7. Rekvirering til særlige formål (kapittelet forvaltes av Helsedirektoratet)
Rekvirering av vaksiner til barnevaksinasjonsprogram
I forskriftens § 7-1 første ledd er det bestemt at helsesykepleiere kan rekvirere vaksiner til bruk i praksis etter forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram. Folkehelseinstituttet har utarbeidet veileder til barnevaksinasjonsprogrammet.
I forskriftens § 7-1 andre ledd er det bestemt at jordmødre med autorisasjon eller lisens etter helsepersonelloven kan rekvirere vaksiner til bruk i praksis til gravide, etter forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram. Dette gjelder spesielt vaksine til gravide for å verne nyfødte barn mot kikhoste inntil barnet selv kan få kikhostevaksine.
I forskriftens § 7-1 fjerde ledd er det bestemt at helsesykepleiere og jordmødre skal ha gjennomført relevant utdanning i temaene vaksinasjon, samliv, seksualitet og prevensjon, og at den enkelte har id-nummer som helsesykepleier eller jordmor i det offentlige Helsepersonellregisteret.
Rekvirering av prevensjonsmidler
I forskriftens § 7-1 andre ledd er det bestemt at helsesykepleiere og jordmødre kan rekvirere alle typer prevensjonsmidler i ATC-gruppe G02B og G03A, samt legemidler til bruk i praksis som er nødvendig for administrering av prevensjonsmidlene. Dette innbefatter også rekvirering til bruk i egen praksis under virksomhetsleders ansvar, jf. forskrift om legemiddelhåndtering § 4.
Om jordmødre utdannet i EU-/EØS-land sin rekvireringsrett
Jordmødre utdannet i EU/EØS som oppfyller krav til autorisasjon i Norge gis automatisk adgang til å rekvirere prevensjonsmidler på linje med jordmødre utdannet i Norge. Jordmødre utdannet i EU/EØS får rekvireringsrett automatisk og uten at den konkrete kompetansen på dette feltet er vurdert. Det er heller ikke vurdert om temaet er dekket i utdannelsen i de enkelte land.
Det er derfor opp til arbeidsgiver og jordmoren selv å foreta en vurdering av om temaene er dekket i den enkeltes utdanning og om kompetansen er tilfredsstillende til å kunne rekvirere prevensjon på en faglig forsvarlig måte.
Nedenfor følger krav til hva relevant utdanning om temaene samliv, seksualitet og prevensjon skal omfatte (fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet i rundskriv I-1/2006):
- Gjeldende regelverk med relevans for rekvireringen, herunder folketrygdloven § 5-22 (stønad til prevensjon)
- Formidling og veiledning om temaene seksualitet og prevensjon
- Etiske problemstillinger
- Anatomi og fysiologi
- Seksualitet gjennom ulike livsfaser
- Anamnese/sykehistorie
- Dokumentasjonsplikt (journalføring)
- Relevant farmakologi, herunder indikasjon, administrasjonsmåte, dosering, kontraindikasjoner, forsiktighetsregler, virkninger og bivirkninger
- Prevensjon og prevensjonsmidler
- Sykdomslære, herunder seksuelt overførbare infeksjoner (soi)
- Forebygging av soi og av uønsket svangerskap og abort
- Seksuell orientering, kjønnsidentitet
- Kjønnslemlestelse
- Retningslinjer for rekvireringsretten, herunder samarbeid med lege
Overordnete minimumskrav for hva jordmorutdannelse innenfor EU/EØS skal inneholde er beskrevet i direktiv 2005/36/EF om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner (side 24, artikkel 40-43, samt side 102, punkt 5.5.1).
Virksomhetenes plikter
Virksomheter som yter helsetjenester plikter å sørge for faglig forsvarlige helsetjenester til pasientene, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 og spesialisthelsetjenesteloven § 2-2. Forsvarlighetskravet som rettes mot virksomheter omfatter en plikt til å tilrettelegge tjenestene slik at personell som utfører tjenestene, blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter. I praksis innebærer det at virksomhetens ledelse må sørge for at helsepersonellet har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter innenfor sitt aktuelle fagfelt.
