Et sentralt spørsmål i innsiktsarbeidet var å få tak i om kommunene hadde en helhetlig tenkning eller plan omkring tilbudet til barn og unge i kommunen. Det innebærer om de har en helhetlig strategi for satsingen, om tjenestene er organisert på en helthetlig måte og om de jobber med tverrsektorielt samarbeid innad i kommunen.
«Barnefeltet er så komplekst, og det er så mange tjenester som er inne. Hvordan klare å samle dem sammen og lage en helhet i tilbudet?» (Kommune).
Helhetlig plan
Noen av kommunene har utviklet en helhetlig plan for psykisk helse eller oppvekst, som favnet alle tjenestene for barn og unge. I Oslo er det utviklet en helhetlig Strategi for psykisk helse – En psykt bra by (oslo.kommune.no). Haugesund hadde startet arbeidet med å utvikle en overordnet plan for psykisk helse som skulle beskrive tiltak på alle nivå, hvor fokus særlig var på helsefremmende arbeid og relasjonskompetanse på universelle arenaer. I kommuner som Gjesdal, Orkland og Færder beskrives en rød tråd gjennom alle tjenestene for barn og unge der fokus er på helsefremming og forebygging.
«Helsefremming og forebygging er solid forankret i kommuneplanen. En rød tråd fra kommuneplanens samfunnsdel og ned til de ulike tjenestene. Målet er å hindre utenforskap og sikre borgernes tilhørighet» (kommune).
Det ble beskrevet som en suksessfaktor at strategiplanen var forankret på tvers av alle tjenestene for barn og unge og at den hadde lederforankring hos oppvekstsjef.
«Helsefremming er et kommunalt ansvar – på overordnet nivå. Vi har en helhetlig oppvekstplan som staker ut planen for oppvekst. I planen ligger hva de ulike aktørene gjør og hvordan de samspiller for at fellesskapet skal ta ansvar for oppvekst» (kommune).
Det bekreftes også i rapporten evaluering av samhandlingstiltak (sintef.no) hvor forankring i kommunen både politisk og administrativt er en viktig faktor for å få til helhetlig satsing.
Flere kommuner vektla også betydningen av å bygge en helhetlig kompetanse på tvers av tjenestene i kommunen. I Færder kommune var fokus på tilknytningsteori og traumebevisst omsorg. Den helhetlige faglige tenkningen hadde vist seg å være viktig i evalueringen. Færder hadde også satset på Psykologisk førstehjelp som en universell kompetanse og forståelse i barnehager og skoler.
Organisering
I tråd med en rekke dokumenter viser innsikten at det er stor variasjon i hvordan kommunene har organisert sin virksomhet for barn og unges psykiske helse. Noen kommuner velger å organisere seg i en oppvekstenhet, med helsestasjons- og skolehelsetjenesten, barnehage, skole, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og barnevernstjenesten. Et eksempel er Orkland der alle tjenestene er samorganisert under en leder og samlokalisert i samme bygg. Familiesenteret som hadde ansvar for oppfølging og behandling, er organisert under samme enhet som de andre tjenestene og det ble beskrevet tett samarbeid mellom instansene.
Det er ofte en sammenheng mellom organisering av tjenestene og om kommunen har en helhetlig plan eller strategi for psykisk helse barn og unge. Flere kommuner beskriver mange gode enkelttilbud, men organiseringen blir beskrevet som lite helhetlig. Tjenestene for barn og unge kan være organisert i ulike sektorer, noe som kan gi utfordringer med tanke på samarbeid internt i kommunen. I Oslo er tjenester for barn og unge organisert bydelsvis, og det er stor variasjon mellom bydelene i hvordan tjenestene er organisert. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er organisert i bydel og PPT under Utdanningsetaten. I Tromsø var tjenester for barn og unge delt på ulike avdelinger. Flere kommuner beskrev hvor sammensatt organiseringen av psykisk helsetilbudet for barn og unge var som innebar at det ble vanskelig for brukere å finne fram og vite hvem som gjør hva.
«Psykiske helsetjenester for barn og unge ligger samlet under Avdeling for oppvekst og utdanning. Under dette har vi ulike seksjoner. Både Lavterskelteamet, kommunepsykologer og helsestasjon er under seksjon for barn og familie, men i ulike enheter. Lavterskelteamet er under enheten Tverrfaglig ressurs med fysio- og ergoterapi, utekontakten, miljøtjenesten og tildelingskontoret. Kommunepsykologer og helsestasjon ligger under enheten Forebyggende helsetjenester» (kommune).
