Funnene i denne rapporten viser at forekomsten av underernæring kan være så høy som 30 % i en generell inneliggende sykehuspopulasjon. Det er stor variasjon i andelen pasienter som blir vurdert for risiko for underernæring og kun 4-5% får en diagnose for underernæring i form av diagnosekoder. I studier fra klinisk praksis ser vi også at det hverken er systematisk eller konsekvent hvilke pasienter som får en ernæringsplan og det er lite ernæringsrelevant informasjon som blir videreformidlet til neste omsorgsledd. Kun 5-14 % av pasientene som er underernærte eller i risiko får tilsyn av klinisk ernæringsfysiolog, og det bør sees i sammenheng med at antallet kliniske ernæringsfysiologer som jobber med inneliggende pasienter over 18 år er langt under minimumsanbefalingen. Konsekvensene for pasientene er forkortet levetid, flere komplikasjoner og lengre sykehusinnleggelser.
Selv om opprettelse av ernæringsstrategi ble gitt i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet i 2013, har andelen helseforetak med ernæringsstrategi aldri vært over 55 %. Dette reflekterer svak ledelsesforankring og nedprioritering av ernæringsarbeidet i helseforetakene.
I de kommende avsnittene diskuterer vi tolkninger av og mulige årsaker til funnene som er oppsummert over.