§ 11-1. Utlevering av papirresepter
Resepten skal utleveres samtidig som legemidlet utleveres til mottakeren, med mindre noe annet går fram av dette kapittel. Kan resepten ikke utleveres, bør pasient eller dyreeier gjøres oppmerksom på det.
Helsedirektoratet.no benytter informasjonskapsler til å forbedre brukeropplevelsen din og samle inn statistikk. Vi lagrer aldri informasjon som kan identifisere deg personlig.
Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere
Resepten skal utleveres samtidig som legemidlet utleveres til mottakeren, med mindre noe annet går fram av dette kapittel. Kan resepten ikke utleveres, bør pasient eller dyreeier gjøres oppmerksom på det.
Det er ikke gitt veiledning til denne delen av forskriften.
Resept på legemiddel i reseptgruppe A og B skal holdes tilbake i apoteket etter ekspedisjon og oppbevares i minst fem år (reseptgruppe A) og minst ett år (reseptgruppe B)
Gjenpart av resept og rekvisisjon på legemidler til mennesker uten markedsføringstillatelse i Norge, jf. legemiddelforskriften § 2-5, skal oppbevares i ett år etter siste utlevering.
Gjenpart av resept og rekvisisjon på legemidler til dyr uten markedsføringstillatelse i Norge, jf. forskrift om legemidler til dyr kapittel 4 skal oppbevares i fem år etter siste utlevering.
Rekvisisjoner skal oppbevares i ett år etter siste utlevering.
Krav til oppbevaring av den fysiske originale resepten eller rekvisisjonen som er omtalt her, gjelder i de tilfeller disse utstedes i papirformat. Hensikten med slik oppbevaring er at apotek skal kunne legge disse frem ved forespørsel fra tilsynsmyndighetene. Apotek kan i tillegg ha behov for oppbevaring for sitt internkontrollarbeid dersom det blir behov for å spore sin ekspedisjonshistorikk. Apoteket kan ikke erstatte oppbevaring av papirdokumentene med elektronisk oppbevaring.
Dersom det mottas rekvisisjoner i andre formater enn papirformater, som for eksempel elektroniske rekvisisjoner som ikke lastes ned for automatisk arkivering i apotekets datasystem, må også slike rekvisisjoner oppbevares som dokumentasjon. Det stilles eksempelvis samme krav til oppbevaring av rekvisisjoner fra apotekstyrt legemiddellager som for papirrekvisisjoner. Slike rekvisisjoner må omgjøres til et format slik at de kan lagres.
Forskriften sier at rekvisisjoner på legemidler til mennesker skal oppbevares i ett år etter siste utlevering. Rekvisisjoner på legemidler i reseptgruppe A skal imidlertid oppbevares i 5 år, da rekvisisjoner på legemidler i reseptgruppe A er å anse som bilag til narkotikaregnskapet.
Innlevert søknad om unntak fra krav om markedsføringstillatelse (også kalt godkjenningsfritak eller registreringsfritak) for legemidler til mennesker er å anse som resept/rekvisisjon. Gjenpart av papirsøknad skal derfor oppbevares i apoteket i et år etter at resepten/rekvisisjonen er utekspedert. Dersom legemidlet inneholder narkotisk legemiddel, skal gjenpart av innlevert søknad på registreringsfritak oppbevares i 5 år uavhengig om søknaden er notifisert eller ikke.
Innlevert søknad om unntak fra krav om markedsføringstillatelse (også kalt godkjenningsfritak eller registreringsfritak) for legemidler til dyr inneholder ikke all informasjon som kreves på resept/rekvisisjon og er derfor ikke å anse som resept/rekvisisjon. Utlevering av slike legemidler krever vanlig resept eller rekvisisjon i tillegg. Resepten/rekvisisjonen på slike legemidler skal oppbevares sammen med (kopi av) den innvilgede søknaden om unntak fra krav om markedsføringstillatelse.
Apotekets dokumentasjon for mottak av muntlige rekvireringer skal oppbevares i ett år. For legemidler til dyr gjelder forordning (EU) 2019/6 artikkel 103 nr. 3 og nr. 5, jf. legemiddelloven § 2b.