Enkelte kommuner har organisert tjenestene til barn og unge i et Familiens hus. Familien hus er et tverrfaglig kommunalt tilbud som skal fremme tverrfaglighet og samarbeid, og sikre rask og helhetlig hjelp til barn og unge. Dette fremgår også i rapporten fra Bedre Tverrsektoriell samordning (BTS) som viser at noen steder er den tverrsektorielle samordningen eksplisitt uttrykt gjennom formell organisering ved at det var etablerte egne organisasjonsenheter hvor flere av tjenestene som har ansvaret for barn og unge var samlet under ett tak.
I Færder kommune inneholder Familiens hus en tverrfaglig helsestasjon og skolehelsetjeneste (fysioterapeut, ergoterapeut og jordmortjeneste), et psykisk helseteam for barn og unge, PPT, barnevernstjeneste og Fritid Færder som er et aktivitetstilbud til barn og unge. Psykisk helseteam har særlig ansvar for kartlegging og oppfølging av barn og unge med psykiske helseplager.
I Haugesund er det politisk bestemt at Familiens hus skulle utredes som mulig samordningsmodell. Hensikten var å sikre «en vei inn» til tjenestene for brukerne, at tilbudet skal være mer helhetlig og sammenhengende. Konkret ønsket Haugesund å ha fokus på å styrke etablerte tjenester og tverretatlig samarbeid i sektor oppvekst, samt å etablere en modell med tverrfaglige ressursteam som skulle jobbe tett opp mot de viktigste arenaene for barn og unge.
«Vi jobber nå med å gjøre tjenestene tydeligere og mer tilgjengelige. Vi ser på muligheten for etablering av Familiens hus med fokus på «en vei inn» og bedre samhandling mellom tjenestene. Det ble gjort et tilsyn av Deloitte som viste tydelig at det var mange gode tjenester og tilbud, men at tjenestene ikke var godt nok organisert og ikke hang sammen, og det ble påpekt mangelfull kapasitet i etablerte tjenester».
Andre kommuner har egne enheter for barn og familie. Stangehjelpa i Stange kommune er eksempel på en helhetlig satsing på psykisk helse for barn og familie, der tjenesten har ansvar for både forebygging, oppfølging og behandling. I tillegg jobber Stangehjelpa tett sammen med helsestasjon og skolehelsetjenesten, og med barneverntjenesten som er organisert under samme virksomhet.
«Tilbudet til barn og unge er organisert under virksomhet barn og familie og omfatter tjenesten Stangehjelpa og helsestasjonstjenesten».
Tverrsektorielt samarbeid og samordning
Det tverrsektorielle samarbeidet er sektorivergripende og skjer både på system og individnivå. Samarbeidet er utfordrende da det handler om de ulike sektorenes rolle og ansvar. En rekke utfordringer i tverrsektorielt samarbeid ble blant annet beskrevet i rapporten «Trøbbel i grenseflatene» (FAFO, 2020:02). Flere tilsynsrapporter fra Statsforvalterne har også synliggjort konsekvenser av manglende samordning og samarbeid mellom tjenester for enkelte barn, unge og familier.
Brukerorganisasjoner som deltok i innsiktsarbeidet, understrekte behovet for bedre samarbeid i tjenestetilbudet. Det ble vist til en rekke erfaringer med manglende eller fraværende samarbeid på individnivå.
«Jeg ble henvist til PPT i femte klasse, i forhold til lærevansker. Jeg fikk grei hjelp der. Jeg skulle ønske at skolen var mer involvert i opplegget rundt meg. Det var ingen som overførte informasjon fra PPT til skolen. Følte meg alene på skolen. Savnet at det var tettere samarbeid» (Ungdommer).
Innsiktsarbeidet gir samtidig innblikk i at det i mange kommuner er etablert et godt samarbeid og gode rutiner omkring samhandling om tilbudet til barn og unge med psykiske plager.
«Det finnes konsultasjonstjenester som er et byomfattende tilbud hvor skolen kan henvende seg og drøfte saken anonymt. Her sitter sosiallærer, barnevern, politi og psykologer. Ellers kan skolene alltid drøfte saker anonymt med barnevernstjenesten. Alle skoler har rutiner for å følge opp og varsle om bekymringer som gjelder elever, både faglige og sosiale bekymringer»(kommune).
En modell som ble beskrevet av flere kommuner var etablering av tverrfaglig team som er til stede på barnehage og skole som et støtteapparat.
