I dette kapitlet kartlegger vi innbyggernes tilfredshet med digitale helsetjenester. Først undersøker vi hvor fornøyde eller misfornøyde innbyggerne er med de digitale helsetjenestene ved henholdsvis mulighet for digital kontakt med helsepersonell og tilgang til egne helseopplysninger. Deretter kartlegger vi overordnet tilfredshet med de digitale helsetjenestene i Norge.
Alle respondentene har fått spørsmål om tilfredshet, dvs. de er ikke begrenset til gruppen som har brukt digitale helsetjenester. Om innbyggerne har erfaring eller ikke erfaring med digitale helsetjenester, er en viktig nedbrytningsvariabel i analysene.
Figur 3.27 Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med de digitale helsetjenestene i Norge når det gjelder... (2021–2024)
Vi finner at innbyggerne oftere er fornøyd med tilgang til egne helseopplysninger (62 %) enn mulighet for digital kontakt med helsepersonell (52 %) i 2024 [45]. Begge andelene har økt siden 2022, og andelene økte med 3-4 prosentpoeng fra 2023 til 2024 (figur 3.27). Det er mer utbredt ikke å ha tatt stilling til spørsmålet om tilfredshet med mulighet for digital kontakt med helsepersonell (39 % svarer «verken fornøyd eller misfornøyd» eller «vet ikke») enn spørsmålet om tilgang til egne helseopplysninger (28 % svarer «verken fornøyd eller misfornøyd» eller «vet ikke»).
I 2021-undersøkelsen inkluderte vi et nytt og overordnet tilfredshetsspørsmål om de digitale helsetjenestene i Norge. Andelen innbyggere som er fornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge er 64 % i 2024, en økning på 6 prosentpoeng fra 2023 (figur 3.28). Økt tilfredshet kan henge sammen med en tendens til noe mer utbredte positive holdninger til digitale helsetjenester i 2024 sammenlignet med 2023. Andelen som ikke tar stilling til spørsmålet gjennom «verken eller» eller «vet ikke»-svar (24 %) er redusert fra 2023 til 2024. Andelen misfornøyde er stabilt 6-7 % over tid. I 2024 oppgir 5 % at de aldri har brukt digitale helsetjenester, en nedgang på 3 prosentpoeng fra 2023. Vi finner kun mindre forskjeller i svar på tvers av demografiske kjennetegn.
Hva kjennetegner innbyggerne som er fornøyd med de digitale helsetjenestene (64 %)?
- Disse innbyggerne har noe mer erfaring med digitale helsetjenester og har oftere mer positive / mindre negative opplevelser av og holdninger til digitale helsetjenester enn gjennomsnittet. 84 % opplever at muligheten for å ta kontakt med fastlegen / privat allmennlege digitalt gjør at de tar kontakt oftere enn før dette var mulig. Samtidig er det mer utbredt ikke å ønske tilgang til flere digitale helsetjenester enn man har tilgang til i dag (75 %) sammenlignet med gjennomsnittet (64 %). Gruppen fremstår i større utstrekning som «mettet» på digitale helsetjenester enn gjennomsnittet.
Hva kjennetegner innbyggerne som er misfornøyd med de digitale helsetjenestene (6 %)?
- Disse innbyggerne har oftere mindre positive / mer negative opplevelser av og holdninger til digitale helsetjenester enn gjennomsnittet. 13 % har ikke mulighet for digital kontakt (via video og/eller skriftlig) med fastlegen / privat allmennlege, mot 6 % for gjennomsnittet.
Tidligere har vi sett at innbyggergruppen som ønsker seg tilgang til flere digitale helsetjenester hyppigere er misfornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge sammenlignet med gjennomsnittet (figur 3.23). Resultatet kan ses i lys av disse innbyggernes forventninger til tjenesten: De har større forventninger til de digitale helsetjenestene enn hva de kan levere i dag, og ønsker seg tilgang til flere tjenester. Blant gruppen som er misfornøyd med de digitale helsetjenestene er det imidlertid ikke mer utbredt med udekkede behov for digitale helsetjenester enn for gjennomsnittet.
*Filter: Kun stilt til gruppen som er svært eller ganske misfornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge. Kodet, åpent spørsmål.
Figurnote. Svarkategorier fra 2023 uten resultater/svar i 2024 er ikke inkludert i figuren.
Innbyggerne som er misfornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge er stilt et åpent oppfølgingsspørsmål om hva de er misfornøyd med (figur 3.29). 66 innbyggere skrev inn et svar. Tilbakemeldingene handler oftest om ufullstendig informasjon / tjenester, tilgjengelighet/tilgang og vanskelig kommunikasjon / kontakt. Under følger enkelte åpne svar på spørsmålet om hva innbyggerne er misfornøyd med ved de digitale helsetjenestene.
«At man ikke får tilgang til svar på prøver og at man som gravid må ha med seg et fysisk papir i stedet for at det er digitalt og tilgjengelig for helsepersonell som trenger det og meg. Det samme gjelder helsekortet til babyer.»
«Det er alltid noe som ikke fungerer.»
«Det er mye jeg ikke skjønner av det digitale spør om. Jeg er 77 år og er ikke veldig god digitalt.»
Under sammenholder vi resultater for innbyggere (figur 3.30a) med resultater for helsepersonell (figur 3.30b) fra Helsepersonellundersøkelsen om digitalisering i helse- og omsorgstjenesten 2024 [46].
Figur 3.30a Andel innbyggere som alt i alt er fornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge.
Figur 3.30b Andel helsepersonell som alt i alt er fornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge.
Innbyggerne (64 %) er fortsatt hyppigere fornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge sammenlignet med helsepersonell (48 %) i 2024 (figur 3.30a og 3.30b). Andelen som er fornøyd har økt blant innbyggerne fra 2023 til 2024, mens den er redusert blant helsepersonell i samme periode.
[45] I 2019 og 2020 ble det brukt følgende spørsmålsformulering til innbyggerne om tilfredshet «Alt i alt, hvor fornøyd eller misfornøyd er du med de digitale helsetjenestene i Norge når det gjelder mulighet for digital kontakt med helsepersonell og tilgang til dine helseopplysninger?» 40 % var fornøyd i 2019 og 51 % fornøyd i 2020. Dette spørsmålet er sammensatt av to spørsmål som respondentene kan ønske å besvare ulikt, og er derfor delt opp i to unike spørsmål fra og med 2021.
[46] Helsedirektoratet (2025), Helsepersonellundersøkelsen om digitalisering i helse- og omsorgstjenesten 2024 (Publikasjonen er under utarbeidelse.)