I dette kapitlet ser vi nærmere på innbyggernes bruk av digitale helsetjenester i kontekst av bruk av fysiske helsetjenester. Vi undersøker hvilke helsetjenester innbyggerne har vært i kontakt med (fastlege, sykehus, legevakt mv.), kontakthyppighet og hensikt med bruken.
Innbyggerne er bedt om å merke av hvilke helsetjenester de har vært i kontakt med i løpet av de siste 12 månedene (figur 3.2). Fra dette avleder vi uendret utvikling i innbyggernes kontakt med helsetjenesten totalt sett fra 2023 til 2024. Det er en mindre økning i andelen som har vært i fysisk kontakt med helsetjenesten, mens andelen som har vært i digital kontakt er uendret fra 2023 til 2024:
- 93 % av innbyggerne har vært i kontakt med helsetjenesten i løpet av de siste 12 månedene i 2024. Kontakten kan ha vært fysisk og/eller digital. Utviklingen fra 2023 (92 %) til 2024 (93 %) er stabil, dvs. endringen på ett prosentpoeng er ikke utenfor feilmarginen. Tilsvarende andeler var 91 % i 2022, 87 % i 2021, 89 % i 2020 og 90 % i 2019.
- 88 % av innbyggerne har vært i fysisk kontakt med helsetjenesten i løpet av de siste 12 månedene i 2024, en økning på 2 prosentpoeng fra 2023 (86 %). Tilsvarende andeler var 86 % i 2022, 81 % i 2021, 84 % i 2020 og 88 % i 2019.
- 59 % av innbyggerne har vært i digital kontakt med helsetjenesten i løpet av de siste 12 månedene i 2024 (figur 3.1). Utviklingen fra 2023 (57 %) til 2024 (59 %) er stabil, dvs. endringen på 2 prosentpoeng er ikke utenfor feilmarginen.
Det var betydelig vekst i andelen innbyggere som har vært i digital kontakt med helsetjenesten fra 2019 (33 %) til 2020 (47 %). Veksten henger sammen med koronapandemien, som medførte økt bruk av digitale helsetjenester og økt bruk av teknologi, mye som følge av begrensninger på fysisk og sosial kontakt. Fra 2020 til 2021 var utviklingen stabil, etterfulgt av en vekst på 8 prosentpoeng fra 2021 (46 %) til 2022 (54 %). 2023-målingen (57 % har vært i digital kontakt med helsetjenesten) gir første resultater i etterkant av koronapandemien, se nærmere omtale i kapittel 3.1.
- I 2024 oppgir 6 % av innbyggerne at de ikke bruker digitale helsetjenester (figur 3.23).
Innbyggerne har i økende grad tatt i bruk digitale helsetjenester siden koronapandemien inntraff: Digital kontakt med helsetjenesten har blitt mer utbredt blant innbyggerne i perioden fra 2019 til 2024 (figur 3.1).
Figurnote. Til grunn for figuren ligger summering av innbyggere som har svart bekreftende på digital kontakt med én eller flere spesifikke helsetjenester i spørsmålet oppgitt i figur 3.2. Figuren gjengir unike innbyggere, dvs. flere kontakter digitalt teller én gang. Stiplet linje viser trendvekst.
Digital kontakt med helsetjenesten er mer utbredt blant personer med et langvarig helseproblem (70 %), kvinner (66 %) og personer med høyere utdanningsnivå (høyere grad universitet/høyskole) (66 %) enn hos innbyggergjennomsnittet i 2024 (59 %). Resultatet for personer med et langvarig helseproblem og kvinner må ses i lys av at disse gruppene har hyppigere kontakt med helsetjenesten, både fysisk og digitalt, enn gjennomsnittet [10]. Personer med grunnskole som høyeste fullførte utdanningsnivå (58 %), de som bor i opptaksområdet til Helse Midt-Norge (51 %), de som bor i Trøndelag (51 %) og personer under 30 år (49 %) svarer oftere at de ikke har vært i digital kontakt med helsetjenestene de siste 12 måneder sammenlignet med gjennomsnittet (41 %) i 2024.
Innbyggere som har vært i digital kontakt med helsetjenesten de siste 12 månedene har oftere mer positive opplevelser av og holdninger til digitale helsetjenester, som å oppleve at man har tilgang til enkle og sikre digitale helsetjenester enn gjennomsnittet i 2024.
De yngste innbyggerne (under 30 år) har sjeldnere vært i kontakt med helsetjenesten (både fysisk og digitalt) sammenlignet med gjennomsnittet i 2024 [11]. Andelen som har vært i fysisk kontakt med helsetjenesten de siste 12 månedene, vokser med økende alder.
