Underernæring er oftest en bitilstand (tilleggsdiagnose) som kommer i tillegg til hoveddiagnosen(e) en pasient har. ICD-10 koder for diagnosen underernæring blir i liten grad satt ved kontakt med spesialisthelsetjenesten (2). Grunnet underrapportering er dermed ikke Norsk Pasientregister (NPR) en pålitelig kilde til informasjon om forekomst av underernæring.
For å få et overblikk over forekomsten av underernæring og risiko for underernæring i spesialisthelsetjenesten har vi i denne rapporten gjennomgått publiserte fagartikler som har data fra norske sykehus.
Underernæring
Det var totalt 14 artikler som inneholdt data om andel pasienter med underernæring i norske sykehus (Figur 2). I gjennomsnitt var 33 % av pasientene underernærte (gjennomsnitt vektet på antall pasienter). Det var stor variasjon i forekomst avhengig av pasientpopulasjon og hvilket verktøy som ble brukt for å diagnostisere underernæringen. De internasjonale diagnosekriterier for underernæring (GLIM: Global Leadership Initiative on Malnutrition) (4) er et stort og viktig steg i retning av felles internasjonale diagnosekriterier. Det er fortsatt uvisst om det er forskjeller og hvilke forskjeller som eventuelt er mellom de norske diagnosekriteriene og underernæring diagnostisert med GLIM. Vi har allikevel valgt å inkludere studier som har rapportert underernæring basert på GLIM-kriteriene, fordi vi anser det som svært sannsynlig at GLIM-kriteriene vil inngå i internasjonale kodeverk i fremtiden. Forekomsten av underernæring rapportert i de artiklene vi identifiserte, varierte fra 8% hos reumatologiske pasienter (20) til 69 % hos pasienter ved en ernæringspoliklinikk, begge selekterte grupper pasienter vurdert etter GLIM-kriteriene (21).
Studien “Quality of Nutritional Treatment and Follow-up in Norwegian Hospitals” (QuaNuT) er en tverrsnittstudie som ble gjennomført ved fire norske universitetssykehus for å kartlegge forekomst av underernæring, samt ernæringsrutiner og ernæringsdokumentasjon (23). Studien ble gjennomført i utvalgte avdelinger på fire norske universitetssykehus, og inkluderte 442 inneliggende pasienter (liggetid > 24 timer, forventet overlevelse over 6 mnd) hvorav 51% hadde en kreftdiagnose som hoveddiagnose. I denne studien var 29% underernærte ifølge de internasjonale GLIM-kriteriene, hvorav 23% moderat underernærte og 6% alvorlig underernærte (23).
To andre norske studier har sett på forekomsten av underernæring i relativt store, blandete pasientpopulasjoner i spesialisthelsetjenesten. Disse studiene fant at 30% (24) og 35% (25) av inneliggende pasienter var underernærte basert på henholdsvis de norske ICD-10 kriteriene og GLIM-kriteriene. Sammen med QuaNuT er dette de mest representative tallene vi har for en generell norsk sykehuspopulasjon.
Risiko for underernæring
Totalt 16 artikler inneholdt data om risiko for underernæring i ulike populasjoner (Figur 3). Risikovurderingsverktøyet NRS-2002 ble brukt i de fleste studiene, men resultater fra enkelte andre verktøy er også presentert. Totalt i alle studiene var i gjennomsnitt 29 % av pasientene i risiko for underernæring (gjennomsnittet er vektet for antall pasienter i alle studiene). Det var imidlertid svært stor variasjon i risiko for underernæring i ulike pasientpopulasjoner, fra 3 % blant pasienter med kronisk nyresykdom (26) til 94 % hos pasienter med blodsykdommer ved utskrivelse fra sykehus (27). Hvis gjennomsnittet blir beregnet kun fra medisinske og kirurgiske avdelinger der vurdering var gjort med NRS-2002 var 28 % av pasientene i risiko for underernæring. Det samme fant man i QuaNuT-studien der 28 % av populasjonen var i risiko for underernæring vurdert med NRS-2002 (23).
Oppsummert om forekomst av underernæring og risiko for underernæring
I Norge, som i andre sammenlignbare land, har studiene vist at omtrent 30 % av pasientene i spesialisthelsetjenesten er i risiko for underernæring (28-33). Vi har tidligere antatt at en del av pasientene i risiko for underernæring også faktisk har underernæring, men vi har ikke hatt dokumentasjon på hvor mange dette gjelder. Studiene vi har oppsummert her tyder på at andelen underernærte er omtrent like stor som andelen i risiko for underernæring i norske sykehus. Andelen underernærte pasienter i spesialisthelsetjenesten ser dermed ut til å være høyere enn til nå antatt.