Folkehelseloven (lovdata.no) er tuftet på prinsippet om «helse i alt vi gjør» (Health in All Policies). «Helse i alt vi gjør» øker muligheten for en koordinert forebyggende og helsefremmende innsats i det lokale folkehelsearbeidet, som kan forventes å ha større virkning på folkehelsen sammenliknet med isolerte enkelttiltak. Arbeidet med barn og unges psykiske helse og livskvalitet bør derfor jobbes med ut ifra et tverrsektorielt perspektiv og forankres i hele kommuneorganisasjonen.
Kommunen bør forankre arbeidet med barn og unges psykiske helse og livskvalitet i hele organisasjonen
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Forankre arbeidet i kommunens ledelse, plansystem og arbeidsmetode
For at hensynet til barn og unges psykiske helse og livskvalitet skal vektlegges i kommunens arbeid, er det en forutsetning at tematikken forankres i både politisk og administrativ ledelse. Les mer om ledelsesforankring på hjemmesidene til KS, FHI og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (bufdir.no). Nettverket Sunne kommuner har laget en veileder, «Ta vare på velgerne dine», som tar for seg folkehelseansvaret til lokale og regionale politikere. Den kan også være nyttig i denne sammenhengen.
Kommunen har ansvar for lokal samfunnsutvikling gjennom blant annet den kommunale planleggingen. Folkehelseloven (lovdata.no) angir en systematisk arbeidsform for hvordan kommunene skal integrere og hensynta folkehelse i det lokale oversikts- og planarbeidet.
Nyttige lenker om systematisk folkehelsearbeid:
- Veileder til et systematisk folkehelsearbeid er utgitt av Helsedirektoratet og skal støtte kommunene i arbeidet med å implementere kravene i folkehelseloven (lovdata.no). Veilederen inneholder eksempler på hvordan kommuner jobber systematisk med folkehelsearbeid.
- Verktøykasse for strategisk folkehelsearbeid (ks.no) utviklet av KS, inneholder informasjon og verktøy som kan være et nyttig bidrag til det strategiske folkehelsearbeidet i kommuner og fylkeskommuner.
- kommunetorget.no gir tips, praksiserfaringer og verktøy til å planlegge og iverksette folkehelsearbeid i kommunen.
- Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid (trondelagfylke.no, PDF) er et eksempel på en arbeidsmetode for å drive systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid i kommunene. Modellen er utarbeidet av Trøndelag Fylkeskommune og NTNU.
Kommunen skal etter folkehelseloven skaffe oversikt over helsetilstanden i befolkningen og faktorer som påvirker den. Formålet med dette er at kommunens utfordringer og ressurser relatert til barn og unges psykiske helse og livskvalitet identifiseres. Oversikten skal inneholde informasjon om relevante negative og positive påvirkningsfaktorer, som for eksempel fattigdom, sosial støtte, deltakelse, ensomhet, mobbing og skolefrafall. Etter folkehelseloven skal også kommunen være spesielt oppmerksom på lokale utviklingstrekk som kan skape eller opprettholde sosiale ulikheter i helse.
De identifiserte ressursene og utfordringene bør forankres i hele det kommunale plansystemet, slik at de blir førende for arbeidet i kommunens sektorer og for tiltak som iverksettes. Kunnskap om påvirkningsfaktorer på psykisk helse og livskvalitet bør også inngå i kunnskapsgrunnlaget til relevante satsinger og tiltak i kommunen.
Nyttige lenker med statistikk på kommunenivå om barn og unges psykiske helse og livskvalitet, og faktorer som påvirker den:
- Oppvekst- og folkehelseprofiler (fhi.no)
- Ungdata-undersøkelsen (ungdata.no).
- Se eksempler på hvordan kommuner har tatt i bruk resultatene i inspirasjonsheftet utgitt av KoRus (docplayer.me)
- Elevundersøkelsen (udir.no)
- Statistikk og analyser fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (bufdir.no)
- Statistikk og analyser om barnehager og grunnopplæringen i Norge fra Utdanningsdirektoratet (udir.no)
- Kommunebarometeret (kommunal-rapport.no)
- KOSTRA nøkkeltall (ssb.no)
Kommunen skal også benytte statistikk og informasjon som finnes i lokale systemer. I flere deler av det systematiske folkehelsearbeidet kan det også være nyttig å hente inn både kvalitativ og kvantitativ forsknings-, erfarings- og brukerbasert kunnskap. Les mer om kunnskapsbasert praksis (helsebiblioteket.no).
Kommunen bør ha rutine for å sikre at tiltak fungerer etter hensikten. Evaluering av tiltak kan gjennomføres av eksterne forsknings- og kompetansemiljøer, som for eksempel Folkehelseinstituttet (fhi.no), eller gjennom egenevaluering. Se veileder til egenevaluering utviklet av KS (ks.no).