*Det kan være i forbindelse med egen helse, på vegne av barn, som verge eller som pårørende. Med digital kontakt mener vi for eksempel fornying av resept eller konsultasjon over internettbasert løsning. (2019–2024) Flere svar mulig.
Totalresultatene om andelen innbyggere som har vært i digital kontakt med helsetjenesten i løpet av de siste 12 månedene (figur 3.1) er aggregert opp fra resultater i figur 3.2. Figur 3.2 viser kontakt med helsetjenesten på mer detaljert nivå. Det er klart mest utbredt med fysisk oppmøte hos fastlege blant innbyggerne: 78 % har hatt slik kontakt de seneste 12 månedene i 2024. Deretter følger digital kontakt med fastlege (49 %). Begge andelene er uendret fra 2023 til 2024, dvs. endringene er ikke utenfor feilmarginen.
Samtidig er det en tydelig trendmessig vekst i innbyggerandelen som har hatt digital kontakt med fastlegen eller offentlig sykehus fra 2019 til 2024. Den største veksten i digital kontakt med fastlegen fant sted fra 2019 til 2020, noe som henger sammen med koronapandemien som medførte økt bruk av digitale helsetjenester. Andelen som har hatt digital kontakt med offentlig sykehus økte fra 7 % i 2019 til 16 % i 2024.
Samlet sett har innbyggere under 30 år (51 %) sjeldnere vært i digital kontakt med helsetjenesten sammenlignet med gjennomsnittet (59 %) i 2024 (figur 3.1). For ulike tjenester, finner vi også enkelte forskjeller tvers av forskjellig alder:
- Innbyggere under 30 år har sjeldnere hatt henholdsvis fysisk oppmøte hos fastlege, digital kontakt med fastlege, fysisk oppmøte (time eller innleggelse) på offentlig sykehus (ikke legevakt) og/eller digital kontakt med offentlig sykehus sammenlignet med innbyggergjennomsnittene.
- Innbyggere mellom 30 og 44 år har oftere hatt henholdsvis fysisk oppmøte hos andre offentlige helsetjenester som sykehjem, legevakt, helsestasjon eller annet, digital kontakt med andre offentlige helsetjenester som sykehjem, legevakt, helsestasjon eller annet og/eller digital kontakt med private helsetjenester som sykehjem, legevakt, helsestasjon eller annet sammenlignet med gjennomsnittene.
- Innbyggere over 60 år har oftere hatt henholdsvis fysisk oppmøte hos fastlege, fysisk oppmøte (time eller innleggelse) på offentlig sykehus (ikke legevakt) og/eller digital kontakt med offentlig sykehus sammenlignet med gjennomsnittene.
Folkehelseinstituttet presenterer statistikk over andelen av alle konsultasjoner hos fastlege som er e-konsultasjoner [12]. Denne andelen gjorde et sprang fra 3,5 % i februar 2020 til 34,5 % i mars 2020. Toppen ble notert i april 2020 (41,1 %) i tilknytning til koronapandemien.
2019 | 2020 | 2021 | 2022 | 2023 | 2024 | |
|---|---|---|---|---|---|---|
Andel e-konsultasjoner hos fastlege | 3,0 % | 23,8 % | 27,3 % | 24,8 % | 21,7 % | 18,6 %1 |
1 F.o.m. januar t.o.m. oktober 2024
Kilde: Folkehelseinstituttet
Som årsgjennomsnitt økte andelen e-konsultasjoner hos fastlege betydelig fra 3,0 % i 2019 til 23,8 % i 2020 (tabell 3.1). Deretter økte andelen videre til 27,3 % i 2021, for så å avta til 18,6 % i 2024 (t.o.m. oktober 2024). Helsedirektoratets innbyggerundersøkelse måler hvor stor andel av innbyggerne som har vært i digital kontakt med fastlegen i løpet av de siste 12 månedene, mens statistikken fra Folkehelseinstituttet (tabell 3.1) viser andelen av alle konsultasjoner hos fastlege som var e-konsultasjoner. Disse to ulike størrelsene for digital kontakt med fastlegen viser tilsvarende utvikling med betydelig vekst fra 2019 til 2020. Etter 2021 er det økning i digital kontakt målt i innbyggerundersøkelsen (figur 3.2), mens statistikk over andel e-konsultasjoner hos fastlege viser en avtakende tendens.
