De viktigste arenaene for å fremme psykisk helse og livskvalitet for barn og unge er hjemmet, barnehage, skole, fritidsaktiviteter og nærmiljøet. Dette rådet presenterer eksempler på virkemidler kommunen kan benytte seg av for å aktivt fremme barn og unges opplevelse av sosial støtte og mestring på disse arenaene. Rådet bør leses i sammenheng med rådet om hvordan kommunen kan skape gode rammebetingelser for barn og unges deltakelse og tilhørighet. Sosial støtte og mestring, samt deltakelse og opplevelsen av tilhørighet, er viktig for barn og unges psykiske helse og livskvalitet.
Kommunen bør aktivt fremme sosial støtte og mestring for barn og unge på deres arenaer
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Styrke de voksne i foreldrerollen
Kommunen har flere universelle tiltak som skal bidra til å støtte de voksne i foreldrerollen, gi omsorg og skape gode relasjoner mellom foreldre og barn. Rådgivning hos helsestasjon, tilrettelegging for barselgrupper, åpen barnehage, og informasjonsarbeid er eksempler på slike tiltak. Nye familier i Oslo kommune (oslo.kommune.no) er et eksempel på hvordan førstegangsforeldre kan få ekstra støtte i form av hjemmebesøk fra kommunen.
Kommunen kan også sette inn andre foreldrestøttende tiltak og program, som for eksempel universalprogrammet De Utrolige Årene (dua.uit.no) og International Child Development Programme (icdp.no). Flere kommuner har etablert et lavterskel samtaletilbud for foreldre, som for eksempel Foreldrestyrke i Skien kommune (foreldrestyrke.no).
Fremme voksnes ansvar for gode sosiale relasjoner på barn og unges arenaer
Kommunen bør løfte fram betydningen av ansvarlige voksnes relasjoner til barn og unge. Relasjonsbygging dreier seg blant annet om å prioritere relasjonen, bygge tillit, å vise interesse og gi ros. Utdanningsdirektoratets veileder for trivsel i barnehagen (udir.no) fremhever ansattes ansvar for relasjonsbygging til barn, og peker på at personalet skal behandle hvert barn som subjekt i eget liv med mulighet til å påvirke egen hverdag. Utdanningsdirektoratet har også utviklet en oversikt over tiltak for å bedre relasjoner (udir.no), både mellom ansatte og elevene, og elever imellom.
Kommunen har et direkte ansvar for noen tilbud på fritidsarenaen, og legger mer til rette for andre aktiviteter. De voksne som leder fritidsaktiviteter har et ansvar for å sørge for at barn og unge opplever disse arenaene som et godt sted å være og utvikle seg. I dialog med frivilligheten og fritidssektoren kan kommunen løfte fram ansvaret de har for god relasjonsbygging mellom voksne og barn/unge. Barne- og ungdomsorganisasjonene under paraplyorganisasjonen LNU har fokus på lederrollen og lederopplæring gjennom blant annet et nettverk for ledere og nestledere (lnu.no). For fritidsklubbene tilbyr Ungdom og Fritid kurs i ungdomsledelse (ungdomogfritid.no) for medarbeidere.
Vennerelasjoner skapes og styrkes på alle arenaer hvor barn og unge tilbringer store deler av tiden sin, som for eksempel barnehage, SFO og skole. Det er foreldre eller foresatte som legger til rette for barnets første sosiale relasjoner. Barne- og familiedirektoratets nettsider inneholder artikler om vennskap i ulike aldersgrupper (bufdir.no), mens Utdanningsdirektoratet har samlet forslag til tiltak (udir.no) som skolen kan innføre for å tilrettelegge for vennskap mellom skoleelever.
Relasjonene barn og unge har til jevnaldrende er viktig for deres opplevelse av sosial støtte og tilhørighet, samt for psykologisk utvikling. Etter hvert som man går fra å være barn til å bli ungdom, vil venners vurderinger og normer ofte bli tillagt større vekt enn foreldrenes og skolens. Ungdommen definerer seg selv i økende grad i henhold til hvordan de oppfatter sine venner. Les mer om dette i Helsedirektoratets rapport Stress og mestring (helsedirektoratet.no, PDF).
En analyse av ungdom som går på fritidsklubb (idunn.no) viser at disse ungdommene rapporterer om sterkere vennerelasjoner sammenliknet med ungdom som ikke går på fritidsklubb. Dette kan indikere at fritidsklubber er egnet som arena til å motvirke ensomhet.
Legge til rette for gode mestringsbetingelser i barnehage og skole
Gode relasjoner til andre kan bidra til å fremme opplevelse av mestring. Sosial støtte kan dempe stress. I barnehagen og på skolen møter barn og unge mange aktiviteter og oppgaver de skal mestre. I rammeplanen for barnehagen på Utdanningsdirektoratets nettsider (udir.no) fremheves sosiale relasjoner og trygghet som viktige faktorer for barnas trivsel.