Muntlige nedtegnede resepter og rekvisisjoner, og elektronisk overførte resepter og rekvisisjoner kan ikke utleveres.
Departementet kan stille særskilte krav til oppbevaring av elektroniske reseptopplysninger. Det gjelder også resepter og rekvisisjoner som er overført elektronisk.
Det er ikke gitt veiledning til denne delen av forskriften.
Apotek skal registrere følgende opplysninger om ekspedisjon og utlevering av legemidler etter resept og rekvisisjon, samt handelsvarer etter resept:
Navn og id-nummer på rekvirent i henhold til Helsepersonellregisteret ved ekspedisjon av resept. Krav om id-nummer gjelder ikke ved ekspedisjon av EØS-resepter, jf. § 9-5. For legemidler til bruk på dyr skal rekvirentens fullstendige navn og kontaktinformasjon registreres, og når det er hensiktsmessig skal en kopi av resept/rekvisisjon oppbevares sammen med informasjonen. Navn og fødselsnummer på pasient. Dyreeiers eller dyreholders navn og dyreart. For legemidler til dyr i reseptgruppe A og B dyreeiers eller dyreholders fødselsnummer. Navn på mottager rekvisisjonen er utstedt til. Dato for utstedelse av resept og rekvisisjon. Handelsnavn, virkestoffnavn, legemiddelform, styrke, varenummer, pakningsstørrelse og antall av den enkelte vare som er utlevert. Unik identifikator, herunder batchnummer, der slik identifikator er skannbar for identifisering av legemiddelpakning med sikkerhetsanordning, for det enkelte legemiddel som er utlevert. For legemidler til veterinær bruk skal også nummeret på markedsføringstillatelsen registreres. Apotekets merking av legemiddel med bruksområde og bruksrettledning, jf. § 15-2 første ledd bokstav e, og tilleggsmerking av advarsler jf. § 15-9 bokstav c og d. Dette gjelder tilsvarende for apotekets merking av handelsvare. Dersom det, etter en faglig vurdering, utleveres noe annet enn det som er rekvirert på resept, påføres merking av bruksområde og bruksrettledning som avviker vesentlig fra det som fremgår av resept, eller det gis særlig veiledning skal dette registreres og begrunnes. Navn og id-nummer i henhold til Helsepersonellregisteret på den som har gjennomført farmasøytkontroll, jf. § 9-1, og dato for gjennomført farmasøytkontroll. Dokumentasjon på gjennomført kontroll i henhold til § 15-2 tredje ledd. Dato for utlevering etter resept.
Plikten til å registrere opplysninger etter første ledd gjelder også ved ekspedisjon av mangelfull resept mv. (nødekspedisjon) etter § 9-4. Begrunnelse for nødekspedisjon skal registreres.
Opplysninger som kan være relevante og nødvendige for helsehjelpen til den enkelte pasient, jf. pasientjournalforskriften § 6, men som ikke omfattes av første og andre ledd skal registreres.
Opplysninger om ekspedisjon og utlevering etter resept skal oppbevares i tre år. Opplysninger om ekspedisjon og utlevering etter rekvisisjon skal oppbevares i ett år.
For legemidler til dyr gjelder forordning (EU) 2019/6 artikkel 103 nr. 3 og nr. 5, jf. legemiddelloven § 2b.
Forskriftens § 11-4 første og andre ledd regulerer hvilke opplysninger ansatte i apotek skal registrere om ekspedisjon og utlevering. Av forskriften § 11-4 tredje ledd fremgår det at opplysninger som kan være relevante og nødvendige for helsehjelpen til den enkelte pasient, jf. forskrift om pasientjournal § 6, også skal registreres.
I tillegg til dokumentasjonen av ekspedering og utlevering, skal ansatte i apotek derfor også dokumentere opplysninger om helsehjelp til pasienten. Dette følger også av helsepersonelloven § 39 om plikt til å føre journal. Se mer veiledning om dokumentasjonspliktig helsehjelp i apotek.
