Gjennom deltakelse og sosial støtte skapes en opplevelse av tilhørighet, som er sentralt for god psykisk helse og livskvalitet. Dette rådet presenterer eksempler på hvordan kommunen kan skape gode rammebetingelser for barn og unges deltakelse og aktivitet, og bør leses i sammenheng med rådet om å fremme sosial støtte og mestring på barn og unges arenaer.
Kommunen bør sikre gode rammebetingelser for barn og unges deltakelse og tilhørighet
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Sørge for gode levekår for barnefamilier
Samfunnsforhold og levekår påvirker ofte barn og unges psykiske helse og livskvalitet indirekte gjennom virkningene de har på foreldrenes liv. Bedring av levekårene til foreldre, ved å sørge for tilgang til arbeid, god og stabil bosituasjon og forutsigbar familieøkonomi, vil derfor kunne virke positivt på barnas psykiske helse og livskvalitet. Se Helsedirektoratets veivisere om arbeid, bolig og økonomi som gir råd om levekår.
En måte kommunen kan bedre unges levekår og fremtidsutsikter på, er å arbeide aktivt med å forebygge frafall fra videregående skole. En systematisk kunnskapsoversikt om frafall i videregående opplæring (regjeringen.no, PDF) peker mot at instanser på flere nivå rundt barn og unge må komme tidlig inn, samarbeide godt og systematisk over tid for å forebygge frafall.
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har en veileder om fattigdom, der du blant annet kan lese om planlegging og tiltak rettet mot barn og unge (bufdir.no). Å gi unge arbeidserfaring kan styrke deres framtidstro og -muligheter. Kommunen kan etablere ordninger for deltidsjobber for ungdom, hvor unge fra familier med lavinntekt kan prioriteres. Oslo kommune har for eksempel en ordning med sommerjobb for ungdom (oslo.kommune.no).
Områdesatsinger er en tverrsektoriell innsats innenfor et område med levekårsutfordringer. Flere av de store byene i Norge, deriblant Trondheim (trondheim.kommune.no), Bergen (bergen.kommune.no) og Oslo (oslo.kommune.no) har slike satsinger i levekårsutsatte områder, med mål om å bedre levekårene til befolkningen. Les mer om Husbankens områdesatsinger (husbanken.no). Områdesatsingen i Oslo består av delprogram innenfor sysselsetting, oppvekst og utdanning og nærmiljø. Agders levekårssatsing (agderfk.no) består av samarbeid mellom flere forvaltningsnivå og aktører, og barn og unge er en prioritert målgruppe.
Stimulere til – og bryte ned barrierer for – deltakelse i fritidsaktiviteter
For å øke deltakelsen kan kommunen kartlegge økonomiske, fysiske, transportmessige, kulturelle, språklige eller sosiale barrierer for barn og unges deltakelse i fritidsaktiviteter. Barn og unge og deres familier er viktige kunnskapskilder i kartleggingen av disse barrierene. Se rådet om medvirkning om hvordan kommunen kan jobbe systematisk med å innhente barn og unges egen kunnskap.
Økonomiske barrierer for deltakelse kan reduseres ved at kommunen subsidierer kostnader knyttet til aktivitets- og fritidstilbud for barnefamilier med lav inntekt. Tiltak kan for eksempel være lokal fritidskortordning, tilskudd til fritidsaktiviteter til barn og unge i lavinntektsfamilier, utlånssentraler (bua.io) eller drift av fritidsklubber og ungdomshus. Nettstedet ALLEMED (allemed.no) er et verktøy for å inkludere barn og unge i fritidsaktivitet, uavhengig av familiens økonomi.
Mangel på tilgang til informasjon om aktiviteter kan være en barriere for deltakelse. Kommunen bør sørge for god og målrettet informasjon om mulige fritidstilbud, og sosiale medier kan være en godt egnet kanal for barn, unge og deres foreldre. Kommunens egen informasjon bør oversettes til flere språk for å hindre at kulturelle barrierer oppstår. Kommunen kan også tilby kommunale lokaler til gratis utlån og leie for lag og foreninger som har aktiviteter for barn og unge. Oslo, Trondheim og Bergen er eksempler på kommuner som gjør dette.
