Fra 2014 til 2024 svarte i overkant av 90 prosent at de i stor grad eller i noen grad prøver å velge sunne alternativer når de handler matvarer (Figur 39). Andelen som i stor grad prøver å velge sunne alternativer er betydelig høyere blant kvinner enn menn og andelen øker med høyere utdanning. I 2024 var andelen som svarte at de i stor grad prøver å velge sunne alternativer, 47 prosent blant kvinner og 29 prosent blant menn. Andelen var 51 prosent blant de med høyest utdanning og 27 prosent blant de med lavest utdanning.
Figur 39
Smak og pris er fortsatt de to faktorene forbrukerne legger mest vekt på når de handler matvarer (Figur 40). Siden 2017 har det vært en betydelig nedgang i andelen som legger mest vekt på smak, fra 81 til 69 prosent. I 2023 var det for første gang flere som la vekt på pris enn smak. Dette er opprettholdt i 2024. I 2024 er det 78 prosent som legger mest vekt på pris. Andelen som legger mest vekt på at maten er bra for helsen har ligget mellom 54 og 59 prosent siden 2018. I 2024 er det lagt til er nytt svaralternativ om grad av prosessering, 23 prosent oppgir at de vektlegger dette når de handler mat.
Figur 40
Holdninger til ulike typer matvarer
Andelen som svarer at de helst ikke vil drikke for mye brus og leskedrikker økte betydelig fra 1999 til 2005, men har gått ned siden 2013, ifølge Norske Spisefakta (Figur 41). Andelen som ikke ønsker å spise for mye av ferdigmat var i flere år over 70 prosent, men gikk ned til 65 prosent i 2023. Til sammenligning svarte 72 prosent at de helst ikke vil spise for mye av ultraprosessert mat, på et nytt spørsmål i 2023. Fra 2011 til 2021 var det nedgang i andel som ikke vil spise for mye kunstig søtstoff, men denne gikk noe opp i 2023. Andelen som helst ikke vil spise for mye pølser økte lenge, men har gått ned de senere årene. Andelen som ønsker å begrense bruken av egg har gått ned fra 22 til 4 prosent siden 2001.
Figur 41
Andelen som svarte at de helst ikke vil spise for mye kjøtt ble doblet fra 2013 til 2019, men har siden gått noe ned. Denne trenden er tydelig for både menn og kvinner, yngre aldersgrupper og for både de med kort og lang utdanning (Figur 42). Menn og de med kort utdanning er de som i minst grad oppgir at de helst ikke vil spise for mye kjøtt.
Figur 42
Holdninger til ulike næringsstoffer
Forbrukerne har lenge lagt størst vekt på matens innhold av sukker og betydelig mindre vekt på innholdet av mettet fett, når det kommer til holdninger til ulike næringsstoffer. En høy andel (65–80 prosent) har i lang tid svart at de helst ikke vil innta for mye sukker, salt og fett, men andelen har gått ned siden 2015, ifølge Norske Spisefakta (Figur 43). I lang tid svarte over 70 prosent at de helst ikke vil spise for mye salt, men denne andelen har gått ned fra 75 til 61 prosent siden 2015. Andelen som vil begrense inntaket av mettet fett har gått ned siden 2009. Andelen som vil begrense inntaket av karbohydrater har gått ned, og er på et lavere nivå enn for de andre næringsstoffene.