The Nordic eHealth Research Network (NeRN) gjennomførte en nordisk undersøkelse om innbyggernes bruk av og holdninger til e-helse i 2023 [13]. De finner at innbyggerne i Norge oftest har vært i digital kontakt med fastlegen (79 %), etterfulgt av digital kontakt med sykehus (35 %) og digital kontakt med poliklinikk / distriktspsykiatrisk senter (18 %) i løpet av de siste 12 månedene i 2023. Resultatene i NeRNs og Helsedirektoratets innbyggerundersøkelse er ikke direkte sammenlignbare [14]. Vi legger likevel merke til at innbyggerandelene som har vært i digital kontakt med fastlege og sykehus er høyere i NeRNs enn i Helsedirektoratets innbyggerundersøkelse (figur 3.2). Ifølge NeRN har 79 % av norske innbyggere vært i digital kontakt med fastlegen (general practitioner) i løpet av de siste 12 månedene i 2023. De finner tilsvarende andeler på 77 % for Island, 77 % for Danmark og 65 % for Sverige. I Finland har 44 % vært i digital kontakt med private helse- og omsorgstjenester, både primær og spesialisthelsetjenesten.
Novartis’ pasientundersøkelse om bruk av og preferanser for digitale helsetjenester er gjennomført i 2023 [15]. De finner at 7 av 10 pasienter har hatt en ikke-fysisk konsultasjon i løpet av de seneste 12 månedene. Ikke-fysiske konsultasjoner er mer utbredt blant fastleger enn i spesialisthelsetjenesten, og telefon er den mest benyttede ikke-fysiske konsultasjonsmetoden.
*Med digitale helsetjenester mener vi kommunikasjon med din lege, sykehus eller annen behandler over internett eller mobilapplikasjoner. Kontakten kan være skriftlig, via video eller telefon. Det kan for eksempel ha vært konsultasjon, fornying av resept eller tilgang til din pasient-/kjernejournal over internett. Filter: Kun stilt til gruppen som har vært i digital kontakt med helsetjenesten i løpet av de siste 12 månedene
Blant innbyggerne som har benyttet digitale helsetjenester i løpet av de siste 12 månedene, har det vært en betydelig årlig vekst i gruppen som har brukt digitale helsetjenester tre eller flere ganger frem til 2022, før denne andelen stabiliserte seg etter 2022. Andelen har økt fra 37 % i 2019 til 57 % i 2024 (figur 3.3). Dette kan tyde på at innbyggerne får lavere terskel for å benytte digitale helsetjenester igjen når man først har fått erfaring med dem.
Innbyggergruppen med hyppigst bruk av digitale helsetjenester, dvs. gruppen som har benyttet dette tre eller flere ganger i løpet av de siste 12 månedene, har oftere et langvarig helseproblem (68 %) og er oftere over 60 år (66 %) sammenlignet med gjennomsnittet (57 %) i 2024.
*Filter: Kun stilt til gruppen som har vært i digital kontakt med helsetjenesten i løpet av de siste 12 månedene. Flere svar mulig
Figurnote. Siden 2023 er «Reseptfornyelse» endret til «Fornye resept», «Foreta eller endre timebestilling» (svaralternativ lagt til i 2020) er endret til «Se, bestille eller endre time», "Meldingsutveksling" (svaralternativ lagt til i 2021) er endret til «Lese og svare på brev og meldinger», «Prøvesvar» er endret til «Få prøvesvar», «Undersøkelse/konsultasjon av helsepersonell» er endret til «Konsultasjon med helsepersonell (skriftlig, video eller telefon)», «Finne svar på spørsmål» endret til «Få svar på spørsmål», «Henvisning til spesialist» er endret til «Se henvisning til spesialist» og «Sykemelding» er endret til «Få sykemelding». Videre er svaralternativene «Få tilgang til journaldokumenter (digitalt)» og «Fylle ut digitalt skjema, for eksempel i forbindelse med innleggelse eller oppfølging» lagt til i 2023. Vi vurderer at endringene har presisert innholdet i svaralternativene, og ved nye svaralternativ har det påvirket svaravgivelsene.