Helsepersonellets plikter
Helsepersonelloven stiller krav om at helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen ellers. Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig.
Hvis det vurderes at jordmoren ikke innehar den nødvendige kompetansen, er en mulighet å gjennomføre kurs ved høyskole eller universitet med jordmorutdanning. For tiden er det Universitet i Stavanger, OsloMet og ViD vitenskapelige høgskole som tilbyr kursplass til eksterne studenter.
- Samliv, seksualitet og prevensjon | Universitetet i Stavanger (uis.no)
- Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter og selvbestemt prevensjon - OsloMet
- Velkommen til kurs i rekvisisjonsrett på hormonelle prevensjonsmidler - VID vitenskapelige høgskole
Et annet alternativ er at virksomheten selv tar ansvar for å gi nødvendig opplæring, for eksempel i form av veiledet praksis, intern undervisning og hospitering. Det medfølger da et særlig ansvar for virksomheten i å sikre at alle temaområdene er tilstrekkelig dekket.
Administrering av langtidsvirkende prevensjon
Med administrering av de langtidsvirkende, reversible prevensjonsmetodene (LARC) menes i denne sammenhengen å ha tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter til å sette inn og fjerne p-stav og/eller hormon- eller kobberspiral.
Veiledet praksis i å administrere LARC er nødvendig for å kunne oppfylle krav om faglig forsvarlig yrkesutøvelse, jf. helsepersonelloven, kapittel 2, § 4.
Det å inneha rekvireringsrett for p-stav og hormonspiral er ikke alene tilstrekkelig for å kunne administrere de nevnte legemidlene.
Praksiskrav
Helsedirektoratet har i samarbeid med relevante fagmiljøer og utdanningsinstitusjoner fastsatt følgende minimumskrav til gjennomført veiledet praksis før helsesøstre og jordmødre selvstendig kan administrere LARC:
P-stav: Observere en innsetting og ett uttak, praktisere en innsetting og to uttak under veiledning.
Spiral: Observere en innsetting, praktisere to innsettinger under veiledning. Uttak av spiral krever ingen praksis i forkant, teoretisk opplæring er tilstrekkelig.
Se også Rekvirering av hormonell prevensjon til personer under 16 år - Helsedirektoratet
§ 7-1a. Sykepleieres rett til rekvirering
Sykepleiere kan rekvirere vaksiner i henhold til vaksinasjonsprogram mot covid-19 og influensavaksinasjonsprogrammet, jf. forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram og forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp. Rekvireringsretten omfatter også legemidler som er nødvendig for administrering av vaksinen.
Verken sykepleiere eller farmasøyter utenfor apotek kan rekvirere vaksiner til program på resept. Siden sykepleieres og farmasøyters rekvireringsrett knyttes opp mot programvaksinering (influensa- og korona-) og rammene for programmet forutsetter at det brukes programvaksiner innkjøpt fra sentralt hold til dette formålet – skaffet til vaksinasjonsstedet ved rekvirering til Folkehelseinstituttet, kan den som vaksinerer ikke bruke annen vaksine utlevert fra apotek rekvirert på resept. Vaksiner til vaksinasjonsprogram leveres som hovedregel til kommunal virksomhet eller til en helseinstitusjon som deltar i programvaksineringen.
§ 7-2. Farmasøyters rett til rekvirering
Provisorfarmasøyter og reseptarfarmasøyter i apotek kan rekvirere vaksiner mot covid-19 og sesonginfluensa i henhold til vaksinasjonsprogram mot covid-19, jf. forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram, for administrering i apoteket. Rekvireringsretten omfatter også legemidler som er nødvendig for administrering av vaksinen. Farmasøyter som eier apotek har ikke slik rekvireringsrett.
Provisorfarmasøyter og reseptarfarmasøyter ansatt i kommunal virksomhet, i helseforetak og i private ideelle sykehus med driftsavtale med et regionalt helseforetak kan rekvirere vaksiner i henhold til vaksinasjonsprogram mot covid-19, jf. forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram og forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp. Rekvireringsretten omfatter også legemidler som er nødvendig for administrering av vaksinen.