Nyttige ressurser for kunnskap om tiltak for å fremme barn og unges psykiske helse og livskvalitet:
- Forebygging.no: en nasjonal kunnskapsbase og publiseringskanal for folkehelse- og rusforebyggende arbeid. Her finnes også informasjon om alle tiltakene som inngår i tilskuddsordningen til den statlige satsingen Program for folkehelsearbeid i kommunene, som har som mål å fremme barn og unges psykiske helse og livskvalitet.
- Ungsinn.no: et tidsskrift som publiserer systematiske kunnskapsoppsummeringer om enkelttiltak. Ungsinn har utviklet en klassifisering av evidensnivå for tiltak, som skal gjøre det lettere å vurdere kvaliteten av evidens som ligger til grunn for et tiltak.
- InSum: database for systematiske oversikter om effekt av tiltak for barn og unges psykiske helse og velferd.
- Utenforregnskapet (ks.no): verktøy utviklet av KS, som viser hvor mye samfunnet potensielt kan spare på å forebygge fremfor å reparere, og fordeler ved å investere i mennesker fremfor å se dem som en utgiftspost.
Iverksette tverrsektorielle satsinger og samarbeidsstrukturer
Den tverrsektorielle innsatsen med å fremme barn og unges psykiske helse og livskvalitet fordrer bred involvering av aktører, både på tvers av sektorer internt i kommuneorganisasjonen, men også gjennom frivilligheten, befolkningen og privat sektor. Se eget råd om medvirkning fra barn og unge.
Kommunen bør iverksette tverrsektorielle satsinger og etablere samarbeidsstrukturer for å ha felles mål, forståelse og «språk» i arbeidet med barn og unges psykiske helse og livskvalitet. Dette kan virke samlende og koordinerende for kommunens innsats. Satsingene bør ta utgangspunkt i kommunens utfordringsbilde, planverk og andre relevante innsatser i kommunen.
For å fremme tverrsektorielt samarbeid internt i kommuneorganisasjonen, kan kommunen etablere tverrsektorielle grupper som får mandat til å arbeide med barn og unges psykiske helse og livskvalitet på et strategisk nivå. Gruppen kan blant annet ha ansvar for å forankre relevante utfordringer og ressurser i kommunens oversikts- og planarbeid, satsinger og tiltak. Representanter i gruppen kan være fra sektorene oppvekst og utdanning, plan, fritid, kultur, nærmiljø, helse og sosial, og rådmannens stab.
Mange kommuner har etablert tverrfaglige samarbeidsstrukturer som jobber mer individrettet med barn og unges psykiske helse, for eksempel i form av et oppvekstteam. Slike team kan benytte seg av samhandlingsmodellen Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) (forebygging.no). Kommunene i Listerregionen har utviklet verktøy for god samhandling knyttet til BTI.
Les mer om tverrfaglige samarbeidsstrukturer på tvers av tjenester og eksempler på hvordan kommunen kan organisere dette på nettsidene til KS (ks.no) og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (bufdir.no). Se også nasjonal faglig retningslinje om Tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge for flere råd om samarbeid på tvers av fag, tjenester og sektorer.
For å kartlegge interessenter utenfor kommuneorganisasjonen, kan kommunen benytte seg av verktøy for lokale og nasjonale aktørkart fra Verktøykasse for strategisk folkehelsearbeid (ks.no), utviklet av KS. Relevante samarbeidspartnere kan være forsknings- og kompetansemiljøer, frivilligheten og privat næringsliv. Se inspirasjonsheftene Veier til samarbeid (regjeringen.no, PDF) og Samarbeid mellom frivillige og kommuner (regjeringen.no, PDF), utgitt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, for råd og eksempler på hvordan kommunen kan samarbeide med sosiale entreprenører og frivilligheten.
Gjennomgå de kommunale sektorenes ansvar
For å identifisere mulige samarbeidsområder internt, kan kommunen gjennomgå de kommunale sektorenes ansvar for å styrke barn og unges psykiske helse og livskvalitet. Basert på gjennomgangen kan kommunen lage en ansvarsoversikt som inngår i strategiske plandokumenter i kommunen. Gjennomgangen kan gjøres ved hjelp av for eksempel KS' utviklingsprogram ABSOLUTT (ks.no). Programmet skal bidra til at folkevalgte, administrasjon og ulike aktører i lokalsamfunnet sammen utvikler kunnskap om handlingsrom, roller og ansvar for barn og unges utdanning og oppvekst.
Løfte frem tjenestenes helsefremmende funksjon
Noen av de kommunale tjenestene og tilbudene har som formål å fremme faktorer som er viktige for psykisk helse og livskvalitet. Bibliotek, nærmiljøsentre og andre møteplasser kan skape aktivitet, sosiale nettverk og inkludering mellom mennesker.