Mange elever opplever stress knyttet til ulike prestasjoner de skal gjøre i skolen. Lærerens oppgave består ofte i å tilpasse aktiviteter til riktig mestringsnivå for hver enkelt elev. Passport (vbf.no) er et program for 5. og 6. trinn som skal bidra til å styrke elevers mestringsstrategier og et godt klassemiljø. Det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring i skolen (udir.no) skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg. Les om måter å arbeide med dette i ulike fag på nettsiden til Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger (uis.no) om livsmestring i skolen.
Styrkebaserte tilnærminger er en samlebetegnelse på strategier basert på et ressursorientert tankesett, der menneskets styrker vektlegges, framfor problemer. Målet er å fremme følelse av mestring og sosial støtte. Se rapporten Styrkebasert tilnærming i lokalt folkehelsearbeid for mer informasjon om ulike verktøy innenfor styrkebaserte tilnærminger.
Arbeide aktivt for trygge psykososiale miljøer der barn og unge lever sine liv
Å sørge for at barn og unge har et trygt og godt psykososialt miljø krever kontinuerlig innsats over tid. Felles mål, et samlet engasjert kollegium, god forankring i øverste leder, synliggjøring i skolen og barnehagens planer, og langsiktig og systematisk innsats identifiseres som nøkkelfaktorer i rapporten Trivsel i skolen i denne sammenhengen.
Barnehager og skoler som arbeider for et godt miljø, arbeider samtidig forebyggende mot diskriminering og mobbing. Se råd i Utdanningsdirektoratets veileder til trivsel i barnehagen (udir.no), og Nordland fylkeskommunes kriterier for helsefremmende barnehager og skoler, samt KS' nettressurs om den helsefremmende skole (ks.no) for mer informasjon om dette.
Skoler som får til et godt og systematisk arbeid har en uttalt nulltoleranse mot mobbing og krenkelser av elever, og de ansatte er bevisste på å ikke overhøre eller overse negative handlinger viser rapporten Skolers arbeid med elevenes psykososiale miljø (oslomet.no).
Andre tiltak med fokus på å skape gode og trygge psykososiale miljøer i skolen:
- Olweusprogrammet (norceresearch.no) og skoleutviklingsprogrammet RESPEKT (ungsinn.no), som har som formål å forebygge mobbing og krenkelser.
- De Utrolige Årene (DUÅ) (uit.no), et forebyggende barnehage- og skoleprogram som tilbyr opplæring innen prososial atferd.
- PALS (nubu.no) har fokus på positiv atferd og utvikling av støttende læringsmiljø.
- Zippys venner (vfb.no) skal styrke psykisk helse og forebygge emosjonelle vansker for elever på 1–4 trinn, ved å fremme empati og sosial støtte, samt barns evne til stressmestring.
- VIP Psykisk helse i skolen (vestreviken.no), veiledning og informasjon om psykisk helse hos ungdom som skal hjelpe elever i videregående skole til å ta vare på egen psykisk helse.
Skolefritidsordningen skal arbeide systematisk for å fremme god fysisk og psykisk helse og et godt psykososialt miljø. Råd om kvalitetsarbeid i skolefritidsordningen finnes hos Utdanningsdirektoratet.
I mange kommuner finnes det fritidsklubber som utgjør et viktig sosialt miljø for mange unge. Organisasjonen Ungdom og fritid tilbyr kurs for medarbeidere på fritidsklubber om ulike tema (ungdomogfritid.no).
Verktøyet Trygg (lnu.no) tilbyr tips for å å sikre trygge rammer for barn og unge i organisasjonen, samt konkrete opplegg for å tematisere grenseoverskridende seksuell atferd. UngHus-prosjektet (oslomet.no) vil gi mer kunnskap om hvordan unge vil at deres arenaer skal være, men også foreslå hvilke metoder og rammeverk for utvikling og etablering av ungdomssteder som er gode å bruke.
Sørge for kompetanse om barns psykiske helse og livskvalitet hos ansatte og frivillige medarbeidere
Kommunen har ansvar for at deres ansatte har den kompetansen som kreves for å gjøre en god jobb. Det er nyttig at kommunen har dialog med ansatte om hvilke områder de ser behov for kompetanseheving på, for å få til bedre samspill med barn og unge i sitt arbeid, og ha oversikt over nyttige kilder til oppdatert kunnskap.
For ansatte i barnehage og skole finnes mye kompetanse om både trivsel og læringsmiljø på nettsidene til Utdanningsdirektoratet (udir.no). Utdanningsmyndighetene tilbyr også regional kompetanseutvikling (udir.no) til barnehager og skoler, og har mange ressurser for støtte til kompetanseutvikling.