Handelsvarer i apotek er et begrep som ikke er klart definert i regelverket. I apotek benyttes begrepet handelsvarer om varer som ikke er klassifisert som legemidler. Eksempler på handelsvarer som vanligvis forhandles i apotek er medisinsk utstyr, kosmetiske produkter (solbeskyttende midler, hudpleie, munn- og tannpleiemidler, farget kosmetika), medisinske næringsmidler, morsmelkerstatninger, tilskuddsblandinger, næringsmidler, kosttilskudd, midler til vektreduksjon, biocider, desinfeksjonsmidler, varer til pleie av baby, barn og øyne, leker, produkter til skadedyrbekjempelse og visse typer elektrisk utstyr.
Når handelsvarer er angitt av rekvirent på resept vil disse bli registrert og dokumentert under reseptregistreringen. I tilfeller der rekvirent har angitt en overordnet varegruppe for handelsvarer på resepten, som f.eks. «inkontinensutstyr» må apoteket registrere hvilken vare som ble ekspedert som dokumentasjon av utlevert vare. I tilfeller der ekspedert handelsvare ikke er tilgjengelig i apotekets vareregister, må det angis en nøyaktig beskrivelse av det utleverte produktet, slik at varen kan identifiseres.
For mange handelsvarer forventes ikke ekspedisjon nøyaktig etter resept eller anbefaling, her er det tilstrekkelig at apotek kan skaffe tilsvarende vare som etter faglig skjønn kan erstatte den varen som er anbefalt eller angitt på resepten. Eksempelvis finnes det mange ulike typer kompresser til sårbehandling og mange typer hudpleiende kremer hvor det kan utvises faglig skjønn ved valg av ekspedert vare. For medisinsk forbruksmateriell og næringsmidler som ekspederes for trygdens regning vil det imidlertid i mange tilfeller kreves at det kun kan ekspederes det som er anført på resepten for å få refusjon. Det kan være egne vilkår som vil være begrensende for hvilke varer som kan ekspederes etter resepten. Mer informasjon kan også finnes på Helfo sine nettsider.
Det er som tidligere ikke krav til farmasøytkontroll for handelsvarer eller forbruksvarer som ekspederes etter resept.
Det stilles krav i forskriften til at fødselsnummer på pasient skal registreres. Fødselsnummer er nødvendig for entydig identifikasjon av pasienten for å gjennomføre faglig kontroll av resept, vurdere faglig forsvarlighet, kvalitetssikring av pasientveiledning og for i ettertid kunne spore hva som ble ekspedert. Registrering av fødselsnummer er således nødvendig for å ivareta pasientsikkerheten.
Krav om registrering av fødselsnummer må forstås slik at fødselsnummer (11 siffer) registreres der det er kjent/oppgitt. Noen utenlandske personer har fått tildelt D-nummer som kan benyttes for identifisering overfor norske myndigheter. For personer med D-nummer, skal D-nummeret registreres. I noen tilfeller vil personer verken ha fødselsnummer eller D-nummer, noe som for eksempel er aktuelt ved ekspedisjon av EØS-resepter. I slike tilfeller skal det minimum registreres fødselsdato (6 siffer).
Det er stilt krav til at dato for utstedelse av resept og rekvisisjon skal registreres. Apotekenes datasystem FarmaPro har ikke funksjonalitet for å registrere utstedtdato for rekvisisjon, i FarmaPro er det kun mulig å registrere dato for når ordren er ekspedert. For rekvisisjoner er registrering av ordredato tilstrekkelig inntil funksjonalitet for å registrere utstedtdato kommer på plass. Utstedtdato vil i mange tilfeller også være samme dato som ordredato.
Det er krav til dokumentasjon av unik identifikator for det enkelte legemiddel som er utlevert, der slik identifikator er skannbar for identifisering av legemiddelpakning med sikkerhetsanordning.
