Helseforetakene rapporterer årlig til Norsk pasientregister hvor mange pasienter som har fått ulike diagnosekoder. Vi har hentet ut data for hvor mange pasienter som har fått ICD-10-kodene for underernæring eller risiko for underernæring (E44, E43 og E46 med underkoder) fra 2014-2022.
Utvikling av innrapporterte ICD-10-koder for underernæring for døgnopphold
Antall pasienter som fikk ICD-10-kode relatert til underernæring på døgnopphold økte fra omtrent 8750 i 2014 til 22 330 i 2022. Dette tilsvarer en økning fra 1,8 % til 4,6 % av pasientene (Figur 4). Det kan se ut som økningen har stagnert de siste tre årene. Det var klare forskjeller i rapporteringen av underernæringskoder mellom helseregionene (Pearsons kjikvadrattest, n=483517, p<0,0001 for 2022, Figur 5). Helse Nord lå høyest gjennom hele perioden sett under ett. Helse Sør-Øst og Helse Midt-Norge startet med færrest rapporterte ICD-10-koder i 2014 (Figur 5), men begge har hatt en økning til 2022. Helse Sør-Øst har hatt den største økningen av alle helseregionene med nesten firedobling i perioden.
Når tallene ble brutt ned til de enkelte helseforetak, så vi igjen store forskjeller i rapportering av underernæringskoder (Figur 6). Dette gjaldt også mellom helseforetak innen samme helseregion. For perioden 2014-2022 sett under ett var den høyeste innrapporteringen av koder knyttet til underernæring fra Universitetssykehuset Nord-Norge, Helse Stavanger og Diakonhjemmet sykehus. De fleste helseforetak viste en økning i innrapporterte underernæringskoder i perioden 2014-2022. Den største økningen var ved Sykehuset Østfold HF med en 12-ganger økning. De fleste helseforetakene hadde vesentlig økning i innrapportering av diagnosekodene for underernæring fra 2014 til 2019 og 2020. Deretter ser det ut til å være en utflating eller reduksjon i andelen som får kodene: 10 (36%) av helseforetakene rapporterte en lavere andel i 2022 enn i 2019 og 15 (54%) rapporterte en lavere andel i 2022 enn i 2020.
Utvikling av innrapporterte ICD-10 koder for underernæring for polikliniske kontakter
Antall pasienter ved polikliniske kontakter som har fått ICD-10 kode for underernæring økte fra omtrent 1540 i 2014 til 8080 i 2022. Det tilsvarer en økning fra 0,1% til 0,4% av pasientene (Figur 7). Det er altså færre pasienter både totalt sett og andelsmessig som får kode for underernæring ved poliklinisk kontakt sammenliknet med døgnopphold.
Det var klare regionale forskjeller (Pearsons kjikvadrattest, n=2010784, p<0,0001 for 2022, Figur 8). Helse Nord lå høyere og Helse Midt-Norge lå lavere enn alle andre helseregioner i 2022, mens det ikke var statistisk signifikant forskjell mellom Helse Vest og Helse Sør-Øst.
Når dataene ble brutt ned til de enkelte helseforetak er det klare forskjeller i rapportering av underernæring ved polikliniske kontakter (Figur 9). For perioden 2014-2022 sett under ett var den høyeste innrapporteringen av koder knyttet til underernæring fra Universitetssykehuset Nord-Norge og Oslo Universitetssykehus HF, mens i perioden 2019-2022 rapporterte Lovisenberg diakonale sykehus den høyeste andelen. Det har vært en økning i andel pasienter som har fått underernæringskode i alle helseforetakene i perioden 2019-2022 uten vesentlig reduksjon eller stagnasjon siden 2019 eller 2020.
Utvikling av innrapporterte ICD-10 koder for underernæring for dagbehandling
Antall pasienter som fikk diagnosekode for underernæring ved dagbehandling var omtrent 160 i 2014 og har vært mellom 310 og 370 siden 2018. Dette tilsvarer at mellom 0.07% og 0.16% av pasientene har fått kode for underernæring ved dagbehandling (Figur 10). Det var igjen forskjeller mellom helseregionene i 2022 (Pearsons kjikvadrattest (N=236821), p=0,0008, Figur 11). Helse Nord og Helse Vest lå høyere enn Helse Midt-Norge og Helse Sør-Øst, men det var ingen statistisk signifikant forskjell mellom Helse Nord og Helse Vest, eller mellom Helse Midt-Norge og Helse Sør-Øst. Også for dagbehandling er det store ulikheter når dataene brytes ned til hvert helseforetak (Figur 12).
Overordnet utvikling for ICD-10 koder for underernæring
På nasjonalt nivå får kun 4-5% av inneliggende pasienter i norske sykehus en en ICD-10 kode for underernæring eller risiko for underernæring. Det er langt unna de omkring 30% av pasienter med underernæring eller risiko for underernæring som kvalifiserer for disse diagnosekodene i følge studier og kartlegginger i norske sykehus.
Bruken av underernæringskodene er økende i alle de regionale helseforetakene, og er høyest i Helse Nord og Helse Vest. Det er imidlertid ikke grunn til å tro at forskjellene skyldes reelle forskjeller i andel underernærte, men heller forskjeller i klinisk praksis og kodepraksis.