Eksempler på aktuelle nettsteder med forskning om psykisk helse og barn og unge:
Betydningen av sosial støtte og mestring på livskvalitet
Utover individnære faktorer som genetikk, er vanskelige oppvekstvilkår, sosial avvisning eller mobbing fra jevnaldrende, akutte livshendelser eller påkjenninger og sosiale forhold i lokalsamfunnet viktige risikofaktorer for utvikling av psykiske plager og lidelser (fhi.no).
Mestring og sosial støtte er derimot faktorer som fremmer psykisk helse og livskvalitet, og beskytter mot effekten av risikofaktorer. Les mer om dette i rapportene Psykisk helse og trivsel i folkehelsearbeidet (PDF) og Stress og mestring (PDF). For barn og unges psykiske helse og livskvalitet er gode sosiale relasjoner, felleskap og sosiale støtte fra foreldre av stor betydning.
Mestring handler både om individets evne til å tilpasse seg nye situasjoner, men også evnen til å påvirke og endre situasjoner som oppstår. Mestring dreier seg i stor grad om opplevelse av å ha krefter til å møte utfordringer og følelse av kontroll over eget liv.
Unge med dårlige relasjoner til foreldre, skole og/eller venner, og som har vært i kontakt med barnevernet, er overrepresentert blant dem som oppgir å ha dårlig helse. Det samme gjelder for dem som er involvert i mobbing og blant dem som bruker rusmidler viser NOVA-rapporten Sosiale relasjoner i ungdomstida (oslomet.no). Ungdom fra hjem med få sosioøkonomiske- og utdanningsressurser hadde flere svake relasjoner enn unge fra hjem med flere slike ressurser. Svake sosiale relasjoner blant ungdommene hadde også en sammenheng med å være utsatt for å ha dårlig fysisk og psykisk helse og selvbilde, offer for mobbing, ikke delta i organiserte fritidsaktiviteter, lav fremtidsoptimisme, hyppigere bruk av helsetjenester og kontakt med barnevernet.
En fokusgruppe med ungdom fra hele landet, avholdt i forbindelse med revisjon av veiviseren, understreket at de voksne bør være varme, forståelsesfulle og må vise at de bryr seg. Videre bør de være imøtekommende og forutsigbare, åpne og positive, fortalte ungdommene.
Foreldrenes betydning for barn og unges psykiske helse og livskvalitet
Familien, og særlig foreldrene, er de viktigste omsorgsgiverne i et barns liv. Foreldre og familien gir barnet støtte, omsorg, trygghet og tillit fra barnet er født. Dette innebærer at familien har en grunnleggende betydning for barns sosiale, følelsesmessige, fysiske og kognitive utvikling, trivsel, psykiske helse, opplevelse av mestring og relasjoner gjennom livsløpet, understreker en kunnskapsoppsummering fra FHI om forebyggende og helsefremmende tiltak for barn og unges psykiske helse (fhi.no).
Barn som blir møtt av sine omsorgsgivere på sine grunnleggende behov for trygghet, tilknytning, omsorg og nærhet og støtte til selvstendighet og utforskning, erfarer at de blir hjulpet til å mestre stress og utfordringer både hjemme, i barnehagen og på skolen. Dette gjør dem sterkere rustet i møtet med nye belastninger, beskriver rapporten Stress og mestring (PDF). Trygg tilknytning til foreldre og andre viktige omsorgspersoner, som ansatte i barnehage og skole, er viktig for å utvikle en god psykisk helse.
Barn og unge som opplever belastninger hjemme, særlig de som varer over lengre tid og er av alvorlig karakter, kan være utsatt for å utvikle psykiske vansker (fhi.no). Foreldrebaserte tiltak synes å ha en positiv effekt på internaliserende vansker og symptomer på angst og depresjon hos barnet. Familier og familielivets vilkår og utforming kan man lese mer om i kunnskapsoversikten Familiens betydning. Kunnskapsoversikt om hverdagsliv, omsorg, samlivsbrudd og familiestøttende tiltak (oslomet.no). Ungdommene som deltok i forbindelse med revisjon av denne veiviseren la vekt på at trygge rammer er viktig for en god oppvekst, og at foreldre og andre omsorgspersoner for barn og unge må fremstå som trygge, støttende, forståelsesfulle og lyttende i sin atferd overfor barn og unge. Gode vennerelasjoner var også en viktig kilde til at ungdommene hadde det bra.