«PPT har startet et nærværsteam som kan reise hjem. De skal ikke overta for saksbehandler, men skal sørge for god relasjon. Teamet er tverrfaglig, består av 4 fra PPT og 4 fra andre tjenester. De bistår når ungdommer er i fare for å falle ut av skolen. I tillegg har kommunen et ressursteam bestående av helsesykepleier, nettverkskoordinator fra barnevernet og PPT. De har regelmessige møter på alle barnehager og skoler. Det er et tilbud til foresatte. Handler om å flytte kompetanse nærmere der brukeren er fremfor å sende henvisning inn»(Kommune).
I flere av intervjuene ble samarbeidsrelasjoner beskrevet som helt sentralt for å få til godt samarbeid omkring det enkelte barn eller ungdom. Der samarbeidet fungerer er der hvor det settes av tid for å bygge relasjoner.
«Fokus på det å jobbe sammen og få felles forståelse og respekt for hverandres oppgaver, avklare ansvar mellom instansene. Vi må jobbe sammen på tvers. Det er når vi samarbeider vi kan få til gode tilbud» (Brukerorganisasjon).
I rapporten evaluering av samhandlingstiltak (SINTEF 2017), ble det fremhevet at systematikk og rutiner er en suksessfaktorer for samarbeid på tvers av sektorer. Innsikten viser at mange kommuner jobbet systematisk ved bruk av ulike samhandlingsverktøy eller samarbeidsmodeller. Flere av kommunene som deltok i innsikten hadde tatt i bruk Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) (tidliginnsats.no), en samhandlingsmodell som har som mål at barn, unge og familier får nødvendig hjelp så tidlig som mulig. Hensikten med BTI-modellen er å kvalitetssikre helhetlig og koordinert innsats uten at det blir brudd i oppfølgingen, samt å bidra til tidlig innsats, samordning og medvirkning.
«Dersom barnehagen har jobbet med tiltak gjennom stafettlogg og ikke kommer videre, kan de be om bistand. Foreløpig har det vært PPT og pedagogisk støttetjeneste de kan få bistand fra, men tanken er å utvide med helsesykepleier. Oppleves som en god rutine så langt. Psykolog på PPT er med der det er behov, både på individ eller systemnivå. En jobber systematisk i forhold til tverrfaglig innsats og det å knytte psykologkompetanse i forhold til tidlig innsats for barnehagebarn» (kommune).
Innsiktsarbeidet viser at samarbeidet er varierende både på system og individnivå. Når det manglet systematikk i samarbeidet, medførte det at hjelpen til barn og unge ikke ble godt nok koordinert. Særlig ble det poengtert at barnehager og skoler har en sentral rolle, men er avhengig av tett samarbeid med de andre tjenestene for at barn og unge skal få den støtten de trenger.
«Skolen har behov for et støttelag rundt seg, at det lages strukturer som gjør at tjenestene samarbeider og er godt koordinert for at barn og unge skal få bedre oppfølging»
I Djupedalrapporten,NOU 2015:2 (regjeringen.no) legges det vekt på at i et trygt psykososialt skolemiljø må det etablerte støttesystemet styrkes, og ansvars- og oppgavefordelingen tydeliggjøres.
«PPT har tilgang på riktig fagkompetanse. Man ser at det har en terapeutisk effekt at kompetansen er nær hverdagen til barn og unge. Likevel har man strevd med lavterskel tilbud i kommunen».
Samarbeid og koordinering krever også plassering av ansvar, noe som kan være utfordrende.
«Barnehage/skole kan ikke ha koordineringsansvar i enkeltsaker.»
Det tverrsektorielle samarbeidet oppleves som utfordrende ut fra de de ulike sektorenes rolle og ansvar.
«Det er viktig å få til et samarbeid mellom familiesenter og barnevern for å tydeliggjøre ansvar for kartlegging i kommunen, jf pakkeforløp barnevern. Fastlegen henviser direkte til BUP og involverer i liten grad andre aktører» (kommune).
Noen kommuner har tatt i bruk innovative løsninger for å få til bedre samarbeid. Et eksempel er Asker velferdslab, som er en modell for å koordinere tjenestene til familier eller ungdom i en vanskelig livssituasjon. Med velferdslab-modellen slipper familien å forholde seg til adskilte instanser. Alle aktører (offentlige, frivillige eller private) som kan bidra til å forbedre livssituasjonen til familien, samarbeider om å finne gode, langsiktige løsninger.