Omfattende bruk av slektskapstester fører til at privatpersoner i praksis legger til rette for registre med mulighet for genetisk sporing av store deler av befolkningen. Beregninger viser at hvis er 2 prosent av befolkningen i et land er registrerte, vil 90 prosent være sporbare.[65]
Informasjon om slektskap kan ha positive sider som å sette ukjente slektninger i kontakt med hverandre, og det kan bidra til identitetsfølelse og tilhørighet.
Adopterte og andre som ikke kjenner sitt opphav kan finne slektninger som ellers ville vært vanskelige å spore.
Donorunnfangede med anonym donor har benyttet seg av slektsdatabaser for å finne donor og genetiske halvsøsken. Dette kan ha verdi for personer som leter etter større forståelse av "hvem de er" og som har behov for å kjenne til sitt genetiske opphav. Tidligere anså man at det var til barnets beste å skjule det hvis den sosiale faren ikke var den genetiske faren, men i dag regnes det som barnets rett å ha mulighet til å få vite om sitt genetiske opphav. I noen tilfeller har også adopterte og donorunnfangede utilsiktet oppdaget at juridisk far ikke er biologisk far gjennom bruk av slektsdatabaser.[66] Muligheten for donorer til å være anonyme vil utfordres, og forskere har allerede påpekt at anonymitet ikke lenger er mulig.[67] Slektsdatabaser har også blitt brukt til å finne savnede, for eksempel barn og familie av personer som har blitt bortført.[68]
Testene for geografisk opphav, genealogiske tester, brukes for å finne slektskap til forfedre og for å estimere etnisk sammensetning. Forskjellige selskaper bruker forskjellige etniske referansegrupper og ulike algoritmer, og det er rapportert om ulike svar for samme person.
Utfordringene for slektskap- og opphavstestene er de samme som for de medisinske testene og testene for egenskaper; videre bruk av data, personvern og uklare avtaler. Det er også en tendens til at selskaper starter med å tilby tester for slekt og opphav og senere utvider tilbudet med helsetester. MyHeritage er et eksempel på dette.[69]
Selskapene opererer med ulike regler for hva som kan legges ut av informasjon på en åpen og lukket nettside. Noen selskaper legger opp til at man kan publisere opplysninger om avdøde personer, med mindre opplysningene også sier noe om levende personer. For barn kreves det ofte at begge foreldrene samtykker før testen gjennomføres.
I enkelte land har også myndigheter og politi benyttet seg av slektsdatabaser for å identifisere kriminelle og oppklare kriminalsaker.[70] Biogeografisk opphav kan brukes av politiet fordi testene indirekte kan si noe om en ukjent persons utseende, hudfarge etc. Denne typen bruk utredes nå i Norge.[71] I Kina blir slektsdatabaser brukt for overvåking.[72]
[65] Erlich Y, Shor T, Pe'er I og Carmi S «Identity inference of genomic data using long-range familial searches» Science 362, no. 6415 (November 2018): 690-4. DOI: 10.1126/science.aau4832
[66] Petersen T, «Ti nye halvsøsken», Bioteknologirådet.no. 04.01.2021. https://www.bioteknologiradet.no/2021/01/en-historie-om-assistert-befruktning/
[67] Pearlman A, «Gamete Donor Anonymity is a Myth: Q&A With Seema Mohapatra», Bill of Health. 23.05.2019. https://blog.petrieflom.law.harvard.edu/2019/05/23/gamete-donor-anonymity-is-a-myth-a-qa-with-seema-mohapatra/
[68] MyHeritage.no, «Norske John Erik gjenforenes med biologisk familie – 32 år etter bortføring». 26.01.2020. https://blog.myheritage.no/2020/01/norske-john-erik-gjenforenes-med-biologisk-familie-32-ar-etter-bortforing/
[69] Offord C, «MyHeritage Launches Health-Related Genetic Test, Ignites Debate», The Scientist. 09.07.2019. https://www.the-scientist.com/news-opinion/myheritage-launches-health-related-genetic-test--ignites-debate-66115
[70] Wickenheiser RA, «Forensic genealogy, bioethics and the Golden State Killer case» Forensic Sci Int Synerg 1 (Juli 2019):114-25. DOI: 10.1016/j.fsisyn.2019.07.003; Tillmar A, «Whole-genome sequencing of human remains to enable genealogy DNA database searches - A case report» Forensic Sci Int Genet 46 (Mai 2020):102233. DOI: 10.1016/j.fsigen.2020.102233
[71] Petersen T, «Nye DNA-metoder for norsk politi», Bioteknologirådet.no. 18.03.2021. https://www.bioteknologiradet.no/2021/03/nye-dna-metoder-for-norsk-politi/
[72] Wee SL og Mozur P, «China Uses DNA to Map Faces, With Help From the West», The New York Times. 03.12.2019. https://www.nytimes.com/2019/12/03/business/china-dna-uighurs-xinjiang.html; Wee SL, «China Is Collecting DNA From Tens of Millions of Men and Boys, Using U.S. Equipment», The New York Times. 17.06.2020. https://www.nytimes.com/2020/06/17/world/asia/China-DNA-surveillance.html