Registrering og evaluering er avgjørende for kvalitetssikring og videre utvikling av tilbudet ved frisklivssentralen. Dokumentasjon bidrar til å synliggjøre hvem som benytter tilbudet og er viktig for å vurdere effekt av tiltak på kort og lang sikt. Det bidrar også til å styrke samarbeidet med spesialisthelsetjenesten og forankre frisklivssentralen i kommunens ledelse.
Det anbefales å etablere samarbeid med høgskole og universitetsmiljøer for forsknings- og evalueringsarbeid, kompetansebygging og studentpraksis.
Innsamling og sammenstilling av data
Innsamling av data gjennom registrering av ulike indikatorer må gjennomføres i henhold til personopplysningsloven (lovdata.no) (236) og helseregisterloven (lovdata.no) (239). Dersom frisklivssentralen, kommunen eller fylket ønsker å samle inn data om personer for å få oversikt over tiltak og resultater, krever personopplysningsloven (236) at en må hente inn samtykke fra personen og melde fra til Datatilsynet. Et samtykke skal være en frivillig og informert erklæring fra den personen opplysningene gjelder, om at hun eller han samtykker til behandling av opplysninger om seg selv. Personen skal også få vite hva opplysningene skal brukes til. Det er viktig å være klar over at individbasert informasjon er underlagt strenge personvernregler og ikke uten videre kan trekkes ut og legges til grunn for kommunens helseprofiler. Opplysninger som samles inn anonymiseres før de eventuelt presenteres eller leveres videre.
Når det gjelder statistikk på individnivå, så kan dette føres i anonym form uten at det er nødvendig med samtykke fra den registrerte. Det er da viktig at alle personidentifiserbare kjennetegn fjernes fra statistikken, slik at det ikke er mulig å gjenkjenne eller spore enkeltpersoner. Et utgangspunkt kan være at det skal finnes minst fem personer med tilsvarende opplysninger/karakteristika for at det skal kunne regnes som anonymt. Etiske retningslinjer og veiledninger relevante for medisinsk og helsefaglig forskning finnes på forskningsetikk.no.
Anbefalte kvalitetsindikatorer for dokumentasjon av drift
Det anbefales at tjenestens drift og tilbud dokumenteres grundig og at resultatene fra dokumentasjonen synliggjøres for beslutningstakere. Det er opptil den enkelte kommune å velge hvilke indikatorer som er viktig for dokumentasjon av drift. Nedenfor er en oversikt over anbefalte indikatorer. Listen er ikke uttømmende.
- Budsjett
- Ansattressurser (timeverk)
- Ansattes kompetanse og profesjoner
- Tilbud
- Organisering
- Lokaler og beliggenhet
- Forankring i kommunale planer
- Alders- og målgrupper i befolkingen som benytter tilbud
- Antall som benytter tilbud ved frisklivssentralen med henvisning
- Antall som benytter tilbud ved frisklivssentralen uten henvisning
- Brukermedvirkning
- Samarbeidspartnere (frivillige, private og andre offentlige aktører)
- Formelle samarbeidsavtaler
- Samarbeid med andre kommuner
- Bruk av tolk
Anbefalte kvalitetsindikatorer for dokumentasjon av tilbud
- Henvisningsinstanser
- Antall henvisninger
- Alder
- Kjønn
- Utdanningsnivå
- Henvisningsårsaker
- Arbeidstilknytning
- Antall personer som ledes direkte videre til andre tilbud etter første samtale
- Antall barn og unge under 18 år og deres familier som har fått oppfølging ved frisklivssentralen
- Antall personer over 67 år som har fått oppfølging ved frisklivssentralen
- Antall personer med annen kulturell og språklig bakgrunn enn norsk som har fått oppfølging ved frisklivssentralen
- Antall oppfølgingsperioder pr person
- Antall personer som har deltatt i fysisk aktivitetsgrupper
- Antall personer som har fått snus- og røykesluttveiledning (individuelt eller i gruppe/kurs)
- Antall personer som har deltatt på Bra mat kurs
- Antall personer som har deltatt på kurs i mestring av psykiske plager som Hverdagsglede, KiD og KiB
- Antall personer som har deltatt på søvnkurs
- Antall personer som har deltatt på andre kurs i mestring av helseutfordringer og sykdom
- Antall personer som ledes videre til andre lokale tilbud etter avsluttet oppfølgingsperiode
- Antall personer som har fått digital oppfølging
- Endringer i skole- eller arbeidsdeltakelse
- Endringer i fysisk form
- Endringer i fysisk aktivitetsnivå
- Endringer i stillesitting eller tid i ro
- Endringer i snus- og røykevaner
- Endringer i kostholdet
- Endringer i selvopplevd helse og livskvalitet
- Endringer i medisinbruk
- Endringer i bruk av og behov for andre helsetjenester
Helsedirektoratet har utarbeidet kartleggingsskjemaer for bruk ved frisklivssentralen. Disse er tilgjengelig på nettsidene om dokumentasjon, journalføring og statistikk. Frisklivssentralens tilbud og kravene til kvalitet og innhold er beskrevet i kapittel 3 «Tilbudet ved frisklivssentralen».
Utviklingssentraler
For å styrke kompetanse, kvalitets- og utviklingsarbeid i frisklivssentralene, etablerte Helsedirektoratet i 2014 en ordning der ti kommuner har utviklingssentraler. De er samarbeidspartnere for Helsedirektoratet, Statsforvalter og fylkeskommunene. De bidrar blant annet til nettverksbygging og erfaringsutveksling og tilbyr hospitering.
Utviklingssentralene kan være en viktig ressurs for kommuner som er i ferd med å etablere frisklivssentraler. Mer informasjon om utviklingssentralene finnes på nettsidene om etablering og organisering av frisklivssentraler.