Helsedirektoratet har kartlagt innbyggernes bruk av, holdninger til og tilfredshet med digitale helsetjenester. Undersøkelsen er utført årlig siden 2019 med bistand fra analyseinstituttet Verian. Parallelt med innbyggerundersøkelsen er det gjennomført en helsepersonellundersøkelse med samme tematikk. Undersøkelsene inngår som en del av Nasjonal digitaliseringsmonitor for helse- og omsorgssektoren, en samling nøkkeltall og analyser som skal sikre et godt kunnskapsgrunnlag om bruk og effekter av IKT i helse- og omsorgssektoren.
Innbyggerundersøkelsen er en elektronisk spørreundersøkelse utført i et representativt utvalg av den norske befolkningen (over 15 år) via GallupPanelet. Totalt har 1511 respondenter deltatt i den seneste målingen.
Innbyggerne har i økende grad tatt i bruk digitale helsetjenester siden koronapandemien inntraff: Andelen innbyggere som har vært i digital kontakt med helsetjenesten de siste 12 månedene økte fra 33 % i 2019 til 59 % i 2024. Denne andelen forholdt seg uendret fra 2023 til 2024. Blant innbyggerne som har benyttet digitale helsetjenester de siste 12 månedene, har nærmere 6 av 10 brukt tjenestene tre eller flere ganger. Det kan tyde på lavere terskel for å benytte digitale helsetjenester igjen, når man først har fått erfaring med dem. Halvparten av innbyggerne har hatt digital kontakt med fastlege i 2024. Det er uendret fra 2023, men en dobling siden 2019. Fornye resept og se, bestille eller endre time er de oftest brukte digitale tjenestene.
Innbyggerandelen som har hatt videokonsultasjon med fastlege / privat allmennlege er redusert siden toppunktet i 2021 (24 %) til 2024 (13 %). Hos innbyggere som har hatt videokonsultasjon(er) med fastlege / privat allmennlege de siste 12 månedene, opplevde 72 % at de fikk tilstrekkelig hjelp, og 7 av 10 var fornøyde med tjenesten.
Flest foretrekker fysisk oppmøte ved behov for hjelp hos fastlege / privat allmennlege. Denne andelen har økt med 4 prosentpoeng, fra 67 % i 2023 til 71 % i 2024. Stabilt ca. 1 av 4 mener det ikke spiller noen rolle hvordan konsultasjonen blir gjort, så lenge de får hjelpen de trenger. 2 av 10 foretrekker telefonkontakt, 14 % foretrekker skriftlig digital kontakt og 13 % foretrekker videokonsultasjon. Andelen som foretrekker telefonkontakt har økt med 3 prosentpoeng fra 2023 til 2024, mens andelene som foretrekker skriftlig digital kontakt eller videokonsultasjon er uendret i samme periode.
13 % av innbyggerne opplever at muligheten for å ta kontakt med fastlegen / privat allmennlege digitalt gjør at de kontakter dem oftere enn før dette var mulig, dvs. at det fører til lavere terskel for å ta kontakt i 2024. Dette er en reduksjon på 2 prosentpoeng fra 2023. 65 % mener at det ikke fører til lavere terskel for å ta kontakt.
Innbyggerne opplever oftere at digital kontakt kan erstatte fysiske møter med helsetjenesten enn ikke: 44 % av innbyggerne er enig i påstanden «Digital kontakt kan erstatte flere av mine fysiske møter med helsetjenesten.» i 2024. Nærmere 3 av 10 er uenig, og en like stor andel har ikke tatt stilling til påstanden og svarer verken enig eller uenig eller vet ikke. Påstanden er ny i 2024. Ettersom over 4 av 10 opplever at digital kontakt kan erstatte flere av ens fysiske møter med helsetjenesten, peker resultatene i retning av modenhet i bruken av digital kontakt. Altså at digital kontakt benyttes når det er et hensiktsmessig valg i det enkelte tilfellet.
Om lag 7 av 10 innbyggerne har tillit til at ens helseopplysninger er sikret: 74 % har tillit til at ens helseopplysninger er tilgjengelig for helsepersonell man mottar hjelp fra (tilgjengelighet), 72 % har tillit til at ens helseopplysninger er trygge og utilgjengelig for uvedkommende (konfidensialitet) og 68 % har tillit til at ens helseopplysninger er riktige og sikret mot uriktig endring og sletting (integritet) i 2024. Resultatene er uendret fra 2023 til 2024.
Alt i alt er innbyggernes oppfatninger av digitale helsetjenester relativt stabile, men med en positiv tendens i 2024 sammenlignet med 2023. I stort utviklet innbyggernes oppfatninger og holdninger til digitale helsetjenester seg i positiv retning fra 2019 til 2020, for så å forholde seg relativt stabile frem til 2022. Over halvparten av innbyggerne opplever at digitale helsetjenester gjør at de får mulighet til å løse flere oppgaver selv i 2024, uendret fra 2023. Utbredelsen av positive oppfatninger av å ha tilgang til enkle digitale helsetjenester har økt med 4 prosentpoeng fra 2023 (72 %) til 2024 (76 %). Parallelt har andelen som er enig i at de har tilgang til sikre digitale helsetjenester økt med 3 prosentpoeng fra 2023 (60 %) til 2024 (63 %).
