5.3. Personell og kompetanse

Frisklivs­sentralen må ut fra befolkningsgrunnlag ha tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å ivareta kravet om faglig forsvarlighet, og kunne gi tilbud i samsvar med befolkningens behov.

5.3.1 Dimensjonering

Forebyggende og helsefremmende helsetilbud, slik som støtte til endring av levevaner og mestring av helseutfordringer, skal være en integrert del av behandling og rehabilitering (2). Frisklivs­sentralens tilbud og kompetanse skal være utfyl­lende til andre tjenester og bidra til å styrke sammenhengende og koordinerte helsetjenester og forløp. Frisklivs­sentralens tilbud kan være aktuelt på ulike tidspunkt i et pasientforløp.

Frisklivs­sentralen bør som et minimum ha tilstrekkelig antall fast ansatte til at basistilbudet kan gjen­nom­føres på en faglig forsvarlig måte, og i tråd med anbefalingene i kapittelet «Basistilbudet ved frisklivssentralen».

Frisklivs­sentralen kan være en ressurs og samarbeidspartner i kommunens arbeid med andre helsefrem­mende og forebyggende oppgaver knyttet til levevaner og mestring av helseutford­ringer. Det gjelder for eksempel bidrag til oversikt over helsetilstand, planarbeid og råd og veiledning til befolkningen. Ansatt­ressurser ved frisklivs­sentralen må for øvrig ses i sammenheng med kommunes samlede behov.

5.3.2 Kompetanse

Arbeidet ved frisklivs­sentralen skal være tverrfaglig. Anbefalt utdanning for personell ved frisklivs­sent­ralen er høgskole-/universitetsutdanning innen helsefag, inkludert fagområder som fysisk aktivitet, ernæring, psykisk helse, helsefremmende og forebyggende arbeid og folkehelse.

Kompetanse i tverrfaglig arbeid er nødvendig for å kunne løse frisklivs­sentralens oppgaver.

Kunnskap om, og ferdigheter i, kunnskapsbaserte, effektive metoder for endring av levevaner og helse­peda­gogikk er grunnleggende. Det omfatter teoretisk kunnskap om ulike metodiske tilnærminger til det å snakke om endring og mestring, samt ferdigheter i ulike metoder og teknikker.

Personell ved frisklivs­sentralen skal som et minimum ha grunnleggende kompetanse i samtale­metoden Motiverende intervju (MI). Det innebærer tre dager veilederkurs pluss arbeidskrav. I tillegg bør de ha fordypningskurs, kollegabasert veiledning og videreutdanning innen MI. De regionale kompetansentre for rus (KoRus) tilbyr opplæring i MI. Det er også etablert MI-nettverk i hver helseregion.

Det anbefales i tillegg å ha kompetanse i andre kunnskapsbaserte metodiske tilnærminger. For eksem­pel kognitiv atferdsterapi, som retter seg mot problemløsning og innsikt i sammen­hengen mellom tenkning, handlinger og følelser. Tilnærmingen kan med fordel brukes i kombi­na­sjon med MI. Se også kognitiv.no.

5.3.3 Veilederkurs for ansatte ved frisklivssentraler

Helsedirektoratet har utviklet flere veilederkurs for å understøtte kunnskapsbasert praksis og effektivt arbeid ved frisklivs­sentralene:

• Bra mat for bedre helse
• Fysisk aktivitet
• Snus- og røykeslutt
• Sov godt

Det anbefales at alle ansatte ved frisklivssentraler deltar på disse veilederkursene. Helsedirektoratets kurs og webinarer blir kunngjort fortløpende.

Rådet for psykisk helse tilbyr kurslederkurs i Hverdagsglede (psykiskhelse.no) (210;211)

Akademiet tilbyr kurslederkurs i Kurs i mestring av depresjon (KiD) og Kurs i mestring av belastning (KiB) (aof.no). Se Aldring og helse for kurslederkurs i Kurs i mestring av depresjon for personer over 60 år (Takk bare bra!) 

For kurslederkurs i tankevirus, se tankevirus.no.

5.3.4 Faglig forsvarlighet

Faglig ansvarlig for frisklivs­sentralen må være autorisert helsepersonell med minimum tre års høyere utdanning. Dersom det ikke er ansatt autorisert helsepersonell ved frisklivs­sentralen, må kommune­over­legen være faglig ansvarlig. Kommunen har et lovhjemlet ansvar for at tjenestene er faglig forsvar­lige, jf. helse- og omsorgstjenesteloven (lovdata.no) (12) § 4-1, Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (lovdata.no) (207) og helsepersonelloven (lovdata.no) (208) §§ 4 og 16 og helsetilsynsloven, § 2-3. Se mer om helsepersonelloven med forskrifter (208) i kapittelet «Lover og forskrifter».

Alt personell som utfører helsehjelp på en frisklivssentral er omfattet av helsepersonelloven (208). Det er uavhengig av om den ansatte har helsefaglig profesjonsutdanning eller annen faglig bakgrunn. Det avgjørende er at hjelpen som gis anses som helsehjelp. Med helsehjelp menes enhver handling som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende eller rehabiliterende mål.

Helsesamtaler og veiledning av brukere på frisklivs­sentralen anses som helsehjelp. Se også «Journalføring» i kapittelet «Dokumentasjon og journalføring».

Alt personell ved frisklivs­sentralen skal utføre arbeidet i samsvar med krav til faglig forsvarlig­het og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situa­sjonen for øvrig, jf. helsepersonelloven § 4 (208). De skal innhente bistand og samarbeide med andre tjenester når det er påkrevet. Personellet skal ikke utføre individuell medisinsk behand­ling, men lede videre til andre aktuelle helsetjenester ved behov.

5.3.5 Forsikring

Eventuelle krav som framsettes på grunn av feilbehandling utført av autorisert helsepersonell, dekkes av Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Dersom ikke-autorisert personell yter helse­hjelp på vegne av auto­ri­sert helsepersonell, vil dette kunne omfattes av pasientskadeloven (lovdata.no) (212), jf. loven § 1 første ledd bokstav c. Kommunen må foreta en risikovurdering og selv vurdere om de ønsker å tegne en forsikring utover NPE-ordningen.