Fornye resept (66 %) er den klart mest brukte tjenesten i gruppen som har benyttet digitale helsetjenester i løpet av de siste 12 månedene (figur 3.4). Bruken økte med 5 prosentpoeng fra 2023 (61 %) til 2024 (66 %) etter stabil utvikling de siste årene [16]. Se, bestille eller endre time er benyttet av over 4 av 10 og lese og svare på brev og meldinger (inkludert som nytt svaralternativ i 2021) er brukt av 1 av 3 i 2024. Bruken av begge disse tjenestene har økt fra 2023 til 2024. Få prøvesvar er stadig benyttet av ca. 1 av 4. Konsultasjon med helsepersonell (skriftlig, video eller telefon) er brukt av 1 av 4 i 2024, en økning på 4 prosentpoeng fra 2023. Få svar på spørsmål er benyttet av 19 % og se henvisning til spesialist er brukt av 16 % i 2024, begge uendret fra 2023. 13 % benyttet seg av å få tilgang til journaldokumenter (digitalt) i 2024, noe som er uendret fra 2023. Bruk av digitale helsetjenester for å få sykemelding er brukt av 10 %, uendret fra 2023. Fylle ut digitalt skjema, for eksempel i forbindelse med innleggelse eller oppfølging er benyttet av 11 %, noe som er en økning på 4 prosentpoeng fra 2023.
For 2024 finner vi følgende resultater for undergrupper:
- Personer med langvarig helseproblem bruker oftere tjenestene fornye resept og lese og svare på brev og meldinger sammenlignet med gjennomsnittet.
- Innbyggere under 30 år har oftere erfaring med å fylle ut digitalt skjema, for eksempel i forbindelse med innleggelse eller oppfølging sammenlignet med gjennomsnittet.
- De som jobber innen helse- og omsorgssektoren bruker oftere tjenestene få svar på spørsmål og få sykemelding sammenlignet med gjennomsnittet.
Veksten i flere av tjenestene (figur 3.4) kan ses i lys av økt utbredelse av Helsenorge-tjenesten Digital Dialog Fastlege (DDFL). DDFL er en fellesløsning for digital dialog mellom fastlege og pasient, der fastlegens elektroniske pasientjournal (EPJ) kobles mot Helsenorge. Tjenester som timereservasjon, reseptfornyelse, e-konsultasjon og e-kontakt blir da tilgjengelig for fastlegens pasienter på Helsenorge. I desember 2024 hadde 84 % av fastlegegene (ca. 4900) tatt i bruk DDFL. Tilsvarende andel var 83 % i desember 2023 og 69 % i desember 2022.
Statistiska centralbyrån (SCB) har på oppdrag for E-hälsomyndigheten i Sverige gjennomført en undersøkelse av innbyggernes erfaringer med og holdninger til digitale tjenester innen helse- og omsorg i 2023 [17]. Undersøkelsen er tidligere gjennomført i 2021 og 2019. SCB finner at andelen innbyggere som har benyttet internett for å søke informasjon om sykdom eller behandling har økt fra 61 % i 2019 til 76 % i 2023. Av de undersøkte digitale helsetjenestene har det vært størst økning i «å bruke en digital tjeneste for å kommunisere skriftlig (for eksempel melding eller nettprat) med helsepersonell» fra 2021 (33 %) til 2023 (44 %).
*Filter: Kun stilt til gruppen som har hatt fysisk oppmøte hos og/eller digital kontakt med fastlege eller privat allmennlege / legesenter i løpet av de siste 12 månedene. Flere svar mulig
Nærmere 6 av 10 innbyggere som har hatt fysisk oppmøte hos og/eller digital kontakt med fastlege eller privat allmennlege / legesenter i løpet av de siste 12 månedene har bestilt eller endret time hos fastlege / privat allmennlege via Helsenorge i 2024 (figur 3.5). 13 % har gjort tilsvarende via annen digital selvbetjeningsløsning, mens nærmere 1 av 3 ikke har bestilt eller endret time hos fastlege / privat allmennlege digitalt.
Fra 2019 til 2023 er dette spørsmålet stilt uten differensiering på Helsenorge og annen digital selvbetjeningsløsning. Da var det stabilt ca. 6 av 10 som svarte at de hadde bestilt eller endret time hos fastlege / privat allmennlege via digital selvbetjeningsløsning.
Det er mer utbredt å svare «ja, via Helsenorge» på dette spørsmålet blant innbyggere mellom 30 og 44 år, blant de som bor i Oslo og omegn, de som er pårørende for person med alvorlig sykdom og de som har barn under 16 år, mens aldersgruppen over 60 år sjeldnere svarer «ja, via Helsenorge» enn gjennomsnittet i 2024. Det er kun mindre forskjeller på tvers av undergrupper for gruppen som har brukt annen digital selvbetjeningsløsning.
Fastleger er forpliktet til å ta imot elektronisk timebestilling. En undersøkelse fra Rambøll på oppdrag fra Forbrukerrådet viser at 93 % av fastlegekontorene tilbød dette i 2018 [18].