For å øke barn og unges mulighet for å delta i frivillig lag og foreninger kan kommunen lage en egen frivillighetspolitikk. Frivillighet Norge har samlet anbefalinger til landets kommuner om hvordan dette kan gjøres.
Eksempler på for hvordan kommunen kan stimulere til aktivitet og deltakelse blant barn og unge:
- Kommunen kan informere om tilgjengelige fritidsaktiviteter på Ungfritid.no.
- Organisasjonen Ungdom og Fritid har utviklet kvalitetskriterier for fritidsklubber og åpne møteplasser (ungdomogfritid.no, PDF) for ungdom.
- Nettstedet Inkluderingskoden.no inneholder eksempler på hvordan minoriteter har blitt inkludert i frivillige aktiviteter.
- Kulturskolene kan ses som viktige aktører i samfunnsutvikling og folkehelsearbeid, noe flere kommuner i regi av KS samarbeidet om i prosjektet kulturskole 3.0 (kulturskoleradet.no).
- Flere kommuner i folkehelseprogrammet (forebygging.no) har fokus på frivillighet i sin tiltaksutvikling.
- Nettstedet frivillig.no har en egen side for unge som ønsker å gjøre noe frivillig for andre, som kommunen kan informere om.
Tilrettelegge for et godt nærmiljø med sosiale møteplasser
Det er viktig at kommunen tilrettelegger for et nærmiljø med trygge, sosiale møteplasser og aktiviteter for barn og unge i ulike aldre. Dette kan eksempelvis være parker, lekeplasser, torg, tufteparker, sitteplasser og skateramper. Skolen, skolefritidsordningen, bibliotek, og kommune- og bydelshus kan også fungere som viktige sosiale møteplasser i lokalmiljøet. Ny-Krohnborg bydelssenter (bergen.kommune.no) i Bergen består av både skole, barnehage, kulturhus og idrettshall. Dette er laget med formål om å øke fritidstilbudet i bydelen. Flere bibliotek har de siste årene utviklet seg til møteplasser i samskapende prosesser, med formål om å styrke lokalt tilhørighet. Heftet «Biblioteket som samskaper» (bibliotekutvikling.no) inneholder eksempler på erfaringer med dette.
Kommunen bør jobbe aktivt med å gjøre arenaer i nærmiljøet kjent blant barn og unge og deres foreldre. Kampanjer på sosiale medier slik Bymiljøetaten i Oslo kommune gjør gjennom #OpplevOslo (bymiljoetaten.no) er en måte dette kan gjøres på.
Trygge og gode nærmiljøer kan forhindre fraflytting og slik fremme stabile nabolag. Variert boligmasse og tilgjengelige leieobjekter kan bidra til dette. Les mer i veiviser for bolig. Kommunen bør også sørge for at fysiske barrierer, som utrygge veier, mangel på belysning eller forsøplede områder, ikke hindrer barn og unges mulighet til å benytte seg av nærmiljøet. Trivsel og trygghet kan også ha betydning for opplevelsen av tilhørighet til eget nærmiljø. For å sikre at nærmiljøet utvikles i tråd med befolkningens behov, er det viktig at innbyggerne får medvirke i nærmiljøutviklingen i kommunen.
Fremme en sunn livsstil for barn og unge
Kommunen bør legge til rette for at barn og unge kan være fysisk aktive og ha en sunn livsstil for å fremme deltakelse og opplevelse av tilhørighet. Dette gjelder både i barnehage, skole og fritiden, og det bør også tilrettelegges for uformell aktivitet gjennom for eksempel lekeområder i nærmiljøet.
Programmet «Liv og røre» (vtfk.no) i Vestfold og Telemark er et omfattende prosjekt som skal fremme trivsel, helse og livskvalitet gjennom fysisk aktivitet og gode matvaner i barnehagen og skolen.
Helsefremmende Oppvekst i Horten kommune (HOPP) (horten.kommune.no) er et annet eksempel på en tverrfaglig kommunal innsats som skal tilrettelegge for sunn livsstil hos barn og unge, gi bedre læringsforhold, økt trivsel og forebygge livsstilssykdommer og inaktivitet.
Se også veiviserne for fysisk aktivitet, ernæring, alkohol og tobakk for nyttige råd om kommunens virkemidler i arbeidet med å tilrettelegge for en sunn livsstil.
