslegemiddel-i-og-utenfor-lar" target="_blank">IS-2022. Veileder for utlevering av substitusjonslegemiddel i og utenfor LAR (2013)</a>.</p><p> Veileder for rusmestringsenhetene. Veilederen er et samarbeid mellom Kriminalomsorgsdirektoratet og Helsedirektoratet og forventes <strong data-redactor-tag="strong">publisert i 2016</strong>. Veilederen vil omhandle gode råd for praksis og peke på viktige sider ved organisering, tilrettelegging og videreutvikling av enhetene. </p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/tverrfaglig-spesialisert-rusbehandling-tsb" target="_blank">Prioriteringsveileder TSB</a>. Revidert prioriteringsveileder ble ferdigsstilt i 2015.</p><p> Veileder om tvangstiltak overfor personer med rusmiddelproblemer etter Helse- og omsorgstjenestelovens kapittel 10 vil bli <strong>ferdigstilt i 2016</strong>. </p><p> Ny gjennomføringsforskrift for rusmiddelinstitusjoner var på ekstern høring fra Helse- og omsorgsdepartementet våren 2015. Formålet med forskriften er å gi regler om gjennomføring av opphold i institusjon for personer med rusmiddelproblemer, og å avklare når det er adgang til å bruke tvang. Det er nødvendig med klarere grenser for tvangsbruk i lovgivningen før forskriften kan vedtas, og departementet har fremlagt et lovendringsforslag i Prop. 40 L (2015-2016) som på utgivelsestidspunktet for retningslinjen er til behandling i Stortinget. </p><h2>Historisk utvikling i Norge<br></h2><p>I Norge er det lang tradisjon for avrusning på institusjon. Avrusningsinstitusjonene var frem til rusreformen i 2004 underlagt fylkeskommunen. Oftest ble pasienter som brukte alkohol, innlagt på andre institusjoner enn pasienter som brukte illegale rusmidler. Det ble også til en viss grad skilt mellom sosial og medisinsk avrusning. Den sosiale avrusningen var i større grad for de alkoholavhengige, mens den medisinske avrusningen i større grad var for dem som brukte illegale rusmidler.</p><p>De siste årene har det i økende grad blitt brukt legemidler under avrusning i Norge, men bruken av legemidler varierer i stor grad mellom institusjonene. I økende grad avruses nå pasienter som er avhengig av alkohol, vanedannende legemidler og illegale rusmidler på samme institusjon. Det finnes fremdeles atskilte institusjoner for pasienter som bruker legale og illegale rusmidler, og enkelte institusjoner har separate avdelinger for kvinner og menn.</p><p>De aller fleste med rusmiddelproblemer avruser seg selv uten hjelp fra helsepersonell. I Norge har det i begrenset grad blitt gitt tilbud om poliklinisk avrusning med oppfølging fra helsepersonell, selv om dette i økende grad benyttes i andre land.</p><p>Det har også vært vanlig med et tydelig skille mellom avrusning og behandling. Behandlingstedene har ofte satt som betingelse for å kunne ta i mot en pasient at vedkommende har «rene» urinprøver, det vil si at pasienten ikke lenger har spor etter bruk av rusmidler i urinen.</p><h2>Internasjonal litteratur om avrusning <br></h2><p>Det finnes mye litteratur og forskning internasjonalt om avrusning. Her følger en oversikt over noen sentrale dokumenter.</p><p><a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22628390" target="_blank">«The British Association for Pharmacotherapy»</a> (BAP) kom i 2012 med oppdaterte retningslinjer når det gjelder farmakologisk behandling av ruslidelser. Denne retningslinjen inneholder oppdatert kunnskap om legemidler som benyttes ved avrusning og behandling. Det amerikanske instituttet <a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK64115/" target="_blank">«Substance Abuse and Mental Health Services Administration»</a> (SAMHSA) ga i 2006 ut retningslinjer om avrusning. «National Institute of Clinical Excellence» (NICE) i England har regelmessig oppdatert sine kliniske retningslinjer på området (NICE clinical guidelines <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/cg115" target="_blank">115</a>; <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/cg103" target="_blank">103</a>; <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/cg52/evidence/drug-misuse-opioid-detoxification-full-guideline-196515037" target="_blank">52</a>, <a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1934496/" target="_blank">Pilling 2007</a>).</p><p>Mattick fra Australia publiserte i 1996 en artikkel hvor han satte spørsmålstegn ved om avrusningsprogrammene var effektive (Mattick 1996). Han konkluderer med at effekten av avrusning er avhengig av hva målsettingen med avrusningsprogrammene er. Det vil bli henvist til annen relevant utenlandsk forskningslitteratur under de aktuelle avsnittene i retningslinjen.</p><h2>Norsk litteratur om avrusning<br></h2><p>Det finnes relativt få undersøkelser om avrusning i Norge. Hobbesland foretok en omfattende undersøkelse av avrusningspraksis ved 6 institusjoner i Sør-Norge (Hobbesland 2006). Nordlie og medarbeidere så på behandlingstilbudet til legemiddelavhengige (Nordlie 2002). Kristensen og medarbeidere ved Sørlandet sykehus har sammenliknet to avrusningsregimer for pasienter som er avhengig av flere rusmidler (Kristensen 2006). <a href="http://www.med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/seraf/publikasjoner/rapporter/2001/rapport.SKR-1.2001.pdf" target="_blank">Watten og Waal </a>(2001) undersøkte effekten av ultra-rapid opioid avrusning.</p><p>Helland fra Haukeland sykehus har beskrevet avrusning for alkoholbrukere (Helland 2008) og Lobmeier fra Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf) har beskrevet avrusning for opioidavhengige (Lobmeier 2010). Skjøtskift fra Haukeland sykehus har forfattet «Lommerus», som er et klinisk hjelpemiddel for avrusning ved forskjellige avdelinger på sykehus (Skjøtskift 2015).</p><h2>Videoforedrag</h2><p>Prosjektleder <a href="http://roptv.no/videoer/retningslinjer/gabrielle-welle-strand-1-av-3-introduksjon-av-avrusningsretningslinjen">Gabrielle Welle-Strand presenterer retningslinjen på ROP-TV</a>, og snakker bl.a. om metodikk, prinsipper for avrusning, eksempler på anbefalinger og hvordan retningslinjen er bygget opp.<br></p>/retningslinjer/avrusning-fra-rusmidler-og-vanedannende-legemidler/seksjon?Tittel=avrusning-fra-benzodiazepiner-10221
Avrusning fra opioiderhttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=1970Avrusning fra opioiderAvrusning fra rusmidler og vanedannende legemidlerRetningslinjeseksjon5TrueAvrusning fra rusmidler og...<h2> Mandat</h2><p>Helsedirektoratet har i sitt oppdrag å utarbeide nasjonale faglige retningslinjer for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Avrusning er ofte første ledd i en behandling av rusmiddelproblemer. Avrusning er i dag preget av et mangfold av tilnærmingsmåter, noe som kan føre til at personer med rusmiddelproblemer ikke får kunnskapsbasert behandling. </p><p><strong>Retningslinjen skal beskrive følgende:</strong><br></p><ul><li>Ulike formål med avrusning (avrusning uten videre behandling, avrusning i forkant av annen behandling, avrusning som er nødvendig av medisinske grunner)</li><li>Hvilke typer rusmidler og vanedannende legemidler som krever avrusning</li><li>På hvilket nivå i tjenestene avrusning skal/kan foregå, herunder poliklinisk behandling</li><li>Hvilke avrusningsmetoder som bør benyttes ved ulike tilstander</li><li>Når det foreligger fare for alvorlige rusforgiftningstilstander som krever behandling/overvåkning i ambulansetjenesten og observasjonspost/intensivavdeling</li><li>Psykososiale tiltak som understøtter avrusningsprosessen</li></ul><h2>Målgruppe</h2><p><strong>Målgruppen for denne retningslinjen omfatter:</strong><br></p><ul><li>Ansatte i tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelproblemer (TSB) og andre deler av spesialisthelsetjenesten</li><li>Ansatte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten</li><li>Helsepersonell i fengsel og kriminalomsorg</li><li>Ansatte i avrusningstiltak i privat/frivillig sektor</li><li>Ledere/administratorer i helse- og omsorgstjenesten</li><li>Brukere / pårørende / andre interesserte</li></ul><h2>Arbeidsgruppe</h2><p> Prosjektgruppen for retningslinjearbeidet hadde sitt første møte i august 2010. Prosjektgruppen har avholdt 13 møter.<br></p><p><strong>Deltakere:</strong></p><ul><li>Helsedirektoratet, avd. psykisk helsevern og rus, Gabrielle Welle-Strand, lege/leder av gruppen</li><li>Helsedirektoratet, avd. psykisk helsevern og rus, Stian Haugen, kriminolog</li><li>AFR Helse Bergen/allmennmedisin, Christian Ohldieck, spes. i allmennmedisin</li><li>A-larm, Erik Torjussen, brukerrepresentant</li><li>Bergensklinikkene, Wenche Haga, psykolog</li><li>Høgskolen i Sør-Øst Norge, Stian Biong, sykepleier/professor</li><li>LAR-nett Norge, Dag Myhre, brukerrepresentant</li><li>LAR-nett Norge, Karen Lise Følling, brukerrepresentant</li><li>Oslo kommune, Jon Sundelius, sykepleier</li><li>Oslo Universitetssykehus, Guri Spilhaug, spes. i rus- og avhengighetsmedisin</li><li>Rus Møre og Romsdal, Ole Lorvik, sosionom</li><li>SERAF, Lars Tanum (til 2011), psykiater/farmakolog</li><li>Tromsø kommune, Inger Hilde Trandem, lege</li><li>Vestfoldklinikken, Svein Dittmann, psykiater</li><li>Østfoldklinikken, Arild Schillinger (død høsten 2013), psykiater</li></ul><p>Prosjektgruppen har innhentet råd fra eksterne konsulenter når det har blitt vurdert hensiktsmessig. </p><p>Prosjektgruppen har hatt en rådgivende funksjon for Helsedirektoratet i utarbeidelsen av retningslinjen. Det har vært arbeidet for å oppnå konsensus når det gjelder foreslåtte anbefalinger.<br>Deltakerne i prosjektgruppen har bidratt med skriftlige bidrag til de forskjellige kapitlene. Redigeringen og det endelige produktet har Helsedirektoratet ansvaret for.<br></p><h2>Definisjoner<br></h2><p><strong>Avrusning</strong> vil i hovedsak bli brukt som begrep i retningslinjen. Avrusning innebærer de medisinske, psykologiske og sosiale prosessene som pasienten gjennomgår når han eller hun ønsker å avslutte bruken av ett eller flere rusmidler. I Norge brukes også avgiftning i mange sammenhenger, men det vil ikke bli brukt i denne retningslinjen, siden begrepet i større grad assosieres med eliminering av selve rusmiddelet, eller «giften», fra kroppen.</p><p><strong>Abstinensbehandling</strong>. Dette begrepet vil bli benyttet i retningslinjen om den medisinske, psykologiske og sosiale behandlingen som pasienten mottar under avrusningen. Begrepet innebærer å lindre symptomer som oppstår under avrusningsprosessen. samt hindre komplikasjoner. Abstinensbegrepet gir rom for en forståelse der det tas hensyn til lindring av både psykologiske og fysiologiske reaksjoner under avrusning.</p><h2>Målsettinger for avrusning og abstinensbehandling</h2><ul><li>Sikre avrusning under medisinsk og psykososialt trygge forhold</li><li>Bidra til å redusere helserelaterte rusproblemer</li><li>Tilby kartlegging for psykiske og somatiske helseproblemer </li><li>Bidra til å øke pasientens motivasjon for å redusere eller avslutte bruk av rusmidler</li><li>Gi informasjon og veiledning om aktuelt hjelpeapparat, herunder selvhjelpsgrupper og brukerorganisasjoner, samt hjelp til å komme i kontakt med disse</li><li>Bidra til videreføring til nødvendig behandling og oppfølging</li><li>Hindre brudd i behandlingsforløp for pasienter med rusmiddelproblemer</li><li>Bidra til nødvendig og tilstrekkelig samhandling med ulike instanser som ivaretar pasientens hjelpe- og behandlingstilbud</li><li>Gjøre pasienten i stand til å nyttiggjøre seg pågående dag- og/eller poliklinisk behandling</li><li>Bidra til at eventuelle nye rusepisoder blir kortvarige</li></ul><h2>Prinsipper for avrusning og abstinensbehandling</h2><ul><li>Avrusningen tar utgangspunkt i medisinsk forsvarlighet og pasientens erfaring, ressurser, ønsker og mestring, og den er individuelt tilpasset</li><li>Avrusning er en del av et behandlingsforløp i kommunen og/eller spesialisthelsetjenesten</li><li>Avrusning kan skje i ulike settinger og på ulike behandlingsnivåer, avhengig av pasientens behov, situasjon og ønsker</li><li>Behandlingen bør omfatte kartlegging og utredning av pasientens tilstand, inkludert ønsker og behov for videre oppfølging/behandling</li><li>Behandlingen lindrer abstinenssymptomene</li><li>Behandlingen forebygger komplikasjoner som kan oppstå ved avrusning</li><li>Behandlingen fremmer pasientens egen mestring</li><li>Behandlingen ivaretar pasientens, pårørendes og familiens behov for informasjon og oppfølging</li></ul><h2> Forholdet til andre retningslinjer, veiledere og forskrifter </h2><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-retningslinje-for-legemiddelassistert-rehabilitering-ved-opioidavhengighet" target="_blank">IS-1701. Nasjonal retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering ved opioidavhengighet (2010)</a>. Retningslinjen består av <a href="http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/lar/alle-anbefalinger" target="_blank">111 anbefalinger</a>, hvorav mange vurderes å berøre denne retningslinjen. </p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-retningslinje-for-gravide-i-legemiddelassistert-rehabilitering-lar-og-oppfolging-av-familiene-frem-til-barnet-nar-skolealder" target="_blank">IS-1876. Nasjonal retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder (2012)</a>. Retningslinjen består av <a href="http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/gravide-i-lar/alle-anbefalinger" target="_blank">217 anbefalinger</a>, hvorav en del vurderes å berøre denne retningslinjen. </p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-utredning-behandling-og-oppfolging-av-personer-med-samtidig-ruslidelse-og-psykisk-lidelser" target="_blank">IS-1948. Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse – ROP-lidelser (2012)</a>. Retningslinjen består av <a href="http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/rop/alle-anbefalinger" target="_blank">93 anbefalinger</a>, hvorav mange berører denne retningslinjen. </p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/behandling-og-rehabilitering-av-rusmiddelproblemer-og-avhengighet#k=">IS-2219 Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet (2016)</a>. Retningslinjen består av ca. 60 anbefalinger, hvorav en stor del forventes å berøre denne retningslinjen. </p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/sammen-om-mestring-veileder-i-lokalt-psykisk-helsearbeid-og-rusarbeid-for-voksne" target="_blank">IS-2076. Sammen om mestring – veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne (2014)</a>. Denne veilederen beskriver tjenestene innenfor psykisk helse og rus og skisserer hvordan tjenestene kan tilrettelegge for gode bruker- og pasientforløp. </p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-for-helse-og-omsorgstjenester-til-innsatte-i-fengsel" target="_blank">IS-1971. Veileder for Helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel (2013)</a>. Innsatte i norske fengsler har krav på helsehjelp som befolkningen for øvrig. For innsatte med rusmiddelproblemer finnes ulike behandlingsmuligheter.