Helsedirektoratet fikk som del av Handlingsplan for bedre kosthold (2017-2023) i oppdrag å gjøre en samlet vurdering av ernæringsområdet i spesialisthelsetjenesten, herunder hva som er oppnådd i etterkant av oppdragene til de regionale helseforetakene. Som del av grunnlaget for denne vurderingen gav Helsedirektoratet i oppdrag til Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring (NKSU) å utarbeide denne rapporten om ernæringsområdet i spesialisthelsetjenesten. Rapporten er basert på data fra Norsk Pasientergister, gjennomgang av vitenskapelige publikasjoner og relevante offentlige dokumenter, samt egne kartleggingsundersøkelser og den inkluderer analyser og tolkninger gjort av NKSU. NKSU er således ansvarlig for presentasjon og tolkning av funnene.
Ernæringsområdet i spesialisthelsetjenesten er preget av ulikheter mellom helseforetakene, manglende dokumentasjon på om oppdragene fra helsemyndighetene er fulgt opp, svak ledelsesforankring, uklar ansvarsfordeling, dokumentasjonssystemer som ikke er tilrettelagt for samlet ernæringsdokumentasjon, og utilstrekkelig tilgang på kompetanse innen klinisk ernæring.
Så mye som 30% av inneliggende pasienter i norske sykehus kan være underernærte. Underernærte pasienter har dårligere prognose, flere komplikasjoner og lengre liggetid på sykehus. Ernæringsbehandling kan bedre prognosen og forkorte liggetiden. På tross av sterk anbefaling fra Helsedirektoratet, finner vi i liten grad dokumentasjon på at systematisk identifisering av pasienter i risiko for underernæring gjennomføres. Funnene tilsier at kun en liten andel av underernærte pasienter får ernæringsbehandling, og få får også dokumentert underernæring i form av diagnosekoder.
Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring ble første gang publisert i 2009, og det ble i årene etter gitt oppdrag innen ernæring til helseforetakene fra Helse- og omsorgsdepartementet. Implementering av retningslinjen og oppfølging av oppdragene har imidlertid vært svært varierende og ofte mangelfull i helseforetakene. Et av oppdragene var å etablere en ernæringsstrategi (2013), og flertallet av helseforetakene har hatt en ernæringsstrategi i løpet av perioden 2013-2024. En jevn svak økning i diagnosekoding kan tyde på forbedret oppmerksomhet rundt underernæring.
Leger og sykepleiere rapporterer behov for ansvarsavklaring, mer kompetanse på ernæring, og bedre tilgang på kompetanse i form av klinisk ernæringsfysiolog. Behov for mer kompetanse stemmer overens med at antall kliniske ernæringsfysiologer knyttet til døgnplasser for pasienter over 18 år er langt under anbefalt minimumsnivå.
Våre funn tyder på at vi i spesialisthelsetjenesten per i dag har redusert pasientsikkerhet innen ernæringsområdet, og sannsynligvis unødvendig høye kostnader relatert til underernæring.