Litteraturgjennomgangen viser at omkring 30 % av den generelle innlagte sykehuspopulasjonen over 18 år er underernærte, og at omkring de samme 30 % er i risiko for underernæring. Andelen pasienter i risiko for underernæring tilsvarer funn fra internasjonale studier (29-33), mens forekomsten av underernæring derimot er betydelig høyere enn tidligere antatt. Uttrekk fra Norsk pasientregister viser en generell underdiagnostisering av underernæring der omkring 4,5 % av alle innlagte pasienter som er 18 år og eldre fikk en underernæringsdiagnose kodet i 2022. Det er med andre ord et stort gap mellom forekomst av underernæring i norske sykehus og statistikken helsemyndighetene får fra Norsk pasientregister.
I tillegg til at underernæring blir underdiagnostisert er det store forskjeller i koding for underernæring mellom de regionale helseforetakene og mellom helseforetakene. Det er ikke grunn til å tro at disse ulikhetene skyldes ulik forekomst av underernæring i pasientpopulasjonene ved helseforetakene, men heller ulikheter i klinisk praksis og kodepraksis. Det er et mål i Norge at hele befolkningen skal ha et likeverdig tilbud av helsetjenester uansett bosted. Det er derfor bekymringsfullt at mange pasienter med underernæring ikke fanges opp og får den behandlingen de har krav på.
I de norske studiene var underernæring assosiert med økt dødelighet (23;34-36), betydelig forlenget liggetid på sykehus (23) og redusert livskvalitet (42;43). Risiko for underernæring var i tillegg assosiert med økt risiko for komplikasjoner (40;41).
Kombinasjonen av disse utfallene og av det svært høye antallet pasienter som er underernærte, gjør at både personlige og helseøkonomiske konsekvenser av underernæring blir store, og utgjør en betydelig byrde i den norske spesialisthelsetjenesten. Internasjonale studier har vist at individualisert ernæringsbehandling til pasienter i risiko for underernæring kan forlenge levetid, forkorte liggetid og gi færre kliniske utfall (61), og at slike tiltak er helseøkonomisk lønnsomme (62-65). I 2022 estimerte Menon Economics at kostnadene knyttet til underernæring i norske sykehus var 10,6 milliarder årlig, og at potensielle besparelser ved tilpasset behandling av underernæring var på 0,66-2,1 milliarder årlig i spesialisthelsetjenesten i Norge (66).
Samlet sett er derfor konsekvensene av underernæring unødvendig høye per i dag, både for den enkelte pasient og for helseøkonomien i spesialisthelsetjenesten.