</p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/vanedannende-legemidler" target="_blank">IS-2014. Veileder for Vanedannende legemidler – rekvirering og forsvarlighet (2014)</a>. Hensikten med veilederen er å gi rekvirenter nødvendig kunnskap for riktig bruk av vanedannende legemidler.</p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/prosedyrer-for-rusmiddeltesting" target="_blank">IS-2231. Veileder for rusmiddeltesting (2014).</a> Hensikten er å gi råd og veiledning ved rusmiddeltesting i biologisk materiale, slik at testing skjer på en faglig forsvarlig måte.</p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-for-utlevering-av-substitusjonslegemiddel-i-og-utenfor-lar" target="_blank">IS-2022. Veileder for utlevering av substitusjonslegemiddel i og utenfor LAR (2013)</a>.</p><p> Veileder for rusmestringsenhetene. Veilederen er et samarbeid mellom Kriminalomsorgsdirektoratet og Helsedirektoratet og forventes <strong data-redactor-tag="strong">publisert i 2016</strong>. Veilederen vil omhandle gode råd for praksis og peke på viktige sider ved organisering, tilrettelegging og videreutvikling av enhetene. </p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/tverrfaglig-spesialisert-rusbehandling-tsb" target="_blank">Prioriteringsveileder TSB</a>. Revidert prioriteringsveileder ble ferdigsstilt i 2015.</p><p> Veileder om tvangstiltak overfor personer med rusmiddelproblemer etter Helse- og omsorgstjenestelovens kapittel 10 vil bli <strong>ferdigstilt i 2016</strong>. </p><p> Ny gjennomføringsforskrift for rusmiddelinstitusjoner var på ekstern høring fra Helse- og omsorgsdepartementet våren 2015. Formålet med forskriften er å gi regler om gjennomføring av opphold i institusjon for personer med rusmiddelproblemer, og å avklare når det er adgang til å bruke tvang. Det er nødvendig med klarere grenser for tvangsbruk i lovgivningen før forskriften kan vedtas, og departementet har fremlagt et lovendringsforslag i Prop. 40 L (2015-2016) som på utgivelsestidspunktet for retningslinjen er til behandling i Stortinget. </p><h2>Historisk utvikling i Norge<br></h2><p>I Norge er det lang tradisjon for avrusning på institusjon. Avrusningsinstitusjonene var frem til rusreformen i 2004 underlagt fylkeskommunen. Oftest ble pasienter som brukte alkohol, innlagt på andre institusjoner enn pasienter som brukte illegale rusmidler. Det ble også til en viss grad skilt mellom sosial og medisinsk avrusning. Den sosiale avrusningen var i større grad for de alkoholavhengige, mens den medisinske avrusningen i større grad var for dem som brukte illegale rusmidler.</p><p>De siste årene har det i økende grad blitt brukt legemidler under avrusning i Norge, men bruken av legemidler varierer i stor grad mellom institusjonene. I økende grad avruses nå pasienter som er avhengig av alkohol, vanedannende legemidler og illegale rusmidler på samme institusjon. Det finnes fremdeles atskilte institusjoner for pasienter som bruker legale og illegale rusmidler, og enkelte institusjoner har separate avdelinger for kvinner og menn.</p><p>De aller fleste med rusmiddelproblemer avruser seg selv uten hjelp fra helsepersonell. I Norge har det i begrenset grad blitt gitt tilbud om poliklinisk avrusning med oppfølging fra helsepersonell, selv om dette i økende grad benyttes i andre land.</p><p>Det har også vært vanlig med et tydelig skille mellom avrusning og behandling. Behandlingstedene har ofte satt som betingelse for å kunne ta i mot en pasient at vedkommende har «rene» urinprøver, det vil si at pasienten ikke lenger har spor etter bruk av rusmidler i urinen.</p><h2>Internasjonal litteratur om avrusning <br></h2><p>Det finnes mye litteratur og forskning internasjonalt om avrusning. Her følger en oversikt over noen sentrale dokumenter.</p><p><a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22628390" target="_blank">«The British Association for Pharmacotherapy»</a> (BAP) kom i 2012 med oppdaterte retningslinjer når det gjelder farmakologisk behandling av ruslidelser. Denne retningslinjen inneholder oppdatert kunnskap om legemidler som benyttes ved avrusning og behandling. Det amerikanske instituttet <a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK64115/" target="_blank">«Substance Abuse and Mental Health Services Administration»</a> (SAMHSA) ga i 2006 ut retningslinjer om avrusning. «National Institute of Clinical Excellence» (NICE) i England har regelmessig oppdatert sine kliniske retningslinjer på området (NICE clinical guidelines <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/cg115" target="_blank">115</a>; <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/cg103" target="_blank">103</a>; <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/cg52/evidence/drug-misuse-opioid-detoxification-full-guideline-196515037" target="_blank">52</a>, <a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1934496/" target="_blank">Pilling 2007</a>).</p><p>Mattick fra Australia publiserte i 1996 en artikkel hvor han satte spørsmålstegn ved om avrusningsprogrammene var effektive (Mattick 1996). Han konkluderer med at effekten av avrusning er avhengig av hva målsettingen med avrusningsprogrammene er. Det vil bli henvist til annen relevant utenlandsk forskningslitteratur under de aktuelle avsnittene i retningslinjen.</p><h2>Norsk litteratur om avrusning<br></h2><p>Det finnes relativt få undersøkelser om avrusning i Norge. Hobbesland foretok en omfattende undersøkelse av avrusningspraksis ved 6 institusjoner i Sør-Norge (Hobbesland 2006). Nordlie og medarbeidere så på behandlingstilbudet til legemiddelavhengige (Nordlie 2002). Kristensen og medarbeidere ved Sørlandet sykehus har sammenliknet to avrusningsregimer for pasienter som er avhengig av flere rusmidler (Kristensen 2006). <a href="http://www.med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/seraf/publikasjoner/rapporter/2001/rapport.SKR-1.2001.pdf" target="_blank">Watten og Waal </a>(2001) undersøkte effekten av ultra-rapid opioid avrusning.</p><p>Helland fra Haukeland sykehus har beskrevet avrusning for alkoholbrukere (Helland 2008) og Lobmeier fra Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf) har beskrevet avrusning for opioidavhengige (Lobmeier 2010). Skjøtskift fra Haukeland sykehus har forfattet «Lommerus», som er et klinisk hjelpemiddel for avrusning ved forskjellige avdelinger på sykehus (Skjøtskift 2015).</p><h2>Videoforedrag</h2><p>Prosjektleder <a href="http://roptv.no/videoer/retningslinjer/gabrielle-welle-strand-1-av-3-introduksjon-av-avrusningsretningslinjen">Gabrielle Welle-Strand presenterer retningslinjen på ROP-TV</a>, og snakker bl.a. om metodikk, prinsipper for avrusning, eksempler på anbefalinger og hvordan retningslinjen er bygget opp.<br></p>/retningslinjer/avrusning-fra-rusmidler-og-vanedannende-legemidler/seksjon?Tittel=avrusning-fra-opioider-10222
Avrusning fra andre rusmidler og flere rusmidlerhttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=1973Avrusning fra andre rusmidler og flere rusmidlerAvrusning fra rusmidler og vanedannende legemidlerRetningslinjeseksjon6FalseAvrusning fra rusmidler og...<h2> Mandat</h2><p>Helsedirektoratet har i sitt oppdrag å utarbeide nasjonale faglige retningslinjer for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Avrusning er ofte første ledd i en behandling av rusmiddelproblemer. Avrusning er i dag preget av et mangfold av tilnærmingsmåter, noe som kan føre til at personer med rusmiddelproblemer ikke får kunnskapsbasert behandling. </p><p><strong>Retningslinjen skal beskrive følgende:</strong><br></p><ul><li>Ulike formål med avrusning (avrusning uten videre behandling, avrusning i forkant av annen behandling, avrusning som er nødvendig av medisinske grunner)</li><li>Hvilke typer rusmidler og vanedannende legemidler som krever avrusning</li><li>På hvilket nivå i tjenestene avrusning skal/kan foregå, herunder poliklinisk behandling</li><li>Hvilke avrusningsmetoder som bør benyttes ved ulike tilstander</li><li>Når det foreligger fare for alvorlige rusforgiftningstilstander som krever behandling/overvåkning i ambulansetjenesten og observasjonspost/intensivavdeling</li><li>Psykososiale tiltak som understøtter avrusningsprosessen</li></ul><h2>Målgruppe</h2><p><strong>Målgruppen for denne retningslinjen omfatter:</strong><br></p><ul><li>Ansatte i tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelproblemer (TSB) og andre deler av spesialisthelsetjenesten</li><li>Ansatte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten</li><li>Helsepersonell i fengsel og kriminalomsorg</li><li>Ansatte i avrusningstiltak i privat/frivillig sektor</li><li>Ledere/administratorer i helse- og omsorgstjenesten</li><li>Brukere / pårørende / andre interesserte</li></ul><h2>Arbeidsgruppe</h2><p> Prosjektgruppen for retningslinjearbeidet hadde sitt første møte i august 2010. Prosjektgruppen har avholdt 13 møter.<br></p><p><strong>Deltakere:</strong></p><ul><li>Helsedirektoratet, avd. psykisk helsevern og rus, Gabrielle Welle-Strand, lege/leder av gruppen</li><li>Helsedirektoratet, avd. psykisk helsevern og rus, Stian Haugen, kriminolog</li><li>AFR Helse Bergen/allmennmedisin, Christian Ohldieck, spes. i allmennmedisin</li><li>A-larm, Erik Torjussen, brukerrepresentant</li><li>Bergensklinikkene, Wenche Haga, psykolog</li><li>Høgskolen i Sør-Øst Norge, Stian Biong, sykepleier/professor</li><li>LAR-nett Norge, Dag Myhre, brukerrepresentant</li><li>LAR-nett Norge, Karen Lise Følling, brukerrepresentant</li><li>Oslo kommune, Jon Sundelius, sykepleier</li><li>Oslo Universitetssykehus, Guri Spilhaug, spes. i rus- og avhengighetsmedisin</li><li>Rus Møre og Romsdal, Ole Lorvik, sosionom</li><li>SERAF, Lars Tanum (til 2011), psykiater/farmakolog</li><li>Tromsø kommune, Inger Hilde Trandem, lege</li><li>Vestfoldklinikken, Svein Dittmann, psykiater</li><li>Østfoldklinikken, Arild Schillinger (død høsten 2013), psykiater</li></ul><p>Prosjektgruppen har innhentet råd fra eksterne konsulenter når det har blitt vurdert hensiktsmessig. </p><p>Prosjektgruppen har hatt en rådgivende funksjon for Helsedirektoratet i utarbeidelsen av retningslinjen. Det har vært arbeidet for å oppnå konsensus når det gjelder foreslåtte anbefalinger.<br>Deltakerne i prosjektgruppen har bidratt med skriftlige bidrag til de forskjellige kapitlene. Redigeringen og det endelige produktet har Helsedirektoratet ansvaret for.<br></p><h2>Definisjoner<br></h2><p><strong>Avrusning</strong> vil i hovedsak bli brukt som begrep i retningslinjen. Avrusning innebærer de medisinske, psykologiske og sosiale prosessene som pasienten gjennomgår når han eller hun ønsker å avslutte bruken av ett eller flere rusmidler. I Norge brukes også avgiftning i mange sammenhenger, men det vil ikke bli brukt i denne retningslinjen, siden begrepet i større grad assosieres med eliminering av selve rusmiddelet, eller «giften», fra kroppen.</p><p><strong>Abstinensbehandling</strong>. Dette begrepet vil bli benyttet i retningslinjen om den medisinske, psykologiske og sosiale behandlingen som pasienten mottar under avrusningen. Begrepet innebærer å lindre symptomer som oppstår under avrusningsprosessen. samt hindre komplikasjoner. Abstinensbegrepet gir rom for en forståelse der det tas hensyn til lindring av både psykologiske og fysiologiske reaksjoner under avrusning.</p><h2>Målsettinger for avrusning og abstinensbehandling</h2><ul><li>Sikre avrusning under medisinsk og psykososialt trygge forhold</li><li>Bidra til å redusere helserelaterte rusproblemer</li><li>Tilby kartlegging for psykiske og somatiske helseproblemer </li><li>Bidra til å øke pasientens motivasjon for å redusere eller avslutte bruk av rusmidler</li><li>Gi informasjon og veiledning om aktuelt hjelpeapparat, herunder selvhjelpsgrupper og brukerorganisasjoner, samt hjelp til å komme i kontakt med disse</li><li>Bidra til videreføring til nødvendig behandling og oppfølging</li><li>Hindre brudd i behandlingsforløp for pasienter med rusmiddelproblemer</li><li>Bidra til nødvendig og tilstrekkelig samhandling med ulike instanser som ivaretar pasientens hjelpe- og behandlingstilbud</li><li>Gjøre pasienten i stand til å nyttiggjøre seg pågående dag- og/eller poliklinisk behandling</li><li>Bidra til at eventuelle nye rusepisoder blir kortvarige</li></ul><h2>Prinsipper for avrusning og abstinensbehandling</h2><ul><li>Avrusningen tar utgangspunkt i medisinsk forsvarlighet og pasientens erfaring, ressurser, ønsker og mestring, og den er individuelt tilpasset</li><li>Avrusning er en del av et behandlingsforløp i kommunen og/eller spesialisthelsetjenesten</li><li>Avrusning kan skje i ulike settinger og på ulike behandlingsnivåer, avhengig av pasientens behov, situasjon og ønsker</li><li>Behandlingen bør omfatte kartlegging og utredning av pasientens tilstand, inkludert ønsker og behov for videre oppfølging/behandling</li><li>Behandlingen lindrer abstinenssymptomene</li><li>Behandlingen forebygger komplikasjoner som kan oppstå ved avrusning</li><li>Behandlingen fremmer pasientens egen mestring</li><li>Behandlingen ivaretar pasientens, pårørendes og familiens behov for informasjon og oppfølging</li></ul><h2> Forholdet til andre retningslinjer, veiledere og forskrifter </h2><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-retningslinje-for-legemiddelassistert-rehabilitering-ved-opioidavhengighet" target="_blank">IS-1701. Nasjonal retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering ved opioidavhengighet (2010)</a>. Retningslinjen består av <a href="http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/lar/alle-anbefalinger" target="_blank">111 anbefalinger</a>, hvorav mange vurderes å berøre denne retningslinjen. </p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-retningslinje-for-gravide-i-legemiddelassistert-rehabilitering-lar-og-oppfolging-av-familiene-frem-til-barnet-nar-skolealder" target="_blank">IS-1876. Nasjonal retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder (2012)</a>. Retningslinjen består av <a href="http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/gravide-i-lar/alle-anbefalinger" target="_blank">217 anbefalinger</a>, hvorav en del vurderes å berøre denne retningslinjen. </p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-utredning-behandling-og-oppfolging-av-personer-med-samtidig-ruslidelse-og-psykisk-lidelser" target="_blank">IS-1948. Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse – ROP-lidelser (2012)</a>. Retningslinjen består av <a href="http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/rop/alle-anbefalinger" target="_blank">93 anbefalinger</a>, hvorav mange berører denne retningslinjen. </p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/behandling-og-rehabilitering-av-rusmiddelproblemer-og-avhengighet#k=">IS-2219 Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet (2016)</a>. Retningslinjen består av ca. 60 anbefalinger, hvorav en stor del forventes å berøre denne retningslinjen. </p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/sammen-om-mestring-veileder-i-lokalt-psykisk-helsearbeid-og-rusarbeid-for-voksne" target="_blank">IS-2076. Sammen om mestring – veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne (2014)</a>. Denne veilederen beskriver tjenestene innenfor psykisk helse og rus og skisserer hvordan tjenestene kan tilrettelegge for gode bruker- og pasientforløp. </p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-for-helse-og-omsorgstjenester-til-innsatte-i-fengsel" target="_blank">IS-1971. Veileder for Helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel (2013)</a>. Innsatte i norske fengsler har krav på helsehjelp som befolkningen for øvrig. For innsatte med rusmiddelproblemer finnes ulike behandlingsmuligheter.</p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/vanedannende-legemidler" target="_blank">IS-2014. Veileder for Vanedannende legemidler – rekvirering og forsvarlighet (2014)</a>. Hensikten med veilederen er å gi rekvirenter nødvendig kunnskap for riktig bruk av vanedannende legemidler.</p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/prosedyrer-for-rusmiddeltesting" target="_blank">IS-2231. Veileder for rusmiddeltesting (2014).</a> Hensikten er å gi råd og veiledning ved rusmiddeltesting i biologisk materiale, slik at testing skjer på en faglig forsvarlig måte.</p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-for-utlevering-av-substitusjonslegemiddel-i-og-utenfor-lar" target="_blank">IS-2022. Veileder for utlevering av substitusjonslegemiddel i og utenfor LAR (2013)</a>.</p><p> Veileder for rusmestringsenhetene. Veilederen er et samarbeid mellom Kriminalomsorgsdirektoratet og Helsedirektoratet og forventes <strong data-redactor-tag="strong">publisert i 2016</strong>. Veilederen vil omhandle gode råd for praksis og peke på viktige sider ved organisering, tilrettelegging og videreutvikling av enhetene. </p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/tverrfaglig-spesialisert-rusbehandling-tsb" target="_blank">Prioriteringsveileder TSB</a>. Revidert prioriteringsveileder ble ferdigsstilt i 2015.</p><p> Veileder om tvangstiltak overfor personer med rusmiddelproblemer etter Helse- og omsorgstjenestelovens kapittel 10 vil bli <strong>ferdigstilt i 2016</strong>. </p><p> Ny gjennomføringsforskrift for rusmiddelinstitusjoner var på ekstern høring fra Helse- og omsorgsdepartementet våren 2015. Formålet med forskriften er å gi regler om gjennomføring av opphold i institusjon for personer med rusmiddelproblemer, og å avklare når det er adgang til å bruke tvang. Det er nødvendig med klarere grenser for tvangsbruk i lovgivningen før forskriften kan vedtas, og departementet har fremlagt et lovendringsforslag i Prop. 40 L (2015-2016) som på utgivelsestidspunktet for retningslinjen er til behandling i Stortinget. </p><h2>Historisk utvikling i Norge<br></h2><p>I Norge er det lang tradisjon for avrusning på institusjon. Avrusningsinstitusjonene var frem til rusreformen i 2004 underlagt fylkeskommunen. Oftest ble pasienter som brukte alkohol, innlagt på andre institusjoner enn pasienter som brukte illegale rusmidler. Det ble også til en viss grad skilt mellom sosial og medisinsk avrusning. Den sosiale avrusningen var i større grad for de alkoholavhengige, mens den medisinske avrusningen i større grad var for dem som brukte illegale rusmidler.</p><p>De siste årene har det i økende grad blitt brukt legemidler under avrusning i Norge, men bruken av legemidler varierer i stor grad mellom institusjonene. I økende grad avruses nå pasienter som er avhengig av alkohol, vanedannende legemidler og illegale rusmidler på samme institusjon. Det finnes fremdeles atskilte institusjoner for pasienter som bruker legale og illegale rusmidler, og enkelte institusjoner har separate avdelinger for kvinner og menn.</p><p>De aller fleste med rusmiddelproblemer avruser seg selv uten hjelp fra helsepersonell. I Norge har det i begrenset grad blitt gitt tilbud om poliklinisk avrusning med oppfølging fra helsepersonell, selv om dette i økende grad benyttes i andre land.</p><p>Det har også vært vanlig med et tydelig skille mellom avrusning og behandling. Behandlingstedene har ofte satt som betingelse for å kunne ta i mot en pasient at vedkommende har «rene» urinprøver, det vil si at pasienten ikke lenger har spor etter bruk av rusmidler i urinen.</p><h2>Internasjonal litteratur om avrusning <br></h2><p>Det finnes mye litteratur og forskning internasjonalt om avrusning. Her følger en oversikt over noen sentrale dokumenter.</p><p><a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22628390" target="_blank">«The British Association for Pharmacotherapy»</a> (BAP) kom i 2012 med oppdaterte retningslinjer når det gjelder farmakologisk behandling av ruslidelser. Denne retningslinjen inneholder oppdatert kunnskap om legemidler som benyttes ved avrusning og behandling. Det amerikanske instituttet <a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK64115/" target="_blank">«Substance Abuse and Mental Health Services Administration»</a> (SAMHSA) ga i 2006 ut retningslinjer om avrusning. «National Institute of Clinical Excellence» (NICE) i England har regelmessig oppdatert sine kliniske retningslinjer på området (NICE clinical guidelines <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/cg115" target="_blank">115</a>; <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/cg103" target="_blank">103</a>; <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/cg52/evidence/drug-misuse-opioid-detoxification-full-guideline-196515037" target="_blank">52</a>, <a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1934496/" target="_blank">Pilling 2007</a>).</p><p>Mattick fra Australia publiserte i 1996 en artikkel hvor han satte spørsmålstegn ved om avrusningsprogrammene var effektive (Mattick 1996). Han konkluderer med at effekten av avrusning er avhengig av hva målsettingen med avrusningsprogrammene er. Det vil bli henvist til annen relevant utenlandsk forskningslitteratur under de aktuelle avsnittene i retningslinjen.</p><h2>Norsk litteratur om avrusning<br></h2><p>Det finnes relativt få undersøkelser om avrusning i Norge. Hobbesland foretok en omfattende undersøkelse av avrusningspraksis ved 6 institusjoner i Sør-Norge (Hobbesland 2006). Nordlie og medarbeidere så på behandlingstilbudet til legemiddelavhengige (Nordlie 2002). Kristensen og medarbeidere ved Sørlandet sykehus har sammenliknet to avrusningsregimer for pasienter som er avhengig av flere rusmidler (Kristensen 2006). <a href="http://www.med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/seraf/publikasjoner/rapporter/2001/rapport.SKR-1.2001.pdf" target="_blank">Watten og Waal </a>(2001) undersøkte effekten av ultra-rapid opioid avrusning.</p><p>Helland fra Haukeland sykehus har beskrevet avrusning for alkoholbrukere (Helland 2008) og Lobmeier fra Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf) har beskrevet avrusning for opioidavhengige (Lobmeier 2010). Skjøtskift fra Haukeland sykehus har forfattet «Lommerus», som er et klinisk hjelpemiddel for avrusning ved forskjellige avdelinger på sykehus (Skjøtskift 2015).</p><h2>Videoforedrag</h2><p>Prosjektleder <a href="http://roptv.no/videoer/retningslinjer/gabrielle-welle-strand-1-av-3-introduksjon-av-avrusningsretningslinjen">Gabrielle Welle-Strand presenterer retningslinjen på ROP-TV</a>, og snakker bl.a. om metodikk, prinsipper for avrusning, eksempler på anbefalinger og hvordan retningslinjen er bygget opp.<br></p>/retningslinjer/avrusning-fra-rusmidler-og-vanedannende-legemidler/seksjon?Tittel=avrusning-fra-andre-rusmidler-10223
Avrusning av gravidehttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=1974Avrusning av gravideAvrusning fra rusmidler og vanedannende legemidlerRetningslinjeseksjon6FalseAvrusning fra rusmidler og...<h2> Mandat</h2><p>Helsedirektoratet har i sitt oppdrag å utarbeide nasjonale faglige retningslinjer for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Avrusning er ofte første ledd i en behandling av rusmiddelproblemer. Avrusning er i dag preget av et mangfold av tilnærmingsmåter, noe som kan føre til at personer med rusmiddelproblemer ikke får kunnskapsbasert behandling. </p><p><strong>Retningslinjen skal beskrive følgende:</strong><br></p><ul><li>Ulike formål med avrusning (avrusning uten videre behandling, avrusning i forkant av annen behandling, avrusning som er nødvendig av medisinske grunner)</li><li>Hvilke typer rusmidler og vanedannende legemidler som krever avrusning</li><li>På hvilket nivå i tjenestene avrusning skal/kan foregå, herunder poliklinisk behandling</li><li>Hvilke avrusningsmetoder som bør benyttes ved ulike tilstander</li><li>Når det foreligger fare for alvorlige rusforgiftningstilstander som krever behandling/overvåkning i ambulansetjenesten og observasjonspost/intensivavdeling</li><li>Psykososiale tiltak som understøtter avrusningsprosessen</li></ul><h2>Målgruppe</h2><p><strong>Målgruppen for denne retningslinjen omfatter:</strong><br></p><ul><li>Ansatte i tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelproblemer (TSB) og andre deler av spesialisthelsetjenesten</li><li>Ansatte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten</li><li>Helsepersonell i fengsel og kriminalomsorg</li><li>Ansatte i avrusningstiltak i privat/frivillig sektor</li><li>Ledere/administratorer i helse- og omsorgstjenesten</li><li>Brukere / pårørende / andre interesserte</li></ul><h2>Arbeidsgruppe</h2><p> Prosjektgruppen for retningslinjearbeidet hadde sitt første møte i august 2010. Prosjektgruppen har avholdt 13 møter.<br></p><p><strong>Deltakere:</strong></p><ul><li>Helsedirektoratet, avd. psykisk helsevern og rus, Gabrielle Welle-Strand, lege/leder av gruppen</li><li>Helsedirektoratet, avd. psykisk helsevern og rus, Stian Haugen, kriminolog</li><li>AFR Helse Bergen/allmennmedisin, Christian Ohldieck, spes. i allmennmedisin</li><li>A-larm, Erik Torjussen, brukerrepresentant</li><li>Bergensklinikkene, Wenche Haga, psykolog</li><li>Høgskolen i Sør-Øst Norge, Stian Biong, sykepleier/professor</li><li>LAR-nett Norge, Dag Myhre, brukerrepresentant</li><li>LAR-nett Norge, Karen Lise Følling, brukerrepresentant</li><li>Oslo kommune, Jon Sundelius, sykepleier</li><li>Oslo Universitetssykehus, Guri Spilhaug, spes. i rus- og avhengighetsmedisin</li><li>Rus Møre og Romsdal, Ole Lorvik, sosionom</li><li>SERAF, Lars Tanum (til 2011), psykiater/farmakolog</li><li>Tromsø kommune, Inger Hilde Trandem, lege</li><li>Vestfoldklinikken, Svein Dittmann, psykiater</li><li>Østfoldklinikken, Arild Schillinger (død høsten 2013), psykiater</li></ul><p>Prosjektgruppen har innhentet råd fra eksterne konsulenter når det har blitt vurdert hensiktsmessig. </p><p>Prosjektgruppen har hatt en rådgivende funksjon for Helsedirektoratet i utarbeidelsen av retningslinjen. Det har vært arbeidet for å oppnå konsensus når det gjelder foreslåtte anbefalinger.<br>Deltakerne i prosjektgruppen har bidratt med skriftlige bidrag til de forskjellige kapitlene. Redigeringen og det endelige produktet har Helsedirektoratet ansvaret for.<br></p><h2>Definisjoner<br></h2><p><strong>Avrusning</strong> vil i hovedsak bli brukt som begrep i retningslinjen. Avrusning innebærer de medisinske, psykologiske og sosiale prosessene som pasienten gjennomgår når han eller hun ønsker å avslutte bruken av ett eller flere rusmidler. I Norge brukes også avgiftning i mange sammenhenger, men det vil ikke bli brukt i denne retningslinjen, siden begrepet i større grad assosieres med eliminering av selve rusmiddelet, eller «giften», fra kroppen.</p><p><strong>Abstinensbehandling</strong>. Dette begrepet vil bli benyttet i retningslinjen om den medisinske, psykologiske og sosiale behandlingen som pasienten mottar under avrusningen. Begrepet innebærer å lindre symptomer som oppstår under avrusningsprosessen. samt hindre komplikasjoner. Abstinensbegrepet gir rom for en forståelse der det tas hensyn til lindring av både psykologiske og fysiologiske reaksjoner under avrusning.</p><h2>Målsettinger for avrusning og abstinensbehandling</h2><ul><li>Sikre avrusning under medisinsk og psykososialt trygge forhold</li><li>Bidra til å redusere helserelaterte rusproblemer</li><li>Tilby kartlegging for psykiske og somatiske helseproblemer </li><li>Bidra til å øke pasientens motivasjon for å redusere eller avslutte bruk av rusmidler</li><li>Gi informasjon og veiledning om aktuelt hjelpeapparat, herunder selvhjelpsgrupper og brukerorganisasjoner, samt hjelp til å komme i kontakt med disse</li><li>Bidra til videreføring til nødvendig behandling og oppfølging</li><li>Hindre brudd i behandlingsforløp for pasienter med rusmiddelproblemer</li><li>Bidra til nødvendig og tilstrekkelig samhandling med ulike instanser som ivaretar pasientens hjelpe- og behandlingstilbud</li><li>Gjøre pasienten i stand til å nyttiggjøre seg pågående dag- og/eller poliklinisk behandling</li><li>Bidra til at eventuelle nye rusepisoder blir kortvarige</li></ul><h2>Prinsipper for avrusning og abstinensbehandling</h2><ul><li>Avrusningen tar utgangspunkt i medisinsk forsvarlighet og pasientens erfaring, ressurser, ønsker og mestring, og den er individuelt tilpasset</li><li>Avrusning er en del av et behandlingsforløp i kommunen og/eller spesialisthelsetjenesten</li><li>Avrusning kan skje i ulike settinger og på ulike behandlingsnivåer, avhengig av pasientens behov, situasjon og ønsker</li><li>Behandlingen bør omfatte kartlegging og utredning av pasientens tilstand, inkludert ønsker og behov for videre oppfølging/behandling</li><li>Behandlingen lindrer abstinenssymptomene</li><li>Behandlingen forebygger komplikasjoner som kan oppstå ved avrusning</li><li>Behandlingen fremmer pasientens egen mestring</li><li>Behandlingen ivaretar pasientens, pårørendes og familiens behov for informasjon og oppfølging</li></ul><h2> Forholdet til andre retningslinjer, veiledere og forskrifter </h2><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-retningslinje-for-legemiddelassistert-rehabilitering-ved-opioidavhengighet" target="_blank">IS-1701. Nasjonal retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering ved opioidavhengighet (2010)</a>. Retningslinjen består av <a href="http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/lar/alle-anbefalinger" target="_blank">111 anbefalinger</a>, hvorav mange vurderes å berøre denne retningslinjen. </p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-retningslinje-for-gravide-i-legemiddelassistert-rehabilitering-lar-og-oppfolging-av-familiene-frem-til-barnet-nar-skolealder" target="_blank">IS-1876. Nasjonal retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder (2012)</a>. Retningslinjen består av <a href="http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/gravide-i-lar/alle-anbefalinger" target="_blank">217 anbefalinger</a>, hvorav en del vurderes å berøre denne retningslinjen. </p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-utredning-behandling-og-oppfolging-av-personer-med-samtidig-ruslidelse-og-psykisk-lidelser" target="_blank">IS-1948. Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse – ROP-lidelser (2012)</a>. Retningslinjen består av <a href="http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/rop/alle-anbefalinger" target="_blank">93 anbefalinger</a>, hvorav mange berører denne retningslinjen. </p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/behandling-og-rehabilitering-av-rusmiddelproblemer-og-avhengighet#k=">IS-2219 Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet (2016)</a>. Retningslinjen består av ca. 60 anbefalinger, hvorav en stor del forventes å berøre denne retningslinjen. </p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/sammen-om-mestring-veileder-i-lokalt-psykisk-helsearbeid-og-rusarbeid-for-voksne" target="_blank">IS-2076. Sammen om mestring – veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne (2014)</a>. Denne veilederen beskriver tjenestene innenfor psykisk helse og rus og skisserer hvordan tjenestene kan tilrettelegge for gode bruker- og pasientforløp. </p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-for-helse-og-omsorgstjenester-til-innsatte-i-fengsel" target="_blank">IS-1971. Veileder for Helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel (2013)</a>. Innsatte i norske fengsler har krav på helsehjelp som befolkningen for øvrig. For innsatte med rusmiddelproblemer finnes ulike behandlingsmuligheter.</p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/vanedannende-legemidler" target="_blank">IS-2014. Veileder for Vanedannende legemidler – rekvirering og forsvarlighet (2014)</a>. Hensikten med veilederen er å gi rekvirenter nødvendig kunnskap for riktig bruk av vanedannende legemidler.</p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/prosedyrer-for-rusmiddeltesting" target="_blank">IS-2231. Veileder for rusmiddeltesting (2014).</a> Hensikten er å gi råd og veiledning ved rusmiddeltesting i biologisk materiale, slik at testing skjer på en faglig forsvarlig måte.</p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-for-utlevering-av-substitusjonslegemiddel-i-og-utenfor-lar" target="_blank">IS-2022. Veileder for utlevering av substitusjonslegemiddel i og utenfor LAR (2013)</a>.</p><p> Veileder for rusmestringsenhetene. Veilederen er et samarbeid mellom Kriminalomsorgsdirektoratet og Helsedirektoratet og forventes <strong data-redactor-tag="strong">publisert i 2016</strong>. Veilederen vil omhandle gode råd for praksis og peke på viktige sider ved organisering, tilrettelegging og videreutvikling av enhetene. </p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/tverrfaglig-spesialisert-rusbehandling-tsb" target="_blank">Prioriteringsveileder TSB</a>. Revidert prioriteringsveileder ble ferdigsstilt i 2015.</p><p> Veileder om tvangstiltak overfor personer med rusmiddelproblemer etter Helse- og omsorgstjenestelovens kapittel 10 vil bli <strong>ferdigstilt i 2016</strong>. </p><p> Ny gjennomføringsforskrift for rusmiddelinstitusjoner var på ekstern høring fra Helse- og omsorgsdepartementet våren 2015. Formålet med forskriften er å gi regler om gjennomføring av opphold i institusjon for personer med rusmiddelproblemer, og å avklare når det er adgang til å bruke tvang. Det er nødvendig med klarere grenser for tvangsbruk i lovgivningen før forskriften kan vedtas, og departementet har fremlagt et lovendringsforslag i Prop. 40 L (2015-2016) som på utgivelsestidspunktet for retningslinjen er til behandling i Stortinget. </p><h2>Historisk utvikling i Norge<br></h2><p>I Norge er det lang tradisjon for avrusning på institusjon. Avrusningsinstitusjonene var frem til rusreformen i 2004 underlagt fylkeskommunen. Oftest ble pasienter som brukte alkohol, innlagt på andre institusjoner enn pasienter som brukte illegale rusmidler. Det ble også til en viss grad skilt mellom sosial og medisinsk avrusning. Den sosiale avrusningen var i større grad for de alkoholavhengige, mens den medisinske avrusningen i større grad var for dem som brukte illegale rusmidler.</p><p>De siste årene har det i økende grad blitt brukt legemidler under avrusning i Norge, men bruken av legemidler varierer i stor grad mellom institusjonene. I økende grad avruses nå pasienter som er avhengig av alkohol, vanedannende legemidler og illegale rusmidler på samme institusjon. Det finnes fremdeles atskilte institusjoner for pasienter som bruker legale og illegale rusmidler, og enkelte institusjoner har separate avdelinger for kvinner og menn.</p><p>De aller fleste med rusmiddelproblemer avruser seg selv uten hjelp fra helsepersonell. I Norge har det i begrenset grad blitt gitt tilbud om poliklinisk avrusning med oppfølging fra helsepersonell, selv om dette i økende grad benyttes i andre land.</p><p>Det har også vært vanlig med et tydelig skille mellom avrusning og behandling. Behandlingstedene har ofte satt som betingelse for å kunne ta i mot en pasient at vedkommende har «rene» urinprøver, det vil si at pasienten ikke lenger har spor etter bruk av rusmidler i urinen.</p><h2>Internasjonal litteratur om avrusning <br></h2><p>Det finnes mye litteratur og forskning internasjonalt om avrusning. Her følger en oversikt over noen sentrale dokumenter.</p><p><a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22628390" target="_blank">«The British Association for Pharmacotherapy»</a> (BAP) kom i 2012 med oppdaterte retningslinjer når det gjelder farmakologisk behandling av ruslidelser. Denne retningslinjen inneholder oppdatert kunnskap om legemidler som benyttes ved avrusning og behandling. Det amerikanske instituttet <a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK64115/" target="_blank">«Substance Abuse and Mental Health Services Administration»</a> (SAMHSA) ga i 2006 ut retningslinjer om avrusning. «National Institute of Clinical Excellence» (NICE) i England har regelmessig oppdatert sine kliniske retningslinjer på området (NICE clinical guidelines <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/cg115" target="_blank">115</a>; <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/cg103" target="_blank">103</a>; <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/cg52/evidence/drug-misuse-opioid-detoxification-full-guideline-196515037" target="_blank">52</a>, <a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1934496/" target="_blank">Pilling 2007</a>).</p><p>Mattick fra Australia publiserte i 1996 en artikkel hvor han satte spørsmålstegn ved om avrusningsprogrammene var effektive (Mattick 1996). Han konkluderer med at effekten av avrusning er avhengig av hva målsettingen med avrusningsprogrammene er. Det vil bli henvist til annen relevant utenlandsk forskningslitteratur under de aktuelle avsnittene i retningslinjen.</p><h2>Norsk litteratur om avrusning<br></h2><p>Det finnes relativt få undersøkelser om avrusning i Norge. Hobbesland foretok en omfattende undersøkelse av avrusningspraksis ved 6 institusjoner i Sør-Norge (Hobbesland 2006). Nordlie og medarbeidere så på behandlingstilbudet til legemiddelavhengige (Nordlie 2002). Kristensen og medarbeidere ved Sørlandet sykehus har sammenliknet to avrusningsregimer for pasienter som er avhengig av flere rusmidler (Kristensen 2006). <a href="http://www.med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/seraf/publikasjoner/rapporter/2001/rapport.SKR-1.2001.pdf" target="_blank">Watten og Waal </a>(2001) undersøkte effekten av ultra-rapid opioid avrusning.</p><p>Helland fra Haukeland sykehus har beskrevet avrusning for alkoholbrukere (Helland 2008) og Lobmeier fra Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf) har beskrevet avrusning for opioidavhengige (Lobmeier 2010). Skjøtskift fra Haukeland sykehus har forfattet «Lommerus», som er et klinisk hjelpemiddel for avrusning ved forskjellige avdelinger på sykehus (Skjøtskift 2015).</p><h2>Videoforedrag</h2><p>Prosjektleder <a href="http://roptv.no/videoer/retningslinjer/gabrielle-welle-strand-1-av-3-introduksjon-av-avrusningsretningslinjen">Gabrielle Welle-Strand presenterer retningslinjen på ROP-TV</a>, og snakker bl.a. om metodikk, prinsipper for avrusning, eksempler på anbefalinger og hvordan retningslinjen er bygget opp.<br></p>/retningslinjer/avrusning-fra-rusmidler-og-vanedannende-legemidler/seksjon?Tittel=avrusning-av-gravide-10224
Oppfølging etter opioidoverdoserhttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=1975Oppfølging etter opioidoverdoserAvrusning fra rusmidler og vanedannende legemidlerRetningslinjeseksjon1FalseAvrusning fra rusmidler og...<h2> Mandat</h2><p>Helsedirektoratet har i sitt oppdrag å utarbeide nasjonale faglige retningslinjer for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Avrusning er ofte første ledd i en behandling av rusmiddelproblemer. Avrusning er i dag preget av et mangfold av tilnærmingsmåter, noe som kan føre til at personer med rusmiddelproblemer ikke får kunnskapsbasert behandling. </p><p><strong>Retningslinjen skal beskrive følgende:</strong><br></p><ul><li>Ulike formål med avrusning (avrusning uten videre behandling, avrusning i forkant av annen behandling, avrusning som er nødvendig av medisinske grunner)</li><li>Hvilke typer rusmidler og vanedannende legemidler som krever avrusning</li><li>På hvilket nivå i tjenestene avrusning skal/kan foregå, herunder poliklinisk behandling</li><li>Hvilke avrusningsmetoder som bør benyttes ved ulike tilstander</li><li>Når det foreligger fare for alvorlige rusforgiftningstilstander som krever behandling/overvåkning i ambulansetjenesten og observasjonspost/intensivavdeling</li><li>Psykososiale tiltak som understøtter avrusningsprosessen</li></ul><h2>Målgruppe</h2><p><strong>Målgruppen for denne retningslinjen omfatter:</strong><br></p><ul><li>Ansatte i tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelproblemer (TSB) og andre deler av spesialisthelsetjenesten</li><li>Ansatte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten</li><li>Helsepersonell i fengsel og kriminalomsorg</li><li>Ansatte i avrusningstiltak i privat/frivillig sektor</li><li>Ledere/administratorer i helse- og omsorgstjenesten</li><li>Brukere / pårørende / andre interesserte</li></ul><h2>Arbeidsgruppe</h2><p> Prosjektgruppen for retningslinjearbeidet hadde sitt første møte i august 2010. Prosjektgruppen har avholdt 13 møter.<br></p><p><strong>Deltakere:</strong></p><ul><li>Helsedirektoratet, avd. psykisk helsevern og rus, Gabrielle Welle-Strand, lege/leder av gruppen</li><li>Helsedirektoratet, avd. psykisk helsevern og rus, Stian Haugen, kriminolog</li><li>AFR Helse Bergen/allmennmedisin, Christian Ohldieck, spes. i allmennmedisin</li><li>A-larm, Erik Torjussen, brukerrepresentant</li><li>Bergensklinikkene, Wenche Haga, psykolog</li><li>Høgskolen i Sør-Øst Norge, Stian Biong, sykepleier/professor</li><li>LAR-nett Norge, Dag Myhre, brukerrepresentant</li><li>LAR-nett Norge, Karen Lise Følling, brukerrepresentant</li><li>Oslo kommune, Jon Sundelius, sykepleier</li><li>Oslo Universitetssykehus, Guri Spilhaug, spes. i rus- og avhengighetsmedisin</li><li>Rus Møre og Romsdal, Ole Lorvik, sosionom</li><li>SERAF, Lars Tanum (til 2011), psykiater/farmakolog</li><li>Tromsø kommune, Inger Hilde Trandem, lege</li><li>Vestfoldklinikken, Svein Dittmann, psykiater</li><li>Østfoldklinikken, Arild Schillinger (død høsten 2013), psykiater</li></ul><p>Prosjektgruppen har innhentet råd fra eksterne konsulenter når det har blitt vurdert hensiktsmessig. </p><p>Prosjektgruppen har hatt en rådgivende funksjon for Helsedirektoratet i utarbeidelsen av retningslinjen. Det har vært arbeidet for å oppnå konsensus når det gjelder foreslåtte anbefalinger.<br>Deltakerne i prosjektgruppen har bidratt med skriftlige bidrag til de forskjellige kapitlene. Redigeringen og det endelige produktet har Helsedirektoratet ansvaret for.<br></p><h2>Definisjoner<br></h2><p><strong>Avrusning</strong> vil i hovedsak bli brukt som begrep i retningslinjen. Avrusning innebærer de medisinske, psykologiske og sosiale prosessene som pasienten gjennomgår når han eller hun ønsker å avslutte bruken av ett eller flere rusmidler. I Norge brukes også avgiftning i mange sammenhenger, men det vil ikke bli brukt i denne retningslinjen, siden begrepet i større grad assosieres med eliminering av selve rusmiddelet, eller «giften», fra kroppen.</p><p><strong>Abstinensbehandling</strong>. Dette begrepet vil bli benyttet i retningslinjen om den medisinske, psykologiske og sosiale behandlingen som pasienten mottar under avrusningen. Begrepet innebærer å lindre symptomer som oppstår under avrusningsprosessen. samt hindre komplikasjoner. Abstinensbegrepet gir rom for en forståelse der det tas hensyn til lindring av både psykologiske og fysiologiske reaksjoner under avrusning.