De ikke-medisinske testene anses generelt å ha lav nytteverdi, og først og fremst fungere som underholdning. Men også en test som kan gi et tilsynelatende trivielt svar, kan ha et skadepotensiale. Et eksempel er tester for personlighetstrekk, hvor det er vanskelig å vurdere hvordan et testresultat kan påvirke brukeren. Det kan også avdekkes genvarianter som i dag gir triviell informasjon, men som kan bli relevant helseinformasjon i fremtiden.
Det er ikke åpenbart at testene som tilbys som ikke-medisinske ville blitt klassifisert på samme måte i norsk helsetjeneste. For eksempel inkluderer 23andMe sitt panel for "velvære" tester for laktoseintoleranse, alkoholintoleranse og "genetisk vekt". I Helsedirektoratets oversikt fra 2014 var en test for laktoseintoleranse den mest brukte lavpenetrante prediktive testen i helsetjenesten.[61] Mange menneskelige egenskaper kan plasseres på en skala fra sykdom til normaltilstand. Intoleranse for alkohol og genetisk anlegg for fedme er begge eksempler på genvarianter som kan koples til fenotyper som kan være medikaliserte.
Velværetestene fra 23andMe er alle eksempler på egenskaper hvor én eller få genvarianter er involvert. Her kan penetransen være høy, men den kan også variere. Det forekommer at ulike selskaper som selger tester for samme egenskap analyserer ulike genvarianter. En av årsakene til dette kan være at selskapene utvikler sine egne paneler basert på egen forskning, noe som for eksempel gjelder 23andMes test for vekt.
Tester for utseende er et voksende forskningsfelt. For noen øyenfarger er koblingen mellom genvariant og fenotype opp mot 95 prosent.[62] Fordi kvaliteten er god, benyttes tilsvarende tester i politietterforskning i saker med ukjent mistenkt.[63] For andre utseendetrekk er det en antakelse om sterk arvbarhet, men der man foreløpig har kommet kortere i å kartlegge genetikken. Dette gjelder for eksempel ansiktsform. Det er også en stor diskusjon knyttet til tester for hudfarge og andre utseendetrekk som er karakteristiske for ulike etnisiteter. Hudfarge er kjent og offentlig tilgjengelig informasjon. Men når etnisiteter blir et viktig spor i etterforskning av alvorlig kriminalitet, kan det gi helt andre konsekvenser.
Tester for personlighetstrekk er eksempel på at ikke-medisinske tester kan gi svært sensitiv informasjon – både for individet uavhengig av andres bruk, og på grunn av konsekvensene ved at opplysningene blir delt med andre.
Bioteknologirådet har ved flere anledninger pekt på at tester for ikke-medisinske egenskaper ser ut til å falle utenfor alle reguleringer. Ikke-medisinske genetiske opplysninger kan spenne fra det trivielle til det sensitive, og man kan se for seg at det er potensiale for misbruk av informasjon om genvarianter som angivelig er koplet til homofili, mentale egenskaper eller ulike personlighetstrekk.
[61] Helsedirektoratet, «Rapport til evalueringen av bioteknologiloven», s. 114
[62] Kayser M, «Forensic DNA phenotyping: Predicting human appearance from crime scene material for investigative purposes» Forensic Sci Int Genet 18 (September 2015): 33-48. DOI: 10.1016/j.fsigen.2015.02.003; The VISAGE Consortium, «The regulatory landscape of forensic DNA phenotyping in Europe». 2018. https://www.visage-h2020.eu/PDF/Deliverable_5.1_for_posting_online_DECEMBER_2018.pdf
[63] Matheson S, «DNA Phenotyping: Snapshot of a Criminal», Cell 166, no. 5, (August 2016): 1061-4. DOI: 10.1016/j.cell.2016.08.016