Aktiv medvirkning i egen og næres helse er et strategisk mål i Nasjonal e-helsestrategi for helse- og omsorgssektoren [52]. Digitale helse- og omsorgstjenester skal tilrettelegge for at innbyggere og pårørende enkelt kan involvere seg i forebygging, behandling og oppfølging av egen og næres helse og mestring. Når, hvor og hvordan helse- og omsorgstjenester utføres skal i større grad tilpasses innbyggernes behov. Strategien peker på at dette vil bidra til bedre utnyttelse av kompetanse og kapasitet.
Det er behov for mer kunnskap om pårørende og foreldre/foresattes erfaringer med og oppfatninger av digitale helsetjenester for å kunne tilrettelegge bedre for aktiv medvirkning i egen og næres helse. I denne delen kartlegger vi derfor andelen innbyggere som er pårørende for person med alvorlig sykdom og/eller pårørende for eldre person med bistandsbehov. Det er overlapp mellom disse to gruppene. Andelen med barn under 16 år er kartlagt både i 2023 og 2024.
Over 8 av 10 innbyggere er ikke pårørende for person med alvorlig sykdom, mens 14 % er dette i 2024 (figur 3.32). Vi finner kun mindre forskjeller i svar på tvers av demografiske kjennetegn blant personer som er eller ikke er pårørende for person med alvorlig sykdom.
Gruppen som er pårørende for person med alvorlig sykdom er oftere uenig i utsagnet «Jeg har tilgang til sikre digitale helsetjenester» (28 %) og hyppigere uenig i utsagnet «Jeg foretrekker å møte helsepersonell ansikt til ansikt» (23 %) sammenlignet med gjennomsnittet (14 %). Det er tegn til at pårørende for person med alvorlig sykdom har noe oftere behov for hjelp fra andre ved bruk av digitale helsetjenester [53]. Det er overlapp mellom gruppen som er pårørende for person med alvorlig sykdom og gruppen som er pårørende for eldre person med bistandsbehov: 46 % i gruppen som er pårørende for person med alvorlig sykdom er også pårørende for eldre person med bistandsbehov (n=111), dvs. omtrent halvparten inngår i begge gruppene (overlapp). Person(er) med alvorlig sykdom kan være samme som eldre person(er) med bistandsbehov, men ikke nødvendigvis.
Over 8 av 10 innbyggere er ikke pårørende for eldre person med bistandsbehov, mens 16 % er dette i 2024 (figur 3.33). Vi finner kun mindre forskjeller i svar på tvers av demografiske kjennetegn blant personer som er eller ikke er pårørende for eldre med bistandsbehov.
I gruppen som er pårørende for eldre person med bistandsbehov, er det mer utbredt å være uenig i utsagnet «Jeg har tilgang til enkle digitale helsetjenester» (35 %) og mer utbredt å være uenig i påstanden «Jeg foretrekker å møte helsepersonell ansikt til ansikt» (25 %) sammenlignet med gjennomsnittet (16 %). Det er tegn til at pårørende for eldre person med bistandsbehov noe oftere har behov for hjelp fra andre ved bruk av digitale helsetjenester [54]. Gruppen har også oftere udekkede behov for digitale helsetjenester (22 %) sammenlignet med gjennomsnittet (16 %). Det er overlapp mellom personer som er pårørende for eldre person med bistandsbehov og personer som er pårørende for person med alvorlig sykdom.
Innad i gruppen som er pårørende for eldre person med bistandsbehov, er tilgang til journal fra fastlege etterfulgt av behov for informasjon om kommunikasjon mellom behandlere og mellom behandlere og andre de hyppigst udekkede behovene for digitale helsetjenester.
Alt i alt svarer pårørende for eldre person med bistandsbehov og de som er pårørende for person med alvorlig sykdom som gjennomsnittet på holdningsspørsmål/oppfatninger om digitale helsetjenester.
