Dokumentasjonssystemene for ernæringrelevant informasjon
Vi fant at dokumentasjonen av ernæringsrelevant informasjon ofte er mangelfull, uklar og usystematisk. Der ernæringsdokumentasjonen er god er det bedre samarbeid rundt ernæringsbehandlingen på tvers av yrkesgrupper.
Dokumentasjonssystemer legger ikke til rette for samling av ernæringsrelevant informasjon, og er derfor en viktig og vedvarende årsak til at ernæringsarbeidet dokumenteres ustrukturert og fragmentert. I tillegg er det potensielt mange faggrupper som kan dokumentere ernæringsrelevant informasjon, men ikke retningslinjer som sier hvem som skal dokumentere hva og hvor. Dermed kan samme ernæringsrelevante variabel potensielt være registrert mange steder i journal og kurve, eller motsvarende kan informasjonen mangle fullstendig. Både potensiell dobbel- (trippel- eller kvadruppel-) registrering, og manglende registrering, bidrar til store utfordringer med å få et samlet overblikk over relevant informasjon.
NKSU er kjent med enkelte initiativer for å samle, strukturere og forbedre systemene for ernæringsdokumentasjon på RHF og HF nivå. Eksempler er Helseplattformen i Helse Midt-Norge som er bygget opp på en slik måte at ernæringsrelevant informasjon kan kobles og at mest mulig informasjon kan legges inn som strukturerte variabler. Et annet eksempel er fra Lovisenberg diakonale sykehus i Oslo, der det er laget et system i DIPS Arena som gjør det mulig for flere helseprofesjoner å skrive i samme behandlingsplan for ernæring. Det er imidlertid bekymringsfullt at disse initiativene ofte ser ut til å være avhengige av enkeltpersoners initiativ og pågangsmot, at riktige fagpersoner ofte ikke er inkludert, og at initiativene i stor grad er avhengige av kommersielle aktører som ikke nødvendigvis har god oversikt over eller innsikt i status og behov (gjelder ikke Helseplattformen).
Det er derfor stort behov for en samlet vurdering av ernæringsdokumentasjon både på HF og RHF nivå. Det må være lett å få oversikt over pasientens ernæringssituasjon og ernæringsplan i journalsystemet. Flere helseprofesjoner må kunne dokumentere ernæringsrelevant informasjon på samme sted. I Helse Vest er dette behovet synliggjort og tatt på alvor ved at det er opprettet en arbeidsgruppe for “IKT-behov ernæring” som skal se overordnet på ernæringsdokumentasjon.
Avvik og tilsyn innen ernæringsområdet
I litteraturgjennomgangen fant vi ingen studier som rapporterte på meldte avvik eller oppfølging av avvik. Vi er heller ikke kjent med at det finnes en samlet oversikt over meldte avvik som omhandler ernæring. Meldeordningen (nå avviklet) var en mulighet for institusjoner i spesialisthelsetjenesten til å sende anonym melding til Helsedirektoratet om hendelser som har eller kunne ha ført til skade på pasient. De mottok en del saker der ernæring var en del av sakskomplekset, og gjennomgikk disse i 2015. Det antas å være et tilfeldig utvalg av saker som ble meldt inn og disse reflekterer ikke nødvendigvis de faktiske avvikene innen ernæringsområdet.
Helsetilsynet førte et landsdekkende tilsyn om bl.a. underernæring blant skrøpelige eldre med hoftebrudd i spesialisthelsetjenesten i 2011-2012. I denne gjennomgangen ble det funnet avvik i 16 av 23 tilsyn (70 %) på ernæringsområdet (72), og det var flere avvik på ernæring enn de andre områdene som ble undersøkt. Det ble også ytret bekymring for om avdekkede avvik ikke bare gjaldt eldre med hoftebrudd, men også andre geriatriske pasienter. Andre voksne pasientpopulasjoner ble ikke nevnt, men flere av avvikene som er beskrevet er av en slik art at de sannsynligvis også ville gjelde andre avdelinger enn geriatriske avdelinger.
I juni 2024 kom en rapport fra Helsetilsynet der de oppsummerer tilsynserfaringer for somatiske spesialisthelsetjenester for eldre for perioden 2018-2023 (73). Her peker Helsetilsynet på at spesialisthelsetjenesten er høyspesialisert og fragmentert, og at dette er et risikoområde fordi det gir fare for at helhetlige behov ikke ivaretas. De beskriver at «Det kan innebære at sykdommer ikke blir oppdaget, eller at grunnleggende behov, som for eksempel mobilisering, munnstell og ernæring, ikke blir godt nok ivaretatt.» (73).
Samlet sett er det gjort få undersøkelser av feil og mangler som spesifikt gjelder ernæringsområdet i spesialisthelsetjenesten.