[10] I gjennomsnitt var 93 % av innbyggerne i kontakt med helsetjenestene de siste 12 månedene i 2024. Tilsvarende andel var 96 % for kvinner og 99 % for innbyggere med et langvarig helseproblem.
I gjennomsnitt var 88 % av innbyggerne i fysisk kontakt med helsetjenestene de siste 12 månedene i 2024. Tilsvarende andel var 92 % for kvinner og 95 % for innbyggere med et langvarig helseproblem.
I gjennomsnitt var 59 % av innbyggerne i digital kontakt med helsetjenestene de siste 12 månedene i 2024. Tilsvarende andel var 66 % for kvinner og 70 % for innbyggere med et langvarig helseproblem.
I gruppen med langvarig helseproblem finner vi oftere personer over 60 år og oftere personer med videregående utdanning som høyeste utdanningsnivå sammenlignet med gjennomsnittet. Gruppen er også oftere pårørende for person med alvorlig sykdom, har hyppigere erfaring med digitale helsetjenester og ønsker seg oftere tilgang til flere digitale helsetjenester enn de har tilgang til i dag sammenlignet med gjennomsnittet.
[11] «Under 30 år», «30-44 år», 45-59 år» og «over 60 år» er brukt som alderskategorier.
[12] Folkehelseinstituttets nettsider. Statistikk og rapporter fra KPR - FHI. (Hentedato: 17.12.2024). E-konsultasjon er et samlebegrep for de digitale konsultasjonsformene tekstkonsultasjon og videokonsultasjon. E-konsultasjonen inneholder en medisinsk vurdering eller samtale. Fra mars 2020 ble det også mulig å benytte telefon ved e-konsultasjon.
[13] Eriksen, J., Hjermitslev, C. B., Tuulikki, V., Hardardóttir, G. A., Koch, S., Faxvaag, A., Kyytsönen, M., Viitanen, J., Lintvedt, O., Pedersen, R., Vimarlund, V., Nordheim, E. S., Reponen, J. and Nøhr, C. (2023), A Nordic survey to monitor citizens use and experience with eHealth. Nordic Council of Ministers. Nordic Council of Ministers. TemaNord 2023:541.
Datainnsamlingen i spørreundersøkelsen var gjennomført i februar til mars 2023 med totalt 5078 intervju, herunder 4567 webintervju i befolkningspanel og 511 telefonintervju. Målgruppen var innbyggere over 18 år i Danmark, Sverige, Norge, Finland og på Island.
[14] Undersøkelsene er blant annet ulike i målgruppe (nedre aldersgrense), metodisk fremgangsmåte (NeRN inkluderer en andel intervju via telefon), spørsmålsformuleringer og datainnsamlingsperiode.
[15] NordiMED (2023), Novartis patient survey. Telemedicine usage and preferences in Norway. Målgruppen for spørreundersøkelsen er medlemmer i utvalgte pasientorganisasjoner, dvs. MS-forbundet, Hodepine Norge, Psoriasis- og eksemforbundet i Norge, Spafo Norge, Norsk Revmatikerforbund, Brystkreftforeningen, LHL (Landsforeningen for hjerte- og lungesyke), LNT (Landsforeningen for nyrepasienter og transplanterte) og annet (annen organisasjon, ikke medlem eller ønsker ikke å oppgi organisasjonstilknytning). Datainnsamlingen er gjennomført digitalt fra april til mai 2023 med 644 intervju/respondenter.
[16] Fra 2019 til 2020 var det en betydelig reduksjon i andelen innbyggere som benyttet fornye resept. Vi vurderer at reduksjonen fra 2019 til 2020 i hovedsak skyldes ulikt datainnsamlingstidspunkt for innbyggerundersøkelsen om e-helse 2019 (6. desember 2018 til 7. januar 2019) og innbyggerundersøkelsen om e-helse 2020 (29. september 2020 til 22. oktober 2020). Hver desember er det erfaringsvis langt flere fornyelser av resept enn gjennom året ellers, noe som henger sammen med tilpasninger til utløp av frikort. Ved frikort betales ikke egenandel ved uttak av medisiner på blåresept. Frikort løper ut kalenderåret.
[17] Statistiska centralbyrån (2023), Undersökning om digitala tjänster inom hälso- och sjukvård 2023. Resultatrapport.
Datainnsamlingen er gjennomført blant 4437 innbyggere i perioden fra august til oktober 2023. Respondentene kunne besvare spørreskjemaet elektronisk eller postalt.
[18] Rambøll (2018), Digital modenhet ved norske fastlegekontor. Oppdrag for Forbrukerrådet.