</p><h2>Målsettinger for avrusning og abstinensbehandling</h2><ul><li>Sikre avrusning under medisinsk og psykososialt trygge forhold</li><li>Bidra til å redusere helserelaterte rusproblemer</li><li>Tilby kartlegging for psykiske og somatiske helseproblemer </li><li>Bidra til å øke pasientens motivasjon for å redusere eller avslutte bruk av rusmidler</li><li>Gi informasjon og veiledning om aktuelt hjelpeapparat, herunder selvhjelpsgrupper og brukerorganisasjoner, samt hjelp til å komme i kontakt med disse</li><li>Bidra til videreføring til nødvendig behandling og oppfølging</li><li>Hindre brudd i behandlingsforløp for pasienter med rusmiddelproblemer</li><li>Bidra til nødvendig og tilstrekkelig samhandling med ulike instanser som ivaretar pasientens hjelpe- og behandlingstilbud</li><li>Gjøre pasienten i stand til å nyttiggjøre seg pågående dag- og/eller poliklinisk behandling</li><li>Bidra til at eventuelle nye rusepisoder blir kortvarige</li></ul><h2>Prinsipper for avrusning og abstinensbehandling</h2><ul><li>Avrusningen tar utgangspunkt i medisinsk forsvarlighet og pasientens erfaring, ressurser, ønsker og mestring, og den er individuelt tilpasset</li><li>Avrusning er en del av et behandlingsforløp i kommunen og/eller spesialisthelsetjenesten</li><li>Avrusning kan skje i ulike settinger og på ulike behandlingsnivåer, avhengig av pasientens behov, situasjon og ønsker</li><li>Behandlingen bør omfatte kartlegging og utredning av pasientens tilstand, inkludert ønsker og behov for videre oppfølging/behandling</li><li>Behandlingen lindrer abstinenssymptomene</li><li>Behandlingen forebygger komplikasjoner som kan oppstå ved avrusning</li><li>Behandlingen fremmer pasientens egen mestring</li><li>Behandlingen ivaretar pasientens, pårørendes og familiens behov for informasjon og oppfølging</li></ul><h2> Forholdet til andre retningslinjer, veiledere og forskrifter </h2><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-retningslinje-for-legemiddelassistert-rehabilitering-ved-opioidavhengighet" target="_blank">IS-1701. Nasjonal retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering ved opioidavhengighet (2010)</a>. Retningslinjen består av <a href="http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/lar/alle-anbefalinger" target="_blank">111 anbefalinger</a>, hvorav mange vurderes å berøre denne retningslinjen. </p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-retningslinje-for-gravide-i-legemiddelassistert-rehabilitering-lar-og-oppfolging-av-familiene-frem-til-barnet-nar-skolealder" target="_blank">IS-1876. Nasjonal retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder (2012)</a>. Retningslinjen består av <a href="http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/gravide-i-lar/alle-anbefalinger" target="_blank">217 anbefalinger</a>, hvorav en del vurderes å berøre denne retningslinjen. </p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-utredning-behandling-og-oppfolging-av-personer-med-samtidig-ruslidelse-og-psykisk-lidelser" target="_blank">IS-1948. Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse – ROP-lidelser (2012)</a>. Retningslinjen består av <a href="http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/rop/alle-anbefalinger" target="_blank">93 anbefalinger</a>, hvorav mange berører denne retningslinjen. </p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/behandling-og-rehabilitering-av-rusmiddelproblemer-og-avhengighet#k=">IS-2219 Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet (2016)</a>. Retningslinjen består av ca. 60 anbefalinger, hvorav en stor del forventes å berøre denne retningslinjen. </p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/sammen-om-mestring-veileder-i-lokalt-psykisk-helsearbeid-og-rusarbeid-for-voksne" target="_blank">IS-2076. Sammen om mestring – veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne (2014)</a>. Denne veilederen beskriver tjenestene innenfor psykisk helse og rus og skisserer hvordan tjenestene kan tilrettelegge for gode bruker- og pasientforløp. </p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-for-helse-og-omsorgstjenester-til-innsatte-i-fengsel" target="_blank">IS-1971. Veileder for Helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel (2013)</a>. Innsatte i norske fengsler har krav på helsehjelp som befolkningen for øvrig. For innsatte med rusmiddelproblemer finnes ulike behandlingsmuligheter.</p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/vanedannende-legemidler" target="_blank">IS-2014. Veileder for Vanedannende legemidler – rekvirering og forsvarlighet (2014)</a>. Hensikten med veilederen er å gi rekvirenter nødvendig kunnskap for riktig bruk av vanedannende legemidler.</p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/prosedyrer-for-rusmiddeltesting" target="_blank">IS-2231. Veileder for rusmiddeltesting (2014).</a> Hensikten er å gi råd og veiledning ved rusmiddeltesting i biologisk materiale, slik at testing skjer på en faglig forsvarlig måte.</p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-for-utlevering-av-substitusjonslegemiddel-i-og-utenfor-lar" target="_blank">IS-2022. Veileder for utlevering av substitusjonslegemiddel i og utenfor LAR (2013)</a>.</p><p> Veileder for rusmestringsenhetene. Veilederen er et samarbeid mellom Kriminalomsorgsdirektoratet og Helsedirektoratet og forventes <strong data-redactor-tag="strong">publisert i 2016</strong>. Veilederen vil omhandle gode råd for praksis og peke på viktige sider ved organisering, tilrettelegging og videreutvikling av enhetene. </p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/tverrfaglig-spesialisert-rusbehandling-tsb" target="_blank">Prioriteringsveileder TSB</a>. Revidert prioriteringsveileder ble ferdigsstilt i 2015.</p><p> Veileder om tvangstiltak overfor personer med rusmiddelproblemer etter Helse- og omsorgstjenestelovens kapittel 10 vil bli <strong>ferdigstilt i 2016</strong>. </p><p> Ny gjennomføringsforskrift for rusmiddelinstitusjoner var på ekstern høring fra Helse- og omsorgsdepartementet våren 2015. Formålet med forskriften er å gi regler om gjennomføring av opphold i institusjon for personer med rusmiddelproblemer, og å avklare når det er adgang til å bruke tvang. Det er nødvendig med klarere grenser for tvangsbruk i lovgivningen før forskriften kan vedtas, og departementet har fremlagt et lovendringsforslag i Prop. 40 L (2015-2016) som på utgivelsestidspunktet for retningslinjen er til behandling i Stortinget. </p><h2>Historisk utvikling i Norge<br></h2><p>I Norge er det lang tradisjon for avrusning på institusjon. Avrusningsinstitusjonene var frem til rusreformen i 2004 underlagt fylkeskommunen. Oftest ble pasienter som brukte alkohol, innlagt på andre institusjoner enn pasienter som brukte illegale rusmidler. Det ble også til en viss grad skilt mellom sosial og medisinsk avrusning. Den sosiale avrusningen var i større grad for de alkoholavhengige, mens den medisinske avrusningen i større grad var for dem som brukte illegale rusmidler.</p><p>De siste årene har det i økende grad blitt brukt legemidler under avrusning i Norge, men bruken av legemidler varierer i stor grad mellom institusjonene. I økende grad avruses nå pasienter som er avhengig av alkohol, vanedannende legemidler og illegale rusmidler på samme institusjon. Det finnes fremdeles atskilte institusjoner for pasienter som bruker legale og illegale rusmidler, og enkelte institusjoner har separate avdelinger for kvinner og menn.</p><p>De aller fleste med rusmiddelproblemer avruser seg selv uten hjelp fra helsepersonell. I Norge har det i begrenset grad blitt gitt tilbud om poliklinisk avrusning med oppfølging fra helsepersonell, selv om dette i økende grad benyttes i andre land.</p><p>Det har også vært vanlig med et tydelig skille mellom avrusning og behandling. Behandlingstedene har ofte satt som betingelse for å kunne ta i mot en pasient at vedkommende har «rene» urinprøver, det vil si at pasienten ikke lenger har spor etter bruk av rusmidler i urinen.</p><h2>Internasjonal litteratur om avrusning <br></h2><p>Det finnes mye litteratur og forskning internasjonalt om avrusning. Her følger en oversikt over noen sentrale dokumenter.</p><p><a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22628390" target="_blank">«The British Association for Pharmacotherapy»</a> (BAP) kom i 2012 med oppdaterte retningslinjer når det gjelder farmakologisk behandling av ruslidelser. Denne retningslinjen inneholder oppdatert kunnskap om legemidler som benyttes ved avrusning og behandling. Det amerikanske instituttet <a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK64115/" target="_blank">«Substance Abuse and Mental Health Services Administration»</a> (SAMHSA) ga i 2006 ut retningslinjer om avrusning. «National Institute of Clinical Excellence» (NICE) i England har regelmessig oppdatert sine kliniske retningslinjer på området (NICE clinical guidelines <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/cg115" target="_blank">115</a>; <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/cg103" target="_blank">103</a>; <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/cg52/evidence/drug-misuse-opioid-detoxification-full-guideline-196515037" target="_blank">52</a>, <a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1934496/" target="_blank">Pilling 2007</a>).</p><p>Mattick fra Australia publiserte i 1996 en artikkel hvor han satte spørsmålstegn ved om avrusningsprogrammene var effektive (Mattick 1996). Han konkluderer med at effekten av avrusning er avhengig av hva målsettingen med avrusningsprogrammene er. Det vil bli henvist til annen relevant utenlandsk forskningslitteratur under de aktuelle avsnittene i retningslinjen.</p><h2>Norsk litteratur om avrusning<br></h2><p>Det finnes relativt få undersøkelser om avrusning i Norge. Hobbesland foretok en omfattende undersøkelse av avrusningspraksis ved 6 institusjoner i Sør-Norge (Hobbesland 2006). Nordlie og medarbeidere så på behandlingstilbudet til legemiddelavhengige (Nordlie 2002). Kristensen og medarbeidere ved Sørlandet sykehus har sammenliknet to avrusningsregimer for pasienter som er avhengig av flere rusmidler (Kristensen 2006). <a href="http://www.med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/seraf/publikasjoner/rapporter/2001/rapport.SKR-1.2001.pdf" target="_blank">Watten og Waal </a>(2001) undersøkte effekten av ultra-rapid opioid avrusning.</p><p>Helland fra Haukeland sykehus har beskrevet avrusning for alkoholbrukere (Helland 2008) og Lobmeier fra Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf) har beskrevet avrusning for opioidavhengige (Lobmeier 2010). Skjøtskift fra Haukeland sykehus har forfattet «Lommerus», som er et klinisk hjelpemiddel for avrusning ved forskjellige avdelinger på sykehus (Skjøtskift 2015).</p><h2>Videoforedrag</h2><p>Prosjektleder <a href="http://roptv.no/videoer/retningslinjer/gabrielle-welle-strand-1-av-3-introduksjon-av-avrusningsretningslinjen">Gabrielle Welle-Strand presenterer retningslinjen på ROP-TV</a>, og snakker bl.a. om metodikk, prinsipper for avrusning, eksempler på anbefalinger og hvordan retningslinjen er bygget opp.<br></p>/retningslinjer/avrusning-fra-rusmidler-og-vanedannende-legemidler/seksjon?Tittel=oppfolging-etter-opioidoverdoser-10225
Forkortelser og sentrale begreperhttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=1976Forkortelser og sentrale begreperAvrusning fra rusmidler og vanedannende legemidlerRetningslinjeseksjon0FalseAvrusning fra rusmidler og...<h2> Mandat</h2><p>Helsedirektoratet har i sitt oppdrag å utarbeide nasjonale faglige retningslinjer for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Avrusning er ofte første ledd i en behandling av rusmiddelproblemer. Avrusning er i dag preget av et mangfold av tilnærmingsmåter, noe som kan føre til at personer med rusmiddelproblemer ikke får kunnskapsbasert behandling. </p><p><strong>Retningslinjen skal beskrive følgende:</strong><br></p><ul><li>Ulike formål med avrusning (avrusning uten videre behandling, avrusning i forkant av annen behandling, avrusning som er nødvendig av medisinske grunner)</li><li>Hvilke typer rusmidler og vanedannende legemidler som krever avrusning</li><li>På hvilket nivå i tjenestene avrusning skal/kan foregå, herunder poliklinisk behandling</li><li>Hvilke avrusningsmetoder som bør benyttes ved ulike tilstander</li><li>Når det foreligger fare for alvorlige rusforgiftningstilstander som krever behandling/overvåkning i ambulansetjenesten og observasjonspost/intensivavdeling</li><li>Psykososiale tiltak som understøtter avrusningsprosessen</li></ul><h2>Målgruppe</h2><p><strong>Målgruppen for denne retningslinjen omfatter:</strong><br></p><ul><li>Ansatte i tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelproblemer (TSB) og andre deler av spesialisthelsetjenesten</li><li>Ansatte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten</li><li>Helsepersonell i fengsel og kriminalomsorg</li><li>Ansatte i avrusningstiltak i privat/frivillig sektor</li><li>Ledere/administratorer i helse- og omsorgstjenesten</li><li>Brukere / pårørende / andre interesserte</li></ul><h2>Arbeidsgruppe</h2><p> Prosjektgruppen for retningslinjearbeidet hadde sitt første møte i august 2010. Prosjektgruppen har avholdt 13 møter.<br></p><p><strong>Deltakere:</strong></p><ul><li>Helsedirektoratet, avd. psykisk helsevern og rus, Gabrielle Welle-Strand, lege/leder av gruppen</li><li>Helsedirektoratet, avd. psykisk helsevern og rus, Stian Haugen, kriminolog</li><li>AFR Helse Bergen/allmennmedisin, Christian Ohldieck, spes. i allmennmedisin</li><li>A-larm, Erik Torjussen, brukerrepresentant</li><li>Bergensklinikkene, Wenche Haga, psykolog</li><li>Høgskolen i Sør-Øst Norge, Stian Biong, sykepleier/professor</li><li>LAR-nett Norge, Dag Myhre, brukerrepresentant</li><li>LAR-nett Norge, Karen Lise Følling, brukerrepresentant</li><li>Oslo kommune, Jon Sundelius, sykepleier</li><li>Oslo Universitetssykehus, Guri Spilhaug, spes. i rus- og avhengighetsmedisin</li><li>Rus Møre og Romsdal, Ole Lorvik, sosionom</li><li>SERAF, Lars Tanum (til 2011), psykiater/farmakolog</li><li>Tromsø kommune, Inger Hilde Trandem, lege</li><li>Vestfoldklinikken, Svein Dittmann, psykiater</li><li>Østfoldklinikken, Arild Schillinger (død høsten 2013), psykiater</li></ul><p>Prosjektgruppen har innhentet råd fra eksterne konsulenter når det har blitt vurdert hensiktsmessig. </p><p>Prosjektgruppen har hatt en rådgivende funksjon for Helsedirektoratet i utarbeidelsen av retningslinjen. Det har vært arbeidet for å oppnå konsensus når det gjelder foreslåtte anbefalinger.<br>Deltakerne i prosjektgruppen har bidratt med skriftlige bidrag til de forskjellige kapitlene. Redigeringen og det endelige produktet har Helsedirektoratet ansvaret for.