Både blant pårørende for eldre person med bistandsbehov og pårørende for person med alvorlig sykdom, peker resultatene om at de sjeldnere foretrekker å møte helsepersonell ansikt til ansikt (sammenlignet med innbyggergjennomsnittet) i retning av et potensiale for bruk / økt bruk av digitale helsetjenester fremfor fysisk kontakt, der det er et hensiktsmessig valg.
Pårørendeundersøkelsen 2023 finner at det er middels viktig for pårørende for person 65 år eller eldre som har funksjonsnedsettelse, omsorgsbehov og bor hjemme at man som pårørende enkelt kan yte digital bistand på en trygg og lovlig måte i 2023. Kompetente medarbeidere innen helse- og omsorgstjenesten oppleves som mest viktig [55].
2 av 10 innbyggere oppgir at de har barn under 16 år i 2024 (figur 3.34). Dette er uendret fra 2023. I gruppen med barn under 16 år finner vi flere mellom 30 og 44 år og en større andel med høyere utdanningsnivå (høyere grad universitet/høyskole) (25 %) sammenlignet med gjennomsnittet i 2024.
Innbyggergruppen med barn under 16 år har enkelte mer positive erfaringer og holdninger til digitale helsetjenester, som å oppleve at digital kontakt kan erstatte flere av ens fysiske møter med helsetjenesten (26 %) og at behandlingen blir like grundig ved digital kontakt ved konsultasjon som ved fysisk oppmøte (25 %) sammenlignet med gjennomsnittet (20 %). Samtidig er de oftere uenig i påstanden «Jeg har tilgang til enkle digitale helsetjenester» (30 %), er oftere misfornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge (33 %) og har oftere udekkede behov for digitale helsetjenester (25 %) sammenlignet med gjennomsnittet (20 %). Innad i gruppen med barn under 16 år, er tilgang til journal fra fastlegen etterfulgt av tilgang til journal fra kommunale helsetjenester de hyppigst udekkede behovene for digitale helsetjenester. Alt i alt tyder resultatene på at denne innbyggergruppen har større forventninger til de digitale helsetjenestene enn hva tjenestene kan levere i dag.
Personer som er pårørende for person med alvorlig sykdom og/eller er pårørende for eldre person med bistandsbehov og/eller har barn under 16 år er stilt et åpent spørsmål om hvilke erfaringer de har med å bruke digitale helsetjenester på vegne av andre. 234 respondenter har besvart spørsmålet, og svarene er kodet i kategorier i figur 3.35.
Innbyggerne opplever oftest at det fungerer bra å benytte digitale helsetjenester på vegne av andre (figur 3.35). Innkalling/timebestilling/konsultasjon benyttes oftest, men flere peker på at det er tungvint eller komplisert å bruke digitale helsetjenester på vegne av andre. Under følger enkelte fritekstsvar om utfordringer med digital kontakt på vegne av andre.
«Det burde være enklere for pårørende å få fullmakt til digitale tjenester og journaler. Det er svært vanskelig å løse dette, spesielt når den man er pårørende for er for syk til å bistå selv.»
«Enda dårligere enn på vegne av meg selv. Det er også helt håpløst at helseinstitusjoner sender meldinger til eldre mennesker med beskjed om at de må logge seg inn på Helsenorge for å lese eller svare på beskjeder. Mange eldre har ingen anelse om hvordan de gjør det, og blir bare urolige og bekymret over at de ikke får tilgang til mulige viktige opplysninger.»
« […..] Etter 16 har du ingen innsynsrett, men barnet er ikke myndig og kan ikke ta alt av avgjørelser. Er veldig vanskelig når 16 åringen ikke er i stand til å ta ansvar med egen helse og følge med på digital kommunikasjon.»
«Vanskelig. Jeg bistår min mormor med all digital bruk, men jeg er ikke verge for henne og får derfor ikke bruke Helsenorge på vegne av henne.»