Betydningen av deltakelse og tilhørighet for psykisk helse og livskvalitet
Gjennom deltakelse skapes blant annet en følelse av tilhørighet, som er grunnleggende for god psykisk helse og livskvalitet, viser en analyse av ulikhet i sosiale relasjoner (PDF). Tilhørighet betyr at man opplever å være inkludert og akseptert av grupper en ønsker å tilhøre. Det er tett forbundet med det å ha noen å dele sosiale aktiviteter med. Manglende tilhørighet og sosialt samvær kan føre til opplevelse av ensomhet, som er en risikofaktor for dårlig psykisk helse og lavere livskvalitet.
Levekårenes betydning
Ungdommers livskvalitet øker i takt med de sosioøkonomiske ressursene som ungdommene har hjemme, viser rapporten Sosiale forskjeller i unges liv (oslomet.no). Barn som vokser opp i lavinntektsfamilier opplever systematisk dårligere levekår som er viktige for deres livssituasjon og livskvalitet, knyttet til for eksempel relasjoner, mobbing og bomiljø, sammenliknet med barn som ikke vokser opp i lavinntektsfamilier. Les mer om muligheter og hindringer for barn i lavinntektsfamilier i denne kunnskapsoppsummeringen (oslomet.no, PDF).
Dårlige levekår kan skape både materiell knapphet og et stresset familieklima, som begge kan gi reduserte muligheter for barn og unges deltakelse i sosiale aktiviteter som fremmer mestring og tilhørighet Les mer om dette i Helsedirektoratets rapport om sosioøkonomisk status og barn og unges psykologiske utvikling (PDF). Andelen ungdom som rapporterer at de aldri har deltatt i, eller faller fra, organisert ungdomsidrett, er langt høyere blant ungdom fra lavere sosiale lag og ungdom med minoritetsbakgrunn, sammenliknet med den øvrige ungdomsbefolkningen. Dette kan få uheldige konsekvenser med hensyn til opplevd popularitet og mobbing viser NOVA-rapporten om muligheter og hindringer for barn i lavinntektsfamilier (oslomet.no, PDF). De som har sluttet med ungdomsidrett, kommer dårligere ut på de fleste indikatorene for god livskvalitet, sammenliknet med de som fortsetter.
Ungdommene som deltok på workshopen i forbindelse med revisjon av denne veiviseren var opptatt av at et godt jobbtilbud for ungdom er viktig for å opplevelsen av trygghet og gode fremtidsutsikter.
Betydningen av fritidsaktiviteter
En rapport om sosial ulikhet i barn og unges deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter (samfunnsforskning.brage.unit.no, PDF) viser at mange norske ungdommer har deltatt i en organisasjon, en klubb, et lag eller en forening men det er tydelige sosiale forskjeller både i deltakelse og frafall fra den organiserte ungdomsidretten. Disse forskjellene har sammenheng med foreldrenes sosioøkonomiske status. Ungdom som har foreldre med høyest sosioøkonomisk status har nesten dobbelt så høy sannsynlighet for å delta i organiserte fritidsaktiviteter sammenlignet med dem som kommer fra hjem med lavest sosioøkonomisk status.
Gjennom å engasjere seg i lokalmiljøet og fritidsaktiviteter bygger barn og unge sosiale nettverk som gir sosial støtte og følelse av tilhørighet, viser en rapport fra Helsedirektoratet.
Forskning om fritidsklubber i det lokale folkehelsearbeidet (oslomet.no) viser at fritidsklubbene også kan styrke unges identitet og trygghet når fritidsklubbene klarer å ivareta ungdommene. I tillegg kan flerkulturelle barne- og ungdomsorganisasjoner også være viktige for barn og unges identitetsdannelse og sosiale integrering. Les mer om levekår i byer i NOU 2020: 16 (regjeringen.no, PDF).
Ungdommene som deltok i revisjonen av denne veiviseren, poengterte at til tross for at mange møteplasser mellom ungdom foregår digitalt, er det viktig å ha noen møteplasser hvor man kan samles fysisk. Ungdommene mente det var viktig med et variert fritidstilbud i kommunen, i tillegg til lavterskel møteplasser hvor man kan være med venner uten at det er organisert aktivitet.
