Kapittel 2.4Ernæringsstrategier i norske helseforetak

Helseforetakene fikk i 2013 i oppgave fra Helse- og omsorgsdepartementet å etablere en overordnet ernæringsstrategi. De regionale helseforetakene ble i 2013 bedt om å årlig rapportere på “Andel helseforetak som har ernæringsstrategi”.

I 2013 rapporterte de regionale helseforetakene i sin årlige melding til Helse- og omsorgsdepartementet at noen helseforetak hadde etablerte overordnet ernæringsstrategi og at de øvrige enten jobbet med å etablere en slik strategi eller jobbet målrettet og systematisk med ernæring i tråd med nasjonale føringer (45). De regionale helseforetakene rapporterte følgende:

• Helse Sør-Øst: 2 av 14 aktuelle helseforetak og private ideelle sykehus hadde vedtatt en ernæringsstrategi
• Helse Vest: 1 av 4 helseforetak hadde utarbeidet en ernæringsstrategi
• Helse Midt-Norge: alle helseforetak hadde en strategi som følger sentrale anbefalinger og Kosthåndboken
• Helse Nord: et helseforetak hadde en ernæringsstrategi

Selv om det i 2013 stod at styringsparameteren skulle rapportenes årlig, ble styringsparameteren ikke gjentatt i de påfølgende oppdragsdokumentene. De regionale helseforetakene har heller ikke rapportert på denne styringsparameteren i etterkant av 2013.

I 2015, 2019 og 2024 kartla NKSU hvor mange helseforetak som hadde en gjeldende ernæringsstrategi. Kartleggingen i 2019 overlappet delvis med en tilsvarende kartlegging gjort av Helse- og omsorgsdepartementet. Kartleggingen til NKSU er såvidt vi er kjent med den mest oppdaterte oversikten over ernæringsstrategier som foreligger. Det er verd å merke seg at svarene fra de regionale helseforetakene til NKSU og i årsmeldingene som svar på oppdragsdokumentene, ikke alltid stemmer overens med vår kartlegging av ernæringsstrategier. Det vil si at vi i noen tilfeller har funnet ernæringsstrategier (foretaksvedtatte dokumenter) der det regionale helseforetaket har svar at helseforetaket ikke har ernæringsstrategi, og motsatt har det regionale helseforetaket i noen tilfeller svart at helseforetak har ernæringsstrategi selv om helseforetaket selv svarer at de ikke har en slik strategi.

I 2015 hadde halvparten av helseforetakene (11 av 22 helseforetak) en gjeldende, vedtatt ernæringsstrategi (Figur 13). Seks år etter at oppdraget ble gitt var andelen helseforetak med ernæringsstrategi økt til 55% (12 av 22 helseforetak) (Figur 13 og Tabell 3). Nå elleve år etter at oppdraget ble gitt har andelen helseforetak med ernæringsstrategi sunket til 45% (10 av 22 helseforetak). Det er verd å merke seg at i 2024 er fem av de ti gjeldende ernæringsstrategiene hos helseforetak som ikke tidligere har hatt ernæringsstrategi (Tabell 3), og flere helseforetak har ernæringsstrategier som er utløpt fordi de er gyldige for en begrenset periode.

For hele perioden sett under ett har 18 av 22 helseforetak (82%) hatt en ernæringsstrategi på minst ett tidspunkt, mens kun tre helseforetak (14%) har hatt en ernæringsstrategi på alle tre tidspunkter.

Figur 13 Prosent av helseforetak med ernæringsstrategi i 2015, 2019 og 2024. For hele perioden 2015-2024 er det 18% (n=4) av helseforetakene som ikke har hatt ernæringsstrategi, og 14% (n=3) av helseforetakene som har hatt ernæringsstrategi ved alle tre tidspunkter.

Sammenheng mellom ernæringsstrategier og innrapportering av ICD-10 koder for underernæring

For å undersøke om ernæringsstrategiene har innvirkning på koding for underernæring, sammenliknet vi andelen pasienter med kode for underernæring i helseforetakene med og uten ernæringsstrategi. Vi fant at selv om nivået av koding for underernæring kunne se ut til å være noe høyere hos foretak med ernæringsstrategi, var det ikke statistisk signifikant forskjell mellom helseforetak med og uten ernæringsstrategi (Figur 14).