Kapittel 2.6Rutiner for ernæringsarbeid i norske sykehus

I litteraturgjennomgangen har vi funnet kvantitative data på implementering av ernæringsrutiner i norske sykehus. Tallene er basert på 13 artikler publisert i perioden 2012-2024. Data vi har funnet er oppsummert tematisk i de følgende avsnittene.

Andel pasienter vurdert for risiko for underernæring ved innleggelse

Det er stor variasjon i hvilken grad sykehusene eller avdelingene har implementert rutiner for å undersøke om en pasient er i risiko for underernæring ved innleggelse (Tabell 5). Det er rapportert om at 1,2% til 87% av pasientene ble vurdert for risiko for underernæring ved innleggelse. Den sengeposten som vurderte flest, undersøkte 87% av pasientene etter å ha gjennomgått en intensiv implementeringsperiode (46). Ut fra denne oversikten kan vi ikke si om det har vært endring over tid i rutiner for å vurdere risiko for underernæring, men en av studiene rapporterte at andelen respondenter som svarte at det var vanlig på deres avdeling å vurdere for risiko økte fra ca 15% i 2004 til ca 25% i 2014 (47). To av studiene viste at en intervensjon som fokuserte på rutine for å risikovurdere, økte andelen pasienter som ble risikovurdert fra 17% til 50% (48) og fra 65% til 87% (46).

Kontinuerlig måling av risikovurdering i Helse Vest

I Helse Vest har risikovurdering for underernæring vært målt og synliggjort for helseforetakene siden 2014. Helseforetakene har en rapportfunksjon som der de selv kan følge risikovurdering over tid. I perioden 2020-2024 ble omkring 50% av de inneliggende pasientene risikovurdert i hele Helse Vest, og ca. 20-30% av de risikovurderte pasientene ble vurdert å være i risiko for underernæring. I tillegg vises andel risikovurderte pasienter per sykehus, og det faktiske antallet pasienter, risikovurderte pasienter og pasienter i risiko for underernæring. Inne i rapporten er det også mulig å avgrense på tidsperiode, helseforetak og helt ned til den enkelte sengepost.

Slik kontinuerlig måling synliggjør risikovurderingene som gjøres for klinikere og ledere i sykehusene, og er et eksempel til etterfølgelse for andre RHF.

I Helse Vest er det også flere foretak som har ernæringskoordinatorer i større eller mindre administrative stillinger som jobber strategisk med å legge til rette for, implementere og koordinere ernæringsarbeidet og ernæringsdokumentasjon i helseforetaket og i det regionale helseforetaket.

Andel av pasientene som var i risiko for underernæring eller underernærte som fikk ernæringsplan eller ernæringsbehandling

Begrepene «ernæringsplan», «ernæringstiltak» og «ernæringsbehandling» er ikke klart definerte og trolig delvis overlappende. De kan inneholde kartlegging og behandling med kostråd, mat og medisinske ernæringsprodukter. Det er vanlig å inkludere medisinske ernæringsprodukter (næringsdrikker, sondemat og intravenøs ernæring) som ernæringsbehandling, mens en modifisering av den vanlige kosten (f.eks. endring i konsistens eller energi- og proteinberikning) ble tatt med som ernæringsbehandling i noen studier, men ikke andre. Vi har i litteraturgjennomgangen forsøkt å oppsummere alle aktuelle studier uansett begrepsbruk.

Av de som var i risiko for underernæring eller underernærte er det rapportert at mellom 13% og 69% av pasientene fikk dokumentert ernæringsplan eller ernæringsbehandling i journal (Tabell 6). I studien som rapporterte om den høyeste andelen med ernæringsplan (69%) (50) var det kun 15% av pasientene som var blitt vurdert for risiko for underernæring. Dermed kan det være en større andel av populasjonen som er i risiko for underernæring, og som muligens skulle hatt en ernæringsplan.

a. Dataene er hentet fra samme pasientpopulasjon. Tangvik RJ 2012 er delstudie i Skeie E 2021.

Andel av pasientene som var i risiko for underernæring eller underernærte som fikk diagnosekode for underernæring

Det var mellom 0 og 28% av pasientene i risiko for underernæring som fikk en underernæringsdiagnosekode registrert i journal i følge de 7 studiene inkludert i Tabell 7. Tilsvarende fikk 30% av de faktisk underernærte en underernæringsdiagnosekode i QuaNuT-studien (23). Av alle pasienter innlagt på norske sykehus fikk 4,3% en diagnosekode for underernæring (dette er tilsvarende, men litt eldre tall enn det som er presentert i annet avsnitt i denne rapporten).

a. Dataene er hentet fra samme pasientpopulasjon. Tangvik RJ 2012 og Rivelsrud M 2021 er delstudier i Skeie E 2021.

Andel av pasienter som var i risiko for underernæring eller underernærte som fikk ernæringsrelevant informasjon omtalt i epikrise eller sammenfatning ved utskrivelse

Én av studiene (QuaNuT-studien) har kartlagt i hvilken grad ernæringsrelevant informasjon ble overført til neste omsorgsnivå (23). Forskerne fant at 48% av pasientene med underernæring fikk overført slik informasjon (Tabell 8). Den mest vanlige ernæringsrelaterte informasjonen som ble overført var ICD-10 kode for underernæring (inkludert i 50% av epikrisene som inneholdt informasjon om ernæring, dvs. at 24% av pasientene med underernæring fikk en slik kode overført til neste omsorgsnivå) og beskrivelse av ernæringsrelaterte symptomer (inkludert i 47% av notatene som inneholdt informasjon om ernæring). Annen ernæringsrelatert informasjon som ble kartlagt var skår fra risikovurdering, kroppsvekt, energiinntak, energibehov, proteinbehov, ernæringsbehandling og notat fra klinisk ernæringsfysiolog.

Andel av pasienter som var i risiko for underernæring eller underernærte som ble tilsett av klinisk ernæringsfysiolog

Mellom 5% og 14% av pasientene i risiko for underernæring eller underernærte fikk tilsyn av klinisk ernæringsfysiolog (Tabell 9).

a. Dataene er hentet fra samme pasientpopulasjon. Tangvik RJ 2012 og Rivelsrud M 2021 er delstudier i Skeie E 2021.