Relasjoner mellom voksne og barn i barnehagen
Rammene rundt barnehagen bidrar til å legge til rette for god samhandling. Veiledningen til rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (udir.no) viser til hvordan små barn i barnehagen har behov for forutsigbarhet, stabilitet, beskyttelse og trygghet i nær relasjon til andre. De voksne skal støtte barna og bidra til at barnehagen er et trygt sted å være og gi barna mulighet for deltakelse i barnehagefelleskapet. 5-åringer som har en god relasjon til barnehagepersonalet har mindre atferdsvansker og færre emosjonelle problemer sammenliknet med de som ikke har det, ifølge en kunnskapsoppsummering fra FHI (fhi.no).
Kjennetegn på barnehager som har positiv effekt på barns utvikling er at de ansatte er tilgjengelige og kompetente, imøtekommende, varme og kjærlige og at de deltar i samspill med barna. Det pedagogiske innholdet bør være alderstilpasset og barnehagen bør ha et rammeverk med fokus på tidlig læring og stimulering. De ansatte bør motta veiledning og kompetanseheving som sørger for kontinuitet og kvalitet. Det bør være stor nok voksentetthet til at barn og voksne kan ha et godt samspill. En internasjonal kunnskapsoppsummering om barns utvikling beskriver at de fysiske omgivelsene bør være helsebringende og lett tilgjengelige for familiene (ecec-care.org, PDF).
Relasjoner mellom voksne og elever i skolen
En helsefremmende skole er definert av Verdens helseorganisasjon (WHO) som en skole som på en strukturert og systematisk måte utvikler og iverksetter en plan for helse, trivsel og læring. Les om helsefremmende skole på ks.no. Arbeidet må omfatte alle elever og alle som hører til på skolen. Et miljø som fremmer en god psykisk helse blant elevene er et miljø der de ikke blir mobbet, og hvor de opplever å være del av et positivt sosialt fellesskap. Elevene bør oppleve å mestre skolearbeidet, utfoldelse og støtte fra lærere og foreldre, viser FHI-rapporten Bedre føre var... (fhi.no, PDF).
Et godt miljø er også kjennetegnet av gode relasjoner mellom elevene. Det er derfor viktig å sikre at alle barn får være del av et positivt sosialt fellesskap og at de gis anledning til å utfolde seg og oppleve mestring. Les mer i rapporten Trivsel i skolen (PDF).
Relasjonen mellom lærer og elev har stor betydning for elevenes motivasjon for skolearbeid, deres innsats og grad av utholdenhet på skolen, og hvilke resultater de oppnår ifølge en analyse av internasjonal forskning (utdanningsforskning.no). Utdanningsdirektoratet beskriver hvordan gode relasjoner mellom lærer og elev bidrar til et positivt samspill mellom elevene (udir.no).
Rapporten Skolers arbeid med elevenes psykososiale miljø (oslomet.no) skildrer at det er viktig at skolens ledelse støtter og følger opp læreres relasjonsbygging. Samarbeidet mellom hjem og skole har særlig stor påvirkning på barn og unges trivsel og deres opplevelse av sammenheng og helhet i livet viser Helsedirektoratets rapport Trivsel i skolen.
Relasjoner på fritidsarenaen
På fritidsarenaen kan barn skape nye bekjentskap, nettverk og vennskap. Forskning på fritidsklubber (oslomet.no) viser at ungdom som bruker klubbene er mindre fornøyd med skole og foreldre enn ungdom som ikke bruker klubbene, men at de har gode vennerelasjoner, og at fritidsklubben kan gi dem en følelse av trygghet, tilhørighet, og mestring. Ansatte i kommunen som arbeider på barn og unges arenaer kan spille en vesentlig rolle i de unges liv ved å tilby hjelp/støtte/være tilstede og hjelpe i ulike situasjoner.
Relevant regelverk
Flere av faktorene som er viktig for barn og unges psykiske helse og livskvalitet er lovfestede plikter.
I følge barnehagelovens formålsparagraf §1 (lovdata.no) skal barnehagen møte barna med tillit og respekt, bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal motarbeide alle former for diskriminering.
Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (udir.no) skal personalet sørge for at alle barn opplever trygghet, tilhørighet og trivsel i barnehagen.
Skolen er regulert av opplæringsloven og §1.1 (lovdata.no), som bestemmer at et av skolens formål er å fremme mestring, deltakelse og fellesskap. Lovens kapittel 9 A slår fast elevers rett til et godt og trygt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring, nulltoleranse mot mobbing og krenkelser, samt skolens plikt til å gripe inn og handle ved mistanke om krenkelser eller mobbing.
Siste faglige endring: 02. mai 2023 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2021). Kommunen bør aktivt fremme sosial støtte og mestring for barn og unge på deres arenaer [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 02. mai 2023, lest 21. desember 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/lokale-folkehelsetiltak-veiviser-for-kommunen/psykisk-helse-og-livskvalitet-lokalt-folkehelsearbeid/kommunen-bor-aktivt-fremme-sosial-stotte-og-mestring-for-barn-og-unge-pa-deres-arenaer
Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no