Pakningens påtrykte 2D-kode inneholder informasjonen som er nødvendig for unik identifikator. Før utlevering til pasient og helsetjeneste, sjekker apoteket forseglingen og skanner koden for å melde pakningen ut av systemet og for å kontrollere at pakningen ikke har vært utlevert allerede. I de tilfeller en pakning må anbrytes (for eksempel ved multidose) skal pakningen meldes ut når anbruddet skjer, ikke når legemidlet utleveres. For anbrutte pakninger som utleveres etter at originalpakning er utmeldt, må unik identifikator (serienummer, batchnummer og utløpsdato) dokumenteres for de gjenværende pakningene.
Apotek skal merke legemidler med bruksområde, bruksrettledning og eventuelt tilleggsmerking av advarsler. Dersom apotek velger å påsette streifetikett eller merke pakningen med informasjon som allerede er til stede på emballasjen eller i pakningsvedlegg, er det ikke behov for å dokumentere at slik merking er påført. Ekstra merking kan være hensiktsmessig dersom det er ønskelig å forsterke informasjonen, eller fordi påtrykt skrift er liten eller dekkes over av apoteketikett. Eksempel på ekstra merking er påføring av streif «oppbevares i kjøleskap» for kjølevarer, eller «holdbar i 14 dager» for klargjorte antibiotikamiksturer.
Merking av bruksområde og bruksrettledning gjelder også for handelsvarer. I tilfeller der apoteket vurderer at det er behov for skriftlig merking for å sikre riktig og trygg bruk, dokumenteres dette ved utforming og påføring av etikett (signatur). I tilfeller der rekvirent ikke har angitt bruksområde eller bruksrettledning for handelsvare, vil det i de fleste tilfeller ikke være nødvendig med merking. Dokumentasjon er unødvendig dersom det gis muntlig veiledning eller henvises til produsentens merking av produktet.
Eksempler på produktgrupper der merking av handelsvarer likevel kan være aktuelt, er ved ekspedisjon av medisinske næringsmidler eller morsmelkerstatninger. Det kan også være aktuelt for medisinsk utstyr som utleveres som hjelpemiddel for riktig bruk av legemidler, medisinsk forbruksmateriell, eller for noen typer medisinsk utstyr der det finnes legemidler med tilsvarende bruksområder som for eksempel avføringsmidler, midler mot tørre øyne eller andre produkter med legemiddelliknende effekt.
Det legges til grunn at farmasøyten ved uklarheter i rekvireringen eller merkingen fra rekvirentens side, har rutine for å kontakte rekvirenten og avklare eventuell endring av merking og valg av preparat. Ved slik kontakt mellom farmasøyt og rekvirent, vil rekvirenten ha plikt til å rette egen journal etter helsepersonelloven § 42 mv., eller dyrehelsepersonelloven § 24. Farmasøyt skal også registrere at rekvirent er kontaktet og notere utfall i apotekenes datasystem uavhengig om det blir foretatt en endring av rekvireringen eller om rekvirent fastholder forskrivningen.
Av forskriften § 11-4 tredje ledd fremgår det at opplysninger som kan være relevante og nødvendige for helsehjelpen til den enkelte pasient, jf. pasientjournalforskriften § 6, også skal registreres.
Utover pasientkontakt som er basert på en reseptekspedisjon, gir apotekansatte veiledning og informasjon ved kjøp av produkter eller legemidler i apotek. Generell veiledning om legemidler og produkter og som vil gjelde for mange, anses ikke som helsehjelp.
Informasjon om avgrensningene mellom helsehjelp og generell veiledning gis i egen veileder fra Helsedirektoratet. Denne veilederen gir apotekene veiledning i hvilke handlinger som kan anses som helsehjelp, og som pålegger dokumentasjonsplikt for relevante og nødvendige opplysninger.
Personlig identitet er nødvendig for å kunne føre journal. Dersom apoteket ikke har informasjon om identiteten til pasienten, skal det ikke etableres en fiktiv journal.
På forespørsel skal apoteket sende resepter og/eller reseptopplysninger til Direktoratet for medisinske produkter, Statens helsetilsyn/Statsforvalteren eller Mattilsynet.
Det er ikke gitt veiledning til denne delen av forskriften.
Veilederen er laget i samarbeid mellom Helsedirektoratet og Direktoratet for medisinske produkter (DMP).
Siste faglige endring: 09. desember 2022