Kapittel 3.6Om udekkede behov for digitale helsetjenester

I dette kapitlet ser vi nærmere på om innbyggerne ønsker seg tilgang til flere digitale helsetjenester enn de har tilgang til i dag, eller om de har tjenestene de trenger, dvs. om de har udekkede behov. Hvilke tjenester ønsker innbyggerne med eventuelle udekkede behov for digitale helsetjenester seg? Hva kjennetegner gruppen som opplever udekkede behov for digitale helsetjenester? Samlet utgjør spørsmålene sentrale indikatorer for innbyggernes behov og forventninger til de digitale helsetjenestene.

Innbyggerne er delt i om de ønsker tilgang til flere digitale helsetjenester enn de har tilgang til i dag (37 %) eller om de har tilgang til det de trenger (37 %) i 2024. Innbyggerandelen som ønsker seg tilgang til flere digitale helsetjenester enn de har tilgang til i dag er uendret fra 2023 (35 %) til 2024 (37 %), dvs. endringen er ikke utenfor feilmarginen. Fra 2022 (30 %) til 2024 (37 %) har andelen økt med 7 prosentpoeng. Gjennom måleperioden er det gjennomgående mellom 6 og 7 % som oppgir at de ikke bruker digitale helsetjenester. Ifølge Kantars Helsepolitisk barometer 2021 mener 66 % av innbyggerne at utviklingen av det digitale helsetilbudet bør prioriteres høyere i norsk helsetjeneste [40],[41]. Merk at dette spørsmålet handler om generell prioritering og ikke den enkelte innbyggers behov.

Hva kjennetegner innbyggerne som ønsker seg tilgang til flere digitale helsetjenester (37 %)?

• I denne innbyggergruppen inngår oftere personer som er pårørende for eldre person med bistandsbehov (50 %), personer med barn under 16 år (48 %), personer i alderen 30 til 44 år (46 %), personer som jobber innen helse- og omsorg (46 %), personer med et langvarig helseproblem (45 %) og de med høyere utdanning (høyere grad universitet/høyskole) (43 %) sammenlignet med gjennomsnittet (37 %).

Gruppen er sammensatt. Den har mer erfaring med digitale helsetjenester enn gjennomsnittet. Samtidig har over halvparten ikke mulighet for digital kontakt med fastlege / privat allmennlege via video eller skriftlig digital kontakt. På holdningsspørsmål varierer resultatene for denne innbyggergruppen fra mer utbredte positive oppfatninger, som å oppleve at digitale helsetjenester gjør det lettere å komme i kontakt med helsepersonell, til mindre utbredte positive opplevelser av selv å ha tilgang til enkle digitale helsetjenester sammenlignet med gjennomsnittet. Videre er innbyggerne som ønsker seg tilgang til flere digitale helsetjenester oftere misfornøyd med tilgang til egne helseopplysninger og mulighet for digital kontakt med helsepersonell. Gruppen er også hyppigere misfornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge alt i alt (51 %) sammenlignet med gjennomsnittet (37 %). Resultatet tyder på at disse innbyggerne har større forventninger til de digitale helsetjenestene enn hva tjenestene kan levere i dag. 

Hva kjennetegner innbyggerne som opplever å ha tilgang til de digitale helsetjenestene de trenger (37 %)?

• Hos disse innbyggerne finner vi en større andel personer over 60 år (45 %) og personer med videregående skole som høyeste utdanningsnivå (44 %) sammenlignet med gjennomsnittet (37 %).

I denne innbyggergruppen spenner resultater om holdninger til digitale helsetjenester fra spørsmål til spørsmål. Det er mer utbredt å oppleve at man har tilgang til enkle og sikre digitale helsetjenester sammenlignet med gjennomsnittet. Samtidig er det flere som er i uenig i at telefon, video eller skriftlig digital kontakt ved konsultasjon med helsepersonell gir like grundig behandling som ved fysisk oppmøte. Videre er innbyggerne betydelig oftere fornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge (43 %) sammenlignet med gjennomsnittet (37 %). Tilfredshet gjenspeiler forventningene til tjenesten, og denne innbyggergruppen er tilfreds og «mettet» på det digitale helsetjenestetilbudet.   

Hva kjennetegner innbyggerne som oppgir at de ikke bruker digitale helsetjenester (6 %)?

• Innbyggergruppen som oppgir at de ikke bruker digitale helsetjenester består sjeldnere av personer i alderen 30 til 44 år (4 %) sammenlignet med gjennomsnittet (6 %). Holdningene til digitale helsetjenester er oftere mindre positive / mer negative sammenlignet med gjennomsnittet.

Innbyggerne som ønsker seg tilgang til flere digitale helsetjenester enn de har tilgang til i dag er stilt et spørsmål om hvilke helsetjenester dette kan være (figur 3.24).

Tilgang til journal fra fastlegen og prøvesvar er helsetjenester innbyggerne oftest ønsker seg digital tilgang til. Resultatet om prøvesvar er relevant opp mot «pasientens prøvesvar», en nasjonal tjeneste for laboratorie- og radiologisvar som gjør det mulig å dele prøvesvar på tvers av helsetjenestene. Dette skal gi helsepersonell enklere tilgang på pasientenes prøvesvar når de gir helsehjelp, i stedet for at de må ta nye prøver. Pasientens prøvesvar er en ny tjeneste under teknisk utprøving [42]. Innbyggerne har ulike ønsker på tvers av ulike aldersgrupper. Sammenlignet med gjennomsnittet, ønsker innbyggere:

• under 30 år hyppigere informasjon om behandling knyttet til psykisk helse
• mellom 30 og 44 år oftere tilgang til journal fra kommunale helsetjenester og informasjon / opplysninger om barn / andre man har omsorgsansvar
• mellom 45 og 59 år hyppigere oversikt over egen informasjon, prøvesvar og timebestilling/avbestilling
• over 45 år oftere tilgang til journal fra fastlegen

I 2021 ble tilsvarende spørsmål stilt helt åpent, dvs. innbyggerne svarte i fritekst om hvilke helsetjenester de ønsket seg digital tilgang til. Journal, prøvesvar og oversikt over egen informasjon var helsetjenester innbyggerne hyppigst ønsket seg digital tilgang til i 2021. Det er med andre ord relativt stor stabilitet i hvilke helsetjenester innbyggerne ønsker seg digital tilgang til over tid.

Vi sammenholder resultater for innbyggere (figur 3.25a) med resultater for helsepersonell (figur 3.25b og 3.25c) fra Helsepersonellundersøkelsen om digitalisering i helse- og omsorgstjenesten 2024 [43].

Figur 3.25a Andel innbyggere som ønsker tilgang til flere digitale helsetjenester enn de har tilgang til i dag.

Mens 37 % av innbyggerne ønsker seg tilgang til flere digitale helsetjenester enn de har tilgang til i dag, er tilsvarende andeler 25 % for helsepersonell når det gjelder kommunikasjon i kontakt med pasient og 44 % når det gjelder kommunikasjon med annet helsepersonell og andre om oppfølging og behandling av pasient i 2024. Innbyggerne ønsker seg oftest digital tilgang til journal fra fastlegen og prøvesvar. Helsepersonell ønsker seg hyppigst muligheter knyttet til digital kommunikasjon mellom behandler og pasient / pårørende (sikker) (f.eks. app eller chat) i kommunikasjon med pasient, og dialog med helsepersonell i andre deler av helse- og omsorgstjenesten (meldinger) i kommunikasjon med annet helsepersonell og andre om oppfølging og behandling av pasient.