<br></p><h2>Definisjoner<br></h2><p><strong>Avrusning</strong> vil i hovedsak bli brukt som begrep i retningslinjen. Avrusning innebærer de medisinske, psykologiske og sosiale prosessene som pasienten gjennomgår når han eller hun ønsker å avslutte bruken av ett eller flere rusmidler. I Norge brukes også avgiftning i mange sammenhenger, men det vil ikke bli brukt i denne retningslinjen, siden begrepet i større grad assosieres med eliminering av selve rusmiddelet, eller «giften», fra kroppen.</p><p><strong>Abstinensbehandling</strong>. Dette begrepet vil bli benyttet i retningslinjen om den medisinske, psykologiske og sosiale behandlingen som pasienten mottar under avrusningen. Begrepet innebærer å lindre symptomer som oppstår under avrusningsprosessen. samt hindre komplikasjoner. Abstinensbegrepet gir rom for en forståelse der det tas hensyn til lindring av både psykologiske og fysiologiske reaksjoner under avrusning.</p><h2>Målsettinger for avrusning og abstinensbehandling</h2><ul><li>Sikre avrusning under medisinsk og psykososialt trygge forhold</li><li>Bidra til å redusere helserelaterte rusproblemer</li><li>Tilby kartlegging for psykiske og somatiske helseproblemer </li><li>Bidra til å øke pasientens motivasjon for å redusere eller avslutte bruk av rusmidler</li><li>Gi informasjon og veiledning om aktuelt hjelpeapparat, herunder selvhjelpsgrupper og brukerorganisasjoner, samt hjelp til å komme i kontakt med disse</li><li>Bidra til videreføring til nødvendig behandling og oppfølging</li><li>Hindre brudd i behandlingsforløp for pasienter med rusmiddelproblemer</li><li>Bidra til nødvendig og tilstrekkelig samhandling med ulike instanser som ivaretar pasientens hjelpe- og behandlingstilbud</li><li>Gjøre pasienten i stand til å nyttiggjøre seg pågående dag- og/eller poliklinisk behandling</li><li>Bidra til at eventuelle nye rusepisoder blir kortvarige</li></ul><h2>Prinsipper for avrusning og abstinensbehandling</h2><ul><li>Avrusningen tar utgangspunkt i medisinsk forsvarlighet og pasientens erfaring, ressurser, ønsker og mestring, og den er individuelt tilpasset</li><li>Avrusning er en del av et behandlingsforløp i kommunen og/eller spesialisthelsetjenesten</li><li>Avrusning kan skje i ulike settinger og på ulike behandlingsnivåer, avhengig av pasientens behov, situasjon og ønsker</li><li>Behandlingen bør omfatte kartlegging og utredning av pasientens tilstand, inkludert ønsker og behov for videre oppfølging/behandling</li><li>Behandlingen lindrer abstinenssymptomene</li><li>Behandlingen forebygger komplikasjoner som kan oppstå ved avrusning</li><li>Behandlingen fremmer pasientens egen mestring</li><li>Behandlingen ivaretar pasientens, pårørendes og familiens behov for informasjon og oppfølging</li></ul><h2> Forholdet til andre retningslinjer, veiledere og forskrifter </h2><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-retningslinje-for-legemiddelassistert-rehabilitering-ved-opioidavhengighet" target="_blank">IS-1701. Nasjonal retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering ved opioidavhengighet (2010)</a>. Retningslinjen består av <a href="http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/lar/alle-anbefalinger" target="_blank">111 anbefalinger</a>, hvorav mange vurderes å berøre denne retningslinjen. </p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-retningslinje-for-gravide-i-legemiddelassistert-rehabilitering-lar-og-oppfolging-av-familiene-frem-til-barnet-nar-skolealder" target="_blank">IS-1876. Nasjonal retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder (2012)</a>. Retningslinjen består av <a href="http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/gravide-i-lar/alle-anbefalinger" target="_blank">217 anbefalinger</a>, hvorav en del vurderes å berøre denne retningslinjen. </p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-utredning-behandling-og-oppfolging-av-personer-med-samtidig-ruslidelse-og-psykisk-lidelser" target="_blank">IS-1948. Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse – ROP-lidelser (2012)</a>. Retningslinjen består av <a href="http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/rop/alle-anbefalinger" target="_blank">93 anbefalinger</a>, hvorav mange berører denne retningslinjen. </p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/behandling-og-rehabilitering-av-rusmiddelproblemer-og-avhengighet#k=">IS-2219 Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet (2016)</a>. Retningslinjen består av ca. 60 anbefalinger, hvorav en stor del forventes å berøre denne retningslinjen. </p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/sammen-om-mestring-veileder-i-lokalt-psykisk-helsearbeid-og-rusarbeid-for-voksne" target="_blank">IS-2076. Sammen om mestring – veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne (2014)</a>. Denne veilederen beskriver tjenestene innenfor psykisk helse og rus og skisserer hvordan tjenestene kan tilrettelegge for gode bruker- og pasientforløp. </p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-for-helse-og-omsorgstjenester-til-innsatte-i-fengsel" target="_blank">IS-1971. Veileder for Helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel (2013)</a>. Innsatte i norske fengsler har krav på helsehjelp som befolkningen for øvrig. For innsatte med rusmiddelproblemer finnes ulike behandlingsmuligheter.</p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/vanedannende-legemidler" target="_blank">IS-2014. Veileder for Vanedannende legemidler – rekvirering og forsvarlighet (2014)</a>. Hensikten med veilederen er å gi rekvirenter nødvendig kunnskap for riktig bruk av vanedannende legemidler.</p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/prosedyrer-for-rusmiddeltesting" target="_blank">IS-2231. Veileder for rusmiddeltesting (2014).</a> Hensikten er å gi råd og veiledning ved rusmiddeltesting i biologisk materiale, slik at testing skjer på en faglig forsvarlig måte.</p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-for-utlevering-av-substitusjonslegemiddel-i-og-utenfor-lar" target="_blank">IS-2022. Veileder for utlevering av substitusjonslegemiddel i og utenfor LAR (2013)</a>.</p><p> Veileder for rusmestringsenhetene. Veilederen er et samarbeid mellom Kriminalomsorgsdirektoratet og Helsedirektoratet og forventes <strong data-redactor-tag="strong">publisert i 2016</strong>. Veilederen vil omhandle gode råd for praksis og peke på viktige sider ved organisering, tilrettelegging og videreutvikling av enhetene. </p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/tverrfaglig-spesialisert-rusbehandling-tsb" target="_blank">Prioriteringsveileder TSB</a>. Revidert prioriteringsveileder ble ferdigsstilt i 2015.</p><p> Veileder om tvangstiltak overfor personer med rusmiddelproblemer etter Helse- og omsorgstjenestelovens kapittel 10 vil bli <strong>ferdigstilt i 2016</strong>. </p><p> Ny gjennomføringsforskrift for rusmiddelinstitusjoner var på ekstern høring fra Helse- og omsorgsdepartementet våren 2015. Formålet med forskriften er å gi regler om gjennomføring av opphold i institusjon for personer med rusmiddelproblemer, og å avklare når det er adgang til å bruke tvang. Det er nødvendig med klarere grenser for tvangsbruk i lovgivningen før forskriften kan vedtas, og departementet har fremlagt et lovendringsforslag i Prop. 40 L (2015-2016) som på utgivelsestidspunktet for retningslinjen er til behandling i Stortinget. </p><h2>Historisk utvikling i Norge<br></h2><p>I Norge er det lang tradisjon for avrusning på institusjon. Avrusningsinstitusjonene var frem til rusreformen i 2004 underlagt fylkeskommunen. Oftest ble pasienter som brukte alkohol, innlagt på andre institusjoner enn pasienter som brukte illegale rusmidler. Det ble også til en viss grad skilt mellom sosial og medisinsk avrusning. Den sosiale avrusningen var i større grad for de alkoholavhengige, mens den medisinske avrusningen i større grad var for dem som brukte illegale rusmidler.</p><p>De siste årene har det i økende grad blitt brukt legemidler under avrusning i Norge, men bruken av legemidler varierer i stor grad mellom institusjonene. I økende grad avruses nå pasienter som er avhengig av alkohol, vanedannende legemidler og illegale rusmidler på samme institusjon. Det finnes fremdeles atskilte institusjoner for pasienter som bruker legale og illegale rusmidler, og enkelte institusjoner har separate avdelinger for kvinner og menn.</p><p>De aller fleste med rusmiddelproblemer avruser seg selv uten hjelp fra helsepersonell. I Norge har det i begrenset grad blitt gitt tilbud om poliklinisk avrusning med oppfølging fra helsepersonell, selv om dette i økende grad benyttes i andre land.</p><p>Det har også vært vanlig med et tydelig skille mellom avrusning og behandling. Behandlingstedene har ofte satt som betingelse for å kunne ta i mot en pasient at vedkommende har «rene» urinprøver, det vil si at pasienten ikke lenger har spor etter bruk av rusmidler i urinen.</p><h2>Internasjonal litteratur om avrusning <br></h2><p>Det finnes mye litteratur og forskning internasjonalt om avrusning. Her følger en oversikt over noen sentrale dokumenter.</p><p><a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22628390" target="_blank">«The British Association for Pharmacotherapy»</a> (BAP) kom i 2012 med oppdaterte retningslinjer når det gjelder farmakologisk behandling av ruslidelser. Denne retningslinjen inneholder oppdatert kunnskap om legemidler som benyttes ved avrusning og behandling. Det amerikanske instituttet <a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK64115/" target="_blank">«Substance Abuse and Mental Health Services Administration»</a> (SAMHSA) ga i 2006 ut retningslinjer om avrusning. «National Institute of Clinical Excellence» (NICE) i England har regelmessig oppdatert sine kliniske retningslinjer på området (NICE clinical guidelines <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/cg115" target="_blank">115</a>; <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/cg103" target="_blank">103</a>; <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/cg52/evidence/drug-misuse-opioid-detoxification-full-guideline-196515037" target="_blank">52</a>, <a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1934496/" target="_blank">Pilling 2007</a>).</p><p>Mattick fra Australia publiserte i 1996 en artikkel hvor han satte spørsmålstegn ved om avrusningsprogrammene var effektive (Mattick 1996). Han konkluderer med at effekten av avrusning er avhengig av hva målsettingen med avrusningsprogrammene er. Det vil bli henvist til annen relevant utenlandsk forskningslitteratur under de aktuelle avsnittene i retningslinjen.</p><h2>Norsk litteratur om avrusning<br></h2><p>Det finnes relativt få undersøkelser om avrusning i Norge. Hobbesland foretok en omfattende undersøkelse av avrusningspraksis ved 6 institusjoner i Sør-Norge (Hobbesland 2006). Nordlie og medarbeidere så på behandlingstilbudet til legemiddelavhengige (Nordlie 2002). Kristensen og medarbeidere ved Sørlandet sykehus har sammenliknet to avrusningsregimer for pasienter som er avhengig av flere rusmidler (Kristensen 2006). <a href="http://www.med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/seraf/publikasjoner/rapporter/2001/rapport.SKR-1.2001.pdf" target="_blank">Watten og Waal </a>(2001) undersøkte effekten av ultra-rapid opioid avrusning.</p><p>Helland fra Haukeland sykehus har beskrevet avrusning for alkoholbrukere (Helland 2008) og Lobmeier fra Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf) har beskrevet avrusning for opioidavhengige (Lobmeier 2010). Skjøtskift fra Haukeland sykehus har forfattet «Lommerus», som er et klinisk hjelpemiddel for avrusning ved forskjellige avdelinger på sykehus (Skjøtskift 2015).</p><h2>Videoforedrag</h2><p>Prosjektleder <a href="http://roptv.no/videoer/retningslinjer/gabrielle-welle-strand-1-av-3-introduksjon-av-avrusningsretningslinjen">Gabrielle Welle-Strand presenterer retningslinjen på ROP-TV</a>, og snakker bl.a. om metodikk, prinsipper for avrusning, eksempler på anbefalinger og hvordan retningslinjen er bygget opp.<br></p>/retningslinjer/avrusning-fra-rusmidler-og-vanedannende-legemidler/seksjon?Tittel=forkortelser-og-sentrale-begreper-10226
Metode og tilgrensning til andre retningslinjer og veilederehttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=1977Metode og tilgrensning til andre retningslinjer og veiledereAvrusning fra rusmidler og vanedannende legemidlerRetningslinjeseksjon0FalseAvrusning fra rusmidler og...<h2> Mandat</h2><p>Helsedirektoratet har i sitt oppdrag å utarbeide nasjonale faglige retningslinjer for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Avrusning er ofte første ledd i en behandling av rusmiddelproblemer. Avrusning er i dag preget av et mangfold av tilnærmingsmåter, noe som kan føre til at personer med rusmiddelproblemer ikke får kunnskapsbasert behandling. </p><p><strong>Retningslinjen skal beskrive følgende:</strong><br></p><ul><li>Ulike formål med avrusning (avrusning uten videre behandling, avrusning i forkant av annen behandling, avrusning som er nødvendig av medisinske grunner)</li><li>Hvilke typer rusmidler og vanedannende legemidler som krever avrusning</li><li>På hvilket nivå i tjenestene avrusning skal/kan foregå, herunder poliklinisk behandling</li><li>Hvilke avrusningsmetoder som bør benyttes ved ulike tilstander</li><li>Når det foreligger fare for alvorlige rusforgiftningstilstander som krever behandling/overvåkning i ambulansetjenesten og observasjonspost/intensivavdeling</li><li>Psykososiale tiltak som understøtter avrusningsprosessen</li></ul><h2>Målgruppe</h2><p><strong>Målgruppen for denne retningslinjen omfatter:</strong><br></p><ul><li>Ansatte i tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelproblemer (TSB) og andre deler av spesialisthelsetjenesten</li><li>Ansatte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten</li><li>Helsepersonell i fengsel og kriminalomsorg</li><li>Ansatte i avrusningstiltak i privat/frivillig sektor</li><li>Ledere/administratorer i helse- og omsorgstjenesten</li><li>Brukere / pårørende / andre interesserte</li></ul><h2>Arbeidsgruppe</h2><p> Prosjektgruppen for retningslinjearbeidet hadde sitt første møte i august 2010. Prosjektgruppen har avholdt 13 møter.