Nærmiljøet er viktig
Nærmiljø forstås både som fysiske omgivelser og som det psykososiale rommet nærmiljøet skaper, ifølge en studie om helsefremmende nærmiljøutvikling (kartogplan.no, PDF).
Gode nærmiljøer kan blant annet kjennetegnes av at innbyggere opplever trygghet, trivsel, tilgjengelighet, deltakelse og tilhørighet, viser sluttrapporten fra et større, nasjonalt prosjekt om nærmiljøutvikling (hivolda.no). Nærmiljøet kan være en viktig arena for etablering av vennskap og aktivitet for barn og unge Dette gjør at nærmiljøet spiller en viktig rolle i livet til mange barn og unge, spesielt for de yngste, som har en mindre bevegelsesradius sammenliknet med ungdom.
Barn og unges livssjanser og fremtidsmuligheter kan påvirkes i både positiv og negativ retning av nabolaget de vokser opp i. Mens noen får drahjelp av oppvekststedet sitt, får andre redusert sine muligheter. Blant annet har forskning funnet en sammenheng mellom fattigdom, dårlige levekår og vold i nabolaget, og psykiske helseproblemer hos barn og unge viser NOU-en Levekår i byer (regjeringen.no, PDF). Innbyggere i levekårsutsatte byområder rapporterer også om lavere trivsel og trygghet sammenliknet med innbyggere som er bosatt i mer ressurssterke bydeler.
Samtidig viser forskning at gode kvaliteter i et nabolag kan kompensere for den uheldige virkningen for eksempel dårlige boliger kan ha på psykisk helse. Studier fra Storbritannia gjengitt i utredningen Levekår i byer (regjeringen.no) har også funnet at områdesatsinger påvirker faktorer som er viktige for psykisk helse og livskvalitet, og gir dermed samfunnsøkonomiske gevinster.
Sammenheng mellom livsstil og psykisk helse
En helsefremmende livsstil med tilstrekkelig søvn, mosjon og godt kosthold kan gi overskudd og virke beskyttende mot psykiske plager og lidelser. En studie av norske ungdommer (psykologitidsskriftet.no) har for eksempel funnet at fysisk aktivitet er positivt assosiert med mestringsopplevelse og positiv selvoppfatning.
Lite fysisk aktivitet og usunt kosthold kan øke risikoen for psykiske plager og lidelser. Årsakssammenhengene er sammensatte. På den ene siden bidrar uhensiktsmessige levevaner til risiko for psykiske plager og lidelser, samtidig som en opplevelse av manglende mestring i seg selv kan bidra til risikoatferd og uheldige levevaner. Les mer om dette i Helsedirektoratets rapport om psykisk helse og trivsel i folkehelsearbeidet.
Relevant regelverk
FNs Barnekonvensjon Art 31. (lovdata.no) stadfester barn og unges rett til fritid og til å delta i lek og aktivitet. Kommunene har et ansvar for å aktivt bidra til å fremme barn og unges deltakelse i egnede rekreasjons- og fritidsaktiviteter.
Opplæringslova (lovdata.no) omtaler flere krav til kommunene når det gjelder å sikre barn og unges deltakelse. § 13-6 bestemmer at kommunene har et ansvar for kulturskolene og § 13-7 lovfester kommunens plikt til å ha et tilbud om skolefritidsordning.
Kulturlovens formålsparagraf (lovdata.no) peker på at det er et prioritert mål for kulturpolitikken å sikre at alle får tilgang til kunst- og kulturopplevelser, samt å sørge for at muligheten til å utrykke seg gjennom kunst og kultur ikke skal være avhengig av geografi eller sosiale skillelinjer. Kulturlova § 5 bestemmer at stat, fylkeskommune og kommune har et ansvar for å legge til rette for deltakelse i kulturaktiviteter.
Siste faglige endring: 23. november 2021 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2021). Kommunen bør sikre gode rammebetingelser for barn og unges deltakelse og tilhørighet [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 23. november 2021, lest 23. november 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/lokale-folkehelsetiltak-veiviser-for-kommunen/psykisk-helse-og-livskvalitet-lokalt-folkehelsearbeid/kommunen-bor-sikre-gode-rammebetingelser-for-barn-og-unges-deltakelse-og-tilhorighet
Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no