Innbyggerne er delt i om de ønsker tilgang til flere digitale helsetjenester enn de har tilgang til i dag (37 %) eller om de har tilgang til det de trenger (37 %) i 2024. Utviklingen er uendret fra 2023. Innbyggerne som ønsker seg tilgang til flere digitale helsetjenester har mer erfaring med digitale helsetjenester, men er oftere misfornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge sammenlignet med gjennomsnittet. Lavere tilfredshet tyder på at disse innbyggerne har større forventninger til de digitale helsetjenestene enn hva tjenestene kan levere i dag. Pårørende og personer med barn under 16 år er blant gruppene som oftere ønsker seg tilgang til flere digitale helsetjenester enn gjennomsnittet. Tilgang til journal fra fastlegen og prøvesvar er helsetjenester innbyggerne oftest ønsker seg digital tilgang til.
Innbyggerandelen som er fornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge er 64 % i 2024, en økning på 6 prosentpoeng fra 2023. Dette kan henge sammen med en tendens til noe mer utbredte positive holdninger til digitale helsetjenester i 2024 sammenlignet med 2023. Andelen som ikke tar stilling til spørsmålet gjennom «verken eller» eller «vet ikke»-svar (24 %) er redusert fra 2023 til 2024. Andelen misfornøyde er stabilt 6-7 % over tid. Innbyggerne som er misfornøyd, er oftest misfornøyd med ufullstendig informasjon / tjenester og tilgjengelighet/tilgang.
94 % av innbyggerne trenger ikke hjelp fra andre når de skal bruke digitale helsetjenester, mens 4 % trenger slik bistand i 2024. Å ha behov for hjelp henger sammen med lavere utdanningsnivå, høyere alder og å være pårørende for person med alvorlig sykdom og / eller eldre person med bistandsbehov.
16 % av innbyggerne er pårørende for eldre person med bistandsbehov, og 14 % er pårørende for person med alvorlig sykdom i 2024. Halvparten inngår i begge gruppene, dvs. det er betydelig overlapp.
Fra undersøkelsens totalmateriale for 2024 finner vi at flere innbyggere har fått kunnskap om og erfaring med digitale helsetjenester i perioden fra 2019 til 2024. Blant innbyggerne som har benyttet digitale helsetjenester de siste 12 månedene, har over halvparten brukt tjenestene tre eller flere ganger i 2024. Innbyggernes oppfatninger og holdninger til digitale helsetjenester utviklet seg i positiv retning fra 2019 til 2020. Fra 2023 til 2024 er innbyggernes oppfatninger av digitale helsetjenester relativt stabile, men med en positiv tendens. Vi finner at positive holdninger til de digitale tjenestene oftere forekommer blant innbyggere som har vært i digital kontakt med helsetjenesten. Motsatt har innbyggere med mindre positive / mer negative holdninger mindre erfaring med tjenestene sammenlignet med gjennomsnittet.
På tvers av undergrupper kan vi oppsummere at:
- kvinner har mer utstrakt bruk av helsetjenestene enn menn, også digitale. Vi finner ikke øvrige forskjeller på tvers av kjønn.
- de yngste innbyggerne (under 30 år) har sjeldnere vært i kontakt med helsetjenesten (både fysisk og digitalt) sammenlignet med innbyggergjennomsnittet. Det er oftere mer positive holdninger til digitale helsetjenester blant de under 44 år og oftere mindre positive / mer negative holdninger blant de over 60 år sammenlignet med gjennomsnittet.
- det en tendens til at utbredelsen av positive holdninger til digitale helsetjenester vokser med økende utdanningsnivå.
- vi finner ikke systematiske forskjeller på tvers av geografi.
- digital kontakt med helsetjenesten forekommer oftere (både utbredelse og hyppighet) blant personer med et langvarig helseproblem enn hos gjennomsnittet. Personer med et langvarig helseproblem ønsker seg oftere tilgang til flere digitale helsetjenester enn innbyggergjennomsnittet.
Sammenlignet med den parallelt gjennomførte Helsepersonellundersøkelsen om digitalisering i helse- og omsorgstjenesten 2024, finner vi at flertallet av innbyggerne foretrekker å møte fastlege / privat allmennlege fysisk (71 %) og majoriteten av helsepersonell foretrekker fysisk konsultasjon som pasientkontakt (82 %). Mens 37 % av innbyggerne ønsker seg tilgang til flere digitale helsetjenester enn de har tilgang til i dag, er tilsvarende andeler 25 % for helsepersonell når det gjelder kommunikasjon i kontakt med pasient og 44 % når det gjelder kommunikasjon med annet helsepersonell og andre om oppfølging og behandling av pasient.
Innbyggerne har mer positive holdninger til digitale helsetjenester på en rekke områder sammenlignet med helsepersonell: Innbyggere (72 %) er oftere fornøyd med videokonsultasjon sammenlignet med helsepersonell (46 %) i 2024. I tillegg er innbyggerne (64 %) oftere tilfreds med de digitale helsetjenestene i Norge sammenlignet med helsepersonell (48 %). På andre områder har innbyggerne mindre positive holdninger enn helsepersonell: Helsepersonell, som til daglig arbeider med helseopplysninger, er oftere enig i at de har tillit til at helseopplysninger i pasientens journal er tilgjengelig for helsepersonell som pasienten mottar hjelp fra (tilgjengelighet) og/eller at helseopplysninger i pasientens journal er trygge og utilgjengelig for uvedkommende (konfidensialitet) og/eller at helseopplysninger i pasientens journal er riktige og sikret mot uriktig endring og sletting (integritet) sammenlignet med innbyggerne i 2024.