Helsedirektoratet har gitt nærmere retningslinjer for hvilke legemidler som farmasøyter kan rekvirere.
§ 7-3. Tannpleiers rett til rekvirering
Midler mot karies, innen ATC A01AA Overflateanestetika til odontologisk bruk, innen ATC N01BB Antiseptika til lokal behandling i munn, ATC A01AB.
Midler til lokal infiltrasjonsanestesi til odontologisk bruk, Adrenalinoppløsning i autoinjektor til bruk mot anafylaktisk sjokk.
Tannpleiere med norsk autorisasjon eller lisens, jf. Helsepersonellregisteret, er i forskriften § 7-3 gitt rett til å rekvirere noen legemidler til bruk i praksis som tannpleier.
Det er følgende legemidler:
- mot karies, ATC A01AA
- Overflateanestetika til odontologisk bruk, ATC N01BB
- Antiseptika til lokal behandling i munn, ATC A01AB
I tillegg kan tannpleier med norsk autorisasjon eller lisens og godkjent utdanning i bruk av injiserbare lokalanestetika rekvirere følgende legemidler i den grad det er nødvendig for utøvelse av tannpleiervirksomheten:
- Midler til lokal infiltrasjonsanestesi til odontologisk bruk,
- Adrenalinoppløsning i autoinjektor til bruk mot anafylaktisk sjokk.
Når det gjelder § 7-3 andre ledds bestemmelse om at "tannpleier med norsk autorisasjon eller lisens og godkjent utdanning i bruk av injiserbare lokalanestetika" er det slik at alle norskutdannede tannpleiere med bachelorgrad får opplæring i bruk av anestesi i utdanningen, og får rekvisisjonsrett sammen med autorisasjonen.
De første tannpleierkullene med en bachelorgrad, og som dermed har rekvireringsrett i kraft av å være autorisert tannpleier, ble uteksaminert fra:
- UiT, våren 2010
- Høgskolen i Innlandet, våren 2012
- UiO, våren 2006
- UiB, våren 2006
Tannpleier med eldre utdanning enn de forannevnte kan kun få rekvireringsrett ved å gjennomføre et kurs for å få godkjent utdanning. Fram til 2011 holdt Tannpleierforeningen dette kurset. Etter det er kurset blitt avholdt ved Universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø. Kurs i anestesi ble arrangert i regi av Norsk Tannpleierforening i samarbeid med universitetene fram til 2011. Kandidatene som har gjennomført kurset har blitt meldt inn til Helsedirektoratet som har registrert rekvireringsretten i Helsepersonellregisteret.
§ 7-4. Optikeres rett til rekvirering
Direktoratet for medisinske produkter har fastsatt hvilke legemidler optikere kan rekvirere (dmp.no).
De fleste optikere i Norge får sine rettigheter via bachelorutdanningen i optometri ved Universitetet i Sørøst-Norge. GKD2-utdanningen høringen viser til er for optikere med eldre norsk utdanning eller optikere fra utlandet som søker norsk autorisasjon.
§ 7-5. Rekvirering til lokalt legemiddellager
Helsedirektoratet har gitt ut et rundskriv til forskrift om legemiddelhåndtering. Virksomhetsleders ansvar er gitt i forskriften om legemiddelhåndtering § 4 og er nærmere omtalt i rundskrivet fra side 16 til 21.
§ 7-6. Skipsførers m.v rett til rekvirering
Skipsmedisinbeholdning
Skip skal ha en skipsmedisinbeholdning som angitt i forskrift om skipsmedisin § 9. Det er i forskrift om skipsmedisin vedlegg 1 angitt hvilken skipsmedisinbeholdning som skal være om bord i de forskjellige fartøygruppene og redningsmidlene til fartøygruppene. Fartøygruppene er angitt i forskriftens § 4.