<br></p><p><strong>Deltakere:</strong></p><ul><li>Helsedirektoratet, avd. psykisk helsevern og rus, Gabrielle Welle-Strand, lege/leder av gruppen</li><li>Helsedirektoratet, avd. psykisk helsevern og rus, Stian Haugen, kriminolog</li><li>AFR Helse Bergen/allmennmedisin, Christian Ohldieck, spes. i allmennmedisin</li><li>A-larm, Erik Torjussen, brukerrepresentant</li><li>Bergensklinikkene, Wenche Haga, psykolog</li><li>Høgskolen i Sør-Øst Norge, Stian Biong, sykepleier/professor</li><li>LAR-nett Norge, Dag Myhre, brukerrepresentant</li><li>LAR-nett Norge, Karen Lise Følling, brukerrepresentant</li><li>Oslo kommune, Jon Sundelius, sykepleier</li><li>Oslo Universitetssykehus, Guri Spilhaug, spes. i rus- og avhengighetsmedisin</li><li>Rus Møre og Romsdal, Ole Lorvik, sosionom</li><li>SERAF, Lars Tanum (til 2011), psykiater/farmakolog</li><li>Tromsø kommune, Inger Hilde Trandem, lege</li><li>Vestfoldklinikken, Svein Dittmann, psykiater</li><li>Østfoldklinikken, Arild Schillinger (død høsten 2013), psykiater</li></ul><p>Prosjektgruppen har innhentet råd fra eksterne konsulenter når det har blitt vurdert hensiktsmessig. </p><p>Prosjektgruppen har hatt en rådgivende funksjon for Helsedirektoratet i utarbeidelsen av retningslinjen. Det har vært arbeidet for å oppnå konsensus når det gjelder foreslåtte anbefalinger.<br>Deltakerne i prosjektgruppen har bidratt med skriftlige bidrag til de forskjellige kapitlene. Redigeringen og det endelige produktet har Helsedirektoratet ansvaret for.<br></p><h2>Definisjoner<br></h2><p><strong>Avrusning</strong> vil i hovedsak bli brukt som begrep i retningslinjen. Avrusning innebærer de medisinske, psykologiske og sosiale prosessene som pasienten gjennomgår når han eller hun ønsker å avslutte bruken av ett eller flere rusmidler. I Norge brukes også avgiftning i mange sammenhenger, men det vil ikke bli brukt i denne retningslinjen, siden begrepet i større grad assosieres med eliminering av selve rusmiddelet, eller «giften», fra kroppen.</p><p><strong>Abstinensbehandling</strong>. Dette begrepet vil bli benyttet i retningslinjen om den medisinske, psykologiske og sosiale behandlingen som pasienten mottar under avrusningen. Begrepet innebærer å lindre symptomer som oppstår under avrusningsprosessen. samt hindre komplikasjoner. Abstinensbegrepet gir rom for en forståelse der det tas hensyn til lindring av både psykologiske og fysiologiske reaksjoner under avrusning.</p><h2>Målsettinger for avrusning og abstinensbehandling</h2><ul><li>Sikre avrusning under medisinsk og psykososialt trygge forhold</li><li>Bidra til å redusere helserelaterte rusproblemer</li><li>Tilby kartlegging for psykiske og somatiske helseproblemer </li><li>Bidra til å øke pasientens motivasjon for å redusere eller avslutte bruk av rusmidler</li><li>Gi informasjon og veiledning om aktuelt hjelpeapparat, herunder selvhjelpsgrupper og brukerorganisasjoner, samt hjelp til å komme i kontakt med disse</li><li>Bidra til videreføring til nødvendig behandling og oppfølging</li><li>Hindre brudd i behandlingsforløp for pasienter med rusmiddelproblemer</li><li>Bidra til nødvendig og tilstrekkelig samhandling med ulike instanser som ivaretar pasientens hjelpe- og behandlingstilbud</li><li>Gjøre pasienten i stand til å nyttiggjøre seg pågående dag- og/eller poliklinisk behandling</li><li>Bidra til at eventuelle nye rusepisoder blir kortvarige</li></ul><h2>Prinsipper for avrusning og abstinensbehandling</h2><ul><li>Avrusningen tar utgangspunkt i medisinsk forsvarlighet og pasientens erfaring, ressurser, ønsker og mestring, og den er individuelt tilpasset</li><li>Avrusning er en del av et behandlingsforløp i kommunen og/eller spesialisthelsetjenesten</li><li>Avrusning kan skje i ulike settinger og på ulike behandlingsnivåer, avhengig av pasientens behov, situasjon og ønsker</li><li>Behandlingen bør omfatte kartlegging og utredning av pasientens tilstand, inkludert ønsker og behov for videre oppfølging/behandling</li><li>Behandlingen lindrer abstinenssymptomene</li><li>Behandlingen forebygger komplikasjoner som kan oppstå ved avrusning</li><li>Behandlingen fremmer pasientens egen mestring</li><li>Behandlingen ivaretar pasientens, pårørendes og familiens behov for informasjon og oppfølging</li></ul><h2> Forholdet til andre retningslinjer, veiledere og forskrifter </h2><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-retningslinje-for-legemiddelassistert-rehabilitering-ved-opioidavhengighet" target="_blank">IS-1701. Nasjonal retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering ved opioidavhengighet (2010)</a>. Retningslinjen består av <a href="http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/lar/alle-anbefalinger" target="_blank">111 anbefalinger</a>, hvorav mange vurderes å berøre denne retningslinjen. </p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-retningslinje-for-gravide-i-legemiddelassistert-rehabilitering-lar-og-oppfolging-av-familiene-frem-til-barnet-nar-skolealder" target="_blank">IS-1876. Nasjonal retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder (2012)</a>. Retningslinjen består av <a href="http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/gravide-i-lar/alle-anbefalinger" target="_blank">217 anbefalinger</a>, hvorav en del vurderes å berøre denne retningslinjen. </p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-utredning-behandling-og-oppfolging-av-personer-med-samtidig-ruslidelse-og-psykisk-lidelser" target="_blank">IS-1948. Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse – ROP-lidelser (2012)</a>. Retningslinjen består av <a href="http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/rop/alle-anbefalinger" target="_blank">93 anbefalinger</a>, hvorav mange berører denne retningslinjen. </p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/behandling-og-rehabilitering-av-rusmiddelproblemer-og-avhengighet#k=">IS-2219 Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet (2016)</a>. Retningslinjen består av ca. 60 anbefalinger, hvorav en stor del forventes å berøre denne retningslinjen. </p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/sammen-om-mestring-veileder-i-lokalt-psykisk-helsearbeid-og-rusarbeid-for-voksne" target="_blank">IS-2076. Sammen om mestring – veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne (2014)</a>. Denne veilederen beskriver tjenestene innenfor psykisk helse og rus og skisserer hvordan tjenestene kan tilrettelegge for gode bruker- og pasientforløp. </p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-for-helse-og-omsorgstjenester-til-innsatte-i-fengsel" target="_blank">IS-1971. Veileder for Helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel (2013)</a>. Innsatte i norske fengsler har krav på helsehjelp som befolkningen for øvrig. For innsatte med rusmiddelproblemer finnes ulike behandlingsmuligheter.</p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/vanedannende-legemidler" target="_blank">IS-2014. Veileder for Vanedannende legemidler – rekvirering og forsvarlighet (2014)</a>. Hensikten med veilederen er å gi rekvirenter nødvendig kunnskap for riktig bruk av vanedannende legemidler.</p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/prosedyrer-for-rusmiddeltesting" target="_blank">IS-2231. Veileder for rusmiddeltesting (2014).</a> Hensikten er å gi råd og veiledning ved rusmiddeltesting i biologisk materiale, slik at testing skjer på en faglig forsvarlig måte.</p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-for-utlevering-av-substitusjonslegemiddel-i-og-utenfor-lar" target="_blank">IS-2022. Veileder for utlevering av substitusjonslegemiddel i og utenfor LAR (2013)</a>.</p><p> Veileder for rusmestringsenhetene. Veilederen er et samarbeid mellom Kriminalomsorgsdirektoratet og Helsedirektoratet og forventes <strong data-redactor-tag="strong">publisert i 2016</strong>. Veilederen vil omhandle gode råd for praksis og peke på viktige sider ved organisering, tilrettelegging og videreutvikling av enhetene. </p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/tverrfaglig-spesialisert-rusbehandling-tsb" target="_blank">Prioriteringsveileder TSB</a>. Revidert prioriteringsveileder ble ferdigsstilt i 2015.</p><p> Veileder om tvangstiltak overfor personer med rusmiddelproblemer etter Helse- og omsorgstjenestelovens kapittel 10 vil bli <strong>ferdigstilt i 2016</strong>. </p><p> Ny gjennomføringsforskrift for rusmiddelinstitusjoner var på ekstern høring fra Helse- og omsorgsdepartementet våren 2015. Formålet med forskriften er å gi regler om gjennomføring av opphold i institusjon for personer med rusmiddelproblemer, og å avklare når det er adgang til å bruke tvang. Det er nødvendig med klarere grenser for tvangsbruk i lovgivningen før forskriften kan vedtas, og departementet har fremlagt et lovendringsforslag i Prop. 40 L (2015-2016) som på utgivelsestidspunktet for retningslinjen er til behandling i Stortinget. </p><h2>Historisk utvikling i Norge<br></h2><p>I Norge er det lang tradisjon for avrusning på institusjon. Avrusningsinstitusjonene var frem til rusreformen i 2004 underlagt fylkeskommunen. Oftest ble pasienter som brukte alkohol, innlagt på andre institusjoner enn pasienter som brukte illegale rusmidler. Det ble også til en viss grad skilt mellom sosial og medisinsk avrusning. Den sosiale avrusningen var i større grad for de alkoholavhengige, mens den medisinske avrusningen i større grad var for dem som brukte illegale rusmidler.</p><p>De siste årene har det i økende grad blitt brukt legemidler under avrusning i Norge, men bruken av legemidler varierer i stor grad mellom institusjonene. I økende grad avruses nå pasienter som er avhengig av alkohol, vanedannende legemidler og illegale rusmidler på samme institusjon. Det finnes fremdeles atskilte institusjoner for pasienter som bruker legale og illegale rusmidler, og enkelte institusjoner har separate avdelinger for kvinner og menn.</p><p>De aller fleste med rusmiddelproblemer avruser seg selv uten hjelp fra helsepersonell. I Norge har det i begrenset grad blitt gitt tilbud om poliklinisk avrusning med oppfølging fra helsepersonell, selv om dette i økende grad benyttes i andre land.</p><p>Det har også vært vanlig med et tydelig skille mellom avrusning og behandling. Behandlingstedene har ofte satt som betingelse for å kunne ta i mot en pasient at vedkommende har «rene» urinprøver, det vil si at pasienten ikke lenger har spor etter bruk av rusmidler i urinen.</p><h2>Internasjonal litteratur om avrusning <br></h2><p>Det finnes mye litteratur og forskning internasjonalt om avrusning. Her følger en oversikt over noen sentrale dokumenter.</p><p><a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22628390" target="_blank">«The British Association for Pharmacotherapy»</a> (BAP) kom i 2012 med oppdaterte retningslinjer når det gjelder farmakologisk behandling av ruslidelser. Denne retningslinjen inneholder oppdatert kunnskap om legemidler som benyttes ved avrusning og behandling. Det amerikanske instituttet <a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK64115/" target="_blank">«Substance Abuse and Mental Health Services Administration»</a> (SAMHSA) ga i 2006 ut retningslinjer om avrusning. «National Institute of Clinical Excellence» (NICE) i England har regelmessig oppdatert sine kliniske retningslinjer på området (NICE clinical guidelines <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/cg115" target="_blank">115</a>; <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/cg103" target="_blank">103</a>; <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/cg52/evidence/drug-misuse-opioid-detoxification-full-guideline-196515037" target="_blank">52</a>, <a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1934496/" target="_blank">Pilling 2007</a>).</p><p>Mattick fra Australia publiserte i 1996 en artikkel hvor han satte spørsmålstegn ved om avrusningsprogrammene var effektive (Mattick 1996). Han konkluderer med at effekten av avrusning er avhengig av hva målsettingen med avrusningsprogrammene er. Det vil bli henvist til annen relevant utenlandsk forskningslitteratur under de aktuelle avsnittene i retningslinjen.</p><h2>Norsk litteratur om avrusning<br></h2><p>Det finnes relativt få undersøkelser om avrusning i Norge. Hobbesland foretok en omfattende undersøkelse av avrusningspraksis ved 6 institusjoner i Sør-Norge (Hobbesland 2006). Nordlie og medarbeidere så på behandlingstilbudet til legemiddelavhengige (Nordlie 2002). Kristensen og medarbeidere ved Sørlandet sykehus har sammenliknet to avrusningsregimer for pasienter som er avhengig av flere rusmidler (Kristensen 2006). <a href="http://www.med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/seraf/publikasjoner/rapporter/2001/rapport.SKR-1.2001.pdf" target="_blank">Watten og Waal </a>(2001) undersøkte effekten av ultra-rapid opioid avrusning.</p><p>Helland fra Haukeland sykehus har beskrevet avrusning for alkoholbrukere (Helland 2008) og Lobmeier fra Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf) har beskrevet avrusning for opioidavhengige (Lobmeier 2010). Skjøtskift fra Haukeland sykehus har forfattet «Lommerus», som er et klinisk hjelpemiddel for avrusning ved forskjellige avdelinger på sykehus (Skjøtskift 2015).</p><h2>Videoforedrag</h2><p>Prosjektleder <a href="http://roptv.no/videoer/retningslinjer/gabrielle-welle-strand-1-av-3-introduksjon-av-avrusningsretningslinjen">Gabrielle Welle-Strand presenterer retningslinjen på ROP-TV</a>, og snakker bl.a. om metodikk, prinsipper for avrusning, eksempler på anbefalinger og hvordan retningslinjen er bygget opp.<br></p>/retningslinjer/avrusning-fra-rusmidler-og-vanedannende-legemidler/seksjon?Tittel=metode-og-tilgrensning-til-10227
Referanserhttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=2083ReferanserAvrusning fra rusmidler og vanedannende legemidlerRetningslinjeseksjon0FalseAvrusning fra rusmidler og...<h2> Mandat</h2><p>Helsedirektoratet har i sitt oppdrag å utarbeide nasjonale faglige retningslinjer for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Avrusning er ofte første ledd i en behandling av rusmiddelproblemer. Avrusning er i dag preget av et mangfold av tilnærmingsmåter, noe som kan føre til at personer med rusmiddelproblemer ikke får kunnskapsbasert behandling. </p><p><strong>Retningslinjen skal beskrive følgende:</strong><br></p><ul><li>Ulike formål med avrusning (avrusning uten videre behandling, avrusning i forkant av annen behandling, avrusning som er nødvendig av medisinske grunner)</li><li>Hvilke typer rusmidler og vanedannende legemidler som krever avrusning</li><li>På hvilket nivå i tjenestene avrusning skal/kan foregå, herunder poliklinisk behandling</li><li>Hvilke avrusningsmetoder som bør benyttes ved ulike tilstander</li><li>Når det foreligger fare for alvorlige rusforgiftningstilstander som krever behandling/overvåkning i ambulansetjenesten og observasjonspost/intensivavdeling</li><li>Psykososiale tiltak som understøtter avrusningsprosessen</li></ul><h2>Målgruppe</h2><p><strong>Målgruppen for denne retningslinjen omfatter:</strong><br></p><ul><li>Ansatte i tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelproblemer (TSB) og andre deler av spesialisthelsetjenesten</li><li>Ansatte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten</li><li>Helsepersonell i fengsel og kriminalomsorg</li><li>Ansatte i avrusningstiltak i privat/frivillig sektor</li><li>Ledere/administratorer i helse- og omsorgstjenesten</li><li>Brukere / pårørende / andre interesserte</li></ul><h2>Arbeidsgruppe</h2><p> Prosjektgruppen for retningslinjearbeidet hadde sitt første møte i august 2010. Prosjektgruppen har avholdt 13 møter.<br></p><p><strong>Deltakere:</strong></p><ul><li>Helsedirektoratet, avd. psykisk helsevern og rus, Gabrielle Welle-Strand, lege/leder av gruppen</li><li>Helsedirektoratet, avd. psykisk helsevern og rus, Stian Haugen, kriminolog</li><li>AFR Helse Bergen/allmennmedisin, Christian Ohldieck, spes. i allmennmedisin</li><li>A-larm, Erik Torjussen, brukerrepresentant</li><li>Bergensklinikkene, Wenche Haga, psykolog</li><li>Høgskolen i Sør-Øst Norge, Stian Biong, sykepleier/professor</li><li>LAR-nett Norge, Dag Myhre, brukerrepresentant</li><li>LAR-nett Norge, Karen Lise Følling, brukerrepresentant</li><li>Oslo kommune, Jon Sundelius, sykepleier</li><li>Oslo Universitetssykehus, Guri Spilhaug, spes. i rus- og avhengighetsmedisin</li><li>Rus Møre og Romsdal, Ole Lorvik, sosionom</li><li>SERAF, Lars Tanum (til 2011), psykiater/farmakolog</li><li>Tromsø kommune, Inger Hilde Trandem, lege</li><li>Vestfoldklinikken, Svein Dittmann, psykiater</li><li>Østfoldklinikken, Arild Schillinger (død høsten 2013), psykiater</li></ul><p>Prosjektgruppen har innhentet råd fra eksterne konsulenter når det har blitt vurdert hensiktsmessig. </p><p>Prosjektgruppen har hatt en rådgivende funksjon for Helsedirektoratet i utarbeidelsen av retningslinjen. Det har vært arbeidet for å oppnå konsensus når det gjelder foreslåtte anbefalinger.<br>Deltakerne i prosjektgruppen har bidratt med skriftlige bidrag til de forskjellige kapitlene. Redigeringen og det endelige produktet har Helsedirektoratet ansvaret for.<br></p><h2>Definisjoner<br></h2><p><strong>Avrusning</strong> vil i hovedsak bli brukt som begrep i retningslinjen. Avrusning innebærer de medisinske, psykologiske og sosiale prosessene som pasienten gjennomgår når han eller hun ønsker å avslutte bruken av ett eller flere rusmidler. I Norge brukes også avgiftning i mange sammenhenger, men det vil ikke bli brukt i denne retningslinjen, siden begrepet i større grad assosieres med eliminering av selve rusmiddelet, eller «giften», fra kroppen.</p><p><strong>Abstinensbehandling</strong>. Dette begrepet vil bli benyttet i retningslinjen om den medisinske, psykologiske og sosiale behandlingen som pasienten mottar under avrusningen. Begrepet innebærer å lindre symptomer som oppstår under avrusningsprosessen. samt hindre komplikasjoner. Abstinensbegrepet gir rom for en forståelse der det tas hensyn til lindring av både psykologiske og fysiologiske reaksjoner under avrusning.</p><h2>Målsettinger for avrusning og abstinensbehandling</h2><ul><li>Sikre avrusning under medisinsk og psykososialt trygge forhold</li><li>Bidra til å redusere helserelaterte rusproblemer</li><li>Tilby kartlegging for psykiske og somatiske helseproblemer </li><li>Bidra til å øke pasientens motivasjon for å redusere eller avslutte bruk av rusmidler</li><li>Gi informasjon og veiledning om aktuelt hjelpeapparat, herunder selvhjelpsgrupper og brukerorganisasjoner, samt hjelp til å komme i kontakt med disse</li><li>Bidra til videreføring til nødvendig behandling og oppfølging</li><li>Hindre brudd i behandlingsforløp for pasienter med rusmiddelproblemer</li><li>Bidra til nødvendig og tilstrekkelig samhandling med ulike instanser som ivaretar pasientens hjelpe- og behandlingstilbud</li><li>Gjøre pasienten i stand til å nyttiggjøre seg pågående dag- og/eller poliklinisk behandling</li><li>Bidra til at eventuelle nye rusepisoder blir kortvarige</li></ul><h2>Prinsipper for avrusning og abstinensbehandling</h2><ul><li>Avrusningen tar utgangspunkt i medisinsk forsvarlighet og pasientens erfaring, ressurser, ønsker og mestring, og den er individuelt tilpasset</li><li>Avrusning er en del av et behandlingsforløp i kommunen og/eller spesialisthelsetjenesten</li><li>Avrusning kan skje i ulike settinger og på ulike behandlingsnivåer, avhengig av pasientens behov, situasjon og ønsker</li><li>Behandlingen bør omfatte kartlegging og utredning av pasientens tilstand, inkludert ønsker og behov for videre oppfølging/behandling</li><li>Behandlingen lindrer abstinenssymptomene</li><li>Behandlingen forebygger komplikasjoner som kan oppstå ved avrusning</li><li>Behandlingen fremmer pasientens egen mestring</li><li>Behandlingen ivaretar pasientens, pårørendes og familiens behov for informasjon og oppfølging</li></ul><h2> Forholdet til andre retningslinjer, veiledere og forskrifter </h2><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-retningslinje-for-legemiddelassistert-rehabilitering-ved-opioidavhengighet" target="_blank">IS-1701. Nasjonal retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering ved opioidavhengighet (2010)</a>. Retningslinjen består av <a href="http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/lar/alle-anbefalinger" target="_blank">111 anbefalinger</a>, hvorav mange vurderes å berøre denne retningslinjen. </p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-retningslinje-for-gravide-i-legemiddelassistert-rehabilitering-lar-og-oppfolging-av-familiene-frem-til-barnet-nar-skolealder" target="_blank">IS-1876. Nasjonal retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder (2012)</a>. Retningslinjen består av <a href="http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/gravide-i-lar/alle-anbefalinger" target="_blank">217 anbefalinger</a>, hvorav en del vurderes å berøre denne retningslinjen. </p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-utredning-behandling-og-oppfolging-av-personer-med-samtidig-ruslidelse-og-psykisk-lidelser" target="_blank">IS-1948. Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse – ROP-lidelser (2012)</a>. Retningslinjen består av <a href="http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/rop/alle-anbefalinger" target="_blank">93 anbefalinger</a>, hvorav mange berører denne retningslinjen. </p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/behandling-og-rehabilitering-av-rusmiddelproblemer-og-avhengighet#k=">IS-2219 Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet (2016)</a>. Retningslinjen består av ca. 60 anbefalinger, hvorav en stor del forventes å berøre denne retningslinjen. </p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/sammen-om-mestring-veileder-i-lokalt-psykisk-helsearbeid-og-rusarbeid-for-voksne" target="_blank">IS-2076. Sammen om mestring – veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne (2014)</a>. Denne veilederen beskriver tjenestene innenfor psykisk helse og rus og skisserer hvordan tjenestene kan tilrettelegge for gode bruker- og pasientforløp. </p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-for-helse-og-omsorgstjenester-til-innsatte-i-fengsel" target="_blank">IS-1971. Veileder for Helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel (2013)</a>. Innsatte i norske fengsler har krav på helsehjelp som befolkningen for øvrig. For innsatte med rusmiddelproblemer finnes ulike behandlingsmuligheter.</p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/vanedannende-legemidler" target="_blank">IS-2014. Veileder for Vanedannende legemidler – rekvirering og forsvarlighet (2014)</a>. Hensikten med veilederen er å gi rekvirenter nødvendig kunnskap for riktig bruk av vanedannende legemidler.</p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/prosedyrer-for-rusmiddeltesting" target="_blank">IS-2231. Veileder for rusmiddeltesting (2014).</a> Hensikten er å gi råd og veiledning ved rusmiddeltesting i biologisk materiale, slik at testing skjer på en faglig forsvarlig måte.</p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-for-utlevering-av-substitusjonslegemiddel-i-og-utenfor-lar" target="_blank">IS-2022. Veileder for utlevering av substitusjonslegemiddel i og utenfor LAR (2013)</a>.</p><p> Veileder for rusmestringsenhetene. Veilederen er et samarbeid mellom Kriminalomsorgsdirektoratet og Helsedirektoratet og forventes <strong data-redactor-tag="strong">publisert i 2016</strong>. Veilederen vil omhandle gode råd for praksis og peke på viktige sider ved organisering, tilrettelegging og videreutvikling av enhetene. </p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/tverrfaglig-spesialisert-rusbehandling-tsb" target="_blank">Prioriteringsveileder TSB</a>. Revidert prioriteringsveileder ble ferdigsstilt i 2015.</p><p> Veileder om tvangstiltak overfor personer med rusmiddelproblemer etter Helse- og omsorgstjenestelovens kapittel 10 vil bli <strong>ferdigstilt i 2016</strong>. </p><p> Ny gjennomføringsforskrift for rusmiddelinstitusjoner var på ekstern høring fra Helse- og omsorgsdepartementet våren 2015. Formålet med forskriften er å gi regler om gjennomføring av opphold i institusjon for personer med rusmiddelproblemer, og å avklare når det er adgang til å bruke tvang. Det er nødvendig med klarere grenser for tvangsbruk i lovgivningen før forskriften kan vedtas, og departementet har fremlagt et lovendringsforslag i Prop. 40 L (2015-2016) som på utgivelsestidspunktet for retningslinjen er til behandling i Stortinget. </p><h2>Historisk utvikling i Norge<br></h2><p>I Norge er det lang tradisjon for avrusning på institusjon. Avrusningsinstitusjonene var frem til rusreformen i 2004 underlagt fylkeskommunen. Oftest ble pasienter som brukte alkohol, innlagt på andre institusjoner enn pasienter som brukte illegale rusmidler. Det ble også til en viss grad skilt mellom sosial og medisinsk avrusning. Den sosiale avrusningen var i større grad for de alkoholavhengige, mens den medisinske avrusningen i større grad var for dem som brukte illegale rusmidler.</p><p>De siste årene har det i økende grad blitt brukt legemidler under avrusning i Norge, men bruken av legemidler varierer i stor grad mellom institusjonene. I økende grad avruses nå pasienter som er avhengig av alkohol, vanedannende legemidler og illegale rusmidler på samme institusjon. Det finnes fremdeles atskilte institusjoner for pasienter som bruker legale og illegale rusmidler, og enkelte institusjoner har separate avdelinger for kvinner og menn.</p><p>De aller fleste med rusmiddelproblemer avruser seg selv uten hjelp fra helsepersonell. I Norge har det i begrenset grad blitt gitt tilbud om poliklinisk avrusning med oppfølging fra helsepersonell, selv om dette i økende grad benyttes i andre land.</p><p>Det har også vært vanlig med et tydelig skille mellom avrusning og behandling. Behandlingstedene har ofte satt som betingelse for å kunne ta i mot en pasient at vedkommende har «rene» urinprøver, det vil si at pasienten ikke lenger har spor etter bruk av rusmidler i urinen.</p><h2>Internasjonal litteratur om avrusning <br></h2><p>Det finnes mye litteratur og forskning internasjonalt om avrusning. Her følger en oversikt over noen sentrale dokumenter.</p><p><a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22628390" target="_blank">«The British Association for Pharmacotherapy»</a> (BAP) kom i 2012 med oppdaterte retningslinjer når det gjelder farmakologisk behandling av ruslidelser. Denne retningslinjen inneholder oppdatert kunnskap om legemidler som benyttes ved avrusning og behandling. Det amerikanske instituttet <a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK64115/" target="_blank">«Substance Abuse and Mental Health Services Administration»</a> (SAMHSA) ga i 2006 ut retningslinjer om avrusning. «National Institute of Clinical Excellence» (NICE) i England har regelmessig oppdatert sine kliniske retningslinjer på området (NICE clinical guidelines <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/cg115" target="_blank">115</a>; <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/cg103" target="_blank">103</a>; <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/cg52/evidence/drug-misuse-opioid-detoxification-full-guideline-196515037" target="_blank">52</a>, <a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1934496/" target="_blank">Pilling 2007</a>).</p><p>Mattick fra Australia publiserte i 1996 en artikkel hvor han satte spørsmålstegn ved om avrusningsprogrammene var effektive (Mattick 1996). Han konkluderer med at effekten av avrusning er avhengig av hva målsettingen med avrusningsprogrammene er. Det vil bli henvist til annen relevant utenlandsk forskningslitteratur under de aktuelle avsnittene i retningslinjen.</p><h2>Norsk litteratur om avrusning<br></h2><p>Det finnes relativt få undersøkelser om avrusning i Norge. Hobbesland foretok en omfattende undersøkelse av avrusningspraksis ved 6 institusjoner i Sør-Norge (Hobbesland 2006). Nordlie og medarbeidere så på behandlingstilbudet til legemiddelavhengige (Nordlie 2002). Kristensen og medarbeidere ved Sørlandet sykehus har sammenliknet to avrusningsregimer for pasienter som er avhengig av flere rusmidler (Kristensen 2006). <a href="http://www.med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/seraf/publikasjoner/rapporter/2001/rapport.SKR-1.2001.pdf" target="_blank">Watten og Waal </a>(2001) undersøkte effekten av ultra-rapid opioid avrusning.</p><p>Helland fra Haukeland sykehus har beskrevet avrusning for alkoholbrukere (Helland 2008) og Lobmeier fra Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf) har beskrevet avrusning for opioidavhengige (Lobmeier 2010). Skjøtskift fra Haukeland sykehus har forfattet «Lommerus», som er et klinisk hjelpemiddel for avrusning ved forskjellige avdelinger på sykehus (Skjøtskift 2015).</p><h2>Videoforedrag</h2><p>Prosjektleder <a href="http://roptv.no/videoer/retningslinjer/gabrielle-welle-strand-1-av-3-introduksjon-av-avrusningsretningslinjen">Gabrielle Welle-Strand presenterer retningslinjen på ROP-TV</a>, og snakker bl.a. om metodikk, prinsipper for avrusning, eksempler på anbefalinger og hvordan retningslinjen er bygget opp.<br></p>/retningslinjer/avrusning-fra-rusmidler-og-vanedannende-legemidler/seksjon?Tittel=referanser-10395