Selv om arbeidet med å fremme barn og unges psykiske helse og livskvalitet i et folkehelseperspektiv i stor grad handler om å benytte virkemidler som ligger utenfor helsetjenesten, er det likevel flere helsetjenester som har et tydelig helsefremmende og forebyggende ansvar. De mest sentrale for barn, unge og foreldre er helsestasjons- og skolehelsetjenesten, inkludert svangerskaps- og barselomsorgen og helsestasjon for ungdom. PP-tjenesten og tannhelsetjenesten har også et helsefremmende og forebyggende ansvar. Disse kommunale tjenestene og tilbudene kan ha en helsefremmende funksjon i kraft av å være tilgjengelige og likeverdige for innbyggerne. Dette kan skape forutsigbarhet og trygghet, som er vesentlig for psykisk helse og livskvalitet. Kommunenes tjenester må være likeverdige og gode uavhengig av innbyggernes levekårsutfordringer. For å få til dette er det viktig at kommunen vurderer hvordan de fordeler ressurser til ulike nabolag, slik at alle de offentlige instansene er i stand til å levere gode tjenester uavhengig av beboernes levekårsutfordringer. Les mer om levekårs- og integreringsutfordringer i byområder i NOU 2020: 16 Levekår i byer – Gode lokalsamfunn for alle (regjeringen.no).
Eksempler på hvordan tjenestene kan være tilgjengelige for innbyggerne:
- Kommunens nettsider bør ha lettfattelig og oversiktlig informasjon om de ulike tjenestene, som for eksempel Sunnfjord kommunes nettside.
- Digitalisering av tjenester gir økt tilgjengelighet. Helsedirektoratet jobber sammen med flere andre direktorater og aktører med å utvikle DigiUng. Formålet er å levere lett tilgjengelig og kvalitetssikret informasjon, veiledning og tjenester til ungdom som bidrar til mestring og selvhjelp, gjennom et helhetlig digitalt tilbud på tvers av sektorer.
- Samlokalisering av kommunale tjenester kan gjøre dem mer tilgjengelige. Eksempler på dette er Nærmiljøhuset i Bydel Nordre Aker og Bydelshuset i Bydel Nordstrand i Oslo.
- Tilgjengelighet handler også om at tjenestene er fysisk tilgjengelige. Se KS' tipshefte (ks.no, PDF) om ulike kommuners løsninger på universell utforming av tjenestene.
Kommunen bør ha tjenester som er i tråd med innbyggernes behov. Ung Arena Telemark er et eksempel på en lavterskeltjeneste som har blitt utviklet sammen med unge. For innbyggere som trenger flere tjenester samtidig er det viktig med forutsigbarhet og trygghet, og at de ikke opplever at hjelpen stopper opp. Digitaliseringsdirektoratet har utviklet et verktøy for å skape sammenhengende tjenester (digdir.no).
Kunnskap om systematisk og tverrsektorielt folkehelsearbeid
Det er laget flere rapporter som gir en situasjonsbeskrivelse av kommuners systematiske folkehelsearbeid. Eksempler på dette er Folkehelsepolitisk rapport som utgis av Helsedirektoratet, og nullpunktsundersøkelsen for Program for folkehelsearbeid i kommunene som har et spesielt fokus på barn og unges psykiske helse og livskvalitet i folkehelsearbeidet.
Relevant regelverk
Dette rådet er forankret i folkehelseloven (lovdata.no) og veilederen Systematisk folkehelsearbeid. Veileder til lov og forskrift (2019). Det er også i tråd med de fem grunnleggende prinsippene for folkehelsearbeidet (prinsippene om å utjevne sosiale helseforskjeller, "helse i alt vi gjør" (Health in All Policies), bærekraftig utvikling, føre-var og medvirkning), som man kan lese om på regjeringens nettsider.
Kommunens plikt til å samarbeide på tvers av sektorer og tjenester er blant annet nedfelt i:
- plan- og bygningsloven (lovdata.no) (§ 1-4 og § 3-1)
- helse- og omsorgstjenesteloven (lovdata.no) (§§ 3-4 og 3-10)
- forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (lovdata.no) (§§ 4, 5 og 6)
- opplæringslova (lovdata.no) (§§ 11-1, 13-5, 13-6 og 15-8).
Helse- og omsorgstjenesteloven (lovdata.no) pålegger kommunen å tilby sine innbyggere helsefremmende og forebyggende tjenester (§ 3-2). Etter nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon- og skolehelsetjenesten, skal barn og ungdom ha et lett tilgjengelig helsetilbud i form av helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom. Retningslinjen gir tydelige anbefalinger om utformingen av disse tjenestene. Tannhelsetjenester til barn og unge (lovdata.no) og PP-tjenesten (lovdata.no) er også helsefremmende og forebyggende tjenester.
Siste faglige endring: 03. mars 2023 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2021). Kommunen bør forankre arbeidet med barn og unges psykiske helse og livskvalitet i hele organisasjonen [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 03. mars 2023, lest 23. november 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/lokale-folkehelsetiltak-veiviser-for-kommunen/psykisk-helse-og-livskvalitet-lokalt-folkehelsearbeid/kommunen-bor-forankre-arbeidet-med-barn-og-unges-psykiske-helse-og-livskvalitet-i-hele-organisasjonen
Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no