Rekvireringsrett til skip
Det er skipsfører, rederi eller lege om bord i skipet som etter denne forskriftens 7-6 første ledd har rekvireringsrett til skipsmedisin. Etter disse bestemmelsene er det fire mulige rekvirenter av legemidler til skip:
- Lege tilknyttet skip eller rederi
- Rederi
- Skipsfører
- Leverandør av legemidler til redningsmidler til skip
I de tilfellene apoteket finner grunn til å kontrollere rekvirentens rettigheter kan det gjøres på følgende måte:
Lege tilknyttet skip eller rederi
Når det gjelder lege ansatt på skip eller i rederi er rekvireringsretten knyttet til legens rett til rekvirering etter rekvirerings og utleveringsforskriftens § 3-1, men rekvirering til skip skal skje i samsvar med reglene i skipsmedisinforskriften, jf. rekvirerings- og utleveringsforskriftens § 7-6 første ledd. Identifisering av legen skjer ved krav til legen om legitimasjon og at det oppgis registreringsnummer i Helsepersonellregisteret (HPR).
Dersom man ønsker dokumentasjon på ansettelsesforholdet i rederiet eller på skipet må det bes om dokumentasjon fra rederiet.
Rederi
Når det gjelder rederiet som eier et bestemt skip kan informasjon om hvem som er skipets reder hentes fra Norsk Internasjonalt skipsregister eller nasjonalt skipsregister (NIS-NOR)
Når rederiets firma er funnet kan dette søkes opp i Foretaksregisteret i Brønnøysundregistrene. Der vil man få oppgitt hvem som har signaturrett eller prokura for rederiet, og som dermed kan forplikte rederiet ved sin signatur. Apoteket kan også kontakte rederiet og be om nærmere informasjon om hvem som er gitt myndighet til å rekvirere skipsmedisin til et bestemt av rederiets skip.
Skipsfører
Når det gjelder hvilke skipsførere som kan rekvirere skipsmedisin til et bestemt skip kan det tas kontakt med rederiet for å få nærmere informasjon om det. Sjøfartsdirektoratet har informasjon om og oversikt over skipsførers sertifikat og kan kontaktes ved behov. Apoteket kan også kontakte skipsfører og be om at det legges frem dokumentasjon på at vedkommende er skipsfører på dette bestemte skipet.
Leverandør av legemidler til redningsmidler til skip
Skipsmedisin og legemidler til redningsmidler på skip (dmp.no)
Det er et krav om at både apoteket som leverer legemidler til leverandøren av legemidler til redningsmidler på skip og leverandøren har grossisttillatelser fra Direktoratet for medisinske produkter (dmp.no).
§ 7-7. Fartøysjef og flygesjef i flyselskap rett til rekvirering
Ethvert luftfartøy skal ha en fartøysjef som er høyeste myndighet om bord i luftfartøyet- Fartøysjefen skal påse at fartøyet er luftdyktig, miljødyktig og behørig utrustet, bemannet og lastet, og at flygingen ellers forberedes og gjennomføres i samsvar med gjeldende bestemmelser, jf. lov om luftfart § 6-2 første ledd
Når det gjelder, blant annet, krav til medisinsk utstyr om bord i luftfartøyet, er det i forskrift om luftfartsoperasjoner § 1foretatt implementering av kommisjonsforordning (EU) 965/2012 i norsk rett.
I kommisjonsforordning (EU) 965/2012 er det stilt krav om at luftfartøyet skal ha utstyr, herunder medisinsk utstyr og legemidler, om bord i samsvar med en godkjent minsteutstyrsliste (minimum equipment list – MEL) før flyging kan finne sted. Bestemmelsene om kravet om at førstehjelpsutstyr skal være ombord og innholdet i dette står i ulike bestemmelser i forordningen – avhengig av hva slags type flyging det er snakk om. For eksempel står bestemmelse om krav til førstehjelpsutstyr for fly som benyttes til ervervsmessig passasjerflygning i bestemmelsen CAT.IDE.A.220. Tilsvarende bestemmelse for ervervsmessig passasjerflygning med helikopter finnes i bestemmelsenCAT.IDE.H.220.
Veilederen er laget i samarbeid mellom Helsedirektoratet og Direktoratet for medisinske produkter (DMP).
Siste faglige endring: 15. august 2024