Arbeidet for bedre psykisk helse er en viktig del av folkehelsearbeidet. Å inkludere psykisk helse som en likeverdig del av folkehelsearbeidet, innebærer blant annet å se hvordan psykologiske, relasjonelle og sosiale faktorer kan hjelpe oss til å forstå sammenhengene mellom betingelser i miljøet og menneskers psykiske helse og livskvalitet.

Måling av befolkningens livskvalitet

Livskvalitet handler om det som gir livet verdi og mening. Kunnskap om og oversikt over befolkningens livskvalitet er et viktig virkemiddel i arbeidet med å integrere psykisk helse i folkehelsearbeidet, og slike data kan representere nyttig styringsinformasjon for lokale og nasjonale myndigheter.

Helsedirektoratet fikk gjennom Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter i oppdrag å lage en utredning om hvordan man kan sikre gode data om befolkningens livskvalitet. Utredningen «Gode liv i Norge» er utarbeidet i samarbeid med Statistisk sentralbyrå (SSB), Folkehelseinstituttet (FHI) og Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), og arbeidet er koordinert av Helsedirektoratet.

Hvordan bedre psykisk helse og livskvalitet i kommunen

Arbeidet for å bedre psykisk helse og livskvalitet er en viktig og likeverdig del av folkehelsearbeidet. Psykologiske, relasjonelle og sosiale forhold spiller en stor rolle, og folkehelsen kan bedres om disse faktorene ivaretas i samfunnsplanleggingen. Veiviseren presenterer kunnskapsgrunnlaget, relevant regelverk og gir råd om relevante tiltak og virkemidler i kommunalt arbeid. Til slutt presenteres også eksempler fra ulike kommuner på hvordan de arbeider med å styrke livskvalitet og psykisk helse lokalt.

Rapporter om psykisk helse i folkehelsearbeidet

I folkehelsemeldingen Meld. St. 34 (2012–2013) God helse – felles ansvar fikk Helsedirektoratet blant annet i oppdrag å utrede grunnlaget for hvordan sosial støtte, deltakelse og psykisk helse bedre kan ivaretas i folkehelsearbeidet. Helsedirektoratet har som et ledd i dette opprettet en publikasjonsserie der ulike tema presenteres:

  1. Psykisk helse og trivsel i folkehelsearbeidet
  2. Well-being på norsk
    Om subjektiv livskvalitet.
  3. Trivsel i skolen
    Fysiske og psykososiale faktorer som fremmer barn og unges trivsel i skolen.
  4. Sosioøkonomisk status og barn og unges psykologiske utvikling
    Hvilken rolle kan foreldres sosioøkonomiske status spille i barn og unges psykologiske utvikling?
  5. Deltaking, støtte, tillit og tilhørighet
    Om ulike aspekter ved sosiale relasjoner og hvordan de fordeler seg i befolkningen.
  6. Aldring, mestringsbetingelser og livskvalitet
    Kunnskap om eldres livskvalitet og betingelsene for den. 
  7. Gode liv i Norge. Utredning om måling av befolkningens livskvalitet
    Anbefalinger om hvordan måle, hvilke data som trengs og praktiske grep for å sikre bedre datatilfang, analyse og formidling i framtiden.

  8. Psykiske helseplager blant ungdom – tidstrender og samfunnsmessige forklaringer
    Kunnskap om mulige miljømessige årsaker som kan ligge bak at ungdom over tid rapporterer om økt opplevelse av stress og press.

    Utredningen ble overlevert helseminister Bent Høie fra helsedirektør Bjørn Guldvog på seminaret «Hvordan har vi det i Norge?» 21. juni 2016, med øvrige innlegg av blant andre Camilla Stoltenberg, direktør ved Folkehelseinstituttet og Per Fugelli, professor i sosialmedisin.

Strategi om psykisk helse i et folkehelseperspektiv

Helsedirektoratet har laget en intern strategi for folkehelsedivisjonen om psykisk helse i et folkehelseperspektiv.

Strategiens innledende del presenterer begreper, forekomst av psykisk helse og uhelse i befolkningen og påvirkningsfaktorer for psykisk helse. Analysedelen løfter fram noen sentrale psykososiale og psykologiske faktorer som kan forklare hvorfor vi ikke har det bedre når vi har det så bra. Siste del er en beskrivelse av pågående arbeidsoppgaver og utviklingsområder for folkehelsedivisjonen på psykisk helse i folkehelsearbeidet.

Sist faglig oppdatert: 12. desember 2016